Kapittel 1 Generelle bestemmelser og definisjoner
Publisert: 5. november 2018
Oppdatert: 3. januar 2025
Last ned en utskriftsversjon av kapitlet
I. Generelt
1.0 Felles europeiske driftsprinsipper
(TSI-OPE B1)
Det er fastsatt grunnleggende europeiske driftsprinsipper. Driftsprinsippene svares ut av trafikkreglene.
- Kjøretillatelse til tog skal gis på en slik måte at det er sikker avstand mellom togene (romblokkprinsippet).
- Et tog skal bare kjøre på en strekning dersom togsammensetningen er kompatibel med jernbaneinfrastrukturen.
- Før et tog starter eller fortsetter kjøringen, skal det sikres at togets reisende, togpersonale og gods transporteres sikkert.
- Før et tog får lov til å starte eller fortsette kjøringen, skal det ha kjøretillatelse og alle nødvendige opplysninger som kjøretillatelsen forutsetter.
- Et tog skal forhindres fra å fortsette på en strekning dersom det er kjent eller antatt at toget ikke kan kjøre gjennom strekningen sikkert, inntil nødvendige tiltak er utført for at det kan fortsette sikkert.
- Et tog skal ikke fortsette kjøringen dersom det på noen som helst måte er kjent at toget ikke er sikkert, inntil det er iverksatt tiltak som gjør at toget kan fortsette sikkert.
Dersom det skulle oppstå situasjoner som ikke er dekket i TJN, eller der det må gjøres en tolkning av reglene, vil det være nyttig å legge disse felles europeiske driftsprinsippene til grunn for å finne en sikker løsning.
1.1 Innledende bestemmelser
- Trafikkreglene gjelder for det jernbanenettet som Bane NOR forvalter, samt for trafikkmessig tilknyttede spor når det er avtalt mellom infrastruktureieren og Bane NOR.
- Trafikkreglene stiller direkte krav til fører, togleder, togekspeditør, ombordansvarlig, hovedsikkerhetsvakt, signalgiver, personale som deltar i skifting, personale som deltar i arbeid i spor og personale som foretar klargjøring av tog.
- Trafikkreglene omfatter bestemmelser om signaler, trafikkstyring, klargjøring av tog, kjøring av tog, skifting og arbeid i spor.
- Direkte krav til toglederen, togekspeditøren og føreren fra TSI drift og trafikkstyring (TSI-OPE) tillegg A, B og C, er tatt inn og merket med referanse.
- Bane NOR kan i det enkelte tilfellet gjøre unntak fra trafikkreglene, dersom særlige forhold tilsier det. Bane NOR kan ikke gjøre unntak fra trafikkregler som kommer fra TSI OPE-forskriften.
- Trafikkreglene benevnes Trafikkregler for jernbanenettet (TJN).
- ERTMS-bestemmelser som bare gjelder for ERTMS på Østfoldbanens østre linje er merket «Ø».
- Dersom ikke annet er nevnt, gjelder bestemmelser for ERTMS kun nivå 2. Dersom de også gjelder nivå 0 og/eller nivå NTC, er dette presisert.
- Regler for jernbaneforetak gjelder også for infrastrukturforvalters kjøring av tog og skift i forbindelse med drift og vedlikehold av infrastruktur.
Der Bane NOR har interne bestemmelser i direkte tilknytning til bestemmelser i TJN, brukes samme nummerering med «BN» i tillegg.
- Til nr. 4: Referanse til TSI-OPE tillegg A, B og C er også tatt inn der bestemmelsen fra TSI-OPE ikke er direkte gjengitt, men der vår bestemmelse i TJN oppfyller TSI-OPEs intensjon.
- Til nr. 5: Søknad om unntak må inneholde en beskrivelse av hva som er de særlige forhold og en risikovurdering som viser at risiko er innenfor akseptabelt nivå. Regler fra TSI-OPE kan Bane NOR ikke gi unntak fra, fordi dette er regler fastsatt på europeisk nivå, og som Norge er bundet av gjennom EØS-avtalen. I Norge er TSI-OPE forskrift, som en del av jernbanelovgivningen, og forskriften har ikke unntakshjemmel.
1.2 Formål
Togframføring, skifting og arbeid i spor skal gjennomføres sikkerhetsmessig forsvarlig slik at jernbaneulykker, alvorlige jernbanehendelser og jernbanehendelser unngås så langt det med rimelighet er gjennomførbart.
Overholdelse av disse trafikkreglene, eventuelle lokale særbestemmelser, restriksjoner osv. angitt i strekningsbeskrivelsen og andre prosedyrer og instrukser i tilknytning til trafikkreglene er med på å sikre en sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring av togframføring, skifting og arbeid i spor.
1.3 Arbeidsspråk
- Beskrivelsen av jernbaneinfrastrukturen og trafikkreglene utgis på norsk.
- All sikkerhetsrelatert kommunikasjon i forbindelse med togframføring, skifting og arbeid i spor skal foregå på norsk med mindre annet er bestemt i reglene her.
1.4 Publisering
Trafikkreglene for jernbanenettet publiseres i Operativ regelverksamling (ORV). Endringer av betydning for togframføringen kunngjøres.
II. Definisjoner
Begreper som er benyttet flere steder i regelverket og som er vurdert til ikke å være selvforklarende, er definert her. Begreper som kun er benyttet ett sted og som det er nødvendig å forklare nærmere, er i utgangspunktet forklart i den bestemmelsen de står. Det er i tillegg enkelte definisjoner på ord som benyttes i forbindelse med togframføring, skifting og arbeid i spor selv om de ikke forekommer i TJN, men kan forekomme i instrukser og annet internt i Bane NOR.
1.5 Generelle definisjoner
I forbindelse med togframføring, skifting og arbeid i spor menes med:
- Jernbaneinfrastruktur: Trasé, over- og underbygning, banestrømforsyning, kontaktledningsanlegg, signalanlegg og telekommunikasjonsanlegg.
- Trafikkstyring: Togledelse og andre funksjoner som koordinerer og bidrar til å ivareta sikkerheten for kjøring av tog og skifting.
- Jernbaneforetak: Ethvