Kapittel 9 Arbeid i spor
Publisert: 5. november 2018
Oppdatert: 20. august 2025
Last ned en utskriftsversjon av kapitlet
Generelt
Det tillates ikke å sikre togvei på en slik måte at sikkerhetssonen for togvei strekker seg inn i det området som er sperret og sikret. I planleggingen av arbeidet må det derfor tas hensyn til om det området som skal sperres og sikres kommer i konflikt med sikkerhetssone for togvei. Merk at dette også gjelder for sperring utenfor arbeidet som sikkerhetssone for anleggsområde-jernbane og for frakobling av kontaktledningsanlegget utenfor arbeidet.
Del A – Innledende bestemmelser
9.1-BN Definisjoner for arbeid i spor
Bokstav | Ord og uttrykk | Definisjon |
---|---|---|
a. | Arbeid i spor | Planlagt eller ikke planlagt gjøremål i jernbaneinfrastrukturen som kan bli til hinder for togframføringen, herunder også visitasjon. |
b. | Arbeidsområde | Et teknisk, geografisk, forhåndsdefinert og avgrenset område som kan sperres av toglederen og sikres av hovedsikkerhetsvakten for arbeid på strekning med fjernstyring utrustet med akseltellere og strekning med ERTMS. |
c. | Markeringsgjerde | Et gjerde som ikke er til fysisk hinder (for eksempel alpingjerde) som markerer en grense hvor det ikke er tillatt å komme innenfor uten tillatelse fra Bane NOR. |
d. | Fysisk barriere | En barriere som fysisk hindrer personer og/eller utstyr å komme innenfor avgrensningen som barrieren markerer. |
e. | I spor | Området innenfor 2,5 m fra nærmeste skinne. |
f. | Ved spor | Området utenfor 2,5 m fra nærmeste skinne og frem til nabogrense eller annen naturlig avgrensing. |
g. | Sikkerhetssone | En forhåndsdefinert sone på strekning med fjernstyring, strekning med togmelding og strekning med ERTMS på Østfoldbanens østre linje som skal forhindre at kjøretøy kjører utilsiktet ut av eller inn på område der det foregår arbeid. På strekning med ERTMS på Østfoldbanens østre linje er sikkerhetssonen forhåndsdefinert teknisk i systemet. |
h. | Frakobling | En sikkerhetsfunksjon som innebærer å bryte tilførselen til alle eller enkelte deler av kontaktledningsanlegget ved at disse delene atskilles fra strømkilden(e) ( FSE§ 5(åpnes i ny fane)). |
i. | Utkjørsignal | Felles begrep for utkjørhovedsignal og midlertidig utkjørsignal. |
j. | Hovedsikker-hetsvakt (HSV) | Den som ved disponering for arbeid, anleggsområde-jernbane eller arbeidsbrudd er ansvarlig for å påse at bestemmelsene i trafikkreglene blir fulgt og for å ivareta kommunikasjon med togleder eller togekspeditør (driftsoperatør). |
k. | Lokal sikkerhetsvakt (LSV) | Den som på vegne av hovedsikkerhetsvakt er ansvarlig for å påse at bestemmelsene i trafikkreglene blir fulgt på et lokalt arbeidssted underlagt en hovedsikkerhetsvakt. Lokal sikkerhetsvakt skal kommunisere med hovedsikkerhetsvakt. |
l. | Leder for kobling (LFK) | Utpekt person som har fått ansvar for at nødvendige koblinger i kontaktledningsanlegget blir utført på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte ( FSE§ 5(åpnes i ny fane)). |
m. | Leder for elsikkerhet (LFS) | Utpekt person som har fått ansvaret for elsikkerheten på arbeidsstedet ( FSE§ 5(åpnes i ny fane)). |
n. | ETCS-kjøretøy | Trekkraftkjøretøy med virksom ETCS. |
o. | Skinne-/veimaskin | Kjøretøy som er konstruert for å kunne kjøres på og av sporet. |
p. | Sikre/sikring | Begrepene «sikre» og «sikring» i forbindelse med arbeid i spor brukes om hovedsikkerhetsvaktens, eventuelt lokal sikkerhetsvakts, tiltak for å hindre at annen aktivitet kommer i konflikt med arbeidet. |
q. | Sperre/sperring | Begrepene «sperre» og «sperring» i forbindelse med arbeid i spor brukes om toglederens og togekspeditørens tiltak for å hindre at annen aktivitet kommer i konflikt med arbeidet. |
r. | Testtog | Tog som benyttes for å teste infrastruktur. Toget utfører ikke kommersiell frakt. |
s. | Tralle | Arbeidsredskap med skinnehjul som lett kan løftes på og av sporet |
t. | Tung motortralle | Motordrevet arbeidsredskap med skinnehjul som har så stor vekt at det ikke hurtig kan fjernes fra sporet av én person. |
u. | VBC | Virtuelt balisedeksel («Virtual Balise Cover») er et virtuelt deksel over en balise som gjør at et ETCS-kjøretøys ombordutrustning ignorerer informasjonen fra balisen. VBC kan aktiveres og deaktiveres enten med VBC-kode eller med VBC-balise. |
v. | VBC-kode | Kode føreren må registrere i ombordutrustningen for å aktivere eller deaktivere VBC. |
w. | VBC-balise | Balise i sporet som aktiverer eller deaktiverer VBC. |
Definisjonene er ikke å anse som regler/krav.
Til a: All aktivitet der fokuset er på oppgaver i sporet og aktiviteter som vil være til hinder for tog er arbeid i spor. (F.eks.: en LFS som skal henge opp eller ta ned jordingsstang utenfor anleggsområde-jernbane må få sperret sporet og sikret arbeidsstedet. Aktiviteten foregår innenfor 2,5 m og er til hinder for tog.)
Til g: Sikkerhetssone benyttes på strekning med fjernstyring, strekning med togmelding og strekning med ERTMS på Østfoldbanens østre linje:
- Strekning med fjernstyring og strekning med togmelding: Sikkerhetssonen på en stasjon er sporavsnittet fra innkjørhovedsignal til utkjørhovedsignal i samme ende av stasjonen. På strekning med dobbeltspor kan sikkerhetssonen gå fra innkjørhovedsignal til utkjørhovedsignal i stasjonens andre ende. På stasjon med enkelt innkjørsignal kan sikkerhetssone opprettes fra innkjørsignalet til ytterste sporveksel i samme ende av stasjonen.
- Strekning med ERTMS på Østfoldbanens østre linje: Sikkerhetssonen mellom en stasjon og linjen er sporavsnittet mellom innkjørstoppskiltet og utkjørstoppskiltet (150 m) i samme ende av stasjonen.
Til o: Definisjonen på skinne-/veimaskin er hentet fra STY-601050.
9.2-BN Tillatelse til arbeid
- Det skal innhentes tillatelse til arbeid i spor før arbeidet kan starte. Dette omfatter også arbeid i nærheten av spor dersom arbeidet kan medføre at tog eller skift ikke kan kjøre forbi arbeidsstedet uten at det oppstår fare.
- På strekning med fjernstyring og strekning med ERTMS skal toglederen gi tillatelse til arbeid i spor. På strekning med togmelding og på grensestasjon skal togekspeditøren gi slik tillatelse.
- For disponering for arbeid, anleggsområde-jernbane, arbeidsbrudd og avstengt område gjelder følgende:
- Hovedsikkerhetsvakten skal kontakte togekspeditøren på strekning med togmelding og på grensestasjoner.
- Hovedsikkerhetsvakten skal kontakte toglederen på strekning med fjernstyring og med ERTMS. Dette gjelder også dersom arbeidet inkluderer både fjernstyrt strekning og én eller flere grensestasjoner.
Det skal alltid innhentes tillatelse til å utføre arbeid på Bane NORs spor der arbeidet kan medføre at tog eller skift ikke kan kjøre forbi arbeidsstedet uten at det oppstår fare. Tillatelsen gis enten av toglederen eller av togekspeditøren.
9.3-BN Varslingsplikt
- Personale som deltar i arbeid i spor, skal straks varsle toglederen eller togekspeditøren om feil på jernbaneinfrastruktur og feil på kjøretøy, eller uregelmessigheter som kan ha betydning for sikkerheten.
- Ved nødanrop skal føreren i trekkraftkjøretøy straks stoppe. Hovedsikkerhetsvakt og lokal sikkerhetsvakt skal straks beordre personell ut av spor, samt stoppe skinne-/veimaskiner og tunge motortraller. Hovedsikkerhetsvakten skal avklare forholdet med toglederen før arbeidet gjenopptas.
- Toglederen skal varsle hovedsikkerhetsvakten dersom det indikeres ras i et rasvarslingsanlegg i et arbeid.
Varsling av feil på jernbaneinfrastruktur og/eller kjøretøy er beskrevet i kap. 7, men her beskrives det hvordan feil og uregelmessigheter som oppdages av personell som utfører arbeid i spor skal varsles.
For fører er denne bestemmelsen tilsvarende kap. 3 pkt. 3.23 nr. 1 om nødanrop:
- Hvis føreren mottar nødanrop, skal føreren straks stoppe skiftet og innhente tillatelse fra toglederen eller togekspeditøren før kjøringen gjenopptas.
Ved nødanrop er den vanlige regelen at hastigheten skal reduseres til halv sikthastighet. Dette har liten betydning når hastigheten i arbeidet allerede er lav, og det er derfor innført krav om at trekkraftkjøretøy skal stoppe.
- Til nr. 2: Togleder kan oppheve restriksjoner i nødanropet.
- Til nr. 3: På strekninger med ERTMS vil det ikke lenger være noe rasvarslingssignal, som viser om ras er indikert.
9.4-BN Arbeidsformer
- Arbeid i spor kan på strekning med fjernstyring og strekning med togmelding foregå på følgende måter (arbeidsformer):
- Disponering for arbeid
- Anleggsområde-jernbane
- Arbeidstog
- Avstengt område
- Arbeid i spor kan på strekning med ERTMS foregå på følgende måter (arbeidsformer):
- Arbeidsbrudd
- Arbeidstog
- Avstengt område
- Disponering for arbeid kan omfatte en hel stasjon, deler av en stasjon, strekningen mellom to nabostasjoner eller et sidespor. Disponeringen kan også omfatte strekningen mellom to stasjoner og hele eller deler av én av disse stasjonene. Ved disponering for arbeid er det ikke tillatt å bruke annet kjøretøy enn skinne-/veimaskin og traller.
- Anleggsområde-jernbane etableres mellom definerte punkter. Disse punktene kan være hovedsignal, stasjonsgrense, dvergsignal, sporveksel eller sporsperre. Avgrensning av anleggsområde-jernbane kan ikke legges inne på en stasjon med enkelt innkjørsignal. Hele stasjonen må inngå i anleggsområdet. Kjøretøy, skinne-/veimaskin, traller og tung motortralle kan brukes i anleggsområde-jernbane.
- Arbeidsbrudd etableres mellom stoppskilt, dvergsignaler, sporveksler eller sporsperrer som sammenfaller med grense for arbeidsområder. Trekkraftkjøretøy, skinne-/veimaskin, traller og tung motortralle kan brukes i et arbeidsbrudd.
- For arbeidstog gjelder bestemmelsene for tog og skift i tillegg til bestemmelsene i dette kapittelet. Føreren skal ivareta kontakt med toglederen og/eller togekspeditøren. Det er to former for arbeidstog:
- disponerende arbeidstog: et arbeidstog som skal disponere et nærmere angitt område.
- kjørende arbeidstog: et arbeidstog som skal kjøre over en strekning og som kan iverksette arbeid etter avtale med toglederen eller togekspeditøren.
- Ved avstengt område er sporet eller området det skal arbeides på fysisk adskilt fra trafikkert spor. Det tillates ikke bruk av annet kjøretøy enn skinne-/veimaskin og traller. En kontaktperson skal være tilgjengelig for togleder og togekspeditør mens arbeidet pågår. For iverksettelse og avslutning av avstengt område, må det benyttes en arbeidsform med hovedsikkerhetsvakt.
Det er krav om hovedsikkerhetsvakt for arbeidsformene disponering for arbeid, anleggsområde-jernbane og arbeidsbrudd. Hovedsikkerhetsvakten ivaretar grensesnitt og barrierer mellom togframføring og arbeid i spor i samarbeid med trafikksikkerheten. Hovedsikkerhetsvakten må alltid forsikre seg om at alt arbeid er avsluttet og at sporet er klart før arbeidet meldes avsluttet og det settes trafikk på sporet igjen. Se særlig del B.
Føreren av arbeidstog skal kunne ivareta dialog med togleder/togekspeditør og trafikksikkerheten for arbeidet. Det er derfor krav om at arbeidet foregår i nærheten av arbeidstoget. Se særlig del C.
Avstengt område opprettes ved direkte overgang fra en arbeidsform med hovedsikkerhetsvakt. Når avstengt område er etablert har ikke arbeidet en fører eller hovedsikkerhetsvakt som har dialog med togleder/togekspeditør. De etablerte barrierene skal bli værende under hele perioden med avstengt område og skal være tilstrekkelig for å ivareta sikkerheten til både arbeid og tog, samt oversiktlighet for trafikkstyringen. Det er likevel krav om kontaktperson på det avstengte området som toglederen eller togekspeditøren har mulighet til å komme i kontakt med i en krisesituasjon. Se særlig del D.
- Til nr. 1: Dette er de tre måtene å arbeide i spor på på strekning med fjernstyring og strekning med togmelding.
- Til nr. 2: Dette er de tre måtene å arbeide i spor på på strekning med ERTMS. Arbeidsbrudd tilsvarer disponering for arbeid og anleggsområde-jernbane på strekning med fjernstyring og strekning med togmelding.
- Til nr. 3: Det er mulig å disponere både strekningen mellom to stasjoner og hele eller deler av én av disse stasjonene. Dersom det er behov for å disponere både strekningen og begge stasjonene, opprettes anleggsområde-jernbane.
Når det foreligger en kunngjøring for arbeid mellom to stasjoner og en av disse stasjonene eller deler av en stasjon, er det denne strekningen som skal disponeres, og både strekning og stasjon eller de delene av stasjonen som inngår i arbeidet sperres og sikres ved oppstart.
Hvis det er behov for å endre grensene, utarbeides en ny kunngjøring. Unntak: Se punkt 9.35-BN «Spesielt om disponering for arbeid». - Til nr. 4: Det skal alltid være kunngjøring på anleggsområde- jernbane. Når en stasjon blir en del av et anleggsområde er ikke stasjonen hverken betjent, ubetjent eller fjernstyrt, den er en integrert del av anleggsområdet og hovedsikkerhetsvakten har ansvaret og myndigheten der. Togekspeditøren på en slik stasjon har ingen myndighet på denne stasjonen, men kan fortsatt være togekspeditør for tilliggende strekning med togmelding og kan motta og besvare avgangsmelding eller ankomstmelding fra en nabostasjon.
- Til nr. 5: Et arbeidsbrudd er en arbeidsform på strekninger med ERTMS som tilsvarer disponering for arbeid og anleggsområde-jernbane. Et arbeidsbrudd er ikke begrenset til stasjon eller linje, og det er ingen begrensninger i hvor langt et arbeidsbrudd kan være på strekning med ERTMS. Hovedregelen er at arbeidsområder skal sperres av toglederen og sikres av hovedsikkerhetsvakten, slik at det ikke kan stilles togvei/skiftevei inn i området der det arbeides. Dersom det brukes trekkraftkjøretøy eller skinne-/veimaskiner, er det tatt inn krav til markering av grensen for hvor lang kjøretøyene kan kjøre. Det er viktig at planleggerne av arbeidsbrudd har god kjennskap til arbeidsstedets utrustning med arbeidsområder osv.
- Til nr. 6: Inndelingen av arbeidstog i disponerende arbeidstog og kjørende arbeidstog medfører at de togene som kjøres for Bane NOR i rent transportøyemed, uten mulighet til å kunne arbeide underveis, defineres som «transporttog» (se pkt. 1.12).
- Til bokstav a: Disponerende arbeidstog tilsvarer i hovedsak det som tidligere var disponering for arbeidstog på strekning med fjernstyring.
For tog gjelder bestemmelsene om togsammensetning, bremser, registrering i ombordutrustningen osv.
9.5-BN Direkte overgang mellom arbeider
- Et arbeid kan gå direkte over i et annet arbeid med annen arbeidsform og/eller annen utstrekning hvis begge arbeidene har kunngjøring. Overgang skal gjennomføres slik:
- Hovedsikkerhetsvakten skal angi hvilket arbeid som skal avsluttes og hvilket arbeid som iverksettes.
- Nytt arbeid opprettes.
- Deretter avsluttes forrige arbeid. Hovedsikkerhetsvakten skal kun melde områder som ikke inngår i nytt arbeid klar for tog. Hvis nytt arbeid dekker hele området for arbeidet som skal avsluttes trenger ikke hovedsikkerhetsvakten å oppheve det forrige arbeidet.
- På strekning med togmelding kan ikke direkte overgang mellom arbeider gjennomføres forbi en stasjon som skal gjøres ubetjent. I slike tilfeller må arbeidet avsluttes før nytt arbeid opprettes.
- På strekning med fjernstyring og strekning med togmelding tillates ikke direkte overgang mellom arbeidstog og anleggsområde-jernbane.
- Til nr. 2: Området kan ikke utvides forbi en stasjon som skal gjøres ubetjent. Da må arbeidet avsluttes og startes opp igjen etter at stasjonen er gjort ubetjent for å ha kontroll på arbeidet i forhold til føring av togmeldingsbok.
- Til nr. 3: Dette kan ikke gjøres på strekning med fjernstyring og strekning med togmelding som følge av tekniske og operasjonelle utfordringer.
9.6-BN Hovedsikkerhetsvakt og lokal sikkerhetsvakt
- Ved disponering for arbeid, anleggsområde-jernbane og arbeidsbrudd skal det oppnevnes en hovedsikkerhetsvakt. Hovedsikkerhetsvakten skal ha kontakt med toglederen eller togekspeditøren og eventuelle lokale sikkerhetsvakter.
- En hovedsikkerhetsvakt skal kun ha ansvar for arbeid i henhold til én driftsoperativ kunngjøring av gangen.
Hovedsikkerhetsvakten kan likevel ha ansvar for to arbeider i følgende tilfeller:- arbeider med driftsoperative kunngjøringer når disse er på parallelle spor eller tilstøtende områder inne på samme stasjon eller
- disponering for arbeid med eller uten egen driftsoperativ kunngjøring for forflytning til/fra arbeidsstedet. Sikring kan foretas i henhold til pkt. 9.21-BN nr. 8 bokstav c.
- Når det arbeides flere steder samtidig innenfor samme disponering for arbeid, anleggsområde-jernbane eller arbeidsbrudd, oppnevnes det i tillegg til hovedsikkerhetsvakten lokale sikkerhetsvakter etter behov.
Til nr. 1: Se også regler for oppstart og avslutning av avstengt område.
Til nr. 2: Regelen har tidligere kun omhandlet skinne-/veimaskin, men behovet kan også gjelde annen forflytning. En hovedsikkerhetsvakt har tillatelse til ferdsel i spor (jf. TJN pkt. 1.16), men kan ha behov for å sperre sporet i forskjellige sammenhenger. Slik disponering kan være nødvendig ved eksempelvis dårlig sikt eller forflytning av maskiner og utstyr.
9.7-BN Bytte av hovedsikkerhetsvakt
Dersom det blir bytte av hovedsikkerhetsvakt, skal toglederen og togekspeditøren informeres om dette.
9.8-BN Planlegging av arbeid
- Det skal være en driftsoperativ kunngjøring for arbeid i spor eller arbeid som krever frakobling av kontaktledningsanlegg.
Unntak: Togleder eller togekspeditør kan tillate arbeid uten kunngjøring hvis det har oppstått et akutt behov. - Den driftsoperative kunngjøringen skal tildeles aktuell
- togleder
- togekspeditør
- driftsoperatør
- hovedsikkerhetsvakt
- leder for kobling
- foreslått leder for elsikkerhet
- fører
- Kunngjøringen skal beskrive hvor, når og hvordan arbeidet skal foregå.
Unntak: Ved disponering for arbeid på en stasjon, der det på forhånd er vanskelig å beskrive i kunngjøringen hvilke deler av stasjonen det skal jobbes på, kan toglederen eller togekspeditøren og hovedsikkerhetsvakten avtale hvilket område som skal disponeres. Kunngjøringen skal i slike tilfeller gjelde for arbeid på en del av en stasjon, og angi at arbeid kan avtales med toglederen eller togekspeditøren. - Arbeid med arbeidstog skal være planlagt. Driftsoperativ kunngjøring for arbeidstog skal i tillegg beskrive:
- rute for arbeidstoget
- ekstra sikringstiltak
- hvilken form for arbeidstog som benyttes; kjørende arbeidstog eller disponerende arbeidstog
- Kunngjøring for disponering for arbeid, anleggsområde-jernbane eller arbeidsbrudd, skal kun ha én angitt utstrekning.
- Disponering for arbeid i spor etter at tog har passert arbeidsstedet på strekning med togmelding skal være planlagt. Det skal foreligge en driftsoperativ kunngjøring på arbeidet, som i tillegg skal angi at arbeid kan iverksettes etter at toget har passert. Kilometer for arbeidsstedet skal ikke angis.
- Anleggsområde-jernbane skal være planlagt, og det skal foreligge en driftsoperativ kunngjøring, som i tillegg skal beskrive:
- sikkerhetssoner
- hvor signal 105A «Anleggsområde jernbane begynner» og signal 105B «Anleggsområde jernbane slutter» settes opp
- arbeidsområder som skal sperres og sikres for arbeidet
- om trekkraftkjøretøy skal stå innenfor anleggsområdets grenser ved oppstart eller avslutning
- om sidespor på linjen skal frigis ved oppstart
- Den driftsoperative kunngjøringen for arbeidsbrudd skal i tillegg beskrive:
- spor, stasjon, strekning eller område det skal arbeides på
- hvilke arbeidsområder som skal sperres og sikres for arbeidet
- tidspunkt for oppstart og avslutning
- hvilke trekkraftkjøretøy som skal brukes dersom det skal brukes trekkraftkjøretøy
- hovedsikkerhetsvaktens navn og togradionummer
- tognummer dersom det skal brukes trekkraftkjøretøy
- hvor signal 105C «Arbeidsbrudd begynner» og signal 105D «Arbeidsbrudd slutter» settes opp
- om trekkraftkjøretøy skal stå innenfor arbeidsbruddets grenser ved oppstart eller avslutning
- om testtog skal kunne kjøres med høyere hastighet enn halv sikthastighet
- ved bruk av VBC: VBC-koder for aktivering og deaktivering av VBC og eventuelt hvor VBC-baliser er lagt ut
- Avstengt område skal være planlagt. Se egne bestemmelser med krav til risikovurdering. Arbeidet skal kunngjøres med driftsoperativ kunngjøring. Den driftsoperative kunngjøringen skal i tillegg beskrive:
- togradionummeret til kontaktperson for det avstengte området
- sikringstiltak
- referanse til godkjent risikoanalyse i Bane NORs arkiv for risikoanalyser
- Før grensene for arbeid kan endres, skal det foreligge en driftsoperativ kunngjøring for det nye arbeidet.
- Ved frakobling av kontaktledningsanlegget skal den driftsoperative kunngjøringen i tillegg til øvrige krav beskrive:
- mellom hvilke hovedsignal, stoppskilt eller andre hensiktsmessige referansepunkter i infrastrukturen det ikke kan kjøres tog eller skift annet enn trekkraftkjøretøy på vei inn til eller fra et arbeid
- hvilken elsikkerhetsplan det skal arbeides etter
- foreslått leder for elsikkerhets navn og togradionummer
- om andre deler av kontaktledningsanlegget blir spenningsløse som følge av frakoblingen
- Til nr. 1: Unntaket er ment å ivareta akutte feil eller behov som det er vanskelig å ha kontroll på slik som f.eks. snørydding, strøing, is rensk osv. som kan føre til påfølgende stoppende feil dersom det ikke iverksettes arbeid for å fjerne problemet. Det skal ikke planlegges med unntak. Som akutt behov regnes også behov for å krysse en planovergang i forbindelse med landbruksformål dersom det ikke foreligger en driftsoperativ kunngjøring.
I STY-601050 pkt. 4.2.5 er det krav om at det skal gjennomføres daglige oppstartssamtaler før oppstart av arbeidet. Hensikten med samtalen er at alt involvert personale skal motta relevant informasjon om arbeidet og sikker gjennomføring av dette og at de enkelte aktiviteter koordineres. Ved henvendelse til hovedsikkerhetsvakten om å delta på allerede oppstartet arbeid skal den «nye» lokale sikkerhetsvakten derfor gjennomføre en oppstartsamtale med arbeidslederen eller hovedsikkerhetsvakten for det pågående arbeidet. - Til nr. 3: Unntaket åpner ikke for å la være å planlegge, men for å gi nødvendig fleksibilitet til arbeid som er vanskelig å planlegge i detalj. I tilfeller hvor arbeidssted og -omfang kan være vanskelig å planlegge på forhånd og/eller vanskelig å beskrive i kunngjøringen, kan hovedsikkerhetsvakten og toglederen/togekspeditøren avklare detaljer operativt. Eksempler på slikt arbeid er smøring av sporveksler, vegetasjonssprøyting på stasjoner etc.
- Til nr. 4: Ekstra sikringstiltak er f.eks. sperring av spor og nedsettelse av hastighet i nabospor.
Arbeidet planlegges slik at alle kan arbeide sikkert. I planleggingen er det viktig at det tas hensyn til trafikk og hastighet i nabospor. Dette gjelder spesielt på stasjon. Ved behov kan f.eks. nabospor sperres, eller hastigheten settes ned i nabospor. Slike ekstra sikringstiltak angis i kunngjøringen. Selv om kunngjøringen for et arbeidstog sier at kjøringen skal avsluttes på en bestemt stasjon, kan kjøringen avsluttes på en annen stasjon dersom dette er mer hensiktsmessig.
Om et disponerende arbeidstogs overgang til arbeidsbrudd, se 9.5-BN.
Om feilretting underveis fra kjørende arbeidstog, se 9.58-BN. - Til nr. 7: Selv om kunngjøringen for et anleggsområde-jernbane eller et arbeidstog sier at kjøringen skal avsluttes på en bestemt stasjon, kan kjøringen på strekning med fjernstyring avsluttes på en annen stasjon dersom dette er mer hensiktsmessig.
- Til nr. 8b: Det avklares i planleggingsfasen hvilke arbeidsområder som skal sperres og sikres, slik at både togleder og hovedsikkerhetsvakt får den informasjonen de trenger om dette i den driftsoperative kunngjøringen. Oppdatering av den driftsoperative kunngjøringen er nødvendig dersom toglederen og hovedsikkerhetsvakten velger å endre hvilke arbeidsområder som skal sperres og sikres.
- Til nr. 8d: Begrepet «trekkraftkjøretøy» brukes her i bestemmelsene for arbeidsbrudd, for å unngå sammenblanding med arbeidsformen arbeidstog (disponerende og kjørende arbeidstog). Trekkraftkjøretøy er definert i TJN kapittel 1 som «Kjøretøy med trekkraft, herunder lokomotiv, motorvognsett, skinnetraktor og arbeidsmaskiner».
- Til nr. 8g: Det skal angis i den driftsoperative kunngjøringen om signalene settes opp ved avgrensningene av arbeidsbruddet (som er angitt med stoppskilt), eller på annet hensiktsmessig sted (der det ikke er mulig å angi nøyaktig sted).
- Til nr. 8h: Hovedsikkerhetsvakt kan avtale med togleder at trekkraftkjøretøy kan stå et annet sted enn angitt i kunngjøringen. Selv om kunngjøringen for et arbeidsbrudd sier at kjøringen skal avsluttes på en bestemt stasjon, kan kjøringen avsluttes på en annen stasjon dersom dette er mer hensiktsmessig.
- Til nr. 9: Det skal føres ett togradionummer i Fido. (Togleder skal vite hvem som skal kontaktes.)
- Til nr. 11: Ved frakobling av kontaktledningsanlegget kan deler av banestrekningen utenfor det området der det skal arbeides bli spenningsløs. Det kan få konsekvenser for andre tog og for hensatte kjøretøy som står med spenning fra kontaktledningen. Derfor må dette planlegges godt, og det skal angis i kunngjøringen.
- Til bokstav 11c: Rollene hovedsikkerhetsvakt og leder for elsikkerhet kan utøves av samme person.
9.9-BN Hastighet i nabospor ved arbeid i spor
- Ved arbeider i spor på steder der det er flere parallelle spor, skal det i planleggingen av arbeidet fastsettes hvilken kjørehastighet togene i nabosporet kan ha forbi arbeidsstedet. Ordinære bestemmelser om nedsettelse av hastighet skal følges.
På strekning med ERTMS, skal nedsatt hastighet legges inn i systemet som midlertidig hastighetsnedsettelse. - Der det er etablert fysisk barriere mot trafikkert spor, er linjehastighet øvre grense for fastsettelse av hastighet i nabospor.
- Der det er satt opp markeringsgjerde, er øvre grense for fastsettelse av hastighet i nabospor 130 km/t.
- Der det er satt opp sperrebånd er øvre grense for fastsettelse av hastighet i nabospor 80 km/t.
- Der det hverken er satt opp markeringsgjerde eller sperrebånd mot tog i nabospor, er øvre grense for fastsettelse av hastighet 40 km/t.
- Andre hastigheter kan fastsettes i de tilfeller der en dokumentert risikovurdering viser at risikoen er akseptabel.
- På strekning med fjernstyring og strekning med togmelding gjelder følgende ved oppståtte arbeider der det ikke er mulig å etablere en fysisk barriere, sette opp markeringsgjerde eller sperrebånd, og det ikke er mulig å sette opp hastighetsskilt og eventuelt legge ut baliser:
- Hovedsikkerhetsvakten skal informere toglederen.
- Toglederen skal senest ved siste hovedsignal, eller på siste betjente stasjon, fordele kunngjøring på formular om hastighetsnedsettelsen til tog i nabospor.
- Kunngjøringen skal angi midlertidig hastighet fra km/sted til km/sted (eventuelt spor på stasjon eller ved angitt km).
- Til nr. 1: «der det er flere parallelle spor» kan være spor inne på en stasjon, dobbeltspor eller banestrekninger som ligger nært hverandre.
- Til nr. 2: Med fysisk barriere menes en barriere som hindrer personer eller utstyr å komme inn i nabospor. Markeringsgjerde eller sperrebånd er ikke en fysisk barriere.
- Til nr. 3–6: På strekning med ATC vil en hastighetsnedsettelse i nabospor kreve ordinære tiltak som skilt, baliser osv. Endret kjørehastighet skal kunngjøres.
- Til nr. 6: En dokumentert risikovurdering vil kunne begrunne et avvik fra kravene over, f.eks. ved at hastigheten i nabospor settes til 90 km/t der det brukes sperrebånd.
- Til nr. 7: Gjelder kun ved unntak fra kravet om kunngjøring som er beskrevet i pkt. 9.8-BN.
9.10-BN–9.14-BN (Ledig)
Del B – Arbeidsformer som krever hovedsikkerhetsvakt
I. Oppstart av arbeid
9.15-BN Generelt om oppstart av arbeid
- Når det er klart for oppstart av arbeid, skal hovedsikkerhetsvakten innhente tillatelse for arbeid ved å kontakte toglederen eller togekspeditøren. Hovedsikkerhetsvakten skal
- presentere seg med funksjon og ID
- oppgi nummeret på den driftsoperative kunngjøringen,
- meddele at det er klart for oppstart av arbeid,
- oppgi posisjon og
- ved visitasjon til fots i tillegg oppgi i hvilken retning visitasjonen skal foregå.
- Hovedsikkerhetsvakt skal oppgi posisjon slik:
- Ved disponering for arbeid: stasjonsnavn, spornummer, angivelse av strekning, hovedspor eller arbeidsområde.
- Ved anleggsområde-jernbane: mellom hvilke definerte punkter anleggsområdet skal opprettes.
- Ved arbeidsbrudd: arbeidsområdets identifikasjon.
- Dersom arbeidet kan tillates, skal toglederen eller togekspeditøren kontrollere
- den driftsoperative kunngjøringen,
- togradionummer,
- hovedsikkerhetsvaktens navn,
- posisjon og
- anslått tidsbruk.
- Dersom det allerede pågår arbeid, skal toglederen eller togekspeditøren henvise til hovedsikkerhetsvakten for det pågående arbeidet.
- Før det innhentes tillatelse for arbeid skal hovedsikkerhetsvakten kvittere for driftsoperativ kunngjøring.
- Det skal benyttes faste ordlyder for oppstart av arbeid som beskrevet i del G med mindre annet er bestemt i reglene her.
- Toglederen og/eller togekspeditøren skal sperre den strekningen, den stasjonen og/eller deler av stasjonen hvor arbeidene skal foregå før tillatelse til oppstart av arbeider gis. Dersom arbeidet inkluderer både strekning med fjernstyring og en eller flere grensestasjoner, skal toglederen koordinere sperringen med togekspeditøren eller togekspeditørene.
- På strekning med fjernstyring og strekning med ERTMS, skal toglederen deaktivere all automatikk i konflikt med arbeid og fjerne magasinerte togveier på stedet.
- På strekning med fjernstyring, skal linjeblokken om mulig være nøytral.
- Toglederen eller togekspeditøren skal deretter informere hovedsikkerhetsvakten om at gitt strekning, stasjon, arbeidsområde eller spor er sperret.
- Ved opprettelse av anleggsområde-jernbane skal hovedsikkerhetsvakt verifisere hvor hovedsikkerhetsvakten befinner seg med bruk av kontaktmagneter eller sikring av arbeidsområder, eller etter avtale med toglederen eller togekspeditøren og hovedsikkerhetsvakten hvor lokal sikkerhetsvakt befinner seg. Ved bruk av kontaktmagneter, kan disse ved behov fjernes etter verifiseringen. På strekning der kontaktmagneter eller nøkler for sikring ikke kan brukes for verifisering, skal hovedsikkerhetsvakten angi kilometer i tillegg til posisjon.
- Hovedsikkerhetsvakten skal deretter sikre arbeidsstedet med mindre annet framgår av bestemmelsene her.
- På strekning med fjernstyring og strekning med ERTMS, skal toglederen bekrefte at sikringen fungerer. Når kontaktmagneter benyttes som sikring, eller del av sikring, på betjente stasjoner på strekning med togmelding skal togekspeditøren bekrefte at sikringen fungerer.
- Der hovedsikkerhetsvakten sikrer arbeidsstedet med signal 1A/1B «Stopp», kan toglederen eller togekspeditøren gi tillatelse til arbeid i spor før hovedsikkerhetsvakten har satt opp signal 1A/1B «Stopp». Hovedsikkerhetsvakten kan overlate til annet personell å sette opp signal 1A/1B «Stopp».
- Hovedsikkerhetsvakten kan gi tillatelse til å starte arbeidet når sperring og sikring av arbeidsstedene er gjennomført som bestemt og nødvendige skifteområder er frigitt.
Avklaring (nr. 1–4) gjøres for å etablere felles situasjonsbilde og avklare om arbeidet kan gjennomføres som planlagt, eventuelt om tidspunkt må endres som følge av trafikale forhold eller feil.
For å få tillatelse til arbeidsbrudd må hovedsikkerhetsvakten ta kontakt med toglederen for å avklare om det kan gis tilgang til sporet. Det kan være forsinkelser og liknende som gjør at planlagte arbeidstidsrom må endres. Oppstart (nr. 6–15) gjennomføres normalt samtidig med avklaring hvis alt er klart for oppstart.
- Til nr. 3: Togradionummer kan verifiseres ved å kontrollere nummeret mot displayet på terminalen.
9.16-BN Spesielt om oppstart av anleggsområde-jernbane
For anleggsområde-jernbane benyttes kontaktmagneter der det er isolerte sporfelt kun for å verifisere hvor hovedsikkerhetsvakten befinner seg. Hovedsikkerhetsvakten kan delegere å sette på kontaktmagnetene til lokal sikkerhetsvakt.
Det presiseres at kontaktmagnetene ikke er sikringen av anleggsområdet, disse kan fjernes. Kontaktmagnetene brukes her til verifisering, ikke til sikring. Toglederen skal derfor bare bekrefte at kontaktmagnetene kortslutter, ikke bekrefte «Sikring i orden». Det er ordlyden i 9.90-BN nr. 2 som skal benyttes.
9.17-BN Spesielt om oppstart av arbeidsbrudd på strekning med ERTMS
På strekning med ERTMS kan toglederen om nødvendig aktivere automatikk igjen etter at arbeidsområdet er sperret og sikret.
9.18-BN–9.19-BN (Ledig)
II. Sperring og sikring av arbeid
9.20-BN Sperring av arbeid
- Ved opprettelse av disponering for arbeid, anleggsområde-jernbane eller arbeidsbrudd, skal toglederen eller togekspeditøren sperre hele området før arbeidet kan starte.
- Ved disponering for arbeid av en del av en stasjon uten utkjørsignal, skal togekspeditøren sperre den delen av stasjonen som det arbeides på. Hvis det ikke er mulig å sperre den delen av stasjonen som det arbeides på skal togekspeditøren sperre hele stasjonen.
- På strekning med togmelding sperres sidespor ved at hele blokkstrekningen sperres.
- På usikrede spor innenfor sporsperre/avledende sporveksel der det ikke er mulig å sperre teknisk eller med sperremiddel, anses intensjonen med sperring som ivaretatt ved toglederens eller togekspeditørens notering på graf, i togmeldingsbok e.l.
- På fjernstyrt strekning skal toglederen notere skiftespor/sporområde på stasjon eller sidespor i grafisk rute (evt. togbok) i tillegg til kunngjøringsnummer eller navn og telefonnummer.
- På betjent stasjon skal togekspeditøren notere skiftespor/sporområde i togmeldingsboken i tillegg til kunngjøringsnummer eller navn og telefonnummer.
- Til nr. 1: Det kan være forskjellige systemer for sperring av togspor på en stasjon, men toglederen eller togekspeditøren må sperre i forhold til de tekniske hjelpemidler som finnes. Dersom det på betjent stasjon ikke er noen tekniske muligheter for sperring, må togekspeditøren bruke kontrollmiddel på signal stillere eller signaltelegraf for sperring.
Om nødvendig må toglederen eller togekspeditøren sperre et større område enn det som skal disponeres. Slik sperring vil kunne hindre togframføring utenfor det disponerte området. Sperringen kan som følge av sperrefunksjonaliteten medføre at annet arbeid ikke kan utføres, fordi én sperring kun skal ivareta ett arbeid. Dersom det er behov for å utføre flere arbeider, må grensen for det ene arbeidet utvides slik at alle arbeidene inngår i samme arbeid med én hovedsikkerhetsvakt.
- Til nr. 4: Bestemmelsen gir nærmere rettledning om sperring og sikring ved arbeid på sporområder med mangelfull sperrefunksjonalitet. Merk: På strekning med togmelding sperres sidespor ved at hele blokkstrekningen sperres jf. 9.20-BN nr. 3.
9.21-BN Sikring av arbeid
- Ved opprettelse av disponering for arbeid, anleggsområde-jernbane eller arbeidsbrudd, skal hovedsikkerhetsvakten sikre hele området før arbeidet kan starte.
- Nøkkel for sikring eller håndholdt terminal skal benyttes der det er akseltellere.
- Det skal benyttes to sett med kontaktmagneter for sikring av disponering for arbeid der det er isolerte sporfelt.
- Det skal benyttes signal 1A/1B «Stopp» for sikring av disponering for arbeid på strekning med togmelding.
- På strekning med fjernstyring og grensestasjon skal hovedsikkerhetsvakt påse at signal 1A/1B «Stopp» settes opp utenfor ytterste arbeidssted:
- Når toglederen eller togekspeditøren ikke kan bekrefte annen sikring,
- på stasjoner med dvergsignaler når det er mulig å stille skiftevei mot arbeidet
- Signal 105A «Anleggsområde-jernbane begynner» på anleggsområde eller sikkerhetssone skal benyttes for å sikre anleggsområde-jernbane i henhold til bestemmelsene nedenfor.
- Ved disponering for arbeid på en del av en stasjon uten utkjørsignal, skal hovedsikkerhetsvakten låse sporvekslene med klave og hengelås slik at det ikke er mulig å kjøre inn på sporet/sporene der det arbeides, og informere togekspeditøren.
- Sikring kan unnlates i følgende tilfeller slik:
- Ved feilretting på strekning med fjernstyring og betjente stasjoner med isolerte sporfelt der ordinær sikring av tekniske årsaker ikke kan benyttes, skal toglederen eller togekspeditøren i tillegg sperre tilstøtende arbeidsområder eller spor, nabostasjon og/eller nabostrekning. I slike tilfeller kan hovedsikkerhetsvakten unnlate sikring av arbeidsstedet etter avtale med toglederen eller togekspeditøren.
- Ved disponering for arbeid på en hel stasjon uten utkjørsignal, skal hovedsikkerhetsvakten be togekspeditøren om å ta ut kontrollåsnøkler. Togekspeditøren skal bekrefte at kontrollåsnøkler er tatt ut.
- Ved arbeid som kun omfatter visitasjon til fots på strekning med fjernstyring og på betjente stasjoner med togdeteksjon. Nøkkel for sikring eller kontaktmagneter benyttes for verifisering av posisjon.
- Sikring skal ikke oppheves før arbeidet skal avsluttes eller det skal foretas testkjøring.
- Til nr. 1:
Ved disponering for arbeid på en del av en stasjon er det kun krav til å sikre det området det skal arbeides på.
Det er viktig at hovedsikkerhetsvakten ikke går ut i sporet for å f.eks. sette på kontaktmagneter før hun/han har fått bekreftelse fra toglederen eller togekspeditøren om at sporet er sperret. - Til nr. 5: Lokal sikkerhetsvakt som ikke kan få noen bekreftelse på at kontaktmagneter kortslutter sporet setter i tillegg opp signal 1A/1B «Stopp» i henhold til bestemmelsene i kap. 8 om oppsetting av signaler.
- Til nr. 8b: På samme måte som togekspeditør foretar sikring på vegne av hovedsikkerhetsvakten ved å sette opp signal 1A/1B «Stopp», kan togekspeditøren ta ut kontrollåsnøkler for hovedsikkerhetsvakten og oppbevare disse på et trygt sted.
9.22-BN Sikring med kontaktmagneter der det er sporfelt
Kontaktmagnetene skal benyttes slik:
- Ved disponering for arbeid av linjen der det er sporfelt, skal kontaktmagneter benyttes.
- Ved disponering for arbeid på en hel stasjon med hovedsignaler og sporfelt, skal det settes på kontaktmagneter i sporfeltene mellom utkjørhovedsignal og innkjørhovedsignal i begge/alle ender av stasjonen som sikring, alternativt i samtlige togspor.
Unntak: På stasjoner med to togspor på enkeltsporet strekning er det tilstrekkelig å sette på kontaktmagneter i én ende av stasjonen hvis stasjonen ikke er angitt i Strekningsbeskrivelse for jernbanenettet punkt 2.12. - Ved disponering for arbeid på en del av en stasjon med hovedsignaler der det er sporfelt skal det settes på kontaktmagneter på arbeidsstedet.
- Ved disponering for arbeid på stasjon på dobbeltsporet strekning må det etableres sikring i alle grensene for arbeidet.
- Ved disponering av linjen og hele eller deler av tilliggende stasjon, skal det settes på kontaktmagneter på både linjen og stasjonen som beskrevet over.
Til bokstav c: Bestemmelsen er tydeliggjort, siden kontaktmagneter kan settes på i andre områder enn togspor.
Til bokstav d: Poenget at hovedsikkerhetsvakten skal sikre arbeidsstedet slik at sikringen hindrer signalstilling inn på det stedet eller de stedene der det utføres arbeid, men det er bare de sporfeltene som grenser mot trafikkert spor som skal sikres. Dersom det jobbes i spor 1 på en stasjon og på sporfelt 201, 202 og 203, og det bare er 201 og 203 som grenser mot trafikkert spor, trenger ikke hovedsikkerhetsvakten å sikre sporfelt 202.
9.23-BN Sikring av arbeidsområder på strekning med akselteller
- Alle arbeidsområder som avgrenser arbeidet skal sikres med nøkkel for sikring eller håndholdt terminal.
- Dersom arbeidet omfatter ett arbeidsområde, skal dette sperres og sikres.
- Dersom arbeidet omfatter to sammenhengende arbeidsområder skal begge sperres og sikres.
- Dersom arbeidet omfatter flere enn to arbeidsområder, skal arbeidsområdene i avgrensningene sperres og sikres.
- På strekning med ERTMS skal også tilstøtende arbeidsområde sikres dersom det skal arbeides nærmere enn 55 meter til et innkjørstoppskilt, utkjørstoppskilt eller blokkstoppskilt som avgrenser arbeidsområdet.
- Når det er behov for å sikre flere arbeidsområder, gjentas rutine for sperring og sikring for alle arbeidsområder som skal sikres. Etter å ha iverksatt sin sikring, kan hovedsikkerhetsvakten overlate til lokal sikkerhetsvakt å kontakte toglederen for å sikre de andre arbeidsområdene. Hovedsikkerhetsvakten skal ivareta kontakten med toglederen og koordinere når lokale sikkerhetsvakter skal iverksette sikringen ved egne arbeidsområder. Lokal sikkerhetsvakt skal benytte samme ordlyd som for hovedsikkerhetsvakten for sikring av de andre arbeidsområdene.
- Til nr. 1d: Regelen skal sikre mot faren for at et tog ikke klarer å stoppe ved stoppskiltet, og derved kommer et lite stykke inn i arbeidsområdet. (Dette gjelder ikke for Østfoldbanens østre linje i sikkerhetssonen ved stasjonsgrensen). Dette avklares i planleggingsfasen.
- Til nr. 2: Her er det presisert at det er hovedsikkerhetsvakten som skal ivareta kontakten med toglederen, og ikke lokal sikkerhetsvakt.
9.24-BN Spesielt om sikring og avgrensning av anleggsområde-jernbane
- Anleggsområde-jernbane skal sikres og avgrenses med signal 105A «Anleggsområde-jernbane begynner» og 105B «Anleggsområde-jernbane slutter». Signalet kan unnlates når grensen for anleggsområdet blir lagt ved en stasjonsgrense. I slike tilfeller skal det være opprettet en sikkerhetssone. Sikkerhetssonen skal være angitt i den driftsoperative kunngjøringen.
- Signal 105A «Anleggsområde-jernbane begynner» og 105B «Anleggsområde-jernbane slutter» kan fjernes midlertidig når trekkraftkjøretøy skal kjøre inn i eller ut av anleggsområdet, og skal settes på plass umiddelbart etter kjøringen forbi stedet.
- Sikkerhetssonen skal
- minst være 150 meter lang
- minst være fra innkjørhovedsignal til utkjørhovedsignal
- på stasjon med enkelt innkjørsignal være minst fra innkjørsignal til ytterste sporveksel i samme ende
- Det tillates framføring av kjøretøy til og fra anleggsområde-jernbane via sikkerhetssonen. Det skal ikke planlegges med annen aktivitet i sikkerhetssonen, men toglederen eller togekspeditøren kan tillate aktivitet i sikkerhetssonen etter avtale med hovedsikkerhetsvakten.
- Dersom det opprettes flere anleggsområder inntil hverandre, skal det skiltes i grensen mellom anleggsområdene.
Det er to muligheter for avgrensning og sikring av et anleggsområde-jernbane. Det kan enten brukes skilt eller det kan opprettes sikkerhetssone.
Det er ikke noe problem å ha skilt i den ene enden av anleggsområdet og sikkerhetssone i den andre enden.
9.25-BN Spesielt om sikring av arbeidsbrudd på strekning med ERTMS
1. På strekning med ERTMS skal det ved behov mellom de avgrensende arbeidsområdene opprettes midlertidige skifteområder eller sperres og sikres arbeidsområder.
1Ø. For Østfoldbanens østre linje gjelder i tillegg følgende:
- Hovedsikkerhetsvakten skal sikre arbeidsområdene med håndholdt terminal eller ved å ta ut nøkkel for sikring.
- Dersom det er behov for å arbeide i sikkerhetssonen mellom stasjonsgrensen og utkjørstoppskiltet i én eller begge ender av stasjonen: Toglederen skal sperre arbeidsområdet på hele stasjonen mellom utkjørstoppskiltene, og hovedsikkerhetsvakten skal sikre det. I tillegg skal toglederen sperre sporavsnittet i sikkerhetssonen.
2. Dersom det ved oppstart viser seg at den håndholdte terminalen er i ustand, og det ikke finnes nøkkel for sikring, kan toglederen tillate arbeidet under følgende forutsetninger:
- Dersom arbeidet skal foregå på stasjon, skal toglederen sperre hele stasjonen og tilstøtende blokkstrekninger, og hovedsikkerhetsvakten skal sette opp signal 1A/1B «Stopp» ved stasjonsgrensene.
- Dersom arbeidet skal foregå på linjen, skal toglederen sperre blokkstrekningen og tilstøtende stasjoner eller blokkstrekninger, og hovedsikkerhetsvakten skal sette opp signal 1A/1B «Stopp» etter reglene i punkt 8.82 nummer 1 og 2. Om nødvendig må også sporavsnittet der signal 1A/1B «Stopp» settes opp sperres.
3. Ved bruk av trekkraftkjøretøy og/eller skinne-/veimaskin skal signal 105C «Arbeidsbrudd begynner» og signal 105D «Arbeidsbrudd slutter» settes opp:
- Ved bruk av trekkraftkjøretøy settes signalene opp i sporet ved de grensene mot trafikkert spor der trekkraftkjøretøy skal kjøre ut av arbeidsbruddet i arbeidsperioden. Dersom signal 106A «Stopp for skift» er satt opp i grensen mot trafikkert spor, skal signalene settes opp ved dette. Dersom trekkraftkjøretøy ikke skal kjøre ut av arbeidsbruddet i arbeidsperioden, kan signalene i stedet settes opp på annet hensiktsmessig sted. Trekkraftkjøretøy som ikke skal kjøre ut av arbeidsbruddet skal ikke kjøre forbi signal 105D «Arbeidsbrudd slutter».
- Der det kun brukes skinne-/veimaskin, settes signalene opp i sporet på hensiktsmessig sted i begge ender av arbeidsstedet. Skinne-/veimaskin skal ikke kjøre forbi signal 105D «Arbeidsbrudd slutter».
- Signalene skal settes opp slik at de utgjør en fysisk hindring i sporet, og kan fjernes midlertidig etter hovedsikkerhetsvaktens tillatelse når trekkraftkjøretøy skal kjøre inn i eller ut av arbeidsbruddet, og skal settes på plass umiddelbart etter kjøringen forbi stedet.
4. Ved visitasjon til fots på strekning med ERTMS, skal arbeidsområder sperres og sikres, og sikringen oppheves og sperringen tas tilbake, etter hvert som visitasjonen beveger seg framover. Toglederen skal notere hovedsikkerhetsvaktens navn og telefonnummer på grafisk rute.
- Til nr 1Øa: Særbestemmelse for Østfoldbanens østre linje, som følge av at det der også brukes nøkler for sikring.
- Til nr 1Øb: Særbestemmelse for Østfoldbanens østre linje, som følge av at sikkerhetssonen ikke omfattes av noe arbeidsområde, slik at sporavsnittet i sikkerhetssonen må sperres i tillegg til at arbeidsområde på hele stasjonen opprettes
- Til nr 3: Begrunnelse for bruk av signalene 105C «Arbeidsbrudd begynner» og signal 105D «Arbeidsbrudd slutter»:
Ved innkjørstoppskiltene og signal «Stopp for skift» på stasjon er det baliser som stopper kjøretøy i skiftemodus (SH-modus). For et arbeidsbrudd som dekker en lengre strekning forbi stasjoner, må føreren i ETCS-kjøretøy bruke stopp-passasjefunksjonen for å kunne kjøre forbi disse balisene. Det er viktig å hindre utilsiktet utkjøring, slik at ikke føreren i et ETCS-kjøretøy bruker stopp-passasjefunksjonen i grensen, uten at kjøretøyet skal kjøre ut av arbeidsområdet. Det innføres derfor krav om å skilte på hver side av kjøretøyene, slik det i dag gjøres for anleggsområde-jernbane, og slik det i dag gjøres med flagg ved bruk av skinne-/veimaskin.
For skinne-/veimaskiner vil skiltene markere hvor langt de har lov til å kjøre.
Det avklares i planleggingsfasen og risikovurderingen hvordan skiltingen skal foretas. Kravene til skilting er fleksible, ved at de kan settes opp på hver side av kjøretøyet, og ikke i grensen, dersom et trekkraftkjøretøy ikke skal kjøres ut av arbeidsbruddet i perioden. Bruk av skiltene bør planlegges slik at arbeid uten bruk av trekkraftkjøretøy/skinne-/veimaskiner utenfor skiltene unngås, selv om arbeidet foregår innenfor arbeidsbruddet.
Skiltene settes opp i sporet, og ikke ved siden av det, slik at de utgjør en fysisk barriere, og må flyttes og settes tilbake når trekkraftkjøretøy skal kjøres inn/ut. Som følge av at skiltene står i sporet, kan signalet være tosidig, og vise signal 105C for kjøring inn i arbeidsbruddet, og signal 105D for kjøring ut av det (for- og bakside på samme signalplate).
9.26-BN Spesielt om sperring og sikring av linjen på strekning med togmelding
- På strekning med togmelding skal hovedsikkerhetsvakten henvende seg til togekspeditøren på den ene betjente stasjonen.
- Togekspeditørene skal sperre strekningen med togmelding og notere sperringen i togmeldingsboka.
- Togekspeditøren på den andre betjente stasjonen skal deretter kontakte hovedsikkerhetsvakten og meddele at strekningen er sperret og gi tillatelse til at arbeidet kan iverksettes.
- På strekning med togmelding kan hovedsikkerhetsvakten be togekspeditørene om å foreta sikring av disponering for arbeid på sine vegne når det skal arbeides på strekningen mellom stasjonene. Dette skal utføres på følgende måte:
- Togekspeditøren på A stasjon sikrer arbeidet på vegne av hovedsikkerhetsvakten ved bruk av signal 1A/1B «Stopp» eller kontrollmiddel.
- Togekspeditøren på A stasjon informerer togekspeditøren på B stasjon om at sikring er iverksatt på A stasjon.
- Togekspeditøren på B stasjon sikrer på sin stasjon, kontakter hovedsikkerhetsvakten og informerer om at sperring og sikring er iverksatt.
- Egne ordlyder benyttes.
Kommunikasjonstrekanten (nummer 1–3) er en barriere som sikrer at strekningen er sperret før sikring iverksettes.
- Til nummer 4: På strekning med togmelding kan hovedsikkerhetsvakten velge å få togekspeditørene til å hjelpe til med sikringen av strekningen. Dette gjøres ved at togekspeditøren setter opp signal 1A/1B «Stopp» eller sette kontrollmiddel på signal stillere som sikring på vegne av hovedsikkerhetsvakten.
9.27-BN–9.29-BN (Ledig)
III. Gjennomføring av arbeid
9.30-BN Endring av tiden for arbeidet
Toglederen eller togekspeditøren kan informere hovedsikkerhetsvakten muntlig om ny og endret tid for arbeidet dersom det oppstår forhold som gjør det mulig å endre tiden for arbeidet.
Gjelder endring av start- og/eller sluttidspunkt for arbeidet.
9.31-BN Vedlikeholdsarbeid på signalanlegg på ubetjent stasjon med C-lås
Ved vedlikeholdsarbeid på signalanlegg på ubetjent stasjon med C-lås kan godkjent vedlikeholdspersonale ta ut kontrollåsnøkler fra samlelåsen hvis det kan sendes kontrollsignal for å kontrollere at alle nøklene er på plass etter at arbeidet er avsluttet. Dersom det ikke er mulig å sende kontrollsignal, skal stasjonen gjøres betjent under arbeidsperioden.
Det er viktig at alle kontrollåsnøklene er på plass og at hovedtogsporet er sikret for gjennomkjøring etter at arbeidet er utført.
9.32-BN Bestemmelser for kjøretøy i anleggsområde-jernbane og arbeidsbrudd
- Trekkraftkjøretøy kan stå innenfor arbeidets grenser ved oppstart eller avslutning når det er angitt i den driftsoperative kunngjøringen. På strekning med togmelding kan trekkraftkjøretøyet kun stå innenfor arbeidets grenser hvis trekkraftkjøretøyet står på en stasjon som avgrenser arbeidet og er betjent for oppstart og avslutning av arbeidet.
- Alle trekkraftkjøretøy som deltar i arbeidet skal ha hvert sitt tognummer.
- Ved heving av anleggsområde-jernbane eller arbeidsbrudd for passering av tog, kan tog som deltar i arbeidet stå i togspor på en annen stasjon enn den som er angitt som oppstart eller avslutningsstasjon i den driftsoperative kunngjøringen.
- Innenfor grensene til arbeidet skal følgende signaler anses som ugyldige selv om signalet ikke er slukket, tildekket, vendt bort fra spor eller påsatt ugyldighetsmerke:
- alle hovedsignaler med tilhørende forsignaler
- alle dvergsignaler
- Største tillatte hastighet er halv sikthastighet.
- Til nr 4: Dvergsignaler gjelder for skift. Hovedsignaler og forsignaler gjelder for tog. Kjøretøy er hverken tog eller skift når det inngår i disponering for arbeid, anleggsområde-jernbane eller arbeidsbrudd.
For ERTMS: Kjøretøy i arbeidsbrudd er ikke skift selv om de er i skiftemodus (SH-modus). Dvergsignaler som viser signal E46 «Frigitt for lokal skifting» inne i et arbeidsbrudd indikerer at kjøretøy kan være i skiftemodus (SH-modus), og at sporveksler er frigitt.
9.33-BN Passering av planovergang
Planoverganger med veisikringsanlegg skal sperres for veitrafikk før kjøretøy kan kjøre inn på eller passere planovergangen.
Kravet gjelder både trekkraftkjøretøy og skinne-/veimaskiner. Føreren trenger ikke å betjene veisikringsanlegget selv, men kan få noen andre, f.eks. en signalgiver, til å betjene anlegget. Eventuelt kan planovergangen sperres på annen måte.
9.34-BN Bestemmelser for bruk av skinne-/veimaskin, traller og tunge motortraller
- Skinne-/veimaskiner, traller og tunge motortraller tillates bare kjørt på, satt på sporet eller brukt der sikring er iverksatt, eller på skiftespor uten sporavsnitt bak sporsperre eller avledende sporveksel.
- Skinne-/veimaskiner, traller og tunge motortraller skal fjernes fra eller kjøres av sporet før arbeidet avsluttes og sikringen oppheves, eller settes på skiftespor uten sporavsnitt bak sporsperre eller avledende sporveksel.
- Skinne-/veimaskiner, traller og tunge motortraller tillates ikke framført på tog- eller skiftevei.
Skinne-/veimaskiner kan settes på, plasseres eller brukes på skiftespor som ikke har sporavsnitt bak sporsperre eller avledende sporveksel. Grunnen til at det ikke kan være sporavsnitt her, er at det ikke er noen garanti for at en skinne-veimaskin vil bli detektert av sikringsanlegget, og vi vil da kunne risikere at det vises signal «Skifting tillatt» i dvergsignal inn i dette sporet mot en skinne-/veimaskin.
9.35-BN Spesielt om disponering for arbeid
Ved disponering for arbeid av en stasjon, kan deler av arbeidet avsluttes for framføring av tog etter avtale med toglederen eller togekspeditøren.
Bestemmelsen åpner for å beholde disponeringen i ett spor på en stasjon for å eksempelvis parkere en skinne-/veimaskin, og gjelder uavhengig av det opprinnelige arbeidets utstrekning. Dersom man har anleggsområde-jernbane, og ønsker å beholde disponeringen i ett spor ved avslutning, gjelder bestemmelsene om direkte overgang mellom arbeider, og disponeringen av det sporet som skal beholdes må kunngjøres som en egen disponering for arbeid.
9.36-BN Spesielt om anleggsområde-jernbane
- Det tillates ikke at anleggsområde-jernbane inkluderer områder med ulike driftsformer. Om det er behov for anleggsområde-jernbane over to driftsformer, må arbeidet deles på grensestasjonen som ligger mellom strekning med fjernstyring og strekning med togmelding, eller ved stasjonsgrensen. Grensestasjonen kan inkluderes i ett av arbeidene.
- Alle mellomliggende stasjoner på strekning med fjernstyring skal om mulig frigis for lokal skifting eller frigis for stasjonsstyring ved behov. På stasjoner med grense for anleggsområde-jernbane, skal lokalområder om mulig frigis på de deler av stasjonen som inngår i anleggsområdet.
- Stasjon kan legges på stasjonsstyring etter anmodning fra hovedsikkerhetsvakt.
9.37-BN Spesielt om arbeidsbrudd
1. Et arbeidsbrudd skal ikke ha større utstrekning enn det som er nødvendig for arbeidet.
2. I området mellom de avgrensende arbeidsområdene kan det ved behov opprettes midlertidige skifteområder eller sperres og sikres arbeidsområder.
3. Feilaktig belegg i sporavsnitt skal om mulig fjernes fortløpende, om mulig ved bruk av trekkraftkjøretøy. Toglederen skal ved behov utføre forberedende resett.
4. Føreren i ETCS-kjøretøy skal ha kjøretøyet i skiftemodus (SH-modus) inne i arbeidsbruddet.
5. VBC skal benyttes dersom dette er angitt i den driftsoperative kunngjøringen. Dersom aktivisering av VBC ikke skjer ved passering av VBC-balise, skal føreren aktivere VBC i ombordutrustningen før skiftemodus (SH-modus) velges.
6. Hovedsikkerhetsvakten kan ved behov gi tillatelse i håndholdt terminal til at ETCS-kjøretøy kan være i skiftemodus (SH-modus) i arbeidsområder. Dersom anmodning om skiftemodus (SH-modus) feiler eller avslås i ombordutrustningen, kan hovedsikkerhetsvakten gi føreren tillatelse til å passere en balisegruppe innenfor arbeidsbruddet i modus særlig ansvar (SR-modus) for å få kjent posisjon, uten bruk av formular. Deretter kan trekkraftkjøretøyet gå over i skiftemodus (SH-modus).
6Ø. For Østfoldbanens østre linje gjelder følgende dersom et ETCS-kjøretøy skal være i skiftemodus (SH-modus) i et arbeidsområde: Et ETCS-kjøretøy kan være i skiftemodus (SH-modus) i et frigitt midlertidig skifteområde kombinert med et arbeidsområde. Toglederen må først frigi skifteområdet, deretter må arbeidsområdet sperres av toglederen og sikres av hovedsikkerhetsvakten.
7. Ved behov for å kjøre ETCS-kjøretøy forbi innkjørstoppskilt eller signal 106A «Stopp for skift» inne i arbeidsbruddet, gjelder følgende dersom VBC ikke er aktivert: Føreren skal kontakte hovedsikkerhetsvakten, meddele signalets betegnelse og be om tillatelse til å kjøre forbi signalet. Hovedsikkerhetsvakten kan gi føreren muntlig tillatelse i togradioen etter konferanse med eventuell lokal sikkerhetsvakt. Føreren må bruke stopp-passeringsfunksjonen.
7Ø. For Østfoldbanens østre linje gjelder følgende i stedet for nummer 7: Ved behov for å kjøre kjøretøy med ETCS-ombordutrustning, eventuelt med tilkoplede kjøretøy uten ETCS-ombordutrustning, fra et midlertidig skifteområde over i neste midlertidige skifteområde inne i anleggsområdet, eller inn i den tilhørende sikkerhetssonen mellom skifteområdene inne i anleggsområdet, skal føreren ringe hovedsikkerhetsvakten, meddele stoppskiltets betegnelse og be om tillatelse til å kjøre inn i neste skifteområde eller inn i sikkerhetssonen. Hovedsikkerhetsvakten kan gi føreren muntlig tillatelse i togradioen etter konferanse med eventuell lokal sikkerhetsvakt. Føreren skal kjøre i skiftemodus (SH-modus) med bruk av stopp-passeringsfunksjonen. For kjøring ut av arbeidsbruddet gjelder nummer 11 nedenfor.
8. Inne i et arbeidsbrudd er det tillatt å bruke trekkraftkjøretøy uten ETCS uten at dette er tilkoblet ETCS-kjøretøy.
9. Ved nødstoppmodus (TR-modus) i et ETCS-kjøretøy i et arbeidsbrudd gjelder følgende:
- Føreren skal kontakte toglederen dersom kjøretøyet befinner seg i grensen for arbeidsbruddet på vei inn i eller ut av det. Bestemmelsene i kapittel 7 om nødstoppmodus (TR-modus) gjelder.
- Føreren skal kontakte hovedsikkerhetsvakten dersom kjøretøyet ikke befinner seg i grensen for arbeidsbruddet. Når førerpanelet viser signal E10 «Varsel om å løse ut nødstoppmodus», skal føreren bekrefte varselet. I en farlig situasjon kan føreren sette i verk alle nødvendige tiltak for å unngå situasjonen eller redusere effekten av den. Når førerpanelet viser signal E11 «Nødstoppmodus bekreftet» skal føreren informere hovedsikkerhetsvakten om situasjonen, og kan etter hovedsikkerhetsvaktens tillatelse fortsette arbeidet.
- Til nr. 2: Grunnen til at det ved behov opprettes midlertidige skifteområder (frigis for lokal skifting) eller sperres og sikres arbeidsområder, er at det skal være mulig for ETCS-kjøretøy å være i skiftemodus (SH-modus), og å legge om sporvekslene. Her velges den løsning som er mest praktisk. For ETCS-kjøretøy vil det være mulig å være i skiftemodus (SH-modus) både i midlertidige skifteområder og i sperrede og sikrede arbeidsområder (men det siste krever en egen kommando fra hovedsikkerhetsvakten).
Et arbeidsområde kan ikke være overlappende med et midlertidig skifteområde. Dersom man sperrer og sikrer et arbeidsområde som går inn i et midlertidig skifteområde som ikke er frigitt, er det ikke mulig å frigi dette midlertidige skifteområdet for kjøretøy i SH-modus/bruk av sporvekslene. Det er viktig at det tas hensyn til dette i planleggingen av hvilke arbeidsområder som skal brukes som avgrensning. - Til nr. 4: Skiftemodus er det modus som best legger til rette for at kjøretøyet kan kjøre fram og tilbake. Kjøretøy i skiftemodus vil også bli overvåket av baliser som stopper kjøretøy i skiftemodus, og som er plassert ved stasjonsgrensen (ved innkjørstoppskiltet og signal «Stopp for skift»).
- Til nr. 6: Alle arbeidsområder har som standard løsning at skiftemodus ikke er tillatt i et arbeidsområde. Hovedsikkerhetsvakten har teknisk mulighet til å tillate skiftemodus i sin håndholdte terminal. Dersom et trekkraftkjøretøy i et arbeidsområde ikke har kjent posisjon, vil hovedsikkerhetsvaktens tillatelse til skiftemodus i håndholdt terminal bli sendt til toglederen, som må aktivere tillatelsen.
- Til nr. 6Ø: For Østfoldbanens østre linje kan ikke et ETCS-kjøretøy være i SH-modus i et arbeidsområde uten at arbeidsområdet er kombinert med et frigitt skifteområde.
- Til nr. 7: Ved innkjørstoppskilt og signal 106A «Stopp for skift» er det plassert baliser som stopper kjøretøy i skiftemodus (SH-modus). Slike baliser er plassert 7–20 m foran innkjørstoppskiltet, og nøyaktig på samme sted som signal «Stopp for skift». Føreren må derfor bruke stopp-passasjefunksjonen for å komme forbi balisene. Vanligvis må føreren innhente tillatelse fra toglederen før stopp-passasjefunksjonen brukes. Så lenge kjøretøyet ikke skal kjøre ut i trafikkert spor, kan denne tillatelsen gis av hovedsikkerhetsvakten. Det er et viktig prinsipp at føreren aldri bruker stopp-passasjefunksjonen uten etter tillatelse.
Det er ikke fastsatt noen spesiell ordlyd for denne tillatelsen.
Tilsvarende regler gjelder for ERTMS på Østfoldbanens østre linje. - Til nr. 7Ø: Særbestemmelse for Østfoldbanens østre linje, tilpasset stasjonenes sikkerhetssoner og signalutrustning.
- Til nr. 8: Når et trekkraftkjøretøy uten ETCS har kjørt inn i arbeidsbruddet tilkoplet kjøretøy med ETCS, kan det forlate kjøretøyet med ETCS og arbeide selvstendig innenfor signalene 105C «Arbeidsbrudd begynner»/signal 105D «Arbeidsbrudd slutter».
- Til nr. 9a: Det er bare nødvendig å følge bestemmelsene for nødstoppmodus (TR-modus) i TJN pkt. 7.45, tidligere systemnødbrems, i grensen for arbeidsbruddet på vei inn eller ut.
- Til nr. 9b: Dersom kjøretøyet ikke befinner seg i grensen, er det tatt inn en tilpasset versjon av reglene i TJN pkt. 7.45. Det er tilstrekkelig at føreren avklarer forholdet med hovedsikkerhetsvakten.
9.38-BN Kjøring til anleggsområde-jernbane og arbeidsbrudd
- Toglederen eller togekspeditøren kan tillate kjøring inn på et anleggsområde-jernbane eller arbeidsbrudd, etter at hovedsikkerhetsvakten har gitt tillatelse til dette.
- På strekning med ERTMS skal toglederen gi føreren tillatelse med formular 1. Føreren skal etter innkjøring til arbeidsbruddet velge skiftemodus (SH-modus) i nivå 2.
- På strekning med fjernstyring, strekning med togmelding og grensestasjon, skal toglederen eller togekspeditøren gi tillatelse til å kjøre forbi hovedsignal som ikke viser kjørsignal til hvert enkelt tog som skal kjøre inn på anleggsområdet eller arbeidsbruddet med formular 21, eventuelt forbi dvergsignal som viser signal 43 «Kjøring forbudt» uten formular. På en betjent stasjon skal togekspeditøren i tillegg gi signal 12A eller 12B «Kjøretillatelse» til føreren etter bestemmelsene i punkt 5.8 der dette er bestemt.
- Hvis grensen for anleggsområde-jernbane ikke er ved signal i togets kjøreretning, er det ingen fast ordlyd på tillatelsen.
- Dersom flere tog skal kjøres sammenkoblet inn til eller ut fra anleggsområdet eller arbeidsbruddet, skal tognummeret for det første ut-/innkjørende toget benyttes.
- På strekning med ERTMS skal trekkraftkjøretøy uten virksom ETCS være koblet til et ETCS-kjøretøy under kjøring inn til et arbeidsbrudd.
- Til nr. 1: For kjøring inn i arbeidsbruddet har hovedsikkerhetsvakten kontroll, og toglederen trenger ikke å kontrollere alle forhold for strekningen som beskrevet i kapittel 7 for tillatelse forbi signal eller sluttpunkt for kjøretillatelse.
- Til nr. 2 og 3: Det er ikke behov for å kontrollere første/siste tog over strekningen siden dette er underlagt hovedsikkerhetsvakten.
- Til nr. 6: Krav om godkjent kjøretøy for strekningen gjelder. Det må i grensen for arbeidet derfor følges normale regler om ETCS-kjøretøy, kjøring av tog, skifting og skyving. Inne i arbeidet kan kjøretøy benyttes uten ETCS, jf. 9.37-BN nr. 8.
9.39-BN Kjøring fra anleggsområde-jernbane og arbeidsbrudd
- Føreren skal kontakte toglederen eller togekspeditøren før trekkraftkjøretøy kjøres ut av anleggsområde-jernbane eller arbeidsbrudd.
- Ved kjøring av trekkraftkjøretøy mellom to arbeid, skal hovedsikkerhetsvakten der det skal kjøres til samtykke i dette og informere toglederen eller togekspeditøren om at slik kjøring skal foregå.
