Kapittel 8 Signaler
Publisert: 8. november 2018
Oppdatert: 19. august 2025
Last ned en utskriftsversjon av kapitlet
Kapittelet beskriver de signaler som benyttes ved togframføring og skifting. Faste signaler, deres utforming og plassering er fastsatt i Bane NOR sitt tekniske regelverk. Håndsignaler er tatt med der de berører grensesnitt mellom flere aktører, eller av andre årsaker ønskes standardisert, eksempelvis ved avgang for persontog.
I. Generelle bestemmelser
8.1 Bruk av signaler
- Ved togframføring og skifting skal det brukes signaler som er fastsatt i trafikkreglene. På strekning med ERTMS gis signaler til føreren i førerpanelet, dersom ikke annet framgår av trafikkreglene.
- Det kan i tillegg brukes andre signaler ved skifting, klargjøring av tog og på godsterminaler i henhold til særskilte lokale bestemmelser i strekningsbeskrivelsen.
- Dersom det mottas signaler med ulik betydning, skal det mest restriktive signalet følges. Dersom det mottatte signalet er utydelig eller tvetydig, skal tog eller skift stoppe og undersøke forholdet. (TSI-OPE B2 12)
- Dersom et signal mangler, eller et signal som ikke skal være slukket, er slukket, skal tog eller skift stoppe og undersøke forholdet. Toglederen skal varsles. (TSI-OPE B2 12)
- Ved bruk av håndsignaler skal signalgiveren plassere seg slik at den signalet er ment for, kan oppfatte signalet.
- Håndsignal er bevoktet når en person viser signalet eller holder oppsyn med det fra umiddelbar nærhet.
- Når håndsignaler mottas gjennom speil eller kamera, må signalet følges bare når dette oppfattes tydelig og det ikke er tvil om hvem signalet gjelder for.
- Den som skal bruke håndsignaler, har ansvaret for at disse er til stede og er i brukbar stand.
- For signaler til og på tog gjelder betegnelsene «høyre» og «venstre» i forhold til togets kjøreretning.
Hovedregelen er at det kun er tillatt å benytte de signaler som er angitt i trafikkreglene. Det er likevel åpnet for at andre signaler for skifting og klargjøring av tog og på godsterminaler kan brukes i henhold til særskilte lokale bestemmelser. Bakgrunnen for dette er at det kan være spesielt utstyr, for eksempel kraner, tømmeutstyr, bremseprøveanlegg eller vognvekter, som krever regulering av skift eller klargjøring av tog med egne signaler.
8.2 Signalfargenes grunnbetydning
Signalfargenes grunnbetydning er følgende:
- Rødt betyr stopp.
- Fiolett betyr at tilhørende planovergangssignal viser stopp foran planovergangen.
- Gult betyr varsom.
- Grønt betyr kjøretillatelse.
- Hvitt betyr klar linje.
8.3 Nødsignal
Enhver bevegelse med signal hurtig fram og tilbake på tvers av sporet er et nødsignal og betyr stopp.
8.4 Plassering av signaler
- Faste signaler som gjelder for en bestemt kjøreretning, er satt opp til høyre i kjøreretningen eller over sporet.
- Dersom det ikke kan misforstås hvilket spor signalet gjelder for og dette medfører at signalet blir mer synlig, kan faste signaler likevel være satt opp på venstre side i kjøreretningen for toget.
- Signaler som gjelder for kjøring på venstre hovedspor på dobbeltsporet strekning, er satt opp til venstre i kjøreretningen eller over sporet.
8.5 Signaler som ikke er i bruk
- Lyssignaler som ikke er i bruk skal være slukket, tildekket eller vendt bort fra sporet. Dette gjelder likevel ikke ved prøving av signaler.
- Hovedsignal, forsignal, enkelt innkjørsignal og signal E35 «Stoppskilt» som ikke er i bruk, skal i tillegg merkes med signal 62 «Ugyldighetsskilt». Dette gjelder likevel ikke hovedsignal ved ubetjent stasjon eller ved blokkpost som er tatt ut av bruk.
- Nye signaler som er under montering og ikke er tatt i bruk skal være vendt bort fra sporet eller tildekket, og skal ikke ha signal 101 «Identifikasjonsskilt», lysreflekterende striper eller signal 62 «Ugyldighetsskilt».
- Til nr. 1: Dersom et signal settes ut av bruk, er dette en endring – midlertidig eller permanent – til jernbaneinfrastrukturen, og informasjon om dette sendes ut som kunngjøring.
- Til nr. 2: Det kan være hensiktsmessig å unnlate ugyldighetsmerke på hovedsignal som ikke er i bruk ved ubetjent stasjon eller ved blokkpost som er tatt ut av bruk, f.eks. ved midlertidig endring av driftsform jf. kapittel 5.
- Til nr. 3: Signaler som ikke er tatt i bruk påsettes ikke identifikasjonsskilt og skal ikke se ut som et ordinært signal. Hensikten er å ikke forvirre fører.
8.6 Blinkende eller fast lys
I bestemmelsene i dette kapittelet er blinkende og fast lys markert slik:
Blinkende lys | Fast lys |
---|---|
![]() |
![]() |
8.7 Hovedsignaler og forsignaler
- Innkjørhovedsignal, utkjørhovedsignal, indre hovedsignal og blokksignal er hovedsignaler. Signalene brukes ikke på strekning med ERTMS.
- Innkjørhovedsignal, indre hovedsignal i innkjørtogvei og blokksignal har forsignal. Dette gjelder likevel ikke for innkjørhovedsignal ved nivåovergang fra strekning med ERTMS. Utkjørhovedsignal og indre hovedsignal i utkjørtogvei kan ha forsignal.
- Signal 21 «Kjør med redusert hastighet» i hovedsignal gjelder normalt ved kjøring over avvikende sporveksler, og signal 22 «Kjør» gjelder normalt kjøring over ikke avvikende sporveksler. Signal 21 «Kjør med redusert hastighet» betyr at kjørehastigheten skal være redusert fra første avvikende sporveksel som forgrener togspor i togveien i henhold til bestemmelsene om kjørehastighet i kapittel 6.
Det er presisert her at innkjørhovedsignal, utkjørhovedsignal, indre hovedsignal og blokksignal ikke brukes på strekninger med ERTMS. For signaler som brukes i forbindelse med hovedsignaler (f.eks. forsignaler) er det derfor ikke tatt inn at signalene ikke brukes på strekning med ERTMS (men det er presisert at forsignal for innkjørhovedsignal ikke brukes for ved nivåovergang fra strekning med ERTMS).
8.8 Lysreflekterende skilt og orienteringsstolper
- Skilt og orienteringsstolper er lysreflekterende. Dette gjelder likevel ikke for signal 64E «Teknisk stolpe» og signal 74B «Lengdeskilt».
- Baksiden av signaler, samt master og stolper for signaler som er synlig fra trekkraftkjøretøy, er grå. Dette gjelder ikke for orienteringsstolper.
8.9 Omstilling av kjørsignal
- Når toget passerer et hovedsignal, midlertidig utkjørsignal eller midlertidig innkjørsignal, omstilles signalet automatisk til signal 20A eller 20B «Stopp».
- På stasjoner med enkelt innkjørsignal skal signalet stilles tilbake til stopp etter at toget har passert signalet.
Jernbaneinfrastrukturforskriften § 3-7 setter krav til at sikkerhetsfunksjonene i signalanlegget skal være automatiske og uavhengige av den som betjener anlegget. Dette gjelder bl.a. den sikkerhetsfunksjonen som stiller hovedsignal, midlertidig innkjørsignal, midlertidig utkjørsignal og enkelt innkjørsignal tilbake til stopp når tog passerer.
Fordi enkelt innkjørsignal ikke er bygget med automatisk omstilling til stopp når toget passerer signalet, tillates det likevel at signalet stilles manuelt til stopp når toget har passert, dersom signaltelegrafen benyttes til kontrollfunksjon.
Hensikten med at signaler stilles til stopp etter toget er at de ikke skal bli stående og utilsiktet vise kjørsignal for et etterfølgende tog, noe som i noen tilfeller tidligere var medvirkende årsak ved hendelser eller tilløp til hendelser. Fullstendige sikringsanlegg er slik bygget at hovedsignal omstilles til stopp når første aksel passerer signalet, noe som ble innført etter Åneby-ulykken (1948).
II. Lyssignaler
8.10 Innkjørhovedsignal
- Innkjørhovedsignal er satt opp minst 200 meter utenfor ytterste sentralstilte, motliggende sporveksel på stasjoner med sikringsanlegg.
- Innkjørhovedsignal er merket med signal 101 «Identifikasjonsskilt» og to gule vannrette lysreflekterende striper som er synlige fra begge sider.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Et rødt blinkende lys
Eksempel:
Signal 20A
«Stopp»Stopp minst 20 meter foran signalet, eventuelt foran orienteringsstolpen. Et grønt fast lys
Eksempel:
Signal 21
«Kjør med redusert hastighet»Toget kan kjøre inn på stasjonen med redusert hastighet i henhold til bestemmelsene i kapittel 6. To grønne faste lys
på loddrett linje.Eksempel:
Signal 22
«Kjør»Toget kan kjøre inn på stasjonen med største tillatte hastighet.
- Til nr. 1: At innkjørhovedsignal er plassert minst 200 meter utenfor ytterste sentralstilte motliggende sporveksel, er opprinnelig satt for å tilrettelegge for skifting, men ivaretar også krav til sikkerhetssoner ved for eksempel kryssing, jf. jernbaneinfrastrukturforskriften § 3-8.
Innkjørhovedsignal finner man også på stasjoner med enkelt sikringsanlegg. Enkelt sikringsanlegg er ikke omtalt i regelverket, men i særbestemmelser i strekningsbeskrivelsen for Gjøvik og Haltdalen stasjoner, som er de eneste gjenværende stasjoner med enkelt sikringsanlegg. Et enkelt sikringsanlegg har ikke togdeteksjon i togsporene og har håndstilte sporveksler med kontrollås. Et enkelt sikringsanlegg har ikke utkjørhovedsignal. - Til nr. 3: På en stasjon med fullstendig sikringsanlegg og togdeteksjon i alle togspor sikres innkjørtogveien automatisk i anlegget før det kan vises kjørsignal. Det er også stasjoner med sikringsanlegg der det ikke er togdeteksjon i alle togspor og håndstilte sporveksler der innkjørtogveien helt eller delvis sikres manuelt av sporskifter/togekspeditør.
8.11 Utkjørhovedsignal
- Utkjørhovedsignal er satt opp før middel til nærmeste togspor og gjelder for ett bestemt togspor på stasjoner med sikringsanlegg, dersom det ikke er indre hovedsignaler i utkjørtogveien for hvert togspor.
- For stasjoner som ikke er fjernstyrte, gjelder kravet om utkjørhovedsignal for hvert togspor kun for nye signalanlegg eller ved vesentlig endring av eksisterende signalanlegg.
- Utkjørhovedsignal er merket med signal 101 «Identifikasjonsskilt».
- Dersom signal 21 «Kjør med redusert hastighet» kan vises fra felles utkjørhovedsignal for flere spor, skal tog ikke kjøre ut fra eller passere i disse sporene uten at togsporsignal, dvergsignal eller repetérsignal samtidig viser at signalet gjelder for vedkommende spor.
- På stasjoner der det er felles utkjørhovedsignal eller der det ikke er utkjørhovedsignal, vises middel ved et 50 cm lyserødt malt felt eller en 20 cm lang lysreflekterende plate, påsatt utvendig på begge naboskinnene i spor som møter eller krysser hverandre, eller ved oppsatt signal 64A «Grense-/innkoblingstolpe».
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Et rødt fast lys
Eksempel:
Signal 20B
«Stopp»Stopp senest ved innkjørtogveiens slutt. Et grønt fast lys
Eksempel:
Signal 21
«Kjør med redusert hastighet»Toget kan kjøre ut fra eller passere stasjonen med redusert hastighet i henhold til bestemmelsene i kapittel 6. To grønne faste lys på loddrett linje.
Eksempel:
Signal 22
«Kjør»Toget kan kjøre ut fra eller passere stasjonen med største tillatte hastighet.
- Til nr. 1: At utkjørhovedsignal skal gjelde for ett bestemt togspor på stasjonen, er for å redusere muligheten til misforståelser angående hvilket spor utkjørhovedsignalet gjelder for, og for å markere entydig endepunkt for togvei. De indre hovedsignalene plasseres der utkjørhovedsignalet ville vært plassert.
- Til nr. 2: Fordi signalanleggene har vært bygget ut over en svært lang tidsperiode finnes det en del signalanlegg på stasjoner som ikke er fjernstyrt der det i stedet for utkjørhovedsignal fra hvert togspor er ett felles utkjørhovedsignal for alle togspor, eventuelt felles utkjørhovedsignal fra en sporgruppe. De fleste av disse stasjonene har dvergsignaler som angir hvor togveien slutter. Hvis stasjonen ikke har dvergsignaler, gjelder bestemmelsen i pkt. 5.5 nr. 2 om at togveien slutter senest ved middel mot nærmeste togspor i stasjonens andre ende.
Det kan også være felles utkjørhovedsignal for enkelte togspor, og separate for hvert togspor på en annen del av stasjonen. Det finnes på stasjoner der deler av stasjonen kan fjernstyres.
Vær oppmerksom på at på stasjoner med felles utkjørhovedsignal er også ATC-overvåkningens målpunkt ved innkjøring når utkjørhovedsignalet ikke viser kjørsignal, selv om togveiens sluttpunkt er ved dvergsignal eller middel mot nærmeste togspor.
8.12 Indre hovedsignal
- Stasjon med sikringsanlegg kan ha indre hovedsignaler. Indre hovedsignaler er satt opp mellom innkjørhovedsignal og utkjørhovedsignal.
- Indre hovedsignal er merket med signal 101 «Identifikasjonsskilt». Indre hovedsignal i innkjørtogvei er merket med to gule vannrette lysreflekterende striper som er synlige bare fra forsiden.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Et rødt fast lys
Eksempel:
Signal 20B
«Stopp»Stopp foran signalet. Et grønt fast lys
Eksempel:
Signal 21
«Kjør med redusert hastighet»Toget kan kjøre videre på stasjonen med redusert hastighet over sporvekslene i henhold til bestemmelsene i kapittel 6. To grønne faste lys på loddrett linje.
Eksempel:
Signal 22
«Kjør»Toget kan kjøre videre på stasjonen med største tillatte hastighet.
Til nr. 1: I prinsippet er det to varianter av indre hovedsignaler i utkjørtogvei, avhengig av stasjonens signalanlegg. På en del fjernstyrte stasjoner med mer enn to togspor er det indre hovedsignaler som står i direkte avhengighet til utjørhovedsignal, og som ikke kan vise kjørsignal med mindre utkjørhovedsignalet viser kjørsignal. Disse indre hovedsignalene har dvergsignaler som bare brukes for tog for å angi kort/lang togvei, og kan ikke vise signal 44 «Varsom kjøring tillatt» og signal 45 «Kjøring tillatt» ved skifting.
På noen stasjoner er det indre hovedsignaler som kan vise kjørsignal uavhengig av utkjørhovedsignalet. Disse er normalt utstyrt med forsignal og disse stasjonene har dvergsignaler som også brukes for skifting.
8.13 Blokksignal
- Blokksignal er hovedsignalet ved en blokkpost og er skillet mellom to blokkstrekninger på strekning med fjernstyring.
- Blokksignal er merket med signal 101 «Identifikasjonsskilt» og to gule vannrette lysreflekterende striper som er synlige fra begge sider.
- På enkeltsporet strekning tennes blokksignalene når kjøreretning innstilles. På dobbeltsporet strekning er blokksignalene bare tent i kjøreretningen når kjøreretning innstilles.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Et rødt blinkende lys
Eksempel:
Signal 20A
«Stopp»Stopp minst 20 meter foran signalet, eventuelt foran orienteringsstolpen. To grønne faste lys på loddrett linje.
Eksempel:
Signal 22
«Kjør»Toget kan kjøre inn på neste blokkstrekning med største tillatte hastighet.
8.14 Forsignal for hovedsignal
- Forsignal er satt opp foran hovedsignalet det tilhører og i tilstrekkelig bremseavstand fra hovedsignalet. Dersom forsignal for utkjørhovedsignal er satt opp på egen mast, settes forsignalet opp innenfor innkjørhovedsignalet. For utkjørhovedsignaler og indre hovedsignaler er forsignal i særskilte tilfeller ikke satt opp, og dette er beskrevet i strekningsbeskrivelsen.
- Dersom forsignalet er satt opp på egen mast, er forsignalet merket med signal 101 «Identifikasjonsskilt» og masten har en gul lysreflekterende stripe som er synlig fra begge sider.
- Forsignal som er satt opp under et hovedsignal, er slukket når dette hovedsignalet viser signal 20A eller 20B «Stopp». Forsignal kan også være slukket når hovedsignalet viser signal 21 «Kjør med redusert hastighet» og det samtidig vises signal til forkortet togvei eller til buttspor.
- Dersom det ligger et veisikringsanlegg eller et rasvarslingsanlegg mellom et hovedsignal og tilhørende forsignal, er forsignalet satt i avhengighet til veisikringsanlegget eller rasvarslingsanlegget. Forsignalet viser signal 23 «Forvent stopp» inntil veien er sperret eller dersom rasvarslingssignalet viser signal 59 «Rasfare», selv om det tilhørende hovedsignalet viser kjørsignal.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Et gult blinkende lys
Eksempel:
Signal 23
«Forvent stopp»Toget skal redusere hastigheten slik at toget kan stoppe foran hovedsignalet, eller på stasjon senest ved togveiens slutt.
Tilhørende hovedsignal viser signal 20A eller 20B «Stopp».
Et gult og et grønt blinkende lys på loddrett linje
Eksempel:
Signal 24
«Forvent kjør med redusert hastighet»Toget kan redusere hastigheten.
Tilhørende hovedsignal viser signal 21 «Kjør med redusert hastighet».
Et grønt blinkende lys.
Eksempel:
Signal 25
«Forvent kjør»Toget kan fortsette med største tillatte hastighet.
Tilhørende hovedsignal viser signal 22 «Kjør».
- Til nr. 1: Forsignalet er normalt plassert i tilstrekkelig bremseavstand fra hovedsignalet. Med tilstrekkelig bremseavstand menes den avstanden som er nødvendig for å kunne stoppe toget før hovedsignalet når toget kjører med en hastighet etter bestemmelsene kapittel 6.
Ved forsignal for utkjørhovedsignal eller indre hovedsignal skal en være oppmerksom på at togveien ikke går helt fram til hovedsignalet fordi det kan være planovergang, dvergsignal eller signal 66 «Togvei slutt». Se også pkt. 5.5 om togveiens lengde. Ved særlig kort togvei kan det på enkelte stasjoner vises signal 32 «Forsiktig kjøring», jf. pkt. 8.19.
Forsignal for utkjørhovedsignaler og indre hovedsignaler kan i særskilte tilfeller unnlates. Med særskilte tilfeller menes tilfeller hvor toget alltid står stille foran utkjørhovedsignalet eller det indre hovedsignalet, for eksempel i tilknytning til buttspor eller stasjoner som er bygget for at tog alltid skal stoppe der. Andre særlig tilfeller kan være når indre hovedsignal står i avhengighet til utkjørhovedsignalet. - Til nr. 3: Når forsignalet er plassert under et hovedsignal, er det ikke behov for informasjonen i forsignalet så lenge hovedsignalet viser stoppsignal. Videre er det heller ikke behov for informasjonen i forsignalet dersom det samtidig vises signal 32 «Forsiktig kjøring», jf. pkt. 8.19, til buttspor eller forkortet togvei. Det er for å redusere antall signaler fører må forholde seg til og for å unngå misforståelse, at forsignalene i disse tilfellene kan være slukket. Merk at i de tilfellene der signal 32 «Forsiktig kjøring» benyttes for å angi at det er den første sporvekselen som ligger i avvik og togveien også går videre på stasjonen eller ut av stasjonen, vil forsignalet som er plassert på innkjørhovedsignalets mast være tent.
8.15 Repetérsignal
- Repetérsignal kan være satt opp foran indre hovedsignal eller utkjørhovedsignal når hovedsignalet ikke kan ses fra tog som har stoppet ved plattform, eller det kan være tvil om hvilket spor hovedsignalet gjelder for. Dette gjelder likevel ikke når det er satt opp togsporsignaler.
- Repetérsignal er merket med signal 101 «Identifikasjonsskilt».
- Repetérsignal viser samme signal som hovedsignalet, signal 21 «Kjør med redusert hastighet» eller signal 22 «Kjør». Dette gjelder likevel ikke dersom hovedsignalet viser signal 22 «Kjør» og det i togveien mellom repetérsignalet og hovedsignalet ikke kan kjøres med største tillatte hastighet. I dette tilfellet viser repetérsignalet signal 21 «Kjør med redusert hastighet». Viser hovedsignalet signal 20B «Stopp», er repetérsignalet slukket.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Et grønt fast lys
Eksempel:
Signal 21
«Kjør med redusert hastighet»Toget kan kjøre videre, ut fra eller passere stasjonen med redusert hastighet i henhold til bestemmelsene i kapittel 6.
Tilhørende hovedsignal viser signal 21 «Kjør med redusert hastighet» eller signal 22 «Kjør».
To grønne faste lys på loddrett linje
Eksempel:
Signal 22
«Kjør»Toget kan kjøre videre, ut fra eller passere stasjonen med største tillatte hastighet. Tilhørende hovedsignal viser signal 22 «Kjør».
8.16 Enkelt innkjørsignal
- Enkelt innkjørsignal er satt opp minst 200 meter utenfor ytterste sporveksel på stasjoner med forenklet sikringsanlegg.
- Enkelt innkjørsignal er merket med signal 101 «Identifikasjonsskilt» og to gule vannrette lysreflekterende striper som er synlige fra begge sider.
- Enkelt innkjørsignal er slukket på ubetjent stasjon.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Et rødt fast lys
Eksempel:
Signal 20B
«Stopp»Stopp minst 20 meter foran signalet, eventuelt foran orienteringsstolpen.
Et grønt fast lys
Eksempel:
Signal 21
«Kjør med redusert hastighet»Toget kan kjøre inn på stasjonen med redusert hastighet i henhold til bestemmelsene i kapittel 6.
Enkelt innkjørsignal er et signalapparat som ikke har automatiske funksjoner. Signalet stilles av togekspeditør og det er togekspeditør som manuelt må legge togveien og kontrollere at togveien er klar i henhold til pkt. 5.6.
Stasjonen har C-lås, samlelås for kontrollåsnøkler. Sporvekslene kan kontrollåses i normalstilling og det er da mulig å stille innkjørsignal fra ekspedisjonskontoret. Når signal skal stilles til annen togvei må det gjøres fra en signalstiller ved sporvekselen fordi vekselen i dette tilfelle må være bevoktet, jf. pkt. 1.13 bokstav b).
Når stasjonen er ubetjent, gjennomkoples signaltelegrafen og det kan kontrolleres at alle kontrollåsnøkler er i samlelåsen. Innkjørsignalene slukkes.
Det er ikke utkjørsignal på en stasjon med enkelt innkjørsignal.
Jf. også bestemmelsene om togveiens lengde i pkt. 5.5 nr. 2 bokstav a.
8.17 Midlertidig innkjørsignal
- Midlertidig innkjørsignal kan være satt opp i forbindelse med ombyggingsarbeid m.m.
- Midlertidig innkjørsignal er merket med signal 101 «Identifikasjonsskilt» og to gule vannrette lysreflekterende striper som er synlige fra begge sider.
- Midlertidig innkjørsignal er slukket på ubetjent stasjon.
- Midlertidig innkjørsignal er satt opp ved stasjonsgrensen, minst 200 m foran innkjørtogveiens første motliggende sporveksel som deler mellom togspor.
- På stasjon med midlertidig innkjørsignal er hastigheten maksimalt 40 km/t.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Et rødt fast lys
Eksempel:
Signal 20B
«Stopp»Stopp minst 20 meter foran signalet, eventuelt foran orienteringsstolpen.
Et grønt fast lys
Eksempel:
Signal 21
«Kjør med redusert hastighet»Tog kan kjøre inn på stasjonen med redusert hastighet i henhold til bestemmelsene i kapittel 6.
8.18 Midlertidig utkjørsignal
- Midlertidig utkjørsignal kan være satt opp i forbindelse med ombyggingsarbeid m.m.
- Midlertidig utkjørsignal er merket med signal 101 «Identifikasjonsskilt».
- Midlertidig utkjørsignal er slukket på ubetjent stasjon.
- Midlertidig utkjørsignal kan kobles i avhengighet til linjeblokksystemet.
- På stasjon med midlertidig utkjørsignal er maksimalt tillatt hastighet 40 km/t.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Et rødt fast lys
Eksempel:
Signal 20B
«Stopp»Stopp senest ved innkjørtogveiens slutt.
Et grønt fast lys
Eksempel:
Signal 21
«Kjør med redusert hastighet»Tog kan kjøre ut fra eller passere stasjonen med redusert hastighet i henhold til bestemmelsene i kapittel 6.
8.19 Forsiktig kjøring
- Signal 32 «Forsiktig kjøring» er satt opp ved innkjørhovedsignal eller indre hovedsignal der togveien er forkortet, der toget kjører inn i korte buttspor eller der det er andre særlige forhold.
- Signal 32 «Forsiktig kjøring» vises samtidig med signal 21 «Kjør med redusert hastighet» i hovedsignalet.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Lysende hvitt kors på mørk bunn
Eksempel:
Signal 32
«Forsiktig kjøring»Toget skal kjøre forsiktig inn i et togspor.
8.20 Linjesignal
- Linjesignal er satt opp sammen med hovedsignal og/eller dvergsignal der det er behov for å angi hvilket sporområde eller strekning det vises kjørsignal til. Signalet kan også være satt opp på forsignal. Bokstav som brukes på det enkelte sted er angitt i strekningsbeskrivelsen.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Lysende hvit bokstav på mørk bunn
Eksempel:
Signal 35B
«Til angitt linje eller sporområde»Signalet viser hvilket sporområde eller strekning hovedsignalet viser kjørsignal til.
8.21 Togsporsignal
- Togsporsignal kan være satt opp foran indre hovedsignal eller utkjørhovedsignal når hovedsignalet ikke kan ses fra tog som har stoppet ved plattform, eller det kan være tvil om hvilket spor hovedsignalet gjelder for. Dette gjelder likevel ikke når det er satt opp repetérsignaler.
- Togsporsignal skal merkes med signal 101 «Identifikasjonsskilt» som viser hvilket togspor og hvilket hovedsignal det tilhører.
- Viser hovedsignalet signal 20B «Stopp», er togsporsignalet slukket.
- Togsporsignal brukes ikke på nye eller ombygde anlegg.
- Signal 36A «Kjør med redusert hastighet» vises selv om hovedsignalet viser signal 22 «Kjør» og det i togveien mellom togsporsignalet og hovedsignalet ikke kan kjøres med største tillatte hastighet.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning To hvite lys på loddrett linje
Eksempel:
Signal 36A
«Kjør med redusert hastighet»Tog kan kjøre videre, ut fra eller passere stasjonen med redusert hastighet i henhold til bestemmelsene i kapittel 6.
Tilhørende hovedsignal viser signal 21 «Kjør med redusert hastighet» eller signal 22 «Kjør».
To grønne lys på loddrett linje
Eksempel:
Signal 36B
«Kjør»Tog kan kjøre videre, ut fra eller passere stasjonen med største tillatte hastighet.
Tilhørende hovedsignal viser signal 22 «Kjør».
8.22 Høyt skiftesignal
- Høyt skiftesignal er satt opp ved det indre hovedsignalet eller det utkjørhovedsignalet det tilhører. Signalene kan i tillegg være satt opp på skifteområder. Når et høyt skiftesignal er satt opp ved hovedsignal på en fjernstyrt stasjon, kan signal 41 «Skifting forbudt» unnlates.
- Høyt skiftesignal er merket med signal 101 «Identifikasjonsskilt» for å vise hvilket hovedsignal det tilhører, eller hvilket område det gjelder for.
- Signalet kan vises i begge retninger.
- Det kan settes opp repeterende høyt skiftesignal som repeterer begge signalbildene.
- Når togekspeditør under innkjøring av tog gir signal 8A og 8B «Fortsett innkjøring», skal høyt skiftesignal ikke vise signal 42 «Skifting tillatt».
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning En rekke hvite faste lys på vannrett linje
Eksempel:
Signal 41
«Skifting forbudt»Skifting kan ikke foretas i det området signalet gjelder for. En rekke hvite faste lys på skrå oppover til høyre
Eksempel:
Signal 42
«Skifting tillatt»Skifting kan foretas i det området signalet gjelder for.
Skift kan kjøre forbi signal 20B «Stopp» i vedkommende indre hovedsignal eller utkjørhovedsignal.
Dersom sentralstilte sporveksler og eventuelt sporsperrer betjenes fra stillerapparatet, er sporveksler/sporsperrer lagt riktig for skiftet.
Dersom sentralstilte sporveksler/sporsperrer er frigitt for lokal omlegging, må disse betjenes.
Stasjoner med fullstendig sikringsanlegg har i de fleste tilfeller enten dvergsignaler eller høye skiftesignaler for skifting. På stasjoner med dvergsignaler kan det stilles skifteveier med signaler (dvergsignaler), mens det for stasjoner med høye skiftesignaler stilles en og en sporveksel.
Enkelte stasjoner kan ha dvergsignaler på en del av stasjonen, og høyt skiftesignal i en annen.
Enkelte fjernstyrte stasjoner med mer enn to togspor har dvergsignaler som kun nyttes for å angi lang eller kort togvei for tog, plassert sammen med indre hovedsignal. De går automatisk tilbake til signal 43 «Kjøring forbudt» når kryssingslåsingstiden har gått ut. Ved skifting viser disse signal 46 «Frigitt for lokal skifting» samtidig som de høye skiftesignalene viser signal 42 «Skifting tillatt».
8.23 Dvergsignaler på stasjoner med hovedsignaler
- På stasjoner med hovedsignaler og dvergsignaler er dvergsignalene satt opp under et hovedsignal eller ved skillet mellom to sporavsnitt. Signalet settes opp på egen 1–2 m høy mast, på hovedsignals mast eller i åk. På eldre signalanlegg kan dvergsignal ha annen plassering, og stedet der signalet skulle ha stått er da markert med signal 64F «Dvergsignalstolpe».
- Dvergsignal er merket med signal 101 «Identifikasjonsskilt». Dvergsignal som står på eller er i avhengighet til hovedsignal, har samme identifikasjon som hovedsignalet.
- Dvergsignal står i avhengighet til sentralstilte sporveksler og sporsperrer, unntatt når det viser signal 46 «Frigitt for lokal skifting».
- Dvergsignal som er satt opp under et hovedsignal, omstilles til signal 43 «Kjøring forbudt» når hovedsignal endres til signal 20A eller 20B «Stopp».
- Repeterende dvergsignal kan være satt opp for å repetere et følgende dvergsignal. Dvergsignaler som er merket med «Rep» kan passeres selv om signalet viser signal 43 «Kjøring forbudt».
- For skifting gjelder følgende:
- Signal 44 «Varsom kjøring tillatt» gjelder for skifting inn i spor som er belagt med kjøretøy, inn i buttspor, til usikret område med håndstilte sporveksler eller fram til neste dvergsignal.
- Når signal 45 «Kjøring tillatt» vises for skift, viser neste dvergsignal i skifteveien signal 44 «Varsom kjøring tillatt» eller signal 45 «Kjøring tillatt» og sporet mellom dvergsignalene er fritt.
- Ved passering av dvergsignalet endres signal 45 «Kjøring tillatt» automatisk til signal 44 «Varsom kjøring tillatt», eller til signal 43 «Kjøring forbudt».
- Dvergsignaler, som er satt opp for å angi kort eller lang togvei i togspor på fjernstyrt stasjon med indre hovedsignaler, står ikke i avhengighet til sentralstilte sporveksler under skifting og kan ikke vise signal 44 «Varsom kjøring tillatt» eller 45 «Kjøring tillatt» under skifting. Dvergsignalene viser signal 46 «Frigitt for lokal skifting» og høye skiftesignaler viser signal 42 «Skifting tillatt».
- Når et utkjørhovedsignal eller indre hovedsignal ikke har et dvergsignal på samme mast, er det det dvergsignalet som er satt opp nærmest foran hovedsignalet som tilhører hovedsignalet, også når det finnes sporveksler mellom dvergsignalet og hovedsignalet.
- For togvei gjelder følgende:
- Når togvei er sikret for tog, viser som regel alle dvergsignaler i togveien signal 45 «Kjøring tillatt».
- Ved togvei inn i buttspor, avkortet togvei eller dersom siste dvergsignal står nærmere togveiens slutt enn 100 meter, viser siste dvergsignal i togveien som regel signal 44 «Varsom kjøring tillatt».
- Tog som får signal 44 «Varsom kjøring tillatt» i stedet for signal 45 «Kjøring tillatt», skal ikke av den grunn stoppe, men kan fortsette med varsomhet over den strekningen som signalet gjelder for.
- Dvergsignal som kun er satt opp for å angi kort eller lang togvei i togspor på fjernstyrt stasjon med indre hovedsignaler, går automatisk tilbake til signal 43 «Kjøring forbudt» når kryssingslåsingstiden har gått ut. Kryssingslåsingstiden er på ca. 40–80 sekunder etter at det har blitt middel bak toget, og det forutsettes at toget har stoppet i løpet av kryssingslåsingstiden.
- Når dvergsignal brukes som signal for kjøring ut fra et togspor, skal det vises signal 45 «Kjøring tillatt» når hovedsignal viser kjørsignal, selv om det for skifting bare kan vise signal 44 «Varsom kjøring tillatt».
- På en del stasjoner med mulighet for samtidig innkjøring, er togveiens slutt 150 m før utkjørhovedsignal markert med dvergsignal og signal 66 «Togvei slutt». Dvergsignalet kan vise signal 43 «Kjøring forbudt», 45 «Kjøring tillatt» eller 46 «Frigitt for lokal skifting», men kan bare vise signal 45 «Kjøring tillatt» når vedkommende utkjørhovedsignal viser kjørsignal. Dvergsignalet endrer signal til 43 «Kjøring forbudt» når toget passerer utkjørhovedsignalet. Når skifting er tillatt viser disse dvergsignalene signal 46 «Frigitt for lokal skifting» samtidig som høye skiftesignaler viser signal 42 «Skifting tillatt».
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning To hvite faste lys på vannrett linje
Eksempel:
Signal 43
«Kjøring forbudt»Tog og skift skal stoppe foran signalet. To hvite faste lys på skrå opp til høyre
Eksempel:
Signal 44
«Varsom kjøring tillatt»Tog og skift kan kjøre forsiktig videre forbi signalet. Det kan være hindringer i sporet.
Skift kan kjøre forbi signal 20B «Stopp» i tilhørende indre hovedsignal eller utkjørhovedsignal.
Tog kan kjøre forbi signal 20B «Stopp» i tilhørende indre hovedsignal.
To hvite faste lys på loddrett linje
Eksempel:
Signal 45
«Kjøring tillatt»Tog og skift kan kjøre forbi signalet.
Skift kan kjøre forbi signal 20B «Stopp» i tilhørende indre hovedsignal eller utkjørhovedsignal.
Tog kan kjøre forbi signal 20B «Stopp» i tilhørende indre hovedsignal.
Et hvitt fast lys oppe til høyre eller to hvite faste lys på skrå opp til venstre
Eksempler:
Signal 46A
Signal 46B
Signal 46
«Frigitt for lokal skifting»Skift kan kjøre forbi signalet.
Skift kan kjøre forbi signal 20B «Stopp» i tilhørende indre hovedsignal eller utkjørhovedsignal.
Sentralstilte sporveksler/sporsperrer kan være frigitt for lokal omlegging.
Når det stilles skifteveier med dvergsignaler må skifteveien kjøres ut, og signal 44 «Varsom kjøring tillatt» eller signal 45 «Kjøring tillatt» må vises i dvergsignal før det kan kjøres tilbake. Eksempel: Når en sporveksel er passert og det skal kjøres motsatt vei må det likevel kjøres fram til og forbi det første dvergsignalet som gjelder i motsatt retning selv om sporvekselen legges om. Dvergsignaler gjelder alltid kun for én kjøreretning.
Når et skift får signal 45 «Kjøring tillatt» og neste dvergsignal viser signal 44 «Varsom kjøring tillatt», er det viktig å være oppmerksom på at det kan stå materiell i sporet rett etter dvergsignalet som viser signal 44 «Varsom kjøring tillatt». De fleste steder er det slik at dvergsignal blir stående i signal 44 «Varsom kjøring tillatt» etter at skift har kjørt inn på sporfeltet, mens det enkelte steder er bygget slik at dvergsignalet går til signal 43 «Kjøring forbudt».
8.24 Dvergsignaler på stasjoner på strekning med ERTMS
- Dvergsignaler på stasjoner på strekning med ERTMS gjelder for skift. Signalene er slukket i togvei. Et dvergsignal kan også vise signal E44 «Varsom skifting tillatt» eller signal E45 «Skifting tillatt» for tog i modus særlig ansvar (SR-modus) dersom det er mulig å sikre sporvekslene for toget.
- På en stasjon kan et dvergsignal være satt opp på signal E35 «Stoppskilt», eller ved skillet mellom to sporavsnitt. Signalet settes opp på egen mast, på stoppskiltets stolpe eller i åk.
- Dvergsignal er merket med signal 101 «Identifikasjonsskilt». Dvergsignal som står ved signal E35 «Stoppskilt» har samme identifikasjon som stoppskiltet.
- Dvergsignal står i avhengighet til sentralstilte sporveksler og sporsperrer, unntatt når det viser signal E46 «Frigitt for lokal skifting».
- For skifting med dvergsignaler gjelder følgende:
- Signal E44 «Varsom skifting tillatt» gjelder for skifting inn i spor som er belagt med kjøretøy, inn i buttspor, til usikret område med håndstilte sporveksler eller fram til neste dvergsignal.
- Når signal E45 «Skifting tillatt» vises for skift, viser neste dvergsignal i skifteveien signal E44 «Varsom skifting tillatt» eller signal E45 «Skifting tillatt» og sporet mellom dvergsignalene er fritt.
- Ved passering av dvergsignal endres signal E45 «Skifting tillatt» automatisk til signal E44 «Varsom skifting tillatt» eller til signal E43 «Skifting forbudt».
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning To hvite faste lys på vannrett linje
Eksempel:
Signal E43
«Skifting forbudt»Skift skal stoppe foran signalet. To hvite faste lys på skrå opp til høyre
Eksempel:
Signal E44
«Varsom skifting tillatt»Skift kan kjøre forsiktig videre forbi signalet. Det kan være hindringer i sporet.<
To hvite faste lys på loddrett linje
Eksempel:
Signal E45
«Skifting tillatt»Skift kan kjøre forbi signalet.<
Et hvitt fast lys oppe til høyre
Eksempel:
Signal E46
«Frigitt for lokal skifting»Skift kan kjøre forbi signalet.
Sentralstilte sporveksler/sporsperrer kan være frigitt for lokal omlegging.
De nye dvergsignalene er basert på Siemens’ standard tre-lys dvergsignal, der signalbildene er tilpasset så langt mulig til eksisterende dvergsignaler. Se ellers de generelle kommentarene til pkt. 8.23, som også gjelder for tilsvarende signaler i dvergsignalene på strekning med ERTMS.
- Til nr. 1: Dvergsignalene er normalt tent og viser signal E43 «Skifting forbudt», men slukkes når det sikres togvei i sporet, fordi de ikke gjelder for tog og fordi føreren i toget ikke skal forholde seg til dem. Unntak: Det dvergsignalet som markerer endepunktet for togveien er alltid tent. Dvergsignalene kan om mulig brukes til å sikre sporveksler for tog i SR-modus.
- Til nr. 6: Signal E45 «Skifting tillatt» vises ikke på Nordlandsbanen.
8.25 Avvikende hastighet
- Signal 68E «Avvikende hastighet» er satt opp der hastigheten over avvikende sporveksler er en annen enn 40 km/t. Dette gjelder likevel ikke der det er satt opp signal 68C «Avvikende hastighet». På enkelte stasjoner på strekning med FATC vises avvikende hastighet kun i førerpanelet. Signal 68E «Avvikende hastighet» brukes ikke på strekning med ERTMS.
- Ved hastighetsnedsettelse er signalet satt opp slik at hastighetsnedsettelsen kan gjennomføres der den gjelder fra.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Lysende hvitt tall på mørk bunn
Eksempel:
Signal 68E
«Avvikende hastighet»Hastigheten over første avvikende sporveksel eller sporvekselgruppe kan økes eller må reduseres til det som er angitt på signalet.
Stort 5 tall betyr 50 km/t, stort 6 tall 60 km/t osv.
8.26 Sporvekselsignal for enkel sporveksel
- Sporvekselsignal for enkel sporveksel kan være satt opp ved enkel sporveksel for å angi sporvekselens stilling.
- Sporvekselsignalet har enten lys eller reflekterende hvite felter.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Hvit rektangulær firkant med den lengste siden loddrett
Eksempel:
Signal 51A
«Rett fram»Sporvekselen ligger for kjøring rett fram. Hvit sirkelflate
Eksempel:
Signal 51B
«Fra avvikespor»Sporvekselen ligger for kjøring fra avvikespor. Hvit pil som peker opp til venstre
Eksempel:
Signal 51C
«Til venstre»Sporvekselen ligger for kjøring til venstre. Hvit pil som peker opp til høyre
Eksempel:
Signal 51D
«Til høyre»Sporvekselen ligger for kjøring til høyre.
8.27 Sporvekselsignal for kryssporveksel
- Sporvekselsignal for kryssporveksel kan være satt opp ved kryssporveksel for å angi sporvekslenes stilling.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Hvite faste lys på skrå opp til høyre
Eksempel:
Signal 52A
«Fra venstre til høyre»Sporvekselen ligger for kjøring fra venstre til høyre. Hvite faste lys på skrå opp til venstre
Eksempel:
Signal 52B
«Fra høyre til venstre»Sporvekselen ligger for kjøring fra høyre til venstre. Hvite faste lys i vinkel med vinkelåpningen til venstre
Eksempel:
Signal 52C
«Fra venstre til venstre»Sporvekselen ligger for kjøring fra venstre til venstre. Hvite faste lys i vinkel med vinkelåpningen til høyre
Eksempel:
Signal 52D
«Fra høyre til høyre»Sporvekselen ligger for kjøring fra høyre til høyre.
8.28 Sporsperresignal
- Sporsperresignal er satt opp ved sporsperren. Sporsperresignalet kan i tillegg være satt opp andre steder dersom det er nødvendig å vise om sporet er sperret eller fritt. Der det er satt opp dvergsignal for vedkommende sporsperre, kan sporsperresignalet unnlates.
- Sporsperresignalet har enten lys eller reflekterende hvite felter.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning To hvite sirkelsegmenter atskilt ved en sort sperrebom
Eksempel:
Signal 53
«Sporet sperret»Sporet er sperret for kjøretøy. Hvit rektangulær firkant med den lengste siden loddrett
Eksempel:
Signal 54
«Sporet fritt»Sporet er ikke sperret for kjøretøy.
8.29 Planovergangssignal
- For veisikringsanlegg som har planovergangssignal, er signalet satt opp rett foran planovergangen.
- Planovergangssignalet er merket med signal 101 «Identifikasjonsskilt».
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Rødt blinkende lys
Eksempel:
Signal 55
«Stopp foran planovergangen»Tog og skift skal stoppe foran planovergangen. Hvitt blinkende lys
Eksempel:
Signal 56A
«Planovergangen kan passeres»Tog og skift kan passere planovergangen.
8.30 Forsignal for planovergangssignal
- Forsignal er satt opp i tilstrekkelig avstand foran planovergangssignalet det tilhører. Eldre vegsikringsanlegg og vegsikringsanlegg på stasjoner i avhengighet til hovedsignal er ikke utstyrt med forsignal.
- Forsignal for planovergangssignal er merket med signal 101 «Identifikasjonsskilt».
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Fiolett blinkende lys
Eksempel:
Signal 57
«Planovergangssignalet viser stopp foran planovergangen»Toget skal redusere hastigheten slik at toget kan stoppe foran planovergangssignalet. Tilhørende planovergangssignal viser signal 55 «Stopp foran planovergangen». Hvitt blinkende lys
Eksempel:
Signal 56B
«Planovergangssignalet viser at planovergangen kan passeres»Toget kan fortsette med største tillatte hastighet. Tilhørende planovergangssignal viser signal 56 «Planovergangen kan passeres».
8.31 Rasvarslingssignal
- Der rasvarslingssignal er satt opp, er det satt opp i tilstrekkelig bremseavstand foran signal 64C «Rasvarslingsstolpe». Dette gjelder likevel ikke dersom et hovedsignal er satt i avhengighet til rasvarslingsanlegget. Rasvarslingssignal brukes ikke på strekninger med ERTMS.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning To gule blinkende lys på loddrett linje
Eksempel:
Signal 59
«Rasfare»Tog skal stoppe ved signal 64C «Rasvarslingsstolpe». Et hvitt blinkende lys
Eksempel:
Signal 56C
«Tog kan passere rasfarestrekningen»Tog kan passere rasfarestrekningen.
Når hovedsignal er satt i avhengighet til et rasvarslingsanlegg, ivaretar hovedsignalet rasvarslingssignalets hensikt. Hovedsignal som er satt i avhengighet til rasvarslingssignal skal være merket med signal 73 «Rasvarslingsskilt», jf. pkt. 8.71.
8.32 Bru- og frostportsignal
- Bru- og frostportsignaler som er satt opp foran bevegelige bruer og foran frostporter, er merket med signal 101 «Identifikasjonsskilt». Bru- og frostportsignaler brukes ikke på strekning med ERTMS.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning To røde blinkende lys på loddrett linje
Eksempel:
Signal 20C
«Stopp»Tog og skift skal stoppe foran signalet. Et hvitt blinkende lys
Eksempel:
Signal 56D
«Klar linje»Tog og skift kan passere signalet og kjører over bevegelig bru eller forbi åpen frostport.
Signalene står i avhengighet til hovedsignaler. Viser hovedsignal kjørsignal, innebærer det at det er «Klar linje».
8.33 Middelkontrollampe
- Middelkontrollampe er satt opp ved utkjørhovedsignal eller ved indre hovedsignal på stasjoner der det er nødvendig å angi at toget er kommet innenfor middel.
- Signalet vises kun når toget kjører inn i togsporet og togveien er sikret.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Hvitt blinkende lys
Eksempel:
Signal 4C
«Middelkontrollampe»Siste vogn i toget er ikke kommet innenfor middel i togsporet.
Normalt vises signalet når kun innkjørtogvei er sikret. Noen steder vises det også selv om det vises signal for videre kjøring, f.eks. fordi det er nødvendig å angi at toget har kommet innenfor plattform.
8.34 Fast lyssignalanlegg for skifting
- Signal fra fast lyssignalanlegg gis av personale som deltar i skiftingen.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Tre korte lysblink
Eksempel:
Signal 48A
«Stopp»Skift skal stoppe. Et langt lysblink
Eksempel:
Signal 49A
«Kjør fram»Trekkraftkjøretøy skal trekke skiftet. To korte lysblink
Eksempel:
Signal 50A
«Bakk»Trekkraftkjøretøy skal skyve skiftet.
lll. Signaler i førerpanelet på trekkraftkjøretøy med ETCS
8.35 Signaler om kjøretillatelse på strekning med ERTMS
(TSI-OPE A 6.12)
Signal | Signalnummer og signalnavn | Signalbetydning |
---|---|---|
Eksempel: ![]() |
Signal E1 «Kjøretillatelse» |
Føreren skal ikke kjøre med høyere hastighet enn det som er angitt med grå strek. I dette eksempelet er:
|
8.36 Signaler om endret hastighet på strekning med ERTMS
(TSI-OPE A 6.12)
Signal | Signalnummer og signalnavn | Signalbetydning |
---|---|---|
Første varsling (alternativ med funksjonen Time To Indication) Eksempel: ![]() Indikatoren, en hvit firkant øverst til venstre for hastighetsmåler, vokser i størrelse frem til førerpanelet viser signal E3 «Andre varsel om redusert hastighet» |
Signal E2A «Første varsel om redusert hastighet» |
Føreren skal forberede seg på å redusere hastigheten. I dette eksempelet er:
|
Første varsling (alternativ uten funksjonen Time To Indication) Eksempel: ![]() |
Signal E2B «Første varsel om redusert hastighet» |
Føreren skal forberede seg på å redusere hastigheten. I dette eksempelet er:
I dette eksemplet skal hastigheten reduseres til 100 km/t innen målavstanden. Første varsel er med hvit strek. |
Andre varsling Eksempel: ![]() |
Signal E3 «Andre varsel om redusert hastighet» |
Føreren skal redusere hastigheten. I dette eksempelet er:
I dette eksemplet skal hastigheten reduseres til 100 km/t innen målavstanden. Andre varsel er med gul strek. |
Eksempel: ![]() |
Signal E4 «Overskredet hastighet» |
Føreren skal redusere hastigheten. I dette eksempelet er:
I dette eksemplet skal hastigheten reduseres til 0 km/t innen målavstanden. Overskredet hastighet vises med oransje strek. |
Eksempel: ![]() |
Signal E5 «Bremseinngrep» |
Føreren skal redusere hastigheten. I dette eksempelet er:
Systemet har foretatt automatisk bremseinngrep. Dette indikeres med rød farge. I dette eksemplet reduserer systemet hastigheten til 30 km/t. selv om målhastigheten er 0 km/t. i målpunktet. |
Det innføres en ny funksjon for første varsel om redusert hastighet (Time To Indication), som er signal E2A «Første varsel om redusert hastighet». Første varsel om redusert hastighet kan dermed vises på to måter, enten med signal E2A eller med signal E2B, som er det signalet som brukes på Østfoldbanen (før signal E2). For begge variantene av signal E2 er det tatt inn at signalet betyr at føreren skal forberede seg på å redusere hastigheten. Det er ikke nødvendig å redusere hastigheten ved første varsel.
8.37 Signaler for muntlig kjøretillatelse på strekning med ERTMS
(TSI-OPE A 6.2.4, 6.39)
Signal | Signalnummer og signalnavn | Signalbetydning |
---|---|---|
Blinkende ![]() |
Signal E6 «Bekreft modus særlig ansvar (SR-modus)» |
Føreren skal bekrefte modus særlig ansvar (SR-modus), etter å ha mottatt muntlig tillatelse i henhold til bestemmelsene i kapittel 6 om forberedelse til kjøring når trekkraftkjøretøyet skal kjøres som tog og det kreves bekreftelse av modus særlig ansvar (SR-modus), eller i henhold til bestemmelsene i kapittel 7 for tillatelse til å kjøre forbi sluttpunkt for kjøretillatelse. |
![]() |
Signal E7 «Modus særlig ansvar (SR-modus)» |
Toget er i modus særlig ansvar (SR-modus) og føreren kan kjøre i henhold til mottatt muntlig kjøretillatelse. |
![]() |
Signal E8 «Stopp-passeringsfunksjon er aktiv» |
Stopp-passeringsfunksjonen er aktiv, og kjøretøyet kan kjøre forbi sluttpunkt for kjøretillatelse så lenge signalet vises. |
8.38 Signaler om nødstoppmodus (TR-modus) på strekning med ERTMS
(TSI-OPE A 6.41)
Signal | Signalnummer og signalnavn | Signalbetydning |
---|---|---|
![]() |
Signal E9 «Nødstoppmodus» |
Tog eller skift har fått nødstoppmodus (TR-modus). |
Blinkende ![]() |
Signal E10 «Bekreft nødstoppmodus» |
Føreren skal bekrefte nødstoppmodus (TR-modus). |
![]() |
Signal E11 «Nødstoppmodus bekreftet» |
Nødstoppmodus (TR-modus) er løst ut, og føreren skal kontakte toglederen. Se bestemmelsene om nødstoppmodus (TR-modus) i kapittel 3 og kapittel 7. |
I signalnavnene er ikke parentesen «(TR-modus)» tatt med, for å unngå forveksling med «PT-modus» (Post-Trip modus), som kjøretøyet kommer i når nødstoppmodus er bekreftet.
8.39 Signaler om systemnivå på strekning med ERTMS
Signal | Signalnummer og signalnavn | Signalbetydning |
---|---|---|
![]() |
Signal E12 «Varsel om nivå 2» |
Toget nærmer seg strekning med nivå 2 (strekning med ERTMS). (TSI-OPE A 6.9.1) |
Blinkende ![]() |
Signal E13 «Bekreft nivå 2» |
Føreren skal bekrefte overgang til strekning med nivå 2 (strekning med ERTMS). |
![]() |
Signal E14 «Nivå 2» |
Toget kjører på strekning med nivå 2 (strekning med ERTMS). (TSI-OPE A 6.9.3) |
![]() Kan også vises som «ATC-2» I tillegg kan «SE/NO» vises i symbolet |
Signal E15 «Varsel om nivå NTC» |
Toget nærmer seg strekning med fjernstyring eller strekning med togmelding (nivå NTC). (TSI-OPE A 6.11.1) |
Blinkende ![]() Kan også vises som «ATC-2» I tillegg kan «SE/NO» vises i symbolet |
Signal E16A «Bekreft nivå NTC» |
Føreren skal bekrefte overgang til strekning med fjernstyring eller strekning med togmelding (nivå NTC). (TSI-OPE A 6.11.2) |
![]() Kan også vises som «ATC-2» I tillegg kan «SE/NO» vises i symbolet. |
Signal E16B «Nivå NTC» |
Toget kjører på strekning med fjernstyring eller strekning med togmelding (nivå NTC). (TSI-OPE A 6.11.3) |
![]() |
Signal E16C «Varsel om nivå 0» |
Toget nærmer seg strekning med nivå 0. (TSI-OPE A 6.7.1) |
Blinkende ![]() |
Signal E16D «Bekreft nivå 0» |
Føreren skal bekrefte overgang til nivå 0.(TSI-OPE A 6.7.2) |
![]() |
Signal E16E «Nivå 0» |
Toget kjører på strekning med nivå 0 (TSI-OPE A 6.7.3) |
8.40 Signaler om modi og om bekreftelse av fritt spor på strekning med ERTMS
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Signal E17
«Modus full overvåking (FS-modus)»Toget er fullstendig overvåket i systemet. Føreren skal forholde seg til hastigheten angitt i kjøretillatelsen. (TSI OPE A 6.12) Blinkende
Signal E18
«Bekreft modus på sikt (OS-modus)»Føreren skal bekrefte modus på sikt (OS-modus) og kjøring i hel sikthastighet. (TSI OPE A 6.13) Signal E19
«Modus på sikt (OS-modus)»Toget er i modus på sikt (OS-modus) og føreren skal kjøre i hel sikthastighet. Det kan være hindringer i sporet. (TSI OPE A 6.13) Blinkende
Signal E19A
«Bekreft modus nasjonalt system (SN-modus)»Føreren skal bekrefte modus nasjonalt system (SN-modus). (TSI OPE A 6.17) Signal E19B
«Modus nasjonalt system (SN-modus)»Toget er i modus nasjonalt system (SN-modus) (TSI OPE A 6.17) Blinkende
Signal E19C
«Bekreft modus ikke-utrustet område (UN-modus)»Føreren skal bekrefte modus ikke-utrustet område (UN-modus). (TSI OPE A 6.16) Signal E19D
«Modus ikke-utrustet område (UN-modus)»Toget er i modus ikke-utrustet område (UN-modus). (TSI OPE A 6.16) Blinkende
Signal E20
«Bekreft skiftemodus (SH-modus)»Føreren skal bekrefte overgang til skiftemodus (SH-modus). (TSI OPE A 6.3.2) Signal E21
«Skiftemodus (SH-modus)»Trekkraftkjøretøyet er i skiftemodus (SH-modus). (TSI OPE A 6.3.3) Signal E22
«Er sporet fritt?»Dersom sporet er fritt, kan føreren bekrefte at sporet er fritt fram til neste stoppskilt, og kjøre i henhold til bestemmelsene i kapittel 6 om bekreftelse av fritt spor. (TSI OPE A 6.19) - For modus særlig ansvar (SR-modus), se punkt 8.37 om signaler for muntlig kjøretillatelse på strekning med ERTMS.
Til nr. 1: Signal E22 «Er sporet fritt» brukes bare på Østfoldbanens østre linje.
8.41 (Ledig)
8.42 Signal om feil ved veisikringsanlegg på strekning med ERTMS
Signal | Signalnummer og signalnavn | Signalbetydning |
---|---|---|
![]() |
Signal E69 «Feil ved veisikringsanlegg» |
Veisikringsanlegget virker ikke. Stopp foran signal E36 «Veisikringsanlegg». (TSI OPE A 6.44) |
8.43 Signaler om radiokommunikasjon i ETCS-ombordutrustningen
Signal | Signalnummer og signalnavn | Signalbetydning |
---|---|---|
![]() |
Signal E31 «Ingen radiokontakt» |
Toget er uten radioforbindelse, men kan fortsette så lenge det har gyldig kjøretillatelse. (TSI OPE A 6.30) |
![]() |
Signal E32 «Feil ved radiokommunikasjon» |
Det er feil på ETCS-radiokommunikasjonen. (TSI OPE A 6.48) |
Til signal E31 «Ingen radiokontakt»: Signalet er iht. TSI OPE A 6.30 planlagt brukt for faste «radiohull», noe det i utgangspunktet ikke skal være i Norge. Noen ytterligere regler enn signalbetydningen om at toget kan fortsette så lenge det har gyldig kjøretillatelse er ikke tatt inn.
8.44 Systemfeilsignal i ETCS-ombordutrustningen
Signal | Signalnummer og signalnavn | Signalbetydning |
---|---|---|
![]() |
Signal E33 «Systemfeil» |
Det er sikkerhetskritisk feil på ETCS-systemet. Toget skal stoppes umiddelbart, og nødbrems iverksettes. (TSI OPE A 6.52) |
Beskrivelsen om at det er en sikkerhetskritisk feil på systemet når signal E33 «Systemfeil» vises står ikke i TSI OPE A 6.52, men er tatt inn fra Subset 026 ERTMS/ETCS System Requirements Specification pkt. 4.4.5.1.2.
IV. Signalskilt
8.45 Jordet seksjon
- Signal 65A «Jordet seksjon» er satt opp foran seksjon av kontaktledningen som er spenningsløs og jordet.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Sort kvadratisk skilt med hvitt vannrett felt. Skiltet kan ha en lampe.
Eksempel:
Signal 65A
«Jordet seksjon»Trekkraftkjøretøy med hevet strømavtaker kan kun kjøre forbi signalet dersom jordingsbryteren for vedkommende spor er koblet inn.
Når det lyser en lampe (hvitt fast lys) på den vannrette streken, er seksjonen spenningsførende, og det kan kjøres forbi signalet.
8.46 Varselsignal for kontaktledningssignal
- Signal 65B «Varselsignal for kontaktledningssignal» er satt opp ca. 500 meter foran signal 65C «Utkobling foran nøytralseksjon» eller signal 65E «Senking av strømavtaker». Signalet settes ikke opp foran signal 65E «Senking av strømavtaker» når det er tilstrekkelig avstand fra stedet signalet er synlig til stedet der strømavtakeren skal senkes.
- Signal E65H «Varsel om senking av strømavtaker» og signal E65L «Varsel om nøytralseksjon» er på strekninger med ERTMS satt opp i tilstrekkelig avstand foran signalene E65J «Senking av strømavtaker» og E65M «Utkobling foran nøytralseksjon». På strekning som forberedes for ERTMS kan signal E65H og signal E65L også brukes på strekning uten ERTMS i stedet for signal 65B «Varselsignal for kontaktledningssignal».
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Hvitt kvadratisk skilt med to sorte loddrette streker og sort kant. Skiltet kan ha en lampe.
Eksempel:
Signal 65B
«Varselsignal for kontaktledningssignal»Signalet varsler om utkobling foran nøytralseksjon eller senking av strømavtaker.
Når det lyser en lampe (hvitt fast lys) mellom de to loddrette strekene, er seksjonen spenningsførende, og det er ikke nødvendig å koble ut eller å senke strømavtakeren.
Blått kvadratisk skilt med to hvite forskjøvede vannrette streker
Eksempel:
Signal E65H
«Varsel om senking av strømavtaker»Trekkraftkjøretøy med hevet strømavtaker skal senke strømavtakeren. (TSI OPE A 6.20)
Når det lyser en lampe (hvitt fast lys) mellom de to vannrette strekene, er seksjonen spenningsførende, og det er ikke nødvendig å senke strømavtakeren.
Blått kvadratisk skilt med to hvite loddrette vannrette streker
Eksempel:
Signal E65L
«Varsel om nøytralseksjon»Trekkraftkjøretøy med hevet strømavtaker skal kobles ut. (TSI OPE A 6.22)
Når det lyser en lampe (hvitt fast lys) mellom de to loddrette strekene, er seksjonen spenningsførende, og det er ikke nødvendig å koble ut.
Signalene E65H og E65L brukes ikke på Østfoldbanens østre linje.
- Til nr. 2: Av praktiske hensyn er det tatt inn at signalene E65H og E65L også kan brukes på strekning uten ERTMS som forberedes (bygges om) til ERTMS, i stedet for signal 65B.
8.47 Utkobling foran nøytralseksjon
- Signal 65C «Utkobling foran nøytralseksjon», eller signal E65M «Utkobling foran nøytralseksjon» på strekning med ERTMS, er satt opp i tilstrekkelig avstand foran spenningsløs seksjon som ikke er jordet. På strekning som forberedes for ERTMS kan signal E65M også brukes på strekning uten ERTMS i stedet for signal 65C.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Hvitt kvadratisk skilt med to sorte loddrette streker med en sort vannrett strek under og sort kant. Skiltet kan ha en lampe
Eksempel:
Signal 65C
«Utkobling foran nøytralseksjon»Trekkraftkjøretøy med hevet strømavtaker skal være utkoblet før signalet passeres.
Dette gjelder likevel ikke når en lampe mellom de to sorte loddrette strekene lyser (hvitt fast lys). Når lampen lyser er seksjonen spenningsførende, og det er ikke nødvendig å koble ut.
Blått kvadratisk skilt med to hvite loddrette streker med en hvit strek under
Eksempel:
Signal E65M
«Utkobling foran nøytralseksjon»Trekkraftkjøretøy med hevet strømavtaker skal være utkoblet før signalet passeres. (TSI OPE A 6.22)
Dette gjelder likevel ikke når en lampe mellom de to loddrette strekene lyser (hvitt fast lys). Når lampen lyser, er seksjonen spenningsførende, og det er ikke nødvendig å koble ut.
Signal E65M brukes ikke på Østfoldbanens østre linje.
- Til nr. 1: Av praktiske hensyn er det tatt inn at signal E65M også kan brukes på strekning uten ERTMS i stedet for signal 65C når strekningen forberedes (bygges om) til ERTMS.
8.48 Innkobling etter nøytralseksjon
- Signal 65D «Innkobling etter nøytralseksjon», eller signal E65N «Innkobling etter nøytralseksjon» på strekning med ERTMS, er satt opp i tilstrekkelig avstand etter spenningsløs seksjon som ikke er jordet. På strekning som forberedes for ERTMS kan signal E65N også brukes på strekning uten ERTMS i stedet for signal 65D.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Hvitt kvadratisk skilt med sort kantet U og sort kant
Eksempel:
Signal 65D
«Innkobling etter nøytralseksjon»Trekkraftkjøretøy med hevet strømavtaker kan kobles inn når signalet er passert. Blått kvadratisk skilt med hvit kantet U
Eksempel:
Signal E65N
«Innkobling etter nøytralseksjon»Trekkraftkjøretøy med hevet strømavtaker kan kobles inn når signalet er passert. (TSI OPE A 6.22)
Signal E65N brukes ikke på Østfoldbanens østre linje.
- Til nr. 1: Av praktiske hensyn er det tatt inn signal E65N også kan brukes på strekning uten ERTMS i stedet for signal 65D når strekningen forberedes (bygges om) til ERTMS.
8.49 Senking av strømavtaker
- Signal 65E «Senking av strømavtaker», eller signal E65J «Senking av strømavtaker» på strekning med ERTMS, er satt opp i tilstrekkelig avstand foran stedet der strømavtakeren må senkes. På strekning som forberedes for ERTMS kan signal E65J også brukes på strekning uten ERTMS i stedet for signal 65E.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Hvitt kvadratisk skilt med sort vannrett strek og sort kant
Eksempel:
Signal 65E
«Senking av strømavtaker»Trekkraftkjøretøy med hevet strømavtaker skal senke denne før signalet. Blått kvadratisk skilt med midtstilt vannrett, hvitt felt
Eksempel:
Signal E65J
«Senking av strømavtaker»Trekkraftkjøretøy med hevet strømavtaker skal senke denne før signalet. (TSI OPE A 6.20)
Signal E65J brukes ikke på Østfoldbanens østre linje.
- Til nr. 1: Av praktiske hensyn er det tatt inn at signal E65J også kan brukes på strekning uten ERTMS i stedet for signal 65E når strekningen forberedes (bygges om) til ERTMS.
8.50 Heving av strømavtaker
- Signal 65F «Heving av strømavtaker», eller signal E65K «Heving av strømavtaker» på strekning med ERTMS, er satt opp i tilstrekkelig avstand etter stedet der strømavtakeren kan heves. På strekning som forberedes for ERTMS kan signal E65K også brukes på strekning uten ERTMS i stedet for signal 65F.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Hvitt kvadratisk skilt med sort loddrett strek og sort kant
Eksempel:
Signal 65F
«Heving av strømavtaker»Trekkraftkjøretøy med senket strømavtaker kan heve denne. Blått kvadratisk skilt med midtstilt loddrett, hvitt felt
Eksempel:
Signal E65K
«Heving av strømavtaker»Trekkraftkjøretøy med senket strømavtaker kan heve denne. (TSI OPE A 6.20)
Signal E65K brukes ikke på Østfoldbanens østre linje.
- Til nr. 1: Av praktiske hensyn er det tatt inn at signal E65K også kan brukes på strekning uten ERTMS i stedet for signal 65F når strekningen forberedes (bygges om) til ERTMS.
8.51 Stopp for kjøretøy med hevet strømavtaker
- Signal 65G «Stopp for kjøretøy med hevet strømavtaker» er satt opp ved grensen mellom spor med kontaktledning og spor uten kontaktledning, eller spor som ikke har kjørbar kontaktledning.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Hvitt kvadratisk skilt med sort ring og sort kant
Eksempel:
Signal 65G
«Stopp for kjøretøy med hevet strømavtaker»Kjøretøy med hevet strømavtaker skal stoppe slik at strømavtakeren ikke passerer signalet.
Signalet gjelder kjøretøy med hevet strømavtaker, og ikke bare elektrisk trekkraftkjøretøy. Dette pga. at det er mange hybrid-kjøretøy, og dessuten mange arbeidskjøretøy med strømavtaker.
For et kjøretøy med hevet strømavtager skal bestemmelsen forstås slik at kravet om å stoppe gjelder i forhold til strømavtakerens posisjon. Det vil si at fronten på kjøretøyet kan passere signalet. Hensikten med signalet er å markere punktet på kontaktledningen hvor hevet strømavtager ikke kan passere.
8.52 Togvei slutt
- Signal 66 «Togvei slutt» kan være satt opp ved togspor for å markere hvor tog som har stopp på stasjonen senest skal stoppe med mindre det vises signal som forlenger togveien. Signal 66 «Togvei slutt» brukes ikke på strekning med ERTMS.
- Signalet er satt opp på høyre side av togsporet, eller til venstre for sporet når dette gir bedre synlighet.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Gult rektangulært skilt med sort S
Eksempel:
Signal 66
«Togvei slutt»Tog som skal stoppe på stasjonen, skal senest stoppe foran signalet.
Til nr. 1: Jf. pkt. 5.5 nr. 3 om hvordan togleder eller togekspeditør kan gi tillatelse til å kjøre forbi signal 66 «Togvei slutt» ved innkjøring av et tog som skal stoppe på stasjonen.
8.53 Orienteringssignaler
- Signal 67A «Orienteringssignal», 67B «Orienteringssignal for planovergang», 67C «Orienteringssignal for holdeplass» og 67D «Orienteringssignal for planovergang og holdeplass», er satt opp på høyre side av sporet 250–500 meter foran planovergang, holdeplass m.m.
- Signal 67E «Orienteringssignal dagtid» kan være satt opp under signal 67A «Orienteringssignal», 67B «Orienteringssignal for planovergang», 67C «Orienteringssignal for holdeplass» og 67D «Orienteringssignal for planovergang og holdeplass».
- Ved planoverganger med automatisk hel- eller halvbomanlegg, kan det være satt opp orienteringssignal.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Gult kvadratisk skilt med bred sort kant
Eksempel:
Signal 67A
«Orienteringssignal»Fører skal gi signal 83 «Tog kommer». Gult kvadratisk skilt med bred sort kant og sort vannrett strek
Eksempel:
Signal 67B
«Orienteringssignal for planovergang»Fører skal gi signal 83 «Tog kommer». Gult kvadratisk skilt med bred sort kant og sort loddrett strek
Eksempel:
Signal 67C
«Orienteringssignal for holdeplass»Fører i tog som skal stoppe ved holdeplassen skal gi signal 83 «Tog kommer». Gult kvadratisk skilt med bred sort kant, sort vannrett og sort loddrett strek
Eksempel:
Signal 67D
«Orienteringssignal for planovergang og holdeplass»Fører skal gi signal 83 «Tog kommer». Rektangulært skilt som er diagonalt delt i et gult felt og et sort felt
Eksempel:
Signal 67E
«Orienteringssignal dagtid»Fører skal ikke gi signal 83 «Tog kommer» mellom kl. 22.00 og 06.00.
8.54 Hastighetssignaler
- På strekning med fjernstyring og på strekning med togmelding er største hastighet på linjen og i hovedtogspor angitt med hastighetssignaler og kan være angitt med hastighetssignaler i andre spor.
- Signal 68C «Avvikende hastighet» er satt opp der hastigheten over avvikende sporveksler er en annen enn 40 km/t. Signalet kan være satt opp på stolpen til signal 68A «Nedsatt hastighet», på hovedsignal, forsignal, enkelt innkjørsignal eller egen stolpe.
- I stedet for signal 68C «Avvikende hastighet», kan hastigheten vises med signal 68E «Avvikende hastighet». På enkelte stasjoner på strekning med FATC vises avvikende hastighet kun i førerpanelet.
- Signal 68A «Nedsatt hastighet» og signal 68C «Avvikende hastighet» skal settes opp slik at hastighetsnedsettelsen kan gjennomføres der den gjelder fra.
- Hastigheten for kjøring ut fra en stasjon skal angis med hastighetssignal i utkjørtogveien.
- Er kjørehastigheten inn på stasjonen lavere enn på strekningen før stasjonen, skal signal 68A «Nedsatt hastighet» også settes opp på/ved innkjørhovedsignalet.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Gult trekantet skilt med sorte tall og sort kant med spissen ned
Eksempel:
Signal 68A
«Nedsatt hastighet»Hastigheten skal settes ned ved signal 68D «Markeringsmerke» til det som er angitt på signalet.
Stort 7 tall betyr 70 km/t, stort 8 tall 80 km/t osv. Et lite 5-tall i tillegg til det store tallet, betyr 5 km/t høyere hastighet, for eksempel 75 km/t.
Gult trekantet skilt med sorte tall og sort kant med spissen opp
Eksempel:
Signal 68B
«Økt Hastighet»Hastigheten kan økes når hele toget har kjørt forbi skiltet.
Stort 9 tall betyr 90 km/t, stort 10 tall 100 km/t osv. Et lite 5-tall i tillegg til det store tallet, betyr 5 km/t høyere hastighet, for eksempel 95 km/t.
Gult sirkelformet skilt med sorte tall og sort kant
Eksempel:
Signal 68C
«Avvikende hastighet»Hastigheten over første avvikende sporveksel eller sporvekselgruppe kan økes eller må reduseres til det som er angitt på signalet.
Stort 6 tall betyr 60 km/t, stort 7 tall 70 km/t osv.
Gult trekantet skilt med spissen ned
Eksempel:
Signal 68D
«Markeringsmerke»Nedsatt hastighet i tilknytning til signal 68A, 68G og 69A gjelder fra dette skiltet.
8.55 Tilleggshastighet
- Signal 68F «Tilleggshastighet» brukes på strekning der enkelte tog kan kjøre med høyere hastighet enn andre tog. Signalet er satt opp under signal 68A «Nedsatt hastighet» eller signal 68B «Økt hastighet».
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Gult rektangulært skilt med sorte tall
Eksempel:
Signal 68F
«Tilleggshastighet»Enkelte tog kan øke hastigheten med det som er angitt på signalet.
Signalet angir tilleggshastighet i km/t.
8.56 Hastighet for krengetog
- Signal 68G «Hastighet for krengetog» er satt opp på strekning der krengetog kan kjøres med økt hastighet. Signalet er satt opp under signal 68A «Nedsatt hastighet» eller signal 68B «Økt hastighet».
- Signal 68G «Hastighet for krengetog» er alltid satt opp sammen med signal 68A «Nedsatt hastighet» når hastigheten for krengetog settes ned selv om hastigheten for andre tog ikke settes ned.
- Når hastigheten for krengetog er satt ned, er det punktet hastigheten gjelder fra angitt med signal 68D «Markeringsmerke».
- På strekning med FATC kan signal 68G «Hastighet for krengetog» unnlates.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Blått rektangulært skilt med hvite tall
Eksempel:
Signal 68G
«Hastighet for krengetog»Hastighet for krengetog.
Er skiltet satt opp under signal 68A «Nedsatt hastighet» skal hastigheten være nedsatt ved signal 68D «Markeringsmerke».
Signalet angir hastigheten i km/t.
8.57 Midlertidig hastighetssignal
- Signal 69A «Midlertidig nedsatt hastighet» skal settes opp så langt foran det punktet hastighetsnedsettelsen gjelder fra, at den kan gjennomføres. På strekning med ATC skal det i tillegg plasseres ut baliser. Signal 69A «Midlertidig nedsatt hastighet» brukes ikke på strekning med ERTMS.
- Ved midlertidig nedsettelse av hastigheten angis det punkt hastigheten gjelder fra med signal 68D «Markeringsmerke».
- Signalene skal fjernes når det ikke lenger er behov for midlertidig hastighetsnedsettelse.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Gult femkantet skilt med spissen ned, sorte tall og sort kant
Eksempel:
Signal 69A
«Midlertidig nedsatt hastighet»Hastigheten skal settes ned ved signal 68D «Markeringsmerke».
Stort 4 tall betyr 40 km/t, stort 5 tall 50 km/t osv.
Gult femkantet skilt med spissen opp, sorte tall og sort kant
Eksempel:
Signal 69B
«Midlertidig hastighet opphører»Hastigheten kan økes når hele toget har kjørt forbi skiltet.
Stort 9 tall betyr 90 km/t, stort 10 tall 100 km/t osv.
Ved oppståtte feil på infrastruktur som gjør at hastigheten må settes ned sperres strekningen fram til midlertidige hastighetssignaler er satt opp. Hvis det må framføres tog over strekningen i mellomtiden informerer togleder eller togekspeditør fører om strekning og hastighet. Fører gjentar og togleder eller togekspeditør kontrollerer korrekt forståelse før sperringen heves for det enkelte tog og det gis kjørsignal.
8.58 Signaler for driftsbanegård
- Skilt for driftsbanegård er satt opp der en driftsbanegård begynner og slutter, og markerer grensen for driftsbanegården.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Gult rektangulært skilt med sort kant og sorte bokstaver
Signal 104A
«Driftsbanegård begynner»Driftsbanegård begynner. Stopp for kjøretøy som ikke skal kjøre inn i driftsbanegården. Gult rektangulært skilt med sort kant og sorte bokstaver
Signal 104B
«Driftsbanegård slutter»Driftsbanegård slutter. Stopp for kjøretøy som ikke skal kjøre ut av driftsbanegården.
Driftsbanegård er et område der det ikke utføres person- eller godstrafikk og kan markeres særskilt med disse skiltene. På en driftsbanegård gjelder trafikkreglene fullt ut, men det er enkelte forskriftskrav som ikke gjelder, f.eks. førerforskriften.
8.59 Signaler for arbeid
- Signal 105A «Anleggsområde-jernbane begynner» og signal 105B «Anleggsområde-jernbane slutter» brukes for å markere grensen for anleggsområde-jernbane på strekning med fjernstyring og strekning med togmelding.
- Signal 105C «Arbeidsbrudd begynner» og signal 105D «Arbeidsbrudd slutter» brukes for å markere grensen for arbeidsbrudd på strekning med ERTMS. Signalene settes opp slik at de utgjør en fysisk hindring mot forbikjøring.
- Signal 105E «Arbeidsområde» brukes i et arbeidsområde, i grensen mellom arbeidsområder eller i grensen mellom strekninger med sporfelter og strekninger med akseltellere.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Gult rektangulært skilt med sort kant og sorte bokstaver
Eksempel:
Signal 105A
«Anleggsområde-jernbane begynner»Anleggsområde-jernbane begynner. Stopp for kjøretøy som ikke skal kjøre inn på anleggsområde-jernbane. Gult rektangulært skilt med sort kant, sorte bokstaver og sorte skråstreker
Eksempel:
Signal 105B
«Anleggsområde-jernbane slutter»Anleggsområde-jernbane slutter. Stopp for kjøretøy som ikke skal kjøre ut av det. Gult rektangulært skilt med sort kant og sorte bokstaver
Eksempel:
Signal 105C
«Arbeidsbrudd begynner»Stopp for kjøretøy som ikke skal kjøre inn på arbeidsbruddet. Gult rektangulært skilt med sort kant, sorte bokstaver og sorte skråstreker
Eksempel:
Signal 105D
«Arbeidsbrudd slutter»Stopp for kjøretøy som ikke skal kjøre ut av arbeidsbruddet. Hvitt skilt med sort tekst og sorte piler
Eksempler:
Signal 105E
«Arbeidsområde»Skiltet markerer arbeidsområde, grense mellom arbeidsområder eller grense mellom strekning med sporfelter og strekning med akseltellere.
Til nr. 2 og 3: De nye skiltene for arbeidsbrudd brukes for trekkraftkjøretøy og/eller skinne-/veimaskin og markerer hvor langt de kan kjøre, og vil nødvendigvis ikke alltid markere grensen for selve arbeidsbruddet (jf. 9.25-BN nr. 3).
8.60 Signalskilt for skift
- Signal 106A «Stopp for skift» er satt opp i tilstrekkelig avstand innenfor stasjonsgrensen for å angi hvor skift må stoppe slik at det er tilstrekkelig sikkerhetsavstand til innkjørhovedsignal eller innkjørstoppskilt. Skiltet kan erstatte signal 64A «Grense/innkoblingsstolpe». På strekning med ERTMS er signal 106A «Stopp for skift» utstyrt med baliser som stopper trekkraftkjøretøy i skiftemodus (SH-modus).
- Signal 106B «Varsel om stopp for skift» kan være satt opp 150 m foran signal 106A «Stopp for skift» der sikten til sistnevnte signal er under 150 m.
- Signal 107 «Sikringsanlegg slutter» kan være satt opp ved overgang til område som ikke inngår i sikringsanlegget og som kan ha håndstilte sporveksler. Signalet brukes ikke der området er avgrenset med kontrollåst sporveksel eller sporsperre.
- Signal 108 «Sikringsanlegg begynner» kan være satt opp der sikringsanlegget begynner. Skift skal stoppe foran skiltet, og kan kjøre forbi etter avtale med toglederen eller togekspeditøren.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Gult skilt med sort kant, med omriss av dvergsignal som viser «Skifting forbudt»
Eksempel:
Signal 106A
«Stopp for skift»Skift skal stoppe senest foran skiltet. Hvitt skilt med sort kant, med omriss av dvergsignal som viser «Skifting forbudt»
Eksempel:
Signal 106B
«Varsel om stopp for skift»Det er 150 m til signal 106A «Stopp for skift». Hvitt skilt med sort kant, med omriss av dvergsignal med skråstreker over
Eksempel:
Signal 107
«Sikringsanlegg slutter»Signalet markerer overgang til område som ikke inngår i sikringsanlegget og som kan ha håndstilte sporveksler. Gult skilt med sort kant, med omriss av dvergsignal
Eksempel:
Signal 108
«Sikringsanlegg begynner»Signalet marker overgang til område som inngår i sikringsanlegget.
Hovedelementet i de nye signalskiltene for skift er et omriss av de nye dvergsignalene på strekning med ERTMS. Gul farge benyttes for signaler som gir en restriktiv beskjed, mens hvit farge benyttes for signaler som bare gir informasjon.
- Til nr. 4: Det må være avklart med toglederen eller togekspeditøren at skift kan kjøre forbi signal 108 «Sikringsanlegg begynner» og inn i område omfattet av sikringsanlegg, for å unngå at skiftet kjører inn i sikret arbeidsområde eller skiftevei for et annet skift (jf. pkt. 3.13 nr. 4).
V. Opplysningsskilt
8.61 Identifikasjonsskilt
1. Innkjørhovedsignal, enkelt innkjørsignal og midlertidig innkjørsignal er merket med hvitt, rektangulært identifikasjonsskilt. Identifikasjonsskiltet har en av bokstavene «A» til og med «K», stedskode for stasjonens navn og signalets nummer der det er tildelt. Innkjørhovedsignal som gjelder for venstre spor, har i tillegg bokstaven «U» foran signalets bokstav.
2. Innkjørstoppskilt er merket med gult, rektangulært identifikasjonsskilt. Identifikasjonsskiltet har en av bokstavene «A» til og med «K», stedskode for stasjonens navn og signalets nummer. Innkjørstoppskilt som gjelder for venstre spor, har i tillegg bokstaven «U» foran signalets bokstav.
2Ø. For Østfoldbanens østre linje gjelder følgende: Innkjørstoppskilt er merket med hvitt, rektangulært identifikasjonsskilt. Identifikasjonsskiltet har en av bokstavene «A» til og med «K», stedskode for stasjonens navn og signalets nummer.
3. Blokksignal og blokkstoppskilt er merket med hvitt, rundt identifikasjonsskilt. Identifikasjonsskiltet har en av bokstavene «A» til og med K», signalets nummer og stedskode for blokkpostens navn. Blokksignal og blokkstoppskilt som gjelder for venstre spor, har i tillegg bokstaven «U» foran signalets bokstav.
4. Utkjørhovedsignal og midlertidig utkjørsignal er merket med hvitt, rektangulært identifikasjonsskilt med en av bokstavene «L» til og med «Å» unntatt «Q», «R», «V», «W» og «Z», signalets nummer og stedskode for stasjonens navn der dette er tildelt. Utkjørhovedsignal og utkjørstoppskilt som kun gjelder for venstre hovedspor, har i tillegg bokstaven «U» foran signalets bokstav.
5. Utkjørstoppskilt er merket med gult, rundt identifikasjonsskilt, med en av bokstavene «L» til og med «Å» unntatt «Q», «R», «V», «W» og «Z», signalets nummer og stedskode for stasjonens navn. Utkjørstoppskilt som kun gjelder for venstre hovedspor, har i tillegg bokstaven «U» foran signalets bokstav.
5Ø. For Østfoldbanens østre linje gjelder følgende: Utkjørstoppskilt er merket med hvitt, rektangulært identifikasjonsskilt, med en av bokstavene «L» til og med «Å» unntatt «Q», «R», «V», «W» og «Z», signalets nummer og stedskode for stasjonens navn.
6. Indre hovedsignal og indre stoppskilt er merket med hvitt, rektangulært identifikasjonsskilt med nummer og stedskode for stasjonenes navn. Identifikasjonsskilt på indre hovedsignaler i utkjørtogvei som bare kan vise kjørsignal når tilhørende utkjørhovedsignal viser kjørsignal, kan være merket med bokstav i tillegg til nummer. Identifikasjonsskilt brukes ikke på indre stoppskilt der sporet slutter (f.eks. på en endebutt).
7. Forsignal som står alene, er merket med identifikasjonsskilt som tilsvarer hovedsignalet det tilhører.
8. Dvergsignal som står alene, er merket med hvitt, rektangulært identifikasjonsskilt med bokstaven «R» og tall, eller bare tall.
9. Høyt skiftesignal er merket med hvitt, rektangulært identifikasjonsskilt med bokstaven «Z» og med bokstav eller tall til det hovedsignalet eller det området det gjelder for.
10. Planovergangssignal er merket med hvitt, rektangulært identifikasjonsskilt med bokstaven «W» og med tall. Forsignal for planovergangssignal er merket med rektangulært identifikasjonsskilt med bokstaven «W» og med tilleggsbokstav.
11. Signal E36 «Veisikringsanlegg» på strekning med ERTMS er merket med hvitt, rektangulært identifikasjonsskilt med bokstaven «W» og tall, og med angivelse av planovergangens plassering i kilometer og antall hundre meter.
12. Repetérsignal er merket med identifikasjonsskilt som tilsvarer hovedsignalet det tilhører og er i tillegg merket med «Rep».
13. Togsporsignal er merket med hvitt, rektangulært identifikasjonsskilt. Identifikasjonsskiltet viser tall for hvilket togspor signalet gjelder for og viser bokstaven eller tallet for tilhørende hovedsignal.
14. Bru- og frostportsignal er merket med hvitt, rektangulært identifikasjonsskilt med bokstavene «BRU» eller «Port» og med tall.
15. Repetérsignal for dvergsignal og høyt skiftesignal er merket med identifikasjonsskilt som tilsvarer signalet det tilhører og med «Rep».
16. Signal 106A «Stopp for skift» er på strekning med ERTMS når det står alene merket med hvitt, rektangulært identifikasjonsskilt med bokstaven R, bokstavkoden for tilhørende utkjørstoppskilt og stasjonens stedskode.
17. Signal 108 «Sikringsanlegg begynner» er på strekning med ERTMS merket med hvitt, rektangulært identifikasjonsskilt med bokstaven Z og tall.
18. Signal E38A «Rasvarslingsanlegg» og signal E39A «Frostport» på strekning med ERTMS er merket med hvitt, rektangulært identifikasjonsskilt med kilometerangivelse.
19.
Signal | Signalnummer og signalnavn | Signalbetydning |
---|---|---|
Hvitt eller gult, rektangulært eller rundt skilt med sort skrift. Utforming og størrelse på skiltene kan variere. Eksempel: ![]() |
Signal 101 «Identifikasjonsskilt» |
I dette eksemplet angir bokstaven M at signalet er et utkjørhovedsignal. Tallene angir signalets nummer. Bokstavene MAG angir stedskode for Magnor. |
- Til nr. 2, 3 og 5: For nye strekninger med ERTMS er det nytt at signal E35 «Stoppskilt» plassert ved stasjonsgrensen (innkjørstoppskilt og utkjørstoppskilt) får ID-skilt med gul farge, for tydeligere å markere stasjonsgrensen. ID-skilt for utkjørstoppskilt blir runde, fordi de kun regulerer kjøring ut på blokkstrekningen (jf. ID-skilt for blokksignal og blokkstoppskilt).
- Til nr. 8: For dvergsignal som tilhører hovedsignal/stoppskilt gjelder hovedsignalets/stoppskiltets identifikasjon.
8.62 Sidesporskilt
- På sidespor er det satt opp langsgående skilt med angivelse av sidesporets navn, kilometerangivelse og mellom hvilke stasjoner sidesporet ligger.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Hvitt firkantet skilt med sort tekst
Eksempel:
Signal 103
«Sidesporskilt»Angir sidesporets navn og plassering.
8.63 Pilskilt
- For å tydeliggjøre hvilket spor signalet gjelder for, kan signal 102A «Pilskilt» være satt opp over eller under signalet, med pil mot det sporet signalet gjelder for. På frittstående dvergsignaler er signal 102A «Pilskilt» satt opp over signalet.
- Når signal 102B «Pilskilt» er satt opp foran eller ved en sporveksel, gjelder signalet kun for kjøring til eller fra spor i pilens retning.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Gult rektangulært skilt med sort pil
Eksempler:
Signal 102A
«Pilskilt»Viser hvilket spor signalet gjelder for. Gult rektangulært skilt med sort pil
Signal 102B
«Pilskilt»Viser hvilket spor signalet gjelder for ved kjøring i sporveksel.
Pilskilt med skrå pil brukes f.eks. der det er satt opp hastighetssignaler for kjøring i avvik over sporveksler på strekning med ERTMS.
8.64 Skilt for ATC
- Signalene 60A «ATC forsignal», 60B «ATC repetér målpunkt», 60C «ATC nødbrems» og 60D «ATC repetér hastighet» er satt opp ved baliser som ikke er plassert ved hovedsignal eller forsignal. Signal 60E «ATC varsel» kan være satt opp der baliser gir annen informasjon enn det som gis i hovedsignalet eller forsignalet. Signalene brukes ikke på strekning med ERTMS.
- For å markere balisene kan skilt for ATC ha blå og hvite trekanter på baksiden eller det kan være satt opp signal 64E «Teknisk stolpe».
- Signal 60F «FATC» er satt opp der det kjøres inn på strekning med FATC.
- Signal 60G «DATC» er satt opp der det kjøres inn på strekning med DATC.
- Signal 60H «ATC slutter» er satt opp der det kjøres inn på strekning uten ATC og ved kjøring inn på strekning der ATC er midlertidig er utkoblet.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Gult kvadratisk skilt med sort sirkelformet felt
Eksempel:
Signal 60A
«ATC forsignal»Informasjon om venthastighet kan gis i ATC-panelet. Gult kvadratisk skilt med sort trekant med spissen ned i en sort sirkel
Eksempel:
Signal 60B
«ATC repetér målpunkt»Repetérbalise som er målpunkt for den venthastigheten som er gitt ved innkjørhovedsignal/indre hovedsignal. Gult kvadratisk skilt med sort vannrett strek i en sort sirkel
Eksempel:
Signal 60C
«ATC nødbrems»Repetérbalise der ATC kan foreta nødbrems ved igangsetting mot hovedsignal som viser signal 20A eller 20B «Stopp». Gult kvadratisk skilt med sort sirkel
Eksempel:
Signal 60D
«ATC repetér hastighet»Repetérbalise for hovedsignal. Viser hovedsignalet signal 20A eller 20B «Stopp» vil frislipphastigheten ved målpunktet være 40 km/t.
Ett 1-tall inne i sirkelen viser at frislipphastigheten ved målpunktet er 10 km/t.
Gult kvadratisk skilt med sort trekant med spissen ned
Eksempel:
Signal 60E
«ATC varsel»Restriktiv hastighet kan gis i ATC-panelet. Gult rektangulært skilt med sort tekst og sort kant. Skiltet kan ha tilleggstekst «begynner» eller f.eks. «begynner xxx m».
Eksempel:
Signal 60F
«FATC»Toget kjører inn på strekning med FATC. Gult rektangulært skilt med sort tekst og sort kant. Skiltet kan ha tilleggstekst «begynner» eller f.eks. «begynner xxx m».
Eksempel:
Signal 60G
«DATC»Toget kjører inn på strekning med DATC. Grått rektangulært skilt med sort tekst, gul kant og tre sorte streker på skrå
Eksempel:
Signal 60H
«ATC slutter»Toget kjører inn på strekning uten ATC.
8.65 Avstandsskilt
- Signal 61A «Avstandsskilt 1» er satt opp 1000 meter foran innkjørhovedsignal, blokksignal, enkelt innkjørsignal og midlertidig innkjørsignal. Signalet kan være satt opp foran indre hovedsignal, utkjørhovedsignal og midlertidig utkjørsignal. Signal 61A «Avstandsskilt 1» settes ikke opp hvis avstanden mellom foregående hovedsignal og innkjørhovedsignal eller blokksignal er kortere enn 1000 meter.
- Signal 61B «Avstandsskilt 2» er satt opp 800 meter foran enkelt innkjørsignal og midlertidig innkjørsignal.
- Signal 61C «Avstandsskilt 3» er satt opp 250 meter foran hovedsignal, enkelt innkjørsignal, midlertidig innkjørsignal eller midlertidig utkjørsignal der sikten til signalet er kortere enn 250 meter.
- Signal E61 «Avstandsskilt ERTMS» kan være satt opp 150 m foran signal E35 «Stoppskilt» der sikten til stoppskiltet er under 150 m.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Sort rektangulært skilt med gul skråstripe
Eksempel:
Signal 61A
«Avstandsskilt 1»Det er 1000 meter til hovedsignal, enkelt innkjørsignal, midlertidig innkjørsignal eller midlertidig utkjørsignal. Sort rektangulært skilt med to gule skråstriper
Eksempel:
Signal 61B
«Avstandsskilt 2»Det er 800 meter til enkelt innkjørsignal eller midlertidig innkjørsignal. Sort rektangulært skilt med tre gule skråstriper
Eksempel
Signal 61C
«Avstandsskilt 3»Det er 250 meter til hovedsignal, enkelt innkjørsignal, midlertidig innkjørsignal eller midlertidig utkjørsignal. Blått rektangulært skilt med gul skråstripe
Eksempel:
Signal E61
«Avstandsskilt ERTMS»Det er 150 meter til stoppskilt.
Signal E61 «Avstandsskilt ERTMS» er laget med mønster fra dagens avstandsskilt, men med hovedfargene fra signal E35 «Stoppskilt». Det brukes bare én skråstripe, siden dette vil være det eneste gjenværende avstandsskiltet når ERTMS er bygget ut på alle strekninger.
8.66 Ugyldighetsskilt
- Signal 62 «Ugyldighetsskilt» er satt opp på hovedsignal, forsignal for hovedsignal, enkelt innkjørsignal og signal E35 «Stoppskilt» som ikke er i bruk.
- Kommer tog til hovedsignal, enkelt innkjørsignal eller signal E35 «Stoppskilt» som er påsatt signal 62 «Ugyldighetsskilt» uten at føreren har fått kunngjøring om det, skal toget stoppe foran signalet inntil føreren har fått kunngjøringen.
- Dersom føreren har fått kunngjøring om at signalet skal anses som ugyldig, men signal 62 «Ugyldighetsskilt» ikke er påsatt, skal toget stoppe foran signalet inntil føreren har fått bekreftet at signalet er ugyldig.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Sort og hvitt kryss
Eksempel:
Signal 62
«Ugyldighetsskilt»Vedkommende signal er ikke i bruk.
8.67 Fallviser og stigningsviser
- Signal 63A «Fallviser» og signal 63B «Stigningsviser» er satt opp der fallet eller stigningen på strekningen begynner. Dette gjelder likevel ikke der fallet eller stigningen er mindre enn 5 ‰.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Gult trapesformet skilt med sorte tall i skråstilling ned mot høyre
Eksempel:
Signal 63A
«Fallviser»Tallet angir bestemmende fall i ‰ på strekningen. Gult trapesformet skilt med sorte tall i skråstilling opp mot høyre
Eksempel:
Signal 63B
«Stigningsviser»Tallet angir bestemmende stigning i ‰ på strekningen.
8.68 Orienteringsstolper og -skilt
- Orienteringsstolper er satt opp på det stedet stolpen markerer.
- Signal 64B «Seksjoneringsstolpe» ved seksjonering av kontaktledningen er satt opp foran hovedsignal eller enkelt innkjørsignal.
- Signal 64F «Dvergsignalstolpe» brukes ikke på nye eller ombygde anlegg.
- Signal 64G «Bevegelig skinnekryss» er satt opp ved sporveksel som har bevegelig skinnekryss.
- Signal 64H «Norsk togradionettverk» er satt opp ved riksgrensen ved overgang til norsk togradionettverk på strekning med ERTMS.
- Signal 64J «Baliseskilt» er satt opp ved balise der det ikke er hensiktsmessig å bruke signal 64E «Teknisk stolpe».
- Signal 64K «Spornummer» er satt opp der det er hensiktsmessig for å markere spornummer.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning 2 meter høy stolpe med sorte og hvite felter av 0,2 meters lengde og med sort toppfelt
Eksempel:
Signal 64A
«Grense-/innkoblingsstolpe»Grense for skiftelengde utenfor ytterste sporveksel eller grense for lokomotivstall- og verkstedområder, eller middel mellom spor. Markerer også innkoblingsfelt for planovergang. 2 meter høy stolpe med røde og reflekterende hvite felter av 0,5 meters lengde og med rødt toppfelt
Eksempel:
Signal 64B
«Seksjoneringsstolpe»Trekkraftkjøretøy med hevet strømavtaker som skal stoppe, skal stoppe foran stolpen. 2 meter høy stolpe med gule og hvite felter av 0,2 meters lengde og med gult toppfelt
Eksempel:
Signal 64C
«Rasvarslingsstolpe»Markerer begynnelse eller slutt på rasvarslingsanlegg. 2 meter høy stolpe med gule og sorte felter av 0,5 meters lengde og med gult toppfelt
Eksempel:
Signal 64D
«Bremsestolpe»Markerer begynnelsen på bremseveien for tog som skal stoppe og som kjører med automatisk hastighetsregulering. 2 meter høy stolpe med blå og hvite felter av 0,2 meters lengde og med blått toppfelt
Eksempel:
Signal 64E
«Teknisk stolpe»Markerer teknisk innretning i eller ved sporet for vedlikeholdspersonale. 1/2 meter høy stolpe med sorte og hvite felter av 0,1 meters lengde og med sort toppfelt
Eksempel:
Signal 64F
«Dvergsignalstolpe»Markerer sted der dvergsignal skulle vært satt opp. Dvergsignalet gjelder fra stolpen. Blått skilt med hvitt kryss og eventuelt teksten «Bevegelig kryss»
Eksempel:
Signal 64G
«Bevegelig skinnekryss»Markerer sporveksel med bevegelig skinnekryss. Hvitt skilt med sort telefon-symbol og sort tekst
Eksempel:
Signal 64H
«Norsk togradionettverk»Strekningen har norsk togradionettverk. Hvitt skilt med blå skråstriper og teksten BALISE
Signal 64J
«Baliseskilt»Markerer balise på plattformer, bruer og tunneler hvor det ikke er hensiktsmessig å bruke signal 64E «Teknisk stolpe». Gult skilt med sort tall og/eller bokstav, eventuelt med teksten «Spor»
Eksempel:
Signal 64K
«Spornummer»Signalet angir spornummer.
Til signal 64F «Dvergsignalstolpe»: I enkelte tilfeller når det ikke har latt seg gjøre å plassere et dvergsignal på det stedet signalet gjelder fra, har det vært tillatt å markere stedet med Signal 64F «Dvergsignalstolpe» og sette opp dvergsignalet i nærheten. Dette er ikke lenger tillatt for nye anlegg. Nye anlegg skal prosjekteres slik at signalet kan settes opp der det gjelder fra.
8.69 Planovergangsskilt
- Signal 70 «Planovergangsskilt» er satt opp i tilstrekkelig avstand foran planoverganger med veisikringsanlegg som ikke står i avhengighet til hovedsignal.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Gult rektangulært skilt med sort V
Eksempel:
Signal 70
«Planovergangsskilt»Signalet varsler om planovergang med veisikringsanlegg og markerer det stedet fører senest må bremse dersom planovergangssignalet ikke viser signal 56A «Planovergangen kan passeres», eventuelt at forsignalet for planovergangssignal ikke viser signal 56B «Planovergangssignalet viser at planovergangen kan passeres».
Med tilstrekkelig avstand menes at når fører ser skiltet og ser at det ikke vises signal 56A «Planovergangen kan passeres» eller 56B «Planovergangssignalet viser at planovergangen kan passeres» skal det være lang nok avstand til å kunne stoppe toget før overgangen. Det er imidlertid forutsatt at det bremses med fullbrems eller nødbrems.
8.70 Skilt for strekning med fjernstyring, grensestasjon og strekning med togmelding
- Signal 72A «Strekning med fjernstyring» er satt opp ved utkjørtogveien der strekning med fjernstyring begynner, eller ved innkjørhovedsignalet ved overgang fra strekning med ERTMS (nivå 2) til strekning med fjernstyring (nivå NTC).
- Signal 72B «Ikke fjernstyrt» er satt opp på innkjørhovedsignalet der strekning med fjernstyring slutter, i utkjørtogveien der strekning med togmelding begynner eller ved innkjørhovedsignalet ved overgang fra strekning med ERTMS (nivå 2) til grensestasjon (nivå NTC).
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Blått rektangulært skilt med gul tekst og kant. Skiltet kan ha tilleggstekst «begynner».
Eksempel:
Signal 72A
«Strekning med fjernstyring»Strekning med fjernstyring begynner. Grått rektangulært skilt med gul tekst og kant og tre sorte streker på skrå.
Eksempel:
Signal 72B
«Ikke fjernstyrt»Grensestasjon og/eller strekning med togmelding begynner.
8.71 Rasvarslingsskilt
- Signal 73 «Rasvarslingsskilt» er satt opp under rasvarslingssignal, og under hovedsignal eller forsignal som er satt i avhengighet til et rasvarslingsanlegg.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Hvitt kvadratisk skilt med sort ring med bokstaven R
Eksempel:
Signal 73
«Rasvarslingsskilt»Signalet står i avhengighet til rasvarslingsanlegg.
8.72 Toglengdeskilt og lengdeskilt
- Signal 74A «Toglengdeskilt» kan være satt opp ved plattform for å angi hvor persontog skal stoppe for av- og påstigning.
- Signal 74B «Lengdeskilt» kan være satt opp for å angi hvor det er hensiktsmessig at skift eller tog kan stoppe.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Gult rektangulært skilt med sorte tall. Utforming og størrelse på skiltene kan variere.
Eksempel:
Signal 74A
«Toglengdeskilt»Tog med lengde som angitt på signalet som stopper for av- og påstigning skal stoppe ved signalet. Hvitt rektangulært skilt med sorte tall. Utforming og størrelse på skiltene kan variere.
Eksempel:
Signal 74B
«Lengdeskilt»Tog eller skift med lengde som angitt på signalet kan stoppe ved signalet.
- Til nr. 1: Ved avviksituasjoner, når det er hensiktsmessig, kan tog stoppes ved et annet punkt enn det signal 74A angir, f.eks. når reisende må ledes til «buss for tog». Det er imidlertid viktig at toget kommer til plattform og at togvei løser ut. Det forutsettes at jernbaneforetakene i slike tilfeller informerer sitt personale om hvordan det skal forholdes.
- Til nr. 3: Når det står at tog skal stoppe ved signalet er det lagt til grunn en margin tre meter før til tre meter etter skiltet.
8.73 Kilometerskilt
- Banestrekningen er merket med signal 75A «Kilometerskilt» eller signal 75B «Kilometerskilt for trangt profil» for minst hver 500 meter. I tillegg til kilometerangivelse kan forkortelse for banestrekning være påført.
- Kjedebrudd er markert med eget skilt satt opp på langs av sporet.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Gult firkantet skilt med sorte tall. Utforming og størrelse på skiltet kan variere.
Eksempler:
Signal 75A
«Kilometerskilt»Angir punkter langs banen i kilometer og antall hundre meter.
I det øverste eksempelet angir tallet 17 antall kilometer og tallet 5 antall hundre meter.
Det nederste eksempelet viser mulig utforming i trangt profil og her angir tallet 384 antall kilometer og tallet 0 antall hundre meter.
Signal 75B
«Kilometerskilt for trangt profil»Gult firkantet skilt med sorte tall og sort tekst. Utforming og størrelse kan variere.
Eksempel:
Signal 75E
«Kjedebruddskilt»Brudd i kilometreringen.
8.74 Signal for heving og senking av sporrenser
- Signal 75C og signal 75D markerer der sporrenser skal heves eller senkes.
- Signal 75C «Hev» og signal 75D «Senk» kan også settes opp der vingeplog skal tas ut eller tas inn, med pilene ut fra eller inn mot skinnestrengen.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Gult rektangulært skilt med spiss opp
Eksempel:
Signal 75C
«Hev»Hev sporrenser. Gult rektangulært skilt med spiss ned
Eksempel:
Signal 75D
«Senk»Sporrenser kan senkes.
VI. Særlige skilt på strekning med ERTMS
8.75 Stoppskilt på strekning med ERTMS
- Innkjørstoppskilt er stoppskilt for innkjøring til stasjon, satt opp ved stasjonsgrensen.
- Utkjørstoppskilt er siste stoppskilt i utkjørtogveien for utkjøring fra stasjon.
- Indre stoppskilt er stoppskilt på stasjon som ikke er innkjørstoppskilt eller utkjørstoppskilt.
- Blokkstoppskilt er stoppskilt ved en blokkpost og er skillet mellom to blokkstrekninger.
- Ved alle signal E35 «Stoppskilt» er det baliser som stopper kjøretøy i modus særlig ansvar (SR-modus). Ved innkjørstoppskilt er det i tillegg baliser som stopper kjøretøy i skiftemodus (SH-modus).
- For å markere balisene, kan signal E35 «Stoppskilt» ha blå og hvite felter på baksiden, eller det kan være satt opp signal 64E «Teknisk stolpe».
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Gul og hvit pil på blå bunn, der pilen peker mot sporet signalet gjelder for
Eksempel:
Signal E35
«Stoppskilt»Toget skal stoppe foran et stoppskilt
- som indikerer sluttpunkt for kjøretillatelse for eksisterende kjøretillatelse fra systemet, eller
- når toget kjører uten kjøretillatelse fra systemet og føreren ikke har fått tillatelse fra toglederen til å fortsette
(TSI OPE A 5.1.10)
Til nr. 2: Formuleringen dekker både utkjørstoppskiltenes plassering ved videre utbygging av ERTMS, der de plasseres ved stasjonsgrensen, og plasseringen på Østfoldbanens østre linje, der de er plassert ca. 150 m før stasjonsgrensen.
8.76 Skilt for veisikringsanlegg på strekning med ERTMS
- Signal E36 «Veisikringsanlegg» er satt opp rett foran planoverganger som har veisikringsanlegg på strekning med ERTMS.
- Planoverganger med veisikringsanlegg kan forvarsles med signal E36 «Veisikringsanlegg» med underskilt med antall meter til planovergangen.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Gul kvadratisk skive med sort kant, og sort andreaskors på stolpe
Eksempel:
Signal E36
«Veisikringsanlegg»Skiltet markerer et vei-sikringsanlegg.
8.77 Signal for systemovergang til og fra nivå 2
- Signal E37 «Systemovergang» er satt opp ved sted for systemovergang til eller fra strekning med nivå 2. Når skiltet står alene, markerer det overgang til nivå 2.
- Ved systemovergang til nivå 0 er tallet «0» påført nederst i signal E37 «Systemovergang».
- Systemovergang til nivå NTC og strekning med fjernstyring er i tillegg til signal E37 «Systemovergang» markert med signal 60F «FATC» eller signal 60G «DATC». Om signal 72A «Strekning med fjernstyring» ved systemovergang, se punkt 8.70.
- Systemovergang til nivå NTC og grensestasjon er i tillegg til signal E37 «Systemovergang» markert med signal 60F «FATC» eller signal 60G «DATC». Om signal 72B «Ikke fjernstyrt» ved systemovergang, se punkt 8.70.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Hvit kvadratisk skive med sort kant med sorte bokstaver
Signal E37
«Systemovergang»Markerer sted for teknisk systemovergang til eller fra strekning med nivå 2.
- Til nr. 2: Det er beskrevet hvordan overgang fra nivå 2 (strekning med ERTMS) til nivå 0 skal markeres.
- Til nr. 3: Det er beskrevet hvordan overgang fra nivå 2 (strekning med ERTMS) til nivå NTC (strekning med fjernstyring) skal markeres.
- Til nr. 4: Det er beskrevet hvordan overgang fra nivå 2 (strekning med ERTMS) til nivå NTC (grensestasjon) skal markeres.
8.78 Skilt for rasvarslingsanlegg og frostport på strekning med ERTMS
- Signal E38A «Rasvarslingsanlegg» er satt opp der et rasvarslingsanlegg begynner på strekning med ERTMS.
- Signal E38B «Varsel om rasvarslingsanlegg» kan være satt opp 150 m foran signal E38A «Rasvarslingsanlegg».
- Signal E39A «Frostport» er satt opp på frostporten på begge sider, og gjelder for kjøretøy som ikke har kjøretillatelse fra systemet. Signalet vises bare når porten er lukket.
- Signal E39B «Varsel om frostport» er satt opp 150 m foran signal E39A «Frostport», og gjelder for kjøretøy som ikke har kjøretillatelse fra systemet.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Gul kvadratisk skive med sort kant, og sort ring med bokstaven R
Eksempel:
Signal E38A
«Rasvarslingsanlegg»Rasvarslingsanlegg begynner.
Hvit kvadratisk skive med sort kant, og sort ring med bokstaven R
Eksempel:
Signal E38B
«Varsel om rasvarslingsanlegg»Det er 150 m til rasvarslingsanlegg.
Gul kvadratisk skive med sort kant, med sort ring med bokstavene FP
Eksempel:
Signal E39A
«Frostport»Frostport sperrer sporet.
Hvit kvadratisk skive med sort kant, med sort ring med bokstavene FP
Eksempel:
Signal E39B
«Varsel om frostport»Det er 150 m til frostport.
8.79 Hastighetssignaler på strekning med ERTMS
- På strekning med ERTMS er det satt opp hastighetssignaler for faste og midlertidige hastigheter under 40 km/t. Signalene gjelder kun for kjøretøy som ikke har kjøretillatelse fra systemet, der tillatt hastighet ikke indikeres i førerpanelet, og der toget er overvåket til 40 km/t.
- Signal E68A «Hastighetsrestriksjon» er satt opp der hastigheten gjelder fra, og gjelder fram til signal E68B «Hastighetsrestriksjon opphører» eller til nytt signal E68A «Hastighetsrestriksjon» med annen hastighet under 40 km/t. Signal E68A «Hastighetsrestriksjon» kan også settes opp for et helt område der nedsatt hastighet gjelder, og signal E68B «Hastighetsrestriksjon opphører» settes da opp ved utkjøringen fra området.
- Signal E68B «Hastighetsrestriksjon opphører» er satt opp der hastighetsrestriksjonen opphører.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Gult sirkelformet skilt med sort kant og sorte tall
Eksempel:
Signal E68A
«Hastighetsrestriksjon»Hastighetsrestriksjon lavere enn 40 km/t. Signalet angir hastigheten i km/t.
Gult sirkelformet skilt med sort kant og sorte skråstreker
Eksempel:
Signal E68B
«Hastighetsrestriksjon opphører»Hastighetsrestriksjon lavere enn 40 km/t opphører.
På strekning med ERTMS indikeres største tillatte hastighet for tog med kjøretillatelse fra systemet i førerpanelet. For kjøretøy uten kjøretillatelse fra systemet (SR- eller SH-modus), overvåkes hastigheten til 40 km/t, men ev. lavere største tillatte hastighet enn 40 km/t overvåkes ikke. Det er derfor nødvendig å innføre egne hastighetsskilt for hastigheter lavere enn 40 km/t for kjøretøy uten kjøretillatelse fra systemet. Skiltene gjelder ikke kjøretøy med kjøretillatelse fra systemet, der føreren forholder seg til hastighetsinformasjonen i førerpanelet. Signalene er basert på tilsvarende svenske hastighetssignaler.
VII. Håndsignaler og bruk av radiokommunikasjon
8.80 Bruk av dagsignaler og nattsignaler
Nattsignal skal brukes når dagsignal ikke kan ses tydelig.
8.81 Signal «Stopp» på stasjon
- Signal 1A eller 1B «Stopp» skal vises fra plattform eller fra et annet fast sted på stasjon med enkelt innkjørsignal, vanligvis utenfor stasjonsbygningen og på samme side av sporet som denne fra stativ (stolpe).
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Dagsignal:
Rødt signalflagg vist på tvers av sporetEksempel:
Signal 1A
«Stopp»Toget skal stoppe på stasjonen. Det kan kjøre forbi signalet, men skal stoppe senest ved togveiens slutt.
Nattsignal:
Rødt lys fra signallampeEksempel:
Signal 1B
«Stopp»Toget skal stoppe på stasjonen. Det kan kjøre forbi signalet, men skal stoppe senest ved togveiens slutt.
Bestemmelsen fastsetter hvordan det skal signaleres til tog på stasjon med enkelt innkjørsignal i de tilfeller tog som ikke har fast stopp på stasjonen, likevel skal stoppes. Med fast sted menes det stedet som er fastsatt som signalsted for signal 1A og 1B samt 3A og 3B. Signalet betyr ikke noen forkortelse for lengden av togveien i henhold til pkt. 5.5. Det vil si at toget kjører forbi signalet og frem til togveiens sluttpunkt, senest ved middel mot nærmeste togspor i stasjonens andre ende Tidligere skulle signalet kun vises til tog som ikke hadde fast stopp på stasjonen, dette er nå endret til at det alltid skal vises hvis blokkstrekningen ikke er klar og er innført fordi det her var en svak barriere mot enkeltfeil. Med at blokkstrekningen ikke er klar, menes at strekningen er belagt av annet tog eller er sperret.
8.82 Signal «Stopp» på linjen
- Signal 1A eller 1B «Stopp» skal vises minst 800 meter til begge sider for farepunktet, dersom annet ikke er bestemt. Avstanden skal økes når det er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig bremseavstand, herunder i fall, ved dårlige adhesjonsforhold, eller når signalet ikke er synlig på 150 meter.
- Dersom stedet signal 1A eller 1B «Stopp» skal vises er inne på en fjernstyrt stasjon, skal signalet plasseres ved ytterste sporveksel i utkjørtogveien. Dersom stedet signal 1A eller 1B «Stopp» skal vises er inne på en betjent stasjon, skal signalet plasseres ved ytterste sporveksel eller ved plattform. Togleder eller togekspeditør skal underrettes før signalet settes opp.
- Der det foregår arbeider i sporet som innebærer en økt risiko for avsporing, kan signal som viser signal 1C «Avsporingssignal» ved avsporing, plasseres minst 800 meter til hver side for arbeidsstedet.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Dagsignal:
Rødt signalflagg vist på tvers av sporetEksempel:
Signal 1A
«Stopp»Toget skal stoppe hurtigst mulig.
Nattsignal:
Rødt lys fra signallampeEksempel:
Signal 1B
«Stopp»Toget skal stoppe hurtigst mulig.
Rødt blinkende lys.
Eksempel:
Signal 1C
«Avsporingssignal»Toget skal stoppe hurtigst mulig.
Signal 1A eller 1B «Stopp» vises som hovedregel mot hjelpetog for tog som har stoppet på linjen, jf. pkt. 7.40, og som hovedregel ved sikring av arbeidssted når strekning disponeres for arbeid der det ikke er sporfelt eller akseltellere. Signalet skal være en barriere hvis det ved en feil blir sendt et tog mot farepunktet og settes derfor opp i en avstand som gir tilstrekkelig bremselengde til farepunktet. Grunnregelen er 800 meter, som er den avstand som ligger til grunn for bremsetabell I og II. På strekninger der en lengre bremsevei er lagt til grunn, dvs. der bremsetabell III og IV gjelder er det ikke aktuelt å bruke stoppsignal for sikring av arbeidssted, men kun hjelpetog.
8.83 Signal «Passér»
- Signal 3A eller 3B «Passér» vises av togekspeditøren på plattform eller annet fast sted på stasjoner med enkelt innkjørsignal, vanligvis utenfor stasjonsbygningen og på samme side av sporet som denne fra stativ (stolpe).
- Dersom forholdene gjør at signalet må vises fra annet sted enn plattform eller ved stasjonsbygning, skal dette kunngjøres for vedkommende personale.
- Signalet skal bevoktes av togekspeditøren og må ikke fjernes før hele toget har kjørt forbi signalet.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Dagsignal:
Grønt signalflagg vist på tvers av sporetEksempel:
Signal 3A
«Passér»Toget kan passere stasjonen.
Nattsignal:
Grønt lys fra signallampeEksempel:
Signal 3B
«Passér»Toget kan passere stasjonen.
Til nr. 1 og 2: Signalet skal vises på det fastsatte signalstedet for signal 3A og 3B samt 1A og 1B, vanligvis utenfor stasjonsbygningen. Hvis signalet skal vises fra et annet sted skal dette kunngjøres. Signalet gir tillatelse til å kjøre gjennom stasjonen og ut på blokkstrekningen og det er derfor grunnen til at kravet her er strengt så det ikke oppstår misforståelser. Regelen kom inn i regelverket på grunn av hendelse der signalet ble vist ved innkjørsporveksel og ikke var ment som passersignal, med togsammenstøt til følge, Nidareid-ulykken 19.9.1921. Signalet skal derfor ikke vises ved innkjørsporveksel.
8.84 Signal «Klar linje»
- Signal 4A eller 4B «Klar linje» skal vises ved planovergang der det er vakthold, og der det ikke vises signal 56 «Planovergangen kan passeres».
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Dagsignal:
Hvitt signalflagg vist på tvers av sporetEksempel:
Signal 4A
«Klar linje»Toget kan passere planovergangen.
Nattsignal:
Hvitt lys fra signallampeEksempel:
Signal 4B
«Klar linje»Toget kan passere planovergangen.
Når signalet skal benyttes er fastsatt i pkt. 5.8.
8.85 Signal «Kjøretillatelse»
- Signal 12A eller 12B «Kjøretillatelse» gis av togekspeditøren til føreren.
- Signalet gis også til ombordansvarlig på stasjoner der ombordansvarlig ikke kan kontrollere at toget har fått kjørsignal i utkjørhovedsignal, indre hovedsignal, repetérsignal eller togsporsignal.
- I stedet for å vise signalet, kan kjøretillatelsen gis muntlig:
«Tog … (nr.), kjøretillatelse.» -
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Dagsignal:
Hvitt sirkelformet skilt med grønn kantEksempel:
Signal 12A
«Kjøretillatelse»Tog kan kjøre videre på eller ut fra stasjonen.
Nattsignal:
Grønt blinkende lys fra signallampeEksempel:
Signal 12B
«Kjøretillatelse»Tog kan kjøre videre på eller ut fra stasjonen.
8.86 Signal «Kjøretillatelse mottatt»
- Signal 13A eller 13B «Kjøretillatelse mottatt» kan gis av føreren til togekspeditøren for å bekrefte at signal 12A eller 12B «Kjøretillatelse» er oppfattet.
- Signal 13A eller 13B kan gis av føreren til annet personale ombord i toget i henhold til jernbaneforetakets bestemmelser.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Dagsignal:
Førerens arm som beveges opp og nedEksempel:
Signal 13A
«Kjøretillatelse mottatt»Til togekspeditøren:
Signal 12A eller 12B «Kjøretillatelse» er oppfattet.Til annet personale ombord i toget:
Signal 12A eller 12B «Kjøretillatelse» eller kjørsignal er mottatt og fører er klar til å kjøre.Nattsignal:
Grønt lys fra signallampe som beveges opp og nedEksempel:
Signal 13B
«Kjøretillatelse mottatt»Til togekspeditøren:
Signal 12A eller 12B «Kjøretillatelse» er oppfattet.Til annet personale ombord i toget:
Signal 12A eller 12B «Kjøretillatelse» eller kjørsignal er mottatt og fører er klar til å kjøre.
8.87 Signal «Klart for avgang» og «Oppfattet»
- Når det brukes håndsignaler ved avgang for persontog, kan signal 15A eller 15B «Klart for avgang» gis av personale ombord i toget i henhold til jernbaneforetakets bestemmelser.
- På stasjoner der togekspeditør skal vise signal 12A eller 12B «Kjøretillatelse» til ombordansvarlig, skal ombordansvarlig gi signal 15C eller 15D «Oppfattet» til togekspeditøren når signalet er oppfattet.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Dagsignal:
Signalgivers arm som holdes oppstraktEksempel:
Signal 15A
«Klart for avgang»Alt er i orden for avgang.
Signal 15C
«Oppfattet»Ombordansvarlig har oppfattet signal «Kjøretillatelse»
Nattsignal:
Hvitt lys fra signallampe som holdes stilleEksempel:
Signal 15B
«Klart for avgang»Alt er i orden for avgang.
Signal 15D
«Oppfattet»Ombordansvarlig har oppfattet signal «Kjøretillatelse»
Signalet har to betydninger; «Klart for avgang» eller «Oppfattet», tilsvarende slik det var i togframføringsforskriften fram til 2019. Bakgrunnen er ønsker/tilbakemeldinger fra operativt personale.
8.88 Signal «Avgang»
- Når det brukes håndsignaler ved avgang for persontog, skal signal 5A eller 5B «Avgang» gis av ombordansvarlig i toget til føreren i henhold til jernbaneforetakets bestemmelser.
- Signalet kan gis muntlig i henhold til jernbaneforetakets bestemmelser.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Dagsignal:
Grønt signalflagg som føres i sirkel på tvers av linjen, med sirkelens øvre del ut fra togetEksempel:
Signal 5A
«Avgang»Toget kan settes i gang.
Nattsignal:
Grønt fast lys som føres i sirkel på tvers av linjen, med sirkelens øvre del ut fra togetEksempel:
Signal 5B
«Avgang»Toget kan settes i gang.
Jernbaneforetaket har ansvar for bemanning og avgangsprosedyre. Signalet er en intern signalering mellom personale hos jernbaneforetaket. Signalet er likevel tatt inn for fullstendighetens skyld, og på grunn av kravet i punkt 6.8 nr. 3. Det er også viktig for å unngå misforståelser og ulik signalgiving på en stasjon, også hvis flere jernbaneforetak er til stede, eventuelt personale fra flere foretak bemanner toget at signal 5A og 5B «Avgang» er et standardisert håndsignal.
Jernbaneforetaket må fastsette egne bestemmelser for bruken av signalet og må ta hensyn til at tog ikke skal settes i bevegelse før det er gitt tillatelse for videre kjøring. Se også pkt. 5.8 og 6.8.
I tog der fører er ombordansvarlig gis ikke signalet.
8.89 Signal «Fortsett innkjøring»
- Signal 8A eller 8B «Fortsett innkjøring» gis av togekspeditøren.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Dagsignal:
En arm som føres gjentatte ganger opp og nedEksempel:
Signal 8A
«Fortsett innkjøring»Toget skal fortsette innkjøringen på stasjonen, forbi eventuelt signal 66 «Togvei slutt» eller middel mot annet togspor.
Nattsignal:
Hvitt lys fra signallampe som føres gjentatte ganger opp og nedEksempel:
Signal 8B
«Fortsett innkjøring»Toget skal fortsette innkjøringen på stasjonen, forbi eventuelt signal 66 «Togvei slutt» eller middel mot annet togspor.
Jf. pkt. 6.24 om når signalet benyttes. Signalet kom inn i regelverket etter Nydals-ulykken (togsammenstøt) 19.06.1966.
8.90 Signal «Kryssende tog er kommet»
- Signal 9 «Kryssende tog er kommet» gis av togekspeditøren.
- I stedet for å vise signalet, kan signalet gis muntlig:
«Kryssende tog … (nr.) er kommet». -
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Hvitt sirkelformet skilt med grønt kors
Eksempel:
Signal 9
«Kryssende tog er kommet»Kryssende tog er kommet.
8.91 Signal «Stopp» for skift
- Signal 1K, 1L, 1A eller 1B «Stopp» gis av personale som deltar i skiftingen.
- I stedet for å vise signalet, kan signalet gis muntlig:
«Stopp» -
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Dagsignal:
Signalgivers armer som holdes vannrett på tvers av sporetEksempel:
Signal 1K
«Stopp»Skift skal stoppe.
Fra kjøretøy som er i bevegelse, kan signalet gis med en arm.
Nattsignal:
Hvitt lys som beveges fram og tilbake på tvers av sporetEksempel:
Signal 1L
«Stopp»Skift skal stoppe. Dagsignal:
Rødt signalflagg som holdes stilleEksempel:
Signal 1A
«Stopp»Skift skal stoppe. Nattsignal:
Rødt lys fra signallampe som holdes stilleEksempel:
Signal 1B
«Stopp»Skift skal stoppe.
Samtlige alternative signaler betyr at skift skal stoppes med en gang. Bemerk at signal 1A og 1B «Stopp» har ulik betydning for skift og tog. Det er imidlertid ikke vanlig å bruke flagg under skifting, dette er videreføring av en meget gammel regel. Bruk av flagg under skifting må sees på kun som en akseptert mulighet.
8.92 Signal «Sakte» for skift
- Signal 2C eller 2D «Sakte» gis av personell som deltar i skiftingen.
- I stedet for å vise signalet, kan signalet gis muntlig:
«Sakte» -
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Dagsignal:
Signalgivers arm som beveges gjentatte ganger opp og nedEksempel:
Signal 2C
«Sakte»Skiftets hastighet skal reduseres så lenge signalet gis. Når signaleringen opphører, skal hastigheten være uendret til neste signal gis. Nattsignal:
Hvitt blinkende lys fra signallampeEksempel:
Signal 2D
«Sakte»Skiftets hastighet skal reduseres så lenge signalet gis. Når signaleringen opphører, skal hastigheten være uendret til neste signal gis.
8.93 Signal «Kjør fram» for skift
- Signal 10A eller 10B «Kjør fram» gis av personale som deltar i skiftingen.
- I stedet for å vise signalet, kan signalet gis muntlig:
«Kjør fram»
Dette betyr at trekkraftkjøretøyet skal trekke skiftet. Det kan i tillegg angis omtrentlig lengde i meter eller vognlengder for skiftebevegelsen og kjøreretningen. -
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Dagsignal:
Signalgivers arm som føres i sirkel på tvers av linjen, med sirkelens øvre del ut fra skiftetEksempel:
Signal 10A
«Kjør fram»Skift skal kjøre fra signalgiver. Nattsignal:
Hvitt fast lys som føres i sirkel på tvers av linjen, med sirkelens øvre del ut fra skiftetEksempel:
Signal 10B
«Kjør fram»Skift skal kjøre fra signalgiver.
Til nr. 3: Bemerk at signalet gitt med hånd/lys gjelder i forhold til signalgivers plassering.
8.94 Signal «Bakk» for skift
- Signal 11A eller 11B «Bakk» gis av personale som deltar i skiftingen.
- I stedet for å vise signalet, kan signalet gis muntlig:
«Kom bak»
Dette betyr at trekkraftkjøretøyet skal skyve skiftet. Det kan i tillegg angis omtrentlig lengde i meter eller vognlengder for skiftebevegelsen og kjøreretningen. Skal vognene rennes, brukes ordlyden:
«Renn» -
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Dagsignal:
Signalgivers arm som beveges i sirkel på tvers av linjen med sirkelens øvre del inn mot skiftetEksempel:
Signal 11A
«Bakk»Skift skal kjøre mot signalgiver.
Gis signalet med hurtig bevegelse, betyr signalet «Renn».
Nattsignal:
Hvitt lys fra som beveges i sirkel på tvers av linjen med sirkelens øvre del inn mot skiftetEksempel:
Signal 11B
«Bakk»Skift skal kjøre mot signalgiver.
Gis signalet med hurtig bevegelse, betyr signalet «Renn».
Til nr. 3: Bemerk at signalet gitt med hånd/lys gjelder i forhold til signalgivers plassering.
VIII. Togsignaler
8.95 Frontlys
- Signal 90 «Frontlys» skal vises fra trekkraftkjøretøy forrest i tog. Trekkraftkjøretøy kan under skifting på stasjon bruke bare to nedre lamper med hvitt lys, både foran og bak.
- For tog som ikke kan dempe frontlyset, kan de øvre eller nedre lamper slukkes ved behov for demping av frontlyset.
- Ved skyving av vogner skal signal 90 «Frontlys», signal 91 «Baklys» eller signal 95C «Sluttsignalskilt» vises.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Tre lys som danner en likebeint trekant
Eksempel:
Signal 90
«Frontlys»Signalet angir togets front.
Til nr. 4: Regelen er fra TSI-OPE.
8.96 Baklys og sluttsignal
(TSI OPE 4.2.2.1.3)
- Jernbaneforetaket skal sørge for de nødvendige midlene for å markere togets slutt. Baklyset og sluttsignalet skal bare være synlig på bakenden av det siste jernbanekjøretøyet. Det skal vises som angitt nedenfor.
- Persontog
Baklys på et persontog skal bestå av to røde lys med konstant belysning i samme høyde over bufferen på tverraksen. - Godstog
Sluttsignal på et godstog skal bestå av to reflekterende plater i samme høyde over bufferen på tverraksen. Ethvert tog som er utstyrt med to røde lys med konstant belysning, skal også anses å oppfylle dette kravet. -
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning To røde lys
Eksempel:
Signal 91
«Baklys»Signalet angir togets ende. To rektangulære lysreflekterende skilt med hvite og røde felter
Eksempel:
Signal 95C
«Sluttsignalskilt»Signalet angir togets ende.
- Arbeidstog og transporttog skal ha minst ett sluttsignalskilt eller ha to røde lys med konstant belysning for å angi togets ende.
- Arbeidstog eller transporttog som skal kjøres ut av landet, skal vise sluttsignal som bestemt for person- eller godstog.
Bestemmelsen er gjengivelse av TSI OPE 4.2.2.1.3, og som gjelder som forskrift i Norge. Det er ikke tillatt med nasjonale regler for persontog og godstog.
- Til 8.96-BN: Kravene i TSI OPE om frontlys og baklys gjelder persontog og godstog, og ikke tog som kjøres for drift av infrastrukturen. For Bane NORs arbeidstog og transporttog brukes enten signal 91 «Baklys» eller signal 95C «Sluttsignalskilt».
8.97 Signal «Kjøretillatelse mottatt»
- Signal 96 «Kjøretillatelse mottatt» kan gis av føreren til togekspeditøren for å bekrefte at signal 12A eller 12B «Kjøretillatelse» er oppfattet.
- Signal 96 «Kjøretillatelse mottatt» kan gis av føreren til annet personale ombord i toget i henhold til jernbaneforetakets bestemmelser.
-
Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Et gult blinkende lys på siden av toget
Eksempel:
Signal 96
«Kjøretillatelse mottatt»Signal 12A eller 12B «Kjøretillatelse» er oppfattet.
IX. Signaler med togfløyte
8.98 Kort og langt støt i togfløyten
Kort støt i togfløyten skal ha 1–1 1/2 sekunds varighet. Langt støt i togfløyten skal ha 2–3 sekunders varighet.
8.99 Signal «Gi akt» og «Oppfattet»
- Signal 80 «Gi akt» og «Oppfattet» gis med et kort støt i togfløyten.
- Signalet gis:
- for å vekke oppmerksomheten til signalgiver eller vaktmannskap,
- som svar på signal 1A og 1B «Stopp»
- som svar på signal 3A og 3B «Passér»
- som svar på signal 8A og 8B «Fortsett innkjøring» og signal 9 «Kryssende tog er kommet»
- som svar på signal 1K og 1L «Stopp» gitt av togekspeditør
- som svar på signal som ikke straks kan følges
8.100 Signal «Tog kommer»
- Signal 83 «Tog kommer» gis med ett langt støt i togfløyten.
- Signalet skal gis når det er bestemt i trafikkreglene og når føreren finner det nødvendig.
8.101 Signal «Alarm, faresignal»
- Signal 86 «Alarm, faresignal» gis med en rekke korte støt.
- Signalet kan gis når tog skal stoppes hurtigst mulig, det er nødvendig å tilkalle hjelp eller for å gjøre oppmerksom på fare.