Kapittel 5 Trafikkstyring – togledelse og togekspedisjon
Publisert: 5. november 2018
Oppdatert: 1. juli 2025
Last ned en utskriftsversjon av kapitlet
ERTMS: Generelt er det ikke nødvendig å ha bestemmelser for togveiens lengde, signal for kjøring inn på/ut fra stasjon osv., fordi dette kommer fram av førerpanelet.
I. Generelt
5.1 Trafikkstyring
- Toglederen har det øverste operative ansvaret for å overvåke og lede togframføringen.
- På strekning med fjernstyring og på strekning med ERTMS utføres trafikkstyringen av toglederen. På strekning med togmelding utføres trafikkstyringen av toglederen og togekspeditørene. På grensestasjon utføres trafikkstyringen av toglederen og togekspeditøren.
- Når det er nødvendig eller hensiktsmessig, kan toglederen eller togekspeditøren bestemme at et tog skal kjøre i et annet spor enn det som er bestemt. Toglederen eller togekspeditøren skal bestemme hvilket spor et tog skal kjøre hvis dette ikke er bestemt i ruten for toget.
- Oppgavene til en togleder eller togekspeditør kan overføres til en annen, men ansvaret kan ikke overføres.
- En person som er under opplæring til togledertjeneste, kan utføre trafikkstyring under oppsyn av toglederen. En person som er under opplæring til togekspeditørtjeneste, kan utføre trafikkstyring under oppsyn av togekspeditøren.
- Togekspeditøren skal bære uniform og lue med rødt tjenestetegn.
- Når toglederen ikke kan fjernstyre sikringsanlegget på fjernstyrt stasjon på strekning med fjernstyring, kan toglederen beordre en stillverksvakt til å manøvrere det. Stasjonen skal fortsatt betraktes som fjernstyrt. Toglederen avgjør i hvert enkelt tilfelle hvem som kan fungere som stillverksvakt.
- Til nr. 2: På strekning med togmelding utføres trafikkstyringen av toglederen og togekspeditørene. Togekspeditørenes oppgave og ansvar er blant annet å sikre at det kun er ett tog på en blokkstrekning, og styre trafikken på egen stasjon. Togenes retning og rekkefølge over den enkelte blokkstrekning og hvor de skal krysse eller kjøre forbi er fastlagt i ruter og er selve grunnelementet i trafikksikkerheten. Det er kun toglederen som kan gi rute for tog, innstille tog, endre kryssinger, forandre rekkefølge mv. Togekspeditøren kan endre sporbruk på egen stasjon.
- Til nr. 5: Person som er under opplæring til togledertjeneste benytter toglederens navn og signatur, og toglederen lytter med i samtaler. Person som er under opplæring til togekspeditørtjeneste benytter togekspeditørens navn og signatur. Denne bestemmelsen gjelder også allerede utdannede togledere og togekspeditører som er under lokal opplæring. Bestemmelsen om at trafikkstyring kan utøves under oppsyn skal tolkes strengt. Det innebærer at den som er under opplæring ikke kan svare telefoner, stille signaler etc. uten at togleder eller togekspeditør er til stede.
5.2 Rekvirering av kjøretøy i en nødsituasjon eller ved driftsstans
- Når Bane NOR rekvirerer kjøretøy ved en nødsituasjon eller driftsstans, skal det jernbaneforetaket som er i en nødsituasjon eller har driftsstans, være ansvarlig for kjøringen av toget. De berørte jernbaneforetakene kan likevel avtale at det rekvirerte jernbaneforetaket skal være ansvarlig.
- Toglederen har midlertidig disposisjonsrett over kjøretøy og personale i en nødsituasjon eller ved driftsstans. Før rekvirering skal toglederen ta kontakt med de berørte jernbaneforetakene. Det skal avklares at kjøretøy som skal berge tog er kompatibelt med hensyn til trekkraft, koblinger og trykkluftkapasitet.
Til nr. 2: Som følge av hendelser ved berging er det tatt inn krav om at det skal avklares at kjøretøy som skal berge tog er kompatibelt med hensyn til trekkraft, koblinger og trykkluftkapasitet.
5.3 Toglederens adgang til å fravike bestemmelser
Toglederen kan i enkeltsituasjoner fravike fra Trafikkregler for jernbanenettet (TJN). Dette gjelder når det er fare for liv og helse eller det er nødvendig for å løse opp eller unngå en fastlåst trafikksituasjon, og det ikke innebærer en økt risiko. Toglederen skal tydelig angi hvilke regler det fravikes fra.
- Toglederens rett til å fravike fra bestemmelsene gjelder også andre bestemmelser i Operativt regelverk (ORV).
- Før fravik gjennomføres, skal toglederen dokumentere fraviket og de vurderingene som ligger til grunn i formular 26 – Fravik fra Trafikkregler for jernbanenettet (TJN) og ORV.
- Toglederen skal konferere med annen togleder i trafikkstyringssentralen, med toglederområdets beredskapsvakt eller med togdriftsleder før fraviket iverksettes. Ved enighet om fravik skal begge skrive under i formularet.
- Dersom det ikke er tid til å konferere, eller det ikke er enighet om fravik, skal toglederen kun gjøre fravik ved fare for liv og helse.
- Når toglederen må konferere med toglederområdets beredskapsvakt eller med togdriftsleder, og disse ikke er til stede i sentralen, skal konferansen foregå på togradio. Ved enighet om fravik skal toglederen føre begges navn i formularet og påføre at konferansen er utført på togradio.
- Toglederen skal gi fraviket skriftlig på formular 22B – Kunngjøring/tillatelse. Dersom fraviket likevel må gis muntlig, skal toglederen begrunne dette i fraviksformularet.
Jf. pkt. 7.5 nr. 1 om nødsituasjon, der det kommer fram at alle som blir oppmerksomme på en fare skal (…) «iverksette ethvert annet tiltak som er nødvendig for å unngå skade eller tap».
De felles europeiske driftsprinsippene i pkt. 1.0 bør legges til grunn når det fravikes fra bestemmelsene.
5.4 Kjøring inn på spor der det står andre kjøretøy
- Toglederen eller togekspeditøren kan gi tillatelse til å kjøre inn på spor der det står andre kjøretøy eller ut på blokkstrekning der det står tog som skal hentes.
- Før toglederen eller togekspeditøren gir tillatelse til å kjøre inn på spor der det står andre kjøretøy, skal toglederen eller togekspeditøren forsikre seg om at tog eller kjøretøy som står der ikke vil bli satt i bevegelse. (TSI-OPE B2 18)
- Før toglederen eller togekspeditøren gir tillatelse til ikke-planlagt kjøring inn på spor der det står andre kjøretøy, skal toglederen eller togekspeditøren forsikre seg om at involverte førere er informert om forholdene. (TSI-OPE B2 18)
- Toglederen eller togekspeditøren skal
- om mulig sikre togvei på strekning med ERTMS eller skiftevei på fjernstyrt eller betjent stasjon for toget som skal kjøre inn mot annet kjøretøy, og
- om nødvendig gi føreren i toget som skal kjøre inn mot annet kjøretøy tillatelse til å kjøre forbi signal som ikke kan vise kjørsignal.
- Til nr. 1: På strekning med ERTMS brukes OS-modus ved kjøring inn på spor der det står andre kjøretøy.
- Til nr. 2: Toglederen eller togekspeditøren skal iht. bestemmelsen «forvisse seg om» at toget som står der ikke vil bli satt i bevegelse». Dersom toglederen eller togekspeditøren fra før av er kjent med at kjøretøyet står stille og ikke vil bli satt i bevegelse, kreves ingen ytterligere «forsikring» om at det ikke blir satt i bevegelse.
II. Strekning med fjernstyring og strekning med togmelding
5.5 Togveiens lengde
- Togveien for et tog er fra et hovedsignal til neste hovedsignal, dersom ikke annet signal forkorter togveien.
- På strekning med togmelding gjelder i tillegg følgende:
- Ved kjøring inn på en betjent stasjon slutter togveien senest ved middel mot nærmeste togspor i stasjonens andre ende.
- Ved kjøring ut fra en betjent stasjon gjelder togveien til innkjørhovedsignalet eller innkjørsignalet på neste betjente stasjon.
- Toglederen eller togekspeditøren kan gi tillatelse til å kjøre forbi et signal som forkorter togveien ved at
- dvergsignalet som begrenser togveien stilles slik at det viser signal 44 «Varsom kjøring tillatt» eller signal 45 «Kjøring tillatt», eller
- togekspeditøren gir signal 8A eller 8B «Fortsett innkjøring» på stasjoner uten dvergsignaler
- Togekspeditøren kan gi signal 1K og 1L «Stopp» for å stoppe tog på et bestemt sted på stasjonen.
- Det er ikke tillatt å framføre innkjørende tog forbi utkjørhovedsignal som viser signal «Stopp» ved hjelp av dvergsignal på utkjørhovedsignalets mast, eller ved hjelp av siste frittstående dvergsignal foran felles utkjørhovedsignal.
- Til nr. 1: Togveiens lengde er hvor langt toget kan kjøre når det får kjørsignal i hovedsignal. Dette punktet er tilpasset strekning med fjernstyring, men generelt gjelder at annet signal kan forkorte en togvei. Et slikt signal kan være signal 66 «Togvei slutt», dvergsignal som viser signal 43 «Kjøring forbudt» og planovergangssignal som viser signal 55 «Stopp foran planovergangen». Det er viktig å være klar over at det kan være kort avstand fra innkjørhovedsignal til togveiens slutt. Bemerk også at ATC-overvåkningens målpunkt er neste hovedsignal selv om annet signal forkorter togveien.
- Til nr. 2: På strekning med togmelding er markering av slutt på togveiens lengde avhengig av signalutstyr på stasjonen. På stasjon med enkelt innkjørsignal og på enkelte stasjoner med felles utkjørhovedsignal der det ikke er dvergsignaler er togveien fram til middel mot nærmeste togspor i stasjonens andre ende. Middel markeres med et ca. 30 cm langt rødt merke på skinnene.
- Bemerk at for grensestasjoner gjelder reglene for strekning med togmelding, selv om den kun grenser til strekninger med fjernstyring. Dvs. at innkjørtogveien på en grensestasjon med felles utkjørhovedsignal som ikke har dvergsignaler slutter senest ved middel mot nærmeste togspor i stasjonens andre ende.
- Til nr. 3: Et signal som forkorter togveien kan være signal 66 «Togvei slutt». Når signal 8A eller 8B «Fortsett innkjøring» gis skal eventuelt høyt skiftesignal vise signal 41 «Skifting forbudt».
- Til nr. 4: Signal 1K og 1L «Stopp» er i utgangspunktet signaler for skift, men kan allikevel gis til tog dersom det er nødvendig for å stoppe et tog på bestemt sted på stasjonen.
5.6 Klar togvei
Med klar togvei menes at
- togveien er fri for kjøretøy eller annen hindring i og ved sporet, og at sporveksler i togveien ligger i riktig stilling for toget,
- sporveksler er sikret på stasjon. Dette kan unnlates i utkjørtogveien for tog som har stoppet på betjent stasjon med enkelt innkjørsignal,
- kjøretøy på nabospor på en stasjon er satt innenfor middel og er sikret mot å komme i bevegelse, og
- sporveksler ved sidespor og på ubetjente stasjoner er sikret.
Det er krav til klar togvei før det gis signal til tog før kjøring inn på, videre på, eller ut fra en stasjon. Merk at begrepet «togvei» også gjelder på linjen.
5.7 Signal for kjøring av tog inn på en stasjon
- Det skal vises signal for kjøring av tog inn på en stasjon. Før signal vises, skal togveien for toget være klar. Signal for kjøring inn på en stasjon vises ved kjørsignal i innkjørhovedsignal, enkelt innkjørsignal, midlertidig innkjørsignal eller indre hovedsignal i innkjørtogvei.
- På stasjoner uten ATC skal sporveksler i togveien for tog i motsatt kjøreretning være lagt i stilling til et annet spor enn det som det skal vises innkjørsignal til. Der det er mulig, skal sporvekselen legges i stilling til et spor som er fritt for kjøretøy.
- Det skal vises signal 20A eller 20B «Stopp» fra innkjørsignalstedet til andre tog enn det som skal kjøre inn på stasjonen, helt til toget som kjører inn har stoppet. På fjernstyrt stasjon ivaretas dette av kryssingslåsing i sikringsanlegget.
- Det kan likevel vises signal for kjøring inn på en stasjon for mer enn ett tog, hvis sporanlegget eller et teknisk system sikrer at det ikke kan kjøres fra den ene togveien inn i den andre togveien.
- På stasjon med hoved- og forsignal skal disse brukes for signalering til tog, selv om stasjonen ikke er betjent.
- Til nr. 2: Dersom fører av tog i motsatt retning overser stoppsignal, vil sporveksler, lagt i stilling til et annet spor enn det som det skal vises innkjørsignal til, fungere som barriere mot at toget i motsatt retning kommer inn i sporet det skal vises innkjørsignal til. Bestemmelsen kom inn i regelverket etter Valebøulykken (25.10 1964), da et tog ikke klarte å stoppe pga. bremsesvikt.
- På stasjon med automatisk hastighetsovervåkning vil ATC-systemet fungere som en barriere dersom fører overser signal som viser «Stopp» i innkjørhovedsignal.
- Til nr. 4: De fleste stasjonenes sikringsanlegg er bygget slik at tog må kjøre inn og stoppe før neste tog kan få signal inn på stasjonen. På noen stasjoner er sikringsanlegget bygget slik at mer enn ett tog kan kjøre inn samtidig, ved at stasjonen har tilstrekkelig lange sikkerhetssoner, avledende sporveksler e.l.
5.8 Signal for kjøring av tog videre på en stasjon eller ut fra en stasjon
- Det skal vises signal for kjøring av tog videre på en stasjon eller ut fra en stasjon. Før signal vises skal togveien være klar og togrekkefølgen skal være overholdt. Signalet gjelder for togveien.
- På en fjernstyrt stasjon skal signal for kjøring videre på en stasjon vises ved kjørsignal i indre hovedsignal i utkjørtogvei. Signal for kjøring ut fra en stasjon skal vises ved kjørsignal i utkjørhovedsignal. Disse signalene kan i tillegg repeteres ved togsporsignal og/eller repetérsignal.
- På en betjent stasjon der det er angitt i ruten, skal togekspeditøren i tillegg vise signal 12A eller 12B «Kjøretillatelse» til føreren i tog som har stoppet på stasjonen før kjøring ut fra stasjonen. Før togekspeditøren viser signal 12A eller 12B «Kjøretillatelse», skal hovedsignal eller midlertidig utkjørsignal vise kjørsignal. På stasjoner med indre hovedsignal skal togekspeditøren vise signal 12A eller 12B «Kjøretillatelse» ved indre hovedsignal i utkjørtogvei dersom toget stopper ved dette signalet. Dersom togekspeditøren har gitt signal 12A eller 12B «Kjøretillatelse» ved indre hovedsignal, skal det ikke gis nytt signal 12A eller 12B «Kjøretillatelse» ved utkjørhovedsignal dersom toget har stoppet foran dette.
- På betjent stasjon der ombordansvarlig ikke kan kontrollere at toget har fått kjørsignal i utkjørhovedsignal, indre hovedsignal, repetérsignal eller togsporsignal, skal togekspeditøren i tillegg vise signal 12A eller 12B «Kjøretillatelse» til ombordansvarlig i persontog. Disse stasjonene er listet i strekningsbeskrivelsen.
- På en betjent stasjon skal det vises kjørsignal i utkjørhovedsignal eller midlertidig utkjørsignal og eventuelt i indre hovedsignal for tog som skal passere. På en betjent stasjon med enkelt innkjørsignal skal det vises signal 3A eller 3B «Passér».
- På stasjon med indre hovedsignaler i utkjørtogveien kan kjørsignal vises i indre hovedsignal selv om utkjørhovedsignalet for strekning til fjernstyring ikke viser kjørsignal. Togekspeditøren kan gi signal 12A eller 12B «Kjøretillatelse» selv om indre hovedsignal viser signal 20B «Stopp» når dvergsignal på indre hovedsignal viser signal 45 «Kjøring tillatt» eller signal 44 «Varsom kjøring tillatt», etter å ha informert føreren i henhold til bestemmelsen i punkt 7.16.
- Signal 13A eller 13B «Kjøretillatelse mottatt» gjelder også som tilbakemelding til togekspeditøren når kjøretillatelsen blir gitt ved signal 12A eller 12B «Kjøretillatelse».
- På holdeplasser og ubetjente stasjoner gjelder sist mottatte kjøretillatelse.
- Til nr. 1: Togrekkefølgen er fastlagt i ruten eller av endring til ruten. Jf. også bestemmelsene om togveiens lengde.
- Til nr. 3: Det framgår i ruten om togekspeditør skal gi signal 12A eller 12B «Kjøretillatelse». Hensikten med å vise signalet er at det ikke skal bli misforståelser hvis to tog skal kjøre i samme kjøreretning fra stasjonen. At stasjonen har en entydig signalplassering, dvs. hovedsignal, eventuelt repetérsignal, fra hvert togspor er en av forutsetningene for å frita togekspeditør fra å gi signalet. I dag er det krav om slik entydig signalplassering i jernbaneinfrastrukturforskriften, men det er fortsatt mange eldre sikringsanlegg i bruk.
- Til nr. 4: På betjente stasjoner der det ikke er mulig for ombordansvarlig å kontrollere hovedsignal, repetérsignal eller togsporsignal må togekspeditøren gi signal 12A eller 12B «Kjøretillatelse» til ombordansvarlig. Disse stasjonene er listet i strekningsbeskrivelsen. Txp må informere ombordansvarlig i de situasjoner der txp har gitt fører tillatelse til å passere signal som ikke kan vise kjørsignal.
5.9 Innlåsing av tog på sidespor på strekning med fjernstyring og strekning med ERTMS
Tog kan låses inn på sidespor på strekning med fjernstyring og strekning med ERTMS.
II. Tilleggsbestemmelser for strekning med togmelding og grensestasjon
5.10 Sending og mottak av togmeldinger
- På strekning med togmelding skal togekspeditøren sende og motta togmeldinger.
- Det skal fremgå av en togmeldingsbok om en blokkstrekning er frigitt for et tog og i tilfelle hvilket, eller om blokkstrekningen er sperret. Endringer i togmeldingsboken skal være sporbare.
5.11 Utveksling av avgangsmelding og ankomstmelding
- På betjente stasjoner på strekning med togmelding skal det utveksles togmelding før det enkelte togs avgang (avgangsmelding) og etter det enkelte togs ankomst (ankomstmelding). Togmeldinger skal utveksles mellom de nærmeste betjente stasjonene.
- Togekspeditøren skal sende avgangsmelding til togekspeditøren på neste stasjon som skal besvare avgangsmeldingen.
- Er det ikke kontroll på at sporveksler ved sidespor eller ubetjente stasjoner er sikret, skal svaret på avgangsmeldingen lyde:
«Kontrollen av sporveksler ikke i orden. For øvrig klart for tog … (nr.) til … (egen stasjons navn). Signatur.»
Føreren skal informeres skriftlig om at det ikke er kontroll på sporveksler (betinget kjøretillatelse). - Togekspeditøren skal sende ankomstmelding til togekspeditøren på forrige stasjon når hele toget er kommet inn på stasjonen. Togekspeditøren som mottar ankomstmeldingen, skal bekrefte at meldingen er mottatt.
- Togekspeditøren skal informere togekspeditøren på neste stasjon når et tog har kjørt tilbake fra et sted på linjen. Togekspeditøren skal i tillegg sende ankomstmelding til den stasjonen det er sendt avgangsmelding til.
- Togekspeditøren skal informere togekspeditøren på neste stasjon når et hjelpelokomotiv er kommet tilbake fra et sted på linjen. Når togekspeditøren på neste stasjon har blitt informert om at et hjelpelokomotiv er kommet tilbake fra et sted på linjen og toget er kommet inn på den stasjonen det er sendt avgangsmelding til, skal togekspeditøren sende ankomstmelding.
Til nr. 1: På strekning med togmelding er det togekspeditørene ved sine togmeldinger som skal sikre at et tog ikke kjører inn på en blokkstrekning der det befinner seg kjøretøy. Togekspeditørene fører en togmeldingsbok som til enhver tid vil vise om blokkstrekningene er belagt eller fri.
5.12 Tog som stoppes på betjent stasjon
Så lenge blokkstrekningen ikke er klar, skal det vises signal 20B «Stopp», eller på stasjon med enkelt innkjørsignal signal 1A eller 1B «Stopp» for toget. Signal 1A eller 1B «Stopp» skal vises på plattform eller annet fast sted, vanligvis utenfor stasjonsbygningen og på samme side av sporet som denne.
Signal 1A eller 1B «Stopp» betyr at toget skal stoppe senest ved togveiens slutt. Se også pkt. 5.5 om togveiens lengde. Toget kan kjøre forbi stoppsignalet, se også pkt. 8.80 nr. 2.
Signal 1A eller 1B «Stopp» vises på plattform eller annet fast sted, vanligvis utenfor stasjonsbygningen og på samme side av sporet som denne.
Med at blokkstrekningen ikke er klar menes at strekningen er belagt av annet tog eller er sperret.
Når toget har stoppet, kan stoppsignalet tas ned.
5.13 Togekspeditørens nærvær på plattform eller ved togveien
- For tog som kjører til eller kommer fra strekning med togmelding, skal togekspeditøren være til stede på plattformen eller ved togveien ved et togs ankomst og avgang eller passering, med mindre annet er bestemt for den enkelte stasjon.
- For et tog som kjører til eller kommer fra strekning med fjernstyring, skal togekspeditøren være til stede på plattform eller ved togveien enten ved ankomst, avgang eller passering, med mindre annet er bestemt for den enkelte stasjon.
- Togekspeditøren skal være synlig for føreren og skal i mørket vise hvitt lys mot føreren.
Togekspeditørens nærvær på plattform eller ved togveien skal være en bekreftelse for fører på at stasjonen er betjent. Det er også en forutsetning for at togekspeditøren kan fastslå at innkjørende tog har stoppet før det stilles signal for et annet tog inn på stasjonen. For enkelte stasjoner kan det være bestemt at togekspeditør er fritatt fra å være til stede på plattform eller ved togveien. Med å være til stede menes at togekspeditør er der til toget har stoppet, eventuelt hele toget har passert, eller til hele toget har forlatt plattform/spor.
- Til nr. 1: Bestemmelsen gjelder strekning med togmelding. Merk at denne bestemmelsen vil gjelde for tog som kjører fra grensestasjon og ut på strekning med togmelding, og for tog som kommer fra strekning med togmelding inn på grensestasjon.
- Til nr. 2: Bestemmelsen gjelder grensestasjon.
- Til nr. 3: Hensikten med å vise hvitt lys er at føreren lettere skal se togekspeditøren i mørke. Det hvite lyset har ingen signalbetydning og må ikke forveksles med signal «Passér» (grønt lys).
5.14 Informasjon til føreren om at kryssende tog er kommet
- Togekspeditøren på kryssingsstasjonen skal vise signal 9 «Kryssende tog er kommet», eller informere føreren om at det kryssende toget er kommet, dersom det er vanskelig for føreren å fastslå om kryssende tog er kommet. Dette gjelder i tilfeller hvor føreren ikke kan se det kryssende toget eller hvor det er flere tog på stasjonen. Informasjonen skal gis før toget kjører fra stasjonen til strekning med togmelding.
- Når det er angitt kryssing mellom tog hvor togene ikke har felles blokkstrekning på begge sider av kryssingsstasjonen, skal togekspeditøren kun gi signal 9 «Kryssende tog har kommet» til det toget som skal kjøre ut på den felles blokkstrekningen.
På strekning med togmelding har fører plikt til å forvisse seg om kryssende tog, jf. bestemmelse om dette i kapittel 6. Hvis fører ikke kan se det kryssende toget må togekspeditøren informere om at toget har kommet slik at fører kan overholde sin plikt.
5.15 Kryssingsforandring
- Ved kryssingsforandring skal toglederen gi kryssingsordre til togekspeditørene. De togekspeditørene som toglederen utpeker, skal gi kryssingsordren skriftlig til førerne i togene. Føreren i toget som skal holdes tilbake skal motta kryssingsordren senest på den nye kryssingsstasjonen. Føreren i det andre toget skal motta kryssingsordren senest på den opprinnelige kryssingsstasjonen.
- Toglederen skal gi kryssingsordren først til togekspeditøren på den nye kryssingsstasjonen.
- Kryssingsordren skal ha følgende ordlyd:
«Tog … (nr.) skal i dag krysse tog … (nr.) i … (stasjon). … (navn) togleder» - Når den nye kryssingsstasjonen har bekreftet kryssingsordren, skal toglederen gi kryssingsordren til den opprinnelige kryssingsstasjonen og deretter til eventuelle stasjoner mellom den opprinnelige og den nye kryssingsstasjonen. Togekspeditørene skal bekrefte at kryssingsordren er mottatt ved å gjenta ordlyden og oppgi sitt navn.
- Toglederen skal bruke formular 24A Kryssings- og forbikjøringsordre, og fylle ut Kryssingsordre I og Kryssingsordre II. Ordre om kryssingsforandring skal sendes ut og erkjennes i denne rekkefølge:
- Kryssingsordre I til togekspeditøren på ny kryssingsstasjon.
- Kryssingsordre I til toget som skal holdes tilbake senest på den nye kryssingsstasjonen.
- Kryssingsordre II til togekspeditøren på opprinnelig kryssingsstasjon.
- Kryssingsordre II til det andre toget senest på den opprinnelige kryssingsstasjonen.
- Kryssingsordre II til togekspeditører på eventuelle stasjoner mellom den opprinnelige og den nye kryssingsstasjonen.
- Togekspeditørene skal skrive kryssingsordren ned på formular 24B Kryssings- og forbikjøringsordre.
- Navn og signaturer skal utveksles ved sending og mottak av kryssingsordre.
- Er togekspeditøren unntaksvis forhindret fra å erkjenne ordren, kan en annen godkjent som togekspeditør erkjenne ordren etter først å ha konferert med togekspeditøren. Vedkommende skal erkjenne med togekspeditørens navn og sin egen signatur.
- Dersom kryssingsordren tildeles toget som skal holdes tilbake på en stasjon før den nye kryssingsstasjonen, skal togekspeditøren informere togekspeditøren på ny kryssingsstasjon at ordren er overlevert.
- Dersom kryssingsordren tildeles det andre toget på en stasjon før den opprinnelige kryssingsstasjonen, skal togekspeditøren informere togekspeditøren på opprinnelig kryssingsstasjon om at ordren er overlevert.
Kryssingsforandring er når kryssing som er oppgitt i ruten, må flyttes fra en stasjon til en annen. Årsaken kan for eksempel være oppståtte forsinkelser.
- Til nr. 1: Førerne skal informeres om kryssingsforandring, jf. plikt til å forvisse seg om at kryssende tog er kommet i pkt. 6.24. Kryssingsordren skal gis skriftlig til fører fordi fører i dette tilfellet er en barriere dersom togekspeditør handler feil. Førerne skal kvittere for kryssingsordren i henhold til bestemmelsene i vedlegg 1.
5.16 Kryssingsordre for tog som skal holdes tilbake
- Når togekspeditøren på den nye kryssingsstasjonen mottar kryssingsordren, skal togekspeditøren bekrefte at kryssingsordren er mottatt med følgende ordlyd:
«Tog … (nr.) holdes tilbake her inntil tog … (nr.) er kommet. … (navn) togekspeditør» - Dersom føreren i toget som skal holdes tilbake mottar kryssingsordren på en stasjon før den nye kryssingsstasjonen, skal togekspeditøren informere togekspeditøren på den nye kryssingsstasjonen om at føreren har mottatt kryssingsordren.
- Togekspeditøren skal ikke vise kjørsignal inn på den nye kryssingsstasjonen til toget som skal holdes tilbake før
- togekspeditøren på en stasjon før har bekreftet at kryssingsordren er mottatt av føreren i toget som skal holdes tilbake, eller
- føreren er informert av togekspeditøren om kryssingen over togradio og om at føreren skal motta kryssingsordre inne på stasjonen
- Ved flytting av en kryssing fra en stasjon på strekning med togmelding, til en stasjon på strekning med fjernstyring eller strekning med ERTMS, anses grensestasjonen som ny kryssingsstasjon.
Toget som skal holdes tilbake, er det toget som får endret kryssingen til en eller flere stasjoner før stasjonen der kryssingen opprinnelig var fastsatt i ruten. Ved forsinkelser vil dette være det forsinkede toget.
- Til nr. 1: Kryssingsordren skal bekreftes med en annen ordlyd enn selve kryssingsordren av togekspeditøren på den nye kryssingsstasjonen.
- Til nr. 3: Det skal ikke vise kjørsignal inn på den nye kryssingsstasjonen til toget som skal holdes tilbake hvis ikke føreren har mottatt kryssingsordren på en stasjon før den nye kryssingsstasjonen eller føreren er informert om kryssingen over togradio om at toget vil motta kryssingsordre når det kommer inn på stasjonen.