- Trekkraftkjøretøy kan kjøre ut av anleggsområde-jernbane eller arbeidsbrudd på følgende måter:
- Med kjørsignal hvis hovedsignal eller enkelt innkjørsignal avgrenser arbeidet.
- Med signal 45 «kjøring tillatt» eller signal 44 «Varsom kjøring tillatt» hvis dvergsignal avgrenser arbeidet.
- Med kjøretillatelse fra systemet på strekning med ERTMS.
- I skiftemodus (SH-modus) dersom toglederen har sikret skiftevei for kjøring ut av arbeidsbruddet.
- Hvis togvei eller skiftevei ikke kan sikres, gis tillatelse forbi signal som ikke kan vise kjørsignal, kjøring tillatt, varsom kjøring tillatt eller sluttpunkt for kjøretillatelse som beskrevet i kapittel 7.
- Hvis grensen ikke er ved signal i togets kjøreretning, kan det gis tillatelse ut av anleggsområde-jernbane til nærmeste signal inne på stasjonen uten fast ordlyd.
- Føreren skal underrette hovedsikkerhetsvakten når trekkraftkjøretøyet har forlatt anleggsområde-jernbane eller arbeidsbruddet.
- Føreren skal melde fra til togekspeditøren om at kjøringen er avsluttet når toget er kommet inn på betjent stasjon.
Kommunikasjon mellom føreren, toglederen/togekspeditøren og hovedsikkerhetsvakten er beskrevet.
- Til nr. 2: Bestemmelsen gjelder trekkraftkjøretøy.
Se bestemmelse for arbeidsbrudd i 9.25-BN nr. 3b: En skinne-/veimaskin kan aldri kjøre ut av et arbeidsbrudd i sporet (forbi signal 105D «Arbeidsbrudd slutter»). - Til nr. 3: Her er tatt inn alle mulighetene som er aktuelle for å kjøre ut. Hvilke muligheter for å kjøre ut som er aktuelle, er avhengig av hvilke signaler som finnes i kjøreretningen ved avgrensningen av arbeidet. Det er togleder og fører som ut ifra situasjonen må avklare hvordan kjøretøyet skal kjøre ut av arbeidsbruddet.
I tilfeller på strekning med fjernstyring hvor anleggsområde-jernbane begynner ved innkjørhovedsignal og det planlegges med kjøring ut på linjen fra et anleggsområde, må arbeidet midlertidig avsluttes eller grense midlertidig endres ved direkte overgang (se egne regler). Eventuelt kan tilstøtende arbeid opprettes. Dette er en konsekvens av at det ikke er noen måte å kjøre tog ut på strekningen uten hovedsignal på strekning med fjernstyring.
På strekning med ERTMS er det ikke mulig å sikre togvei (ev. skiftevei) gjennom det for kjøring ut dersom et ETCS-kjøretøy står foran et sperret og sikret arbeidsområde. Dersom ETCS-kjøretøyet står inne i et sperret og sikret arbeidsområdet, er det kun mulig å sikre togvei (ev. skiftevei) for kjøring ut dersom arbeidsområdet kun dekker et enkelt togspor. Dersom arbeidsområdet omfatter en hel stasjon eller en blokkstrekning, er det ikke mulig å sikre togvei for kjøring ut av det.
9.40-BN Spesielt om kjøring fra arbeidsbrudd på strekning med ERTMS
- Når grensen for arbeidsbruddet er ved systemgrensen mellom strekning med ERTMS og strekning med fjernstyring eller grensestasjon, gjelder følgende: Føreren skal kontakte toglederen eller togekspeditøren for å få kjørsignal i innkjørhovedsignalet, og om nødvendig innhente tillatelse fra hovedsikkerhetsvakten til å bruke stopp-passeringsfunksjonen uten bruk av formular for å kunne kjøre fram til innkjørhovedsignalet.
- VBC skal være deaktivert før utkjøring ved signal 105D «Arbeidsbrudd slutter». Dersom VBC er aktivert med VBC-kode, skal føreren deaktivere VBC. Dersom VBC er aktivert med VBC-baliser, skal føreren om nødvendig deaktivere VBC. Føreren skal underrette hovedsikkerhetsvakten når trekkraftkjøretøyet har forlatt arbeidsbruddet, og samtidig informere om at eventuell VBC er deaktivert.
Til nr. 1: Kommunikasjon mellom føreren, toglederen/togekspeditøren og hovedsikkerhetsvakten er beskrevet.
Om nødvendig må stopp-passeringsfunksjonen brukes etter hovedsikkerhetsvaktens tillatelse dersom togets front er sluttpunkt for kjøretillatelse i ERTMS-systemet.
9.41-BN–9.44-BN (Ledig)
IV. Avslutning av arbeid
9.45-BN Generelt om avslutning av arbeid
- Når alle arbeider er avsluttet, skal hovedsikkerhetsvakten avslutte arbeidet ved å kontakte toglederen eller togekspeditøren. Hovedsikkerhetsvakten skal
- presentere seg med funksjon og ID
- oppgi nummeret på den driftsoperative kunngjøringen,
- oppgi posisjon
- oppheve sikring og
- bekrefte at området er klart for tog
- Hovedsikkerhetsvakt skal oppgi posisjon slik:
- Ved disponering for arbeid: stasjonsnavn, spornummer, angivelse av strekning, hovedspor eller arbeidsområde.
- Ved anleggsområde-jernbane: mellom hvilke definerte punkter anleggsområdet skal oppheves.
- Ved arbeidsbrudd: arbeidsområdets identifikasjon.
- På strekning med akseltellere, skal så langt det er mulig ingen sporavsnitt ha feilaktig belegg når hovedsikkerhetsvakten melder til toglederen at alle arbeider er avsluttet. Dersom et sporavsnitt på strekning med akseltellere feilaktig har inntatt tilstanden belagt, skal toglederen utføre forberedende resett i henhold til interne instrukser. Det skal ikke planlegges for at persontog, godstog eller tomtog benyttes for å fjerne tellefeil.
- Det skal benyttes faste ordlyder for avslutning av arbeid som beskrevet i del G med mindre annet er bestemt i reglene her.
- Toglederen eller togekspeditøren skal oppheve sperringen og bekrefte hvilke spor eller hvilken strekning som er klar for tog.
- Når ett av flere anleggsområde-jernbane eller arbeidsbrudd som ligger inntil hverandre oppheves, skal toglederen eller togekspeditøren informere hovedsikkerhetsvakten på gjenværende arbeid om at det andre arbeidet er opphevet.
- Til nr 1: Det er presisert at det er hovedsikkerhetsvakten som skal ivareta kontakten med toglederen, og ikke lokal sikkerhetsvakt.
- Til nr 3: Det er tatt inn at ingen sporavsnitt skal ha feilaktig belegg.
Arbeidet skal i utgangspunktet ikke heves før alt er i orden og strekningen er klar for tog. Hvis der er et belagt sporfelt på en stasjon som var en del av arbeidet, må hovedsikkerhetsvakten undersøke hva som kan være årsaken til feilen før arbeidet oppheves. Hvis det så viser seg at det kan ta lang tid før feilen kan rettes og det kan kjøres tog i andre spor, kan feilrettingen utføres som et eget arbeid.
9.46-BN Spesielt om avslutning av arbeidsbrudd på strekning med ERTMS
- Ved avslutning av arbeidsbrudd, skal ingen ETCS-kjøretøy gjenstå i skiftemodus (SH-modus) eller i status «Fortsett skifting» i arbeidsbruddet.
- Ved bruk av VBC gjelder følgende når arbeidet er avsluttet:
- Dersom VBC er aktivert med VBC-kode, skal føreren deaktivere VBC i ombordutrustningen. Ved bruk av VBC-baliser, skal føreren om nødvendig deaktivere VBC med kode. Føreren skal informere hovedsikkerhetsvakten om at VBC er deaktivert.
- VBC i ombordutrustningen i ETCS-kjøretøy skal være deaktivert og alle VBC-baliser fjernet.
- Toglederen skal deaktivere all automatikk i konflikt med arbeidsbruddet og ta tilbake frigiving av midlertidige skifteområder før sperringen oppheves.
Til nr 1: Det er tatt inn at ingen ETCS-kjøretøy skal gjenstå i skiftemodus (SH-modus) eller i status «Fortsett skifting».
9.47-BN Opphevelse av sperring og sikring på linjen på strekning med togmelding
- Hovedsikkerhetsvakten skal henvende seg til togekspeditøren på den ene betjente stasjonen og gi beskjed om at arbeidet er avsluttet. Togekspeditøren skal kontakte togekspeditøren på den andre betjente stasjonen og meddele at arbeidet er avsluttet.
- Togekspeditøren på den andre betjente stasjonen skal kontakte hovedsikkerhetsvakten og få bekreftet at arbeidet er avsluttet og at strekningen er klar for tog.
- Ved avslutning av anleggsområde-jernbane, skal togekspeditørene konferere med hverandre om at alle tog som er angitt i den driftsoperative kunngjøringen har kommet inn.
- Togekspeditørene skal deretter oppheve sperringen med togmelding, notere opphevelsen i togmeldingsboka og fjerne tiltak på sin stasjon.
Kommunikasjonstrekanten skal brukes som en barriere ved avslutning av arbeid i spor.
- Til nr. 3: Det er kun tog som er benyttet, som må kontrolleres.
9.48-BN–9.49-BN (Ledig)
V. Særskilte tilfeller av disponering for arbeid
9.50-BN Arbeid i spor etter at tog har passert arbeidsstedet på strekning med togmelding
- På bestemte strekninger med togmelding som er nevnt i særbestemmelsene for det enkelte ruteområdet i strekningsbeskrivelsen, kan disponering av strekning for arbeid iverksettes etter at tog har passert arbeidsstedet.
Unntak: Disponering for arbeid kan ikke iverksettes med arbeidstog på strekningen. - Hovedsikkerhetsvakten skal ved henvendelse til togekspeditøren angi hvor det skal arbeides ved bruk av kilometerangivelse med én desimal.
- Det skal kun være ett arbeidslag på strekningen, det vil si ett arbeidssted med én hovedsikkerhetsvakt.
- Når hovedsikkerhetsvakten og en utpekt person ved selvsyn har sett at toget har passert arbeidsstedet, skal hovedsikkerhetsvakten kontakte togekspeditøren på den stasjonen som toget kjørte fra og melde at toget har passert, og be om tillatelse til disponering for arbeid mellom den stasjonen som toget kjørte fra og den kilometeren som arbeidet skal foregå på.
- Togekspeditøren på den stasjonen som toget kjørte fra skal ta kontakt med togekspeditøren på den stasjonen som det ble utvekslet avgangsmelding med, og togekspeditørene skal sperre strekningen for arbeidet med følgende ordlyd:
«Strekningen mellom … (stasjonen toget kjørte fra) og km … sperres. Signatur»
Meldingen gjentas av mottaker. - Togekspeditøren på ankomststasjonen skal kontakte hovedsikkerhetsvakten og bekrefte at strekningen mellom avgangsstasjonen for toget og km. for arbeidsstedet kan disponeres med følgende ordlyd:
«Strekningen fra … (stasjonen toget kjørte fra) til km … er sperret, sikring kan iverksettes»
Hovedsikkerhetsvakten: «Sikring iverksettes»
Togekspeditøren: «Strekningen fra … (stasjonen toget kjørte fra) til km … er sperret til kl. …»
Hovedsikkerhetsvakten: «Strekningen fra … (stasjonen toget kjørte fra) til km … er sperret til kl. …» - Hovedsikkerhetsvakten skal påse at arbeidsstedet blir sikret med signal 1A/1B «Stopp», på begge sider av arbeidsstedet før det gis tillatelse til at arbeidet kan startes opp. Ved denne typen arbeid skal ikke hovedsikkerhetsvakten bruke togekspeditørene til å iverksette sikring på sine vegne.
- Hovedsikkerhetsvakten skal kontakte togekspeditøren på den stasjonen som toget kjører til når disponeringen skal avsluttes. Hvis toget ankommer stasjonen før arbeidet er avsluttet, skal togekspeditøren føre togets ankomsttid i togmeldingsboken, men det skal ikke utveksles ankomstmelding for toget før hovedsikkerhetsvakten har meldt arbeidsstedet klart for tog.
Denne bestemmelsen er laget for at det skal være mulig å dele opp en blokkstrekning med både togframføring og arbeid i spor. Når hovedsikkerhetsvakten og en oppnevnt person i arbeidslaget med selvsyn har sett at toget har passert arbeidsstedet, tar hovedsikkerhetsvakten kontakt med den stasjonen som toget kjørte ut fra for å innhente tillatelse til arbeid i spor.
Også her brukes kommunikasjonstrekanten som en barriere. Strekningen skal ikke meldes klar for tog før toget er ute av strekningen og arbeidet er avsluttet.
Hovedsikkerhetsvakten kan ikke bruke togekspeditøren(e) til å sikre arbeidet på sine vegne, og det er ikke tillatt å disponere både strekning og stasjon med samme hovedsikkerhetsvakt.
9.51-BN–9.54-BN (Ledig)
Del C – Arbeidstog
9.55-BN Generelt om arbeidstog
- For arbeidstog gjelder bestemmelsene for tog og skift i tillegg til bestemmelsene i dette kapittelet.
- Kjøring inn på og ut fra stasjonene skal skje som tog.
- Dersom arbeidstog kjøres som skift, gjelder bestemmelsene for skifting.
- Alt arbeid skal foregå i forbindelse med arbeidstoget og i umiddelbar nærhet til det.
- Dersom arbeidet medfører at ATC og/eller sikkerhetsbremseapparatet må utkobles, er største tillatte hastighet 10 km/t.
- I tillegg skal arbeidstoget i følgende tilfeller bemannes med en ekstra person i tillegg til føreren, som skal være instruert om hvordan toget skal stoppes i en nødsituasjon, og om hvordan toglederen eller togekspeditøren skal kontaktes:
- Ved arbeid innenfor stasjonsgrensen når ATC er utkoblet.
- Dersom sikkerhetsbremseapparatet er utkoblet når det er nødvendig av hensyn til arbeidets art.
- Et arbeidstog kan bestå av ett kjøretøy eller flere kjøretøy som går sammenkoblet hele tiden.
Unntak: Når arbeidstog utfører arbeid, kan kjøretøy uten egen trekkraft kobles fra. Føreren skal sikre at frakoblet kjøretøy er forsvarlig avbremset og sikret mot å komme i bevegelse. Føreren skal hele tiden kunne ha frakoblet kjøretøy under oppsikt. Arbeidstoget skal kjøres samlet inn og ut fra stasjon. Bestemmelsene i punkt 3.19 om igjensetting av skift skal følges.