- Til nr. 4: Den faktiske kryssingen er flyttet fra strekning med fjernstyring til strekning med togmelding. På strekning med fjernstyring og strekning med ERTMS angis ikke kryssinger i ruten fordi fører ikke har plikt til å forvisse seg om kryssende tog. På grensestasjonen er det togekspeditør som kan gi ordren til fører og det er der fører har plikt til å forvisse seg om kryssende tog. Derfor skal grensestasjonen anses som opprinnelig kryssingsstasjon. Jf. også pkt. 5.14 om togekspeditørens plikt til å informere fører om at kryssende tog har kommet.
- Når en kryssing flyttes fra en stasjon på strekning med togmelding til en stasjon på strekning med fjernstyring eller en stasjon på strekning med ERTMS vil det forsinkede toget kunne få kryssingsordren først når det kommer til grensestasjonen. Togekspeditøren må derfor underrette fører om at kryssende tog har kommet, jf. pkt. 5.14 og pkt. 6.24. Kryssingen har i dette tilfelle allerede skjedd, togene krysset på den fjernstyrte stasjonen, jf. også definisjon av kryssing i pkt. 1.14 bokstav a.
5.17 Kryssingsordre på den opprinnelige kryssingsstasjonen
- Når togekspeditøren på den opprinnelige kryssingsstasjonen mottar kryssingsordren, skal togekspeditøren bekrefte at kryssingsordren er mottatt ved å gjenta kryssingsordren og oppgi sitt navn.
- Ved flytting av en kryssing fra en stasjon på strekning med fjernstyring eller strekning med ERTMS til en stasjon på strekning med togmelding, anses grensestasjonen som opprinnelig kryssingsstasjon.
Opprinnelig og ny kryssingsstasjon i skillet mellom enkelt- og dobbeltsporet strekning:
- Når tog, som etter ruten skal møtes på en dobbeltsporet strekning, skal krysse på en stasjon på en tilstøtende enkeltsporet strekning, skal stasjonen mellom strekningene betraktes som opprinnelig kryssingsstasjon.
- Når tog, som etter ruten skal krysse på en enkeltsporet strekning, i stedet skal møtes på en tilstøtende dobbeltsporet strekning, skal stasjonen mellom strekningene betraktes som ny kryssingsstasjon. Hvis togene også skal kjøre over en tilstøtende enkeltsporet strekning på den andre siden av dobbeltsporstrekningen, betraktes begge stasjonene mellom de enkeltsporede strekningene og den dobbeltsporede strekningen som nye kryssingsstasjoner.
- Når kryssing mellom tog, som kjører over to enkeltsporede strekninger med en mellomliggende dobbeltsporet strekning, legges fra en stasjon på den ene til en stasjon på den andre enkeltsporede strekningen, gjelder bestemmelsen for kryssingsforandring på enkeltsporet strekning.
- Når møte mellom tog, som kjører over to dobbeltsporede strekninger med en mellomliggende enkeltsporet strekning, legges fra den ene til den andre dobbeltsporede strekningen, skal begge stasjonene mellom enkeltsporet og dobbeltsporet strekning betraktes henholdsvis som opprinnelig og som ny kryssingsstasjon.
Til nr. 2: Når kryssingen flyttes direkte fra en stasjon på strekning med fjernstyring eller strekning med ERTMS til en stasjon på strekning med togmelding, betraktes dette som en kryssingsforandring. Det utstedes ikke noen ytterligere kryssingsordre for grensestasjonen, jf. bestemmelsen i pkt. 5.19 om kryssing som ikke er oppført i ruten for toget.
5.18 Når den nye kryssingsstasjonen etter ruten er ubetjent
- Når den nye kryssingsstasjonen etter ruten er ubetjent, anses kryssingsordren i tillegg som en bekreftelse på at stasjonen er betjent for togene som skal krysse. Føreren i det toget som skal holdes tilbake skal ha mottatt kryssingsordren på en stasjon før den nye kryssingsstasjonen.
- Dersom kryssingen senere blir lagt til en annen stasjon, skal stasjonen som er gjort betjent ved kryssingsordre fortsatt være betjent, med mindre annen kunngjøring mottas.
Dersom togekspeditøren på nærmeste betjente stasjon ikke har fått ordre om kryssingen, skal togekspeditøren på den nye kryssingsstasjonen informere om at stasjonen er betjent for togene som skal krysse.
En kryssingsstasjon må være betjent. Dersom den etter ruten er ubetjent, må den gjøres betjent. Fordi det er hensiktsmessig benyttes kryssingsordren også som kunngjøring om at stasjonen gjøres betjent.
Når en stasjon gjøres om fra ubetjent til betjent, må føreren ha beskjed før toget kjører fra siste betjente stasjon før den ubetjente stasjonen som skal gjøres om til betjent stasjon. Derfor må kryssingsordren i dette tilfellet mottas på en stasjon før den nye kryssingsstasjonen. I andre tilfeller, jf. blant annet pkt. 5.15 nr.1, kan ordre om kryssingsforandring leveres på den nye kryssingsstasjonen. Se for øvrig pkt. 2.4 nr. 2 bokstav a om at ubetjente stasjoner skal være oppført i ruten.
5.19 Kryssing som ikke er oppført i ruten for toget
- Kryssing som ikke er oppført i ruten for toget kan forekomme i følgende tilfeller:
- ved forandring av kryssing mellom to tog,
- ved endring i togrekkefølgen for tog som kjører i samme retning,
- ved innstilling av tog,
- ved forsinkelse av tog uten at det foretas forandring av kryssing eller endring i rekkefølgen for tog som kjører i samme retning,
- ved hjelpelokomotiv som returnerer,
- når kryssing flyttes fra stasjon på strekning med fjernstyring eller strekning med ERTMS til en grensestasjon, og toget som skal holdes tilbake skal kjøre til strekning med togmelding, eller
- når toget skal kjøre før rutetid fra utgangsstasjonen.
- Ved kryssing som ikke er oppført i ruten, skal toglederen gi kryssingsordre til togekspeditørene når forskjellen mellom ankomsttid og avgangstid er under en time. Den togekspeditøren som toglederen utpeker, skal gi kryssingsordren skriftlig til føreren i det toget som skal holdes tilbake.
- Kryssingsordren skal ha følgende ordlyd:
«Tog … (nr.) skal i dag krysse tog … (nr.) i … (stasjon). … (navn) togleder» - Når togekspeditøren på den stasjonen der kryssingen oppstår mottar kryssingsordren, skal togekspeditøren bekrefte at kryssingsordren er mottatt med følgende ordlyd:
«Tog … (nr.) holdes tilbake her inntil tog … (nr.) er kommet. … (navn) togekspeditør» - Dersom føreren mottar kryssingsordren på en stasjon før, skal togekspeditøren informere togekspeditøren på stasjonen der kryssingen oppstår om at føreren har bekreftet at kryssingsordren er mottatt.
- Dersom toget som skal holdes tilbake ikke har fast stopp på den stasjonen kryssingen oppstår, skal det ikke vises kjørsignal inn på stasjonen før
- det andre toget har kommet inn på stasjonen,
- togekspeditøren på en stasjon før har bekreftet at kryssingsordren er mottatt av føreren i toget som skal holdes tilbake, eller
- føreren er informert av togekspeditøren om kryssingen over togradio og om at føreren skal motta kryssingsordre inne på stasjonen.
- Togekspeditøren skal informere toglederen når det oppstår kryssing som ikke er oppført i ruten.
- Når det oppstår kryssing mellom tog og returnerende hjelpelokomotiv, skal følgende ordlyd benyttes:
«Tog … (nr.) skal i dag krysse tog … (nr.) sitt hjelpelokomotiv i … (stasjon. … (navn) togleder» - Ved returnerende hjelpelokomotiv erkjenner togekspeditøren ordren med følgende ordlyd:
«Tog … (nr.) holdes tilbake her inntil tog … (nr.) sitt hjelpelokomotiv er kommet … (navn) togekspeditør»
- Til nr. 2: Det er føreren i det toget som skal holdes tilbake, som skal ha kryssingsordre. Det settes krav til at ordren til føreren skal være skriftlig, og fører skal kvittere for at ordren er mottatt, jf. pkt. V1.1 nr. 2.
- Til nr. 4: Kryssingsordren skal bekreftes med en annen ordlyd enn selve ordren av togekspeditøren på den stasjonen der kryssingen oppstår.
- Til nr. 5: Bestemmelsen skal sikre at togekspeditøren på den stasjonen kryssingen oppstår, er underrettet om at føreren er informert om kryssingen før toget kommer til stasjonen.
- Til nr. 6: Dersom toget som skal holdes tilbake etter ruten ikke har fast stopp, er prosedyren for å stille kjørsignal inn på stasjonen mer omfattende enn om toget hadde hatt fast stopp da det ikke er andre barrierer enn utkjørhovedsignal, eventuelt bare håndsignal som viser 1A eller 1B «Stopp» i denne situasjonen.
5.20 Endring av togs rekkefølge ut fra en stasjon
- Når toglederen endrer rekkefølgen for tog, skal toglederen gi forbikjøringsordre til togekspeditørene. De togekspeditørene som toglederen utpeker, skal gi forbikjøringsordren skriftlig til førerne.
- Forbikjøringsordren gis først til togekspeditøren på den stasjonen hvor rekkefølgen endres. Forbikjøringsordren skal ha følgende ordlyd:
«Tog … (nr.) skal i dag kjøre etter tog(ene) … (nr.) fra … (stasjon) til … (stasjon). … (navn) togleder» - Togekspeditøren på den stasjonen rekkefølgen endres, bekrefter at forbikjøringsordren er mottatt med følgende ordlyd:
«Tog … (nr.) kjører etter tog(ene) … (nr.) fra … (stasjon) til … (stasjon). … (navn) togekspeditør»
Togekspeditørene på de øvrige stasjonene bekrefter at forbikjøringsordren er mottatt ved å gjenta ordren og oppgi sitt navn. - Dersom føreren mottar forbikjøringsordren på en stasjon før den stasjonen rekkefølgen endres, skal togekspeditøren informere togekspeditøren på den stasjonen rekkefølgen endres, om at føreren har mottatt forbikjøringsordren.
- Når den stasjonen rekkefølgen endres fra etter ruten er ubetjent, anses forbikjøringsordren i tillegg som en bekreftelse på at stasjonen er betjent for togene som skal endre rekkefølge. Førerne i togene skal ha mottatt forbikjøringsordren på en stasjon før.
- Hvis den endrede rekkefølgen senere forandres til å gjelde fra eller til en annen stasjon, skal stasjonen som er gjort betjent ved forbikjøringsordre fortsatt være betjent, med mindre annen kunngjøring mottas.
Dersom togekspeditøren på nærmeste betjente stasjon ikke har fått ordre om endret rekkefølge, skal togekspeditøren på den nye forbikjøringsstasjonen informere om at stasjonen er betjent for togene som skal endre rekkefølge.
Begrepet «forbikjøringsordre» benyttes når to togs rekkefølge ut fra stasjon endres i forhold til det som er oppsatt i ruten for togene. En slik endring vil ikke nødvendigvis være en forbikjøring i henhold til definisjonen i kapittel 1. Begrepet «forbikjøringsordre» benyttes likevel da dette er et innarbeidet begrep. Førerne må ha skriftlig beskjed om endring av togs rekkefølge da dette er å anse som en endring til ruten. Føreren skal kvittere for forbikjøringsordren.
- Til nr. 2: Bestemmelsen skal sikre at togekspeditøren på den stasjonen hvor rekkefølgen skal endres, bekrefter at det er mulig å foreta endret rekkefølge fra denne stasjonen før forbikjøringsordren gis til de andre stasjonene.
- Til nr. 3: Forbikjøringsordren skal bekreftes med en annen ordlyd enn selve ordren av togekspeditøren på den stasjonen der rekkefølgen endres.
- Til nr. 4: Bestemmelsen skal sikre informasjon til togekspeditøren på den stasjonen der rekkefølgen endres, om at føreren er informert om forbikjøringsordren før toget kommer til stasjonen.
- Til nr. 5: En stasjon der rekkefølgen endres, må være betjent. Dersom den etter ruten er ubetjent, må den gjøres betjent. Fordi det er hensiktsmessig benyttes forbikjøringsordren også som kunngjøring om at stasjonen gjøres betjent. Når en stasjon gjøres om fra ubetjent til betjent, må føreren ha beskjed før toget kjører ut fra siste betjente stasjon før den stasjonen hvor rekkefølgen skal endres. Derfor må forbikjøringsordren i dette tilfellet mottas på en stasjon før den stasjonen rekkefølgen endres. Se for øvrig pkt. 2.4 nr. 2 bokstav a om at ubetjente stasjoner skal være oppført i ruten.
IV. Midlertidig endring av driftsform på strekning med fjernstyring
5.21 Midlertidig endring av driftsform fra strekning med fjernstyring til strekning med togmelding
Dersom driftsformen midlertidig endres fra strekning med fjernstyring til strekning med togmelding, gjelder følgende:
- Bestemmelsene for strekning med togmelding gjelder, med mindre noe annet er kunngjort.
- Når det er planlagt å sette fjernstyringen ut av bruk, skal dette bekjentgjøres med kunngjøring. Det skal angis om ATC er virksom eller ikke.
- Dersom innkjørhovedsignal og/eller utkjørhovedsignal ikke skal benyttes, skal midlertidig innkjørsignal og/eller midlertidig utkjørsignal benyttes.
- Toglederen skal kontrollere at strekningen er klar for tog før driftsformen endres.
- Når fjernstyringen settes ut av bruk på en stasjon, og den ene eller begge nabostrekningene fortsatt er strekning med fjernstyring, blir denne stasjonen grensestasjon til den eller de fjernstyrte strekningene.
- Toglederen skal sende kunngjøring om at driftsformen endres tilbake til strekning med fjernstyring.
- Hvis toglederen finner det nødvendig å endre driftsform, skal dette godkjennes av togdriftslederen eller beredskapsvakten for togledelsen før endringen iverksettes.
- Linjeleder skal vurdere om aktuelle stasjoner skal bemannes med togekspeditør og eventuelt assisterende togekspeditør, og skal benytte Sjekkliste betjening av fjernstyrt stasjon pga. oppståtte driftsavvik. Inntil dette er gjort, skal stasjonene bemannes med togekspeditør og assisterende togekspeditør.
- Den enkelte stasjonen skal ha lik signalutrustning ved alle stasjonens innkjør- og utkjørsignalsteder. Unntak fra dette kan gjøres etter tillatelse fra trafikkdirektøren, dersom særskilte forhold tilsier det.
- Signaler som gir kjøretillatelse mot strekning med togmelding skal kobles i uavhengighet til linjeblokken dersom dette er teknisk mulig.
- Ved oppstått feil i signalanlegg skal det gjennomføres linjevisitasjon av strekningen før fjernstyringen settes ut av bruk.
- Før togekspeditøren kobler inn stasjonens sikringsanlegg for betjening, skal togekspeditøren henvende seg til toglederen for å orientere seg om togtrafikken.
- Når det skal skiftes på sidespor skal toglederen, før sidesporet frigis eller før det gis tillatelse til bruk av frikoplingsnøkkelen, konferere med togekspeditørene på nærmeste betjente stasjon på hver side av sidesporet om skifting kan foretas.
- Når toglederen etter endt skifting har tatt tilbake frigivingen og det er kontroll på riglene, skal toglederen meddele togekspeditørene dette, eventuelt at sporsperrer og sporveksler ved sidesporet er lagt tilbake i normalstilling, og at frikoplingsnøkkelen er satt tilbake på plass.
- Før fjernstyringen gjenopptas, skal toglederen orientere seg om trafikkavviklingen over strekningen hvor fjernstyringen har vært ute av bruk og forvisse seg om at stasjoner som har vært betjente er gjort ubetjente.
Det kan være behov for å endre driftsform fra strekning med fjernstyring til strekning med togmelding dersom signalanlegget av ulike årsaker må settes ut av drift, men trafikken helt eller delvis ønskes opprettholdt. Det er bare på strekning med fjernstyring der dette er mulig. På strekning med ERTMS kan ikke driftsform endres midlertidig.
5.22 Enkeltsporet drift på dobbeltsporet strekning ved endret driftsform
- Dersom driftsformen er endret fra strekning med fjernstyring til strekning med togmelding, gjelder følgende:
- Toglederen kan bestemme at det skal være enkeltsporet drift på dobbeltsporet strekning eller at toget skal kjøre på et annet hovedspor enn det som står i ruten for toget. Togekspeditøren og føreren skal informeres om endringen skriftlig eller elektronisk.
- Togenes rekkefølge ved enkeltsporet drift på dobbeltsporet strekning fastsettes ved kryssinger.
- Ved kryssingsforandring eller endring av rekkefølge for tog ved enkeltsporet drift på dobbeltsporet strekning, skal toglederen sende kryssingsordre eller forbikjøringsordre.
- Når det ene hovedsporet på dobbeltsporet strekning ikke kan benyttes slik at tog i den ene retningen må kjøre på venstre hovedspor, skal kunngjøringen tildeles alle tog som skal kjøre over strekningen i perioden og togekspeditører på berørte stasjoner. Kunngjøringen skal angi:
- strekningen der tog skal kjøre på venstre hovedspor,
- hvilket hovedspor togene skal kjøre,
- dato og klokkeslett ordningen skal settes i verk fra, eventuelt etter hvilke tog,
- dato og klokkeslett ordningen skal opphøre fra, eventuelt etter hvilke tog, og
- togrekkefølgen
Til nr. 1c: De vanlige regler for kryssingsforandring eller endering av rekkefølge i dette kapittelet gjelder.
V. Strekning med ERTMS
5.23 Klar togvei før kjøretillatelse
Før kjøretillatelse gis på strekning med ERTMS, skal togveien være klar. Med klar togvei menes at togveien er fri for kjøretøy eller annen hindring i og ved sporet, og at sporveksler i togveien ligger i riktig stilling og er sikret for toget. For kjøretillatelse i modus på sikt (OS-modus) kan det likevel være kjøretøy i sporet. For kjøretillatelse på formular for modus særlig ansvar (SR-modus) gjelder bestemmelsene i kapittel 7.
5.24 Trekkraftkjøretøyet skal kjøres som tog og det kreves bekreftelse av modus særlig ansvar (SR-modus) ved forberedelse til kjøring
- Når toglederen skal gi tillatelse til å starte kjøring med modus særlig ansvar (SR-modus) når trekkraftkjøretøyet skal kjøres som tog og det ved forberedelse til kjøring kreves bekreftelse av modus særlig ansvar (SR-modus), skal toglederen gi kjøretillatelsen ved bruk av formular 7. (TSI-OPE A 6.2.4)
- Hvis toget ikke står ved signal E35 «Stoppskilt» (signalet er ikke synlig for føreren), gjelder kjøretillatelsen fra togets posisjon fram til første signal E35 «Stoppskilt». Toglederen skal gi kjøretillatelse med formular 7 punkt 7.10.
- Hvis toget står ved signal E35 «Stoppskilt» (signalets identifikasjon er synlig for føreren), gjelder kjøretillatelsen fra togets posisjon, forbi signalet, og frem til neste signal E35 «Stoppskilt». Toglederen skal gi kjøretillatelse med formular 7 punkt 7.10, 7.20 og 7.21.
- Hvis nærmeste signal E35 «Stoppskilt» er synlig for føreren uten at føreren kan se signalets identifikasjon, gjelder nummer 3. Toglederen skal i tillegg, med formular 7 punkt x.95 og x.96, instruere føreren om å stoppe foran signalet og bekrefte signalets identifikasjon dersom systemet ikke gir kjøretillatelse ved signalet. Toglederen skal kontrollere at informasjonen er korrekt før toget kjører videre.
- Dersom det ikke er mulig å sikre togvei fra første signal E35 «Stoppskilt», skal toglederen gi tillatelse forbi stoppskiltet ved bruk av formular 1 i henhold til kapittel 7 del III, og ikke med formular 7.
- Før toglederen gir tillatelse til å starte kjøring i modus særlig ansvar (SR-modus), skal toglederen:
- kontrollere at betingelser for togveien fram til første signal E35 «Stoppskilt» er oppfylt, og om mulig sikre togvei fra stoppskiltet
- kontrollere alle restriksjoner og/eller instruksjoner det er behov for, og angi disse i formular 7
- kontrollere om det er midlertidig nedsatte hastigheter lavere enn hel sikthastighet som føreren ikke er informert om ved driftsoperativ kunngjøring, og angi disse i formular 7
(TSI-OPE A 5.1.7, 6.2.4)
1Ø. For Østfoldbanens østre linje gjelder i tillegg følgende:
- Toglederen skal posisjonere toget i fjernstyringssystemet når toget står så nært signal E35 «Stoppskilt» at signalets identifikasjon er synlig for føreren.
- Toglederen skal stille togvei for toget før føreren gis tillatelse til å trykke «Start».
- Til nr. 2–4: Det er tatt inn en nærmere klargjøring av hvordan formular 7 skal brukes i de forskjellige situasjonene.
- Til 5.24-BN nr. 1Ø: Særbestemmelse for Østfoldbanens østre linje er tatt inn, som følge av at kravet om posisjonering av toget kun gjelder der, og som følge av at det vil oppstå en teknisk feilsituasjon i systemet der dersom føreren trykker «Start» før toglederen har sikret togvei.
5.25 Restriksjoner til tog eller opphevelse av et formular
- Dersom det oppstår behov for å gi spesielle ordrer eller restriksjoner til tog på strekning med ERTMS som ikke er dekket av øvrige formularer, kan toglederen utstede ordre til føreren ved å bruke formular 3 Ordre om å bli stående eller formular 5 Ordre om å kjøre med hastighetsrestriksjon.
- Dersom det oppstår behov for å oppheve et av formularene 1–7 på strekning med ERTMS, gjelder Vedlegg 1 om bruk av formularene 1–7 for ERTMS.
5.26–5.29 (Ledig)
VI. Interne bestemmelser om togmeldinger og betjeningsforhold
5.30-BN Betjening av stasjoner
- Når stasjon skal gjøres betjent, gjelder følgende:
- Før en stasjon blir gjort betjent, må togekspeditøren få bekreftet fra betjent nabostasjon at stasjonen kan gjøres betjent. Togradio uten innkoplet funksjonelt nummer skal benyttes.
- Stasjonens togradio meldes inn med funksjonelt nummer. Togekspeditøren skal deretter underrette nærmeste betjente stasjon på hver side om at stasjonen er gjort betjent ved følgende ordlyd:
«… stasjon er gjort betjent. Signatur».
Nabostasjonene svarer med:
«Mottatt. Signatur». - På grensestasjon skal togekspeditøren i tillegg konferere med toglederen.
- Når stasjon skal gjøres ubetjent, gjelder følgende:
- Ved stasjoner med sikringsanlegg som skal være ubetjent sikres sporvekslene for kjøring i hovedtogsporet. Når stasjon med enkelt innkjørsignal skal gjøres ubetjent sikres sporvekslene i hovedtogsporet som bestemt. Togekspeditøren skal deretter sende følgende melding til nærmeste betjente stasjon på hver side:
«… stasjon er gjort ubetjent. Signatur».
Har stasjonen underlagte sidespor, skal følgende ordlyd benyttes:
«… stasjon med underlagte … sidespor (sidesporets navn) er gjort ubetjent. Signatur».
Stasjonene svarer med:
«Mottatt. Signatur». - På grensestasjon skal togekspeditøren i tillegg konferere med toglederen.
- Deretter meldes stasjonens funksjonelle nummer ut av togradioen.
- Ved stasjoner med sikringsanlegg som skal være ubetjent sikres sporvekslene for kjøring i hovedtogsporet. Når stasjon med enkelt innkjørsignal skal gjøres ubetjent sikres sporvekslene i hovedtogsporet som bestemt. Togekspeditøren skal deretter sende følgende melding til nærmeste betjente stasjon på hver side:
5.31-BN Togmeldinger og kontrollmiddel
- Togekspeditørene skal utveksle togmeldinger på togradio. Ved feil på togradio kan annen telefon benyttes etter særskilt tillatelse fra toglederen.
- Avgangsmelding:
Én av følgende ordlyder skal brukes:- Når tog skal kjøre helt fram til neste stasjon eller foreta kjøring mellom to betjente stasjoner:
«Kan tog … kjøre fra …? Signatur».
Svar dersom det er klart for toget:
«Klart for tog … til … . Signatur». - Når tog skal returnere fra fastsatt sted på linjen:
«Kan tog … kjøre fra … til (km eller sted på linjen)? Signatur».
Svar dersom det er klart for toget:
«Klart for tog … til (km eller sted på linjen). Signatur» . - Dobbeltsporet strekning:
På dobbeltsporet strekning angis når toget skal kjøre på venstre hovedspor:
«Kan tog … kjøre fra … på venstre hovedspor? Signatur».
Svar dersom det er klart for toget:
«Klart for tog … til … . Signatur». - Dersom det ikke er klart for toget, besvares avgangsmeldingen med «nei», og det opplyses om årsaken. Får man ikke sendt og tilfredsstillende besvart en togmelding, skal toget ikke sendes.
- For svar på avgangsmelding dersom det ikke er kontroll på at sporveksler ved sidespor eller ubetjente stasjoner er sikret, se punkt 5.11.
- Når tog skal kjøre helt fram til neste stasjon eller foreta kjøring mellom to betjente stasjoner:
- Ankomstmelding:
Følgende ordlyd skal brukes:
«Tog … er kommet til … . Signatur».
Ankomstmelding besvares med:
«Mottatt. Signatur». - Sperring av strekning:
Følgende ordlyd skal brukes når strekning skal sperres:
«Strekningen mellom … og … sperres. Signatur».
Besvares med å gjenta ordlyden. - Opphevelse av sperring:
Følgende ordlyd skal brukes:
«Sperringen mellom … og … oppheves. Signatur».
Besvares med å gjenta ordlyden. - Togekspeditøren skal benytte følgende ordlyd om at hjelpelokomotiv er kommet tilbake fra sted på linjen i henhold til punkt 5.11 nummer 6:
«Hjelpelokomotiv fra tog … (tognummer) er kommet inn. Signatur.» - Dersom linjen ikke er klar eller tog ikke er kommet senest 20 minutter etter forventet ankomsttid, og det ikke er mulig å komme i kontakt med toget, skal togekspeditøren sperre linjen ved togmelding. Når linjen er klar eller når forsinket tog er kommet, kan togekspeditøren oppheve sperringen ved togmelding. Den togekspeditøren som sperrer strekningen skal informere toglederen.
- Kontrollmiddel på signalstiller
- Kontrollmiddel skal settes på signalstiller i følgende tilfeller:
- Når melding om at linjen er sperret er sendt eller mottatt
Ved disponering for arbeid i spor, disponerende arbeidstog, opprettelse av anleggsområde-jernbane eller avstengt område - Når det kjøres kipptog
- Når det i tog kjøres hjelpelokomotiv som ikke skal kjøre fram til nærmeste betjente stasjon
- Når melding om at linjen er sperret er sendt eller mottatt
- Kontrollmiddel skal fjernes når sporet igjen er fritt.
- Kontrollmiddel skal settes på signalstiller i følgende tilfeller:
- Bruk av kontrollsignal på signaltelegraf
- Kontrollsignal brukes der det er signaltelegraf på strekning med togmelding for å kontrollere sporvekslenes stilling på blokkstrekningen.
- Signalet har utførelsen 0-0000-0 (0 angir slag på signaltelegrafen), og brukes slik:
- Kontrollsignal sendes fra den stasjonen som mottar avgangsmelding på togradio.
- På blokkstrekning hvor det har vært skiftet på sidespor sikret ved A-lås, skal kontrollsignal sendes før det skiftende toget får beskjed om at det er kontroll på sidesporet.
Kontrollsignalet besvares med å gjenta signalet.
På stasjoner med enkelt innkjørsignal/enkelt sikringsanlegg der signalet ikke automatisk går i «Stopp» når toget har passert signalet, skal det alltid utveksles kontrollsignal før det utveksles ankomstmelding for toget på togradio. Dersom kontrollsignalet av tekniske årsaker ikke går igjennom, skal den togekspeditøren som skal sende ankomstmelding forsikre seg om at innkjørsignalet er omstilt til signal «Stopp» og bekrefte dette til den togekspeditøren som skal motta ankomstmeldingen. Deretter kan ankomstmelding utveksles på togradio.
- Følgende gjelder for avgangsmelding og ankomstmelding når kontrollsignal brukes:
- Avgangsmelding sendes på telefon som bestemt.
- Stasjonen som mottar avgangsmelding svarer «Vent» og sender kontrollsignalet.
- Korrekt mottatt kontrollsignal indikerer at sporvekslene ved sidespor sikret med elektrisk kontroll og mellomliggende ubetjente stasjoner er sikret. Stasjonen svarer så på avgangsmelding som bestemt.
- Dersom kontrollsignalet ikke mottas korrekt, gjelder punkt 5.11 nummer 3.
- Ankomstmelding utveksles som bestemt.