- Til nr. 2: Med formuleringen «i forbindelse med» menes at føreren skal kunne se og følge med på alle arbeidsoppgaver som utføres ved arbeidet. Her er det ingen hovedsikkerhetsvakt, så ansvaret legges på føreren og da må føreren ha kontroll på det arbeidet som blir utført.
- Til nr. 5: Dersom det er behov for å dele opp arbeidstog med flere trekkraftkjøretøy ute på strekningen, må arbeidet foregå som anleggsområde-jernbane.
Unntaket er tatt inn fra TS-sirkulære 12/2022, og er ment brukt ved f.eks. lossing og/eller lasting på tilhenger eller vogn som følger arbeidstoget, men som på grunn av kranens bevegelser eller lignende må kobles fra arbeidstoget for å få utført arbeidsoperasjonen. Bremseprøving utføres i henhold til bestemmelsene i kapittel 4.6.
9.56-BN Spesielt om arbeidstog på strekning med ERTMS
1. Dersom et arbeidstog på strekning med ERTMS i skiftemodus (SH-modus) på stasjon skal kjøre forbi signal 106A «Stopp for skift» ut mot stasjonsgrensen, gjelder reglene om skifting ut mot stasjonsgrensen.
1Ø. For Østfoldbanens østre linje gjelder følgende: Dersom det i skiftemodus (SH-modus) inne på stasjon er behov for å kjøre inn i sikkerhetssonen, eller fram og tilbake i sikkerhetssonen, skal arbeidet skje ved at det opprettes arbeidsbrudd som dekker sikkerhetssonen.
- Til nr. 1: Ved signal «Stopp for skift» er det lagt ut baliser som stopper kjøretøy i skiftemodus («stop-if-in-SH-baliser»). For å komme forbi dette signalet ut mot stasjonsgrensen, må føreren innhente tillatelse fra toglederen, og bruke stopp-passasjefunksjonen iht. bestemmelsene i pkt. 3.31 om skifting ut mot stasjonsgrensen.
- Til nr. 1Ø: Bestemmelsene for Østfoldbanens østre linje videreføres for kjøring inn i sikkerhetssonen mellom innkjørstoppskilt og utkjørstoppskilt, eller fram og tilbake i sikkerhetssonen.
9.57-BN Oppstart av arbeidstog
Føreren skal innhente tillatelse til arbeid fra toglederen eller togekspeditøren. Føreren skal også avklare når og hvor arbeidstoget skal avslutte sin kjøring.
Føreren kontakter en av togekspeditørene. Iht. instruks for togekspeditør skal den togekspeditøren som mottar informasjon som har betydning for trafikkavviklingen informere togekspeditøren på nærmeste betjente stasjon.
Det er ikke lenger krav om at toglederen om mulig skal sperre strekningen etter at arbeidstoget har kjørt ut. Bestemmelsen er ikke lenger nødvendig etter at linjeblokksystemet ble utrustet med gjentakelsessperre, samt at det nå er krav om at alt arbeid skal foregå i forbindelse med arbeidstoget og i umiddelbar nærhet til det.
Dersom det oppstår behov for å løse ut gjentakelsessperra, er det detaljert beskrevet i fjernstyringsinstruksene hvordan toglederen skal utføre kunstig togpassering ved manglende utløst passasjekontroll.
Det er ikke noe forbud mot at toglederen sperrer strekningen etter at arbeidstoget har kjørt ut. Sperring, samt automatikk/magasinering av togveier, kan benyttes når det er hensiktsmessig.
9.58-BN Kjørende arbeidstog
Ved behov for feilretting eller utbedring underveis fra et kjørende arbeidstog, gjelder følgende:
- På strekning med fjernstyring eller strekning med ERTMS kan toglederen gi tillatelse til at det kjørende arbeidstoget kjører tilbake til forrige stasjon eller fram til neste stasjon.
- Når arbeidet er avsluttet, skal føreren innhente tillatelse fra toglederen eller togekspeditøren til videre kjøring i henhold til ruten.
9.59-BN Disponerende arbeidstog
- Et disponerende arbeidstog kan kjøre ut fra og inn på stasjonene flere ganger med samme tognummer.
- For disponerende arbeidstog kan arbeid med personale eller utstyr som ikke fraktes med arbeidstoget tillates etter avtale med føreren. Skinne-/veimaskin og tung motortralle tillates ikke.
9.60-BN Spesielt om disponerende arbeidstog på strekning med fjernstyring, strekning med ERTMS og grensestasjon
- På linjen disponerer et disponerende arbeidstog kun den blokkstrekningen toget er på til enhver tid. Om strekningen ikke er klar for tog når arbeidstoget skal forlate blokkstrekningen, må fører varsle toglederen om dette, som beskrevet i punkt 7.1.
- På en stasjon disponerer arbeidstoget kun det spor eller sporområde som er avgrenset ved signal som begrenser togvei eller skiftevei.
Til nr. 1: Tidligere skulle fører varsle om at arbeidet er ferdig. Det stilles nå krav om at fører skal varsle dersom strekningen ikke er klar. Dette skyldes at det ikke er krav til, og i flere tilfeller ikke mulighet for, sperring av strekningen på strekning med fjernstyring. Dette innebærer at strekningen kan bli benyttet når arbeidstog har kjørt ut av strekningen.
9.61-BN Spesielt om disponerende arbeidstog på strekning med togmelding
- På strekning med togmelding, skal togekspeditøren sperre strekningen etter at arbeidstoget har kjørt ut på strekningen. Togekspeditøren skal sperre strekningen slik:
- Kontrollmiddel på stillerapparat og/eller signaltelegraf eller
- sperre i skjermbasert stillerapparat
- På stasjon uten utkjørsignaler benyttes signal 1A/B «Stopp».
- Et disponerende arbeidstog kan kjøre flere ganger ut fra eller inn til de betjente stasjonene på samme avgangsmelding i disponeringsperioden.
- Føreren skal varsle togekspeditøren når disponeringen er avsluttet. Togekspeditøren kan deretter oppheve sperringen av strekningen.
- Til nr. 2: På strekning med togmelding må arbeidstoget tildeles et nytt tognummer når disponeringen er avsluttet og det har foregått kryssing eller forbikjøring på stasjonen før ny disponering kan tillates.
- Til nr. 3: Iht. bestemmelsen skal føreren varsle togekspeditøren når disponeringen skal avsluttes. Med «disponering» i denne bestemmelsen menes at føreren har fått en disponeringstid å forholde seg til.
9.62-BN–9.64-BN (Ledig)
Del D – Avstengt område
Ved avstengt område er sporet eller området det skal arbeides på fysisk adskilt fra trafikkert spor. Arbeidsformen «Avstengt område» er tenkt brukt der infrastrukturen ikke kan brukes til togframføring på grunn av ras, utglidning osv. som det tar lang tid å utbedre eller ved store vedlikeholdsarbeider der hele banestrekninger skal stenges i en lengere periode for oppgradering av infrastrukturen.
Avstengingen starter ved at en hovedsikkerhetsvakt disponerer sporet og det etableres fysiske barrierer før det gås direkte over til «Avstengt område» der sperring og sikringstiltak blir liggende hele perioden.
Det skal være en kontaktperson på det avstengte området som toglederen eller togekspeditøren har mulighet til å komme i kontakt med i en krisesituasjon. Denne kontaktpersonen skal oppholde seg på arbeidsstedet mens arbeidet pågår. Dersom kontaktpersonen ikke er til stede på arbeidsstedet vil ikke vedkommende kunne være et kontaktpunkt mellom arbeidslaget og toglederen eller togekspeditøren ved en uønsket hendelse.
9.65-BN Krav om risikovurdering av avstengt område
Avstengt område skal kun gjennomføres hvis det foreligger en godkjent risikoanalyse, som konkluderer med akseptabel risiko. Risikovurderingen skal gjennomføres etter Bane NORs krav til risikovurdering med betydning for trafikksikkerhet, og vurderingen skal:
- beskrive og vurdere de tekniske og fysiske barrierene,
- beskrive og vurdere eventuelle begrensninger for kjøretøy,
- inkludere vurdering av trafikksikkerhet, og
- inkludere vurdering av behov for ytterligere tiltak som følger av fravær av hovedsikkerhetsvakt eller arbeidets art.
9.66-BN Kontaktperson for avstengt område
Det skal være en kontaktperson for det avstengte området. Kontaktpersonen skal:
- være utstyrt med togradio med nummer angitt i kunngjøringen
- til enhver tid kunne nås på togradio av toglederen eller togekspeditøren
- være til stede i avstengt område når det foregår arbeid
- raskt kunne komme i kontakt med arbeidslagene på avstengt område
9.67-BN Kjøretøy på avstengt område
På avstengt område skal det ikke brukes andre kjøretøy enn skinne-/veimaskin og traller.
9.68-BN Utforming av avstengt område
- Det skal etableres fysiske barrierer slik at det ikke er mulig for kjøretøy å komme ut fra og inn på strekningen eller området. Den fysiske barrieren skal være dimensjonert for kjøretøyene som benyttes i avstengt område og plasseres slik at det ikke kan oppstå konflikt mellom trafikk og arbeid i avstengt område.
- Det skal etableres tekniske barrierer som skal hindre signalstilling inn på det avstengte område. Minstekrav til tekniske barrierer er:
- Der spordeteksjon er akselteller, skal arbeidsområde sikres i grensen for avstengt område.
- Der spordeteksjon er isolerte sporfelt, skal sporfelt kortsluttes i grensen for avstengt område på en slik måte at kortslutning ikke utilsiktet kan bortfalle. Alternativt kan det gjøres andre signaltekniske tiltak som hindrer signalstilling.
- Der det ikke er spordeteksjon, skal det kartlegges og etableres tekniske barrierer i det enkelte tilfelle.
- Det skal etableres fysisk barriere som hindrer arbeidslag i å bevege seg inn i farlig nærhet til nabospor.
- Avgrensning og barrierer for avstengt område skal gjøres kjent for alle som arbeider på avstengt område.
9.69-BN Oppstart av avstengt område
Avstengt område opprettes med direkte overgang fra disponering for arbeid, anleggsområde-jernbane eller arbeidsbrudd. Når sikringstiltakene er etablert, skal hovedsikkerhetsvakten informere toglederen eller togekspeditøren om at:
- avstengt område er iverksatt,
- kontaktperson er tilgjengelig på angitt togradionummer og
- om øvrige spor er klare for kjøring av tog
Toglederen eller togekspeditøren skal kontrollere den driftsoperative kunngjøringen for avstengt område.
9.70-BN Avslutning av avstengt område
Avstengt område avsluttes med direkte overgang til disponering for arbeid, anleggsområde-jernbane eller arbeidsbrudd. Hovedsikkerhetsvakten skal bekrefte til toglederen eller togekspeditøren at avstengt område er avsluttet.
9.71-BN–9.74-BN (Ledig)
Del E – Arbeid med frakobling av kontaktledningsanlegg
9.75-BN Kommunikasjonslinjer ved frakobling av kontaktledningsanlegget
Følgende kommunikasjonslinjer gjelder ved frakobling av kontaktledningsanlegget:
- Leder for kobling skal kommunisere med toglederen og/eller togekspeditøren om forhold som vedrører sikkerheten under arbeidet.
- Leder for elsikkerhet skal kommunisere med hovedsikkerhetsvakten og/eller føreren om forhold som vedrører sikkerheten under arbeidet.
- Leder for kobling og leder for elsikkerhet skal kommunisere i henhold til eget regelverk.
Her er det tatt hensyn til nye kommunikasjonslinjer i «Beslutningsnotat – operative kommunikasjonslinjer» av 11.6.2021 (sak 2019 10194), der det kommer fram at kommunikasjonen mellom trafikkstyringssentralen og de i sporet skal være mellom toglederen og hovedsikkerhetsvakten og mellom leder for kobling og leder for elsikkerhet.
9.76-BN Bytte av leder for elsikkerhet
Dersom det blir bytte av foreslått leder for elsikkerhet, skal leder for kobling informeres om dette.
9.77-BN Endring av frakobling
Før grensene for frakoblingen kan endres, skal det foreligge korrekt og oppdatert elsikkerhetsplan og driftsoperativ kunngjøring.
Her er det tatt inn at også den driftsoperative kunngjøringen skal endres før grensene for frakobling kan endres. Dette kan gjøres med et tillegg til den driftsoperative kunngjøringen.
9.78-BN Generelt om frakobling av kontaktledningsanlegget
- Frakobling av kontaktledningsanlegget kan foregå samtidig med arbeid i spor. Arbeidsformene kan avløse hverandre uten at spenningen kobles inn igjen og sperringen for frakoblingen oppheves. Det skal ikke arbeides fysisk mens arbeidsformene (sperringen) endres.
- Frakobling av kontaktledningsanlegget kan også foretas uten arbeid i spor. Leder for kobling skal informere toglederen eller togekspeditøren. Leder for kobling kan unntaksvis gi toglederen eller togekspeditøren tillatelse til å fremføre tog eller skift uten hevet strømavtaker gjennom et slikt frakoblet område, der eventuell leder for elsikkerhet er utpekt og eventuell jording er foretatt utenfor profilet.
- Signal 65G «Stopp for kjøretøy med hevet strømavtaker» kan settes opp for å markere frakoblet område.
- Det tillates kun ett arbeid under én frakobling. Dersom det skal utføres arbeid på blokkstrekning eller spor som er sperret som følge av at frakoblingen går utenfor det planlagte disponerte området, skal grensen for arbeidet utvides og den sperrede strekningen eller spor inngå i arbeidet.
Arbeidsformene kan endres uten at spenningen kobles inn så lenge det er samme område det arbeides på.
- Til nr. 2: Kontaktledningsanlegget kan frakobles av andre grunner enn arbeid, der det ikke er noe krav om leder for elsikkerhet og jording. Det er tillatt å kjøre både tog og skift under en kontaktledning som ikke er spenningssatt.
Det er tatt inn at leder for kobling skal informere toglederen, og unntaksvis kan gi toglederen tillatelse til å framføre tog og skift uten hevet strømavtaker gjennom området. Det er tatt inn at eventuell leder for elsikkerhet er utpekt og eventuell jording er foretatt utenfor profilet. - Til nr. 4: Med ett arbeid menes arbeid underlagt én HSV i henhold til én kunngjøring. (ev. uten kunngjøring som beskrevet i 9.8-BN nr. 1).
9.79-BN Framføring av tog gjennom et område som er frakoblet i forbindelse med arbeid
Unntaksvis kan tog eller skift uten hevet strømavtaker kjøres gjennom et område som er frakoblet i forbindelse med arbeid i spor dersom arbeidet avsluttes midlertidig. Følgende gjelder:
- Toglederen eller togekspeditøren skal kontakte hovedsikkerhetsvakten og leder for kobling og innhente tillatelse til at kjøringen kan gjennomføres.
- Dersom kjøringen kan gjennomføres, skal hovedsikkerhetsvakten kontakte leder for elsikkerhet og informere om at arbeidet skal avsluttes for å kjøre tog eller skift uten hevet strømavtaker gjennom området.
- Leder for elsikkerhet skal forsikre seg om at all jording er foretatt utenfor profilet og informere leder for kobling om kjøringen.
- Leder for elsikkerhet skal melde til hovedsikkerhetsvakten når det er klart for kjøringen.
- Hovedsikkerhetsvakten skal fjerne sine sikringstiltak og melde strekningen klar eller sporet klart til toglederen eller togekspeditøren.
- Toglederen eller togekspeditøren skal innhente bekreftelse fra føreren av toget eller skiftet som skal framføres gjennom det frakoblede området om at strømavtakere ikke er hevet, før toglederen eller togekspeditøren kan fjerne sperringer og gi kjøretillatelse eller tillatelse til skifting.
- Hovedsikkerhetsvakten kan kontakte toglederen eller togekspeditøren og forespørre om ny tillatelse til arbeid når toget eller skiftet har kjørt ut av den frakoblede strekningen.
Hensikten med denne bestemmelsen er at kjøretøy med hevet strømavtaker ikke skal kjøres inn på frakoblet område for dermed å sette spenning på den frakoblede del av kontaktledningsanlegget. Derfor er det bl.a. viktig med kommunikasjon mellom togleder eller togekspeditør med fører om at strømavtager er senket. Merk at dette også vil gjelde arbeidskjøretøy som kun har strømavtager («bøyle», pantograf) for tekniske formål.
Det er tatt inn at toglederen skal innhente tillatelse fra hovedsikkerhetsvakten og leder for kobling om slik kjøring kan gjennomføres.
Det er tatt inn at arbeidet skal avsluttes midlertidig. Med dette menes at alt arbeid skal avsluttes og disponering/anleggsområde-jernbane/arbeidsbrudd som helhet skal avsluttes/heves. Årsaken til dette er at arbeidet krever frakobling, og utilsiktet spenningssetting av kontaktledningsanlegget (overkjøring) medfører fare for de som utfører arbeidet.
Kommunikasjonen mellom leder for elsikkerhet og hovedsikkerhetsvakten i b) og d) er intern kommunikasjon i arbeidet, som ikke vedrører grensesnittet mot trafikkstyringen og i utgangspunktet ikke en del av det TJN skal beskrive. Dette punktet er likevel tatt inn her for sammenhengens skyld.
9.80-BN Spesielt om oppstart av arbeid med frakobling
Ved oppstart av arbeid, gjelder følgende:
- Hovedsikkerhetsvakten eller føreren skal informere toglederen eller togekspeditøren om tid for og utstrekning av ønsket frakobling.
- Toglederen eller togekspeditøren skal sperre området som skal frakobles slik at det ikke er mulig å sikre togvei eller skiftevei inn på området. På strekning med fjernstyring og strekning med ERTMS, skal toglederen deaktivere all automatikk i konflikt med frakoblingen og fjerne magasinerte togveier på stedet. Før sperringen skal toglederen eller togekspeditøren om nødvendig sikre togvei eller skiftevei for arbeidstoget.
- Føreren eller hovedsikkerhetsvakten skal informere foreslått leder for elsikkerhet om at arbeidsstedet er sperret.
- Foreslått leder for elsikkerhet skal informere leder for kobling om ønsket frakoblet område i henhold til elsikkerhetsplanen.
- Leder for kobling skal informere toglederen og/eller togekspeditøren om hvilket område som skal frakobles i henhold til elsikkerhetsplanen, der det ikke kan kjøres tog eller skift.
- Toglederen og/eller togekspeditøren skal informere leder for kobling om hvor det er sperret for tog og skift.
- Leder for kobling skal i samarbeid med toglederen og/eller togekspeditøren verifisere hvor det er sperret for tog og skift, og kan foreta frakobling når det er verifisert at hele området som skal frakobles er sperret for tog og skift.
- Leder for kobling skal informere foreslått leder for elsikkerhet om at området er frakoblet og sikret mot innkobling i henhold til elsikkerhetsplanen, og utpeke leder for elsikkerhet.
Her er det tatt hensyn til nye kommunikasjonslinjer i «Beslutningsnotat – operative kommunikasjonslinjer» av 11.6.2021 (sak 2019 10194). Punktlisten må leses i rekkefølge.
- Til bokstav c: Kommunikasjonen mellom hovedsikkerhetsvakten og foreslått leder for elsikkerhet er intern kommunikasjon i arbeidet, som ikke vedrører grensesnittet mot trafikkstyringen og i utgangspunktet ikke en del av det trafikkreglene skal beskrive. Dette punktet er likevel tatt inn her for sammenhengens skyld.
- Til bokstav e–g: Toglederens eller togekspeditørens sperring for tog og skift er i prinsippet også leder for koblings sperring mot at det kjøres spenning inn på frakoblet område. Før frakobling foretas, må leder for kobling derfor verifisere at toglederens eller togekspeditørens sperringer hindrer at det kan kjøres tog eller skift mot frakoblet område. Verifisering for å sikre felles situasjonsforståelse kan foregå ved muntlig kommunikasjon mellom de involverte rollene. I tillegg kan visuelle hjelpemidler benyttes, som koblingsskjema og simulering av frakobling i fjernstyring.
Om nødvendig må toglederen sperre et større område enn det som er frakoblet. Hvis det er mulig å stille tog-/skiftevei med hovedsignaler eller dvergsignaler til frakoblet område, skal området sperres. Det samme gjelder hvis det er mulig å frigi for lokal skifting til frakoblet område.
Merk at skifting er begrenset ved signal 64A «Grense-/innkoblingstolpe» og signal 106A «Stopp for skift». Tog med hevet strømavtaker skal også stanse foran signal 64B «Seksjoneringsstolpe». Det er derfor ikke behov for å sperre spor hvis tog- eller skiftevei er begrenset av disse signalene.
9.81-BN Spesielt om avslutning av arbeid med frakobling
Ved avslutning av arbeid med frakobling gjelder følgende:
- Leder for elsikkerhet skal informere hele arbeidslaget, inkludert føreren eller hovedsikkerhetsvakten og/eller arbeidslagets lokale sikkerhetsvakt, om at alle sikringstiltak blir fjernet og at anlegget skal betraktes som spenningssatt.
- Leder for elsikkerhet skal informere leder for kobling om at alle sikringstiltak er fjernet og at spenningen kan kobles inn.
- Når samtlige ledere for elsikkerhet har informert leder for kobling om dette, kan leder for kobling koble inn spenningen.
- Når spenningen er koblet inn, skal leder for kobling informere toglederen og/eller togekspeditøren om dette, og at sperring for frakobling kan oppheves.
- Toglederen eller togekspeditøren kan heve sperring av frakoblet område for arbeidstoget eller frakoblet område som går utenfor arbeidet når leder for kobling har informert om at anlegget er spenningssatt.
- Ved arbeid med hovedsikkerhetsvakt, skal hovedsikkerhetsvakten og toglederen og/eller togekspeditøren deretter følge bestemmelsene for å avslutte arbeidet. Hvis det unntaksvis er behov for å avslutte arbeid uten å spenningssette anlegget, skal hovedsikkerhetsvakten informere togleder eller togekspeditør om dette.
Her er det tatt hensyn til nye kommunikasjonslinjer i «Beslutningsnotat – operative kommunikasjonslinjer» av 11.6.2021 (sak 2019 10194).
For avslutning av arbeid med frakobling er regelen skrevet i kronologisk rekkefølge fra bokstav a til f.
- Til bokstav a: Kommunikasjonen mellom leder for elsikkerhet og hovedsikkerhetsvakten/arbeidslaget er intern kommunikasjon i arbeidet, som ikke vedrører grensesnittet mot trafikkstyringen og i utgangspunktet ikke en del av det trafikkreglene skal beskrive. Dette punktet er likevel tatt inn her for sammenhengens skyld.
- Til bokstav d–e: Toglederens sperring for frakoblet område er i prinsippet også leder for koblings sperring mot at det kjøres spenning inn på frakoblet område. Det er derfor tatt inn at leder for kobling skal informere toglederen om at sperring for frakoblet område kan oppheves.
9.82-BN–9.84-BN (Ledig)
Del F – Testkjøring av jernbaneinfrastruktur
9.85-BN Avslutning av arbeid for testkjøring
- Arbeid kan avsluttes med etterfølgende trafikale begrensninger i infrastrukturen ved behov for test av jernbaneinfrastruktur.
- Følgende betingelser gjelder:
- Det skal foreligge en risikovurdering hvor trafikalt grensesnitt mot andre strekninger er ivaretatt.
- Det skal foreligge en driftsoperativ kunngjøring som angir området som skal ha begrensninger, hvilke begrensninger som gjelder, hvor spor skal sperres og øvrige tiltak som må innføres.
- Avslutning av arbeidet gjennomføres på følgende måte:
- Hovedsikkerhetsvakten skal oppheve arbeidet, angi aktuelle begrensninger og henvise til driftsoperativ kunngjøring for begrensningene.
- Toglederen eller togekspeditøren skal kontrollere kunngjøringen og gjennomføre de tiltakene som er beskrevet.
- Det skal kun benyttes testtog på strekningen ved test av infrastrukturen. Testtog skal ikke benyttes for erfaringskjøring.
- Nytt signalanlegg eller endringer i eksisterende signalanlegg skal være godkjent for testkjøring før belastningstest av infrastruktur med flere kjøretøy gjennomføres.
9.86-BN Spesielt om kjøring for test av signalanlegg
- Ved kjøring for test av signalanlegg, skal området sperres for annen aktivitet.
- Testtog skal framføres ved bruk av signalanlegget og i halv sikthastighet. Høyere hastighet kan tillates etter risikovurdering og skal være angitt i den driftsoperative kunngjøringen.
- Føreren og toglederen eller togekspeditøren skal avtale hvordan kjøringen skal foregå.
- Rapport om kjøring forbi hovedsignal i «stopp» skal ikke skrives dersom slik kjøring har vært tilsiktet i forbindelse med testkjøringen.
9.87-BN–9.89-BN (Ledig)
Del G – Ordlyder for arbeid i spor
Del G må leses i sammenheng med punkt 9.15-BN. En samtale for å starte et arbeid starter ikke med ordlyder. Samtalen starter med det som står i punkt 9.15-BN med presentasjon, posisjon osv.
Ordlydene gjenspeiler de to viktigste elementene ved oppstart av arbeid i spor: sperring og sikring. Der det i ordlydene står … kan det brukes ord som f.eks. «Strekningen fra Li til Fjell er sperret, sikring kan iverksettes» eller «Spor nummer 1 og 2 på Li stasjon er sperret, sikring kan iverksettes».
I ordlyden der togleder eller togekspeditør ikke kan verifisere hovedsikkerhetsvaktens sikring sier hovedsikkerhetsvakten «Sikring iverksettes» og kan deretter iverksette sikringen etter at samtalen er avsluttet. Toglederen eller togekspeditøren bekrefter bare sperringen.
Se også generelle krav om bruk av togradio og standard for kommunikasjon mellom funksjonene er beskrevet i vedlegg 1 til TJN.
9.90-BN Ordlyder for oppstart av arbeid i spor
Følgende ordlyder skal benyttes ved oppstart av arbeid i spor med hovedsikkerhetsvakt:
- Oppstart av arbeid i spor der sikring kan bekreftes (toglederen eller togekspeditøren kan bekrefte at sikringen blir iverksatt):
Toglederen eller togekspeditøren: «… er sperret, sikring kan iverksettes»
Hovedsikkerhetsvakten: «Sikring iverksatt»
Toglederen eller togekspeditøren: «Sikring i orden, … er sperret til kl. xx:xx»
Hovedsikkerhetsvakten: «Sikring i orden, … er sperret til kl. xx:xx» - Oppstart av arbeid i spor der sikring ikke kan bekreftes (toglederen eller togekspeditøren kan ikke bekrefte at sikringen blir iverksatt):
Toglederen eller togekspeditøren: «… er sperret, sikring kan iverksettes»
Hovedsikkerhetsvakten: «Sikring iverksettes»
Toglederen eller togekspeditøren: «… er sperret til kl. xx:xx»
Hovedsikkerhetsvakten: «… er sperret til kl. xx:xx» - Oppstart av arbeid i spor der sikring utføres av togekspeditøren på vegne av hovedsikkerhetsvakten:
Togekspeditøren: «… er sperret»
Hovedsikkerhetsvakten: «Er sikring iverksatt?»
Togekspeditøren: «Sikring iverksatt, … er sperret til kl. xx:xx»
Hovedsikkerhetsvakten: «Sikring iverksatt, … er sperret til kl. xx:xx» - Oppstart av arbeid der sikring kan unnlates, jf. 9.21-BN nummer 8:
Toglederen eller togekspeditøren: «… er sperret til kl. xx:xx»
Hovedsikkerhetsvakten: «… er sperret til kl. xx:xx» - Opprettelse av avstengt område:
Hovedsikkerhetsvakten: «… er avstengt.»
Toglederen eller togekspeditøren: «… er avstengt.» - Ved opprettelse av arbeid i spor etter at tog har passert arbeidsstedet på strekning med togmelding, benyttes egen ordlyd som beskrevet i bestemmelsene for slikt arbeid.
9.91-BN Ordlyder for avslutning av arbeid i spor
Følgende ordlyder skal benyttes ved avslutning av arbeid i spor med hovedsikkerhetsvakt:
- Avslutning av arbeid i spor:
Hovedsikkerhetsvakten: «Sikring fjernet, … er klar for tog»
Toglederen eller togekspeditøren: «Sperringen opphevet. … er klar for tog» - Avslutning av arbeid i spor der togekspeditøren har sikret på vegne av hovedsikkerhetsvakten:
Hovedsikkerhetsvakten: «Arbeidet er avsluttet. … er klar for tog»
Togekspeditøren: «Sperringen opphevet og sikringen fjernet. … er klar for tog»
Hovedsikkerhetsvakten: «Sperringen opphevet og sikringen fjernet. … er klar for tog» - Avslutning av arbeid i spor der sikring kan unnlates, jf. 9.21-BN nummer 8:
Hovedsikkerhetsvakten: «… er klar for tog»
Toglederen eller togekspeditøren: «Sperringen opphevet. … er klar for tog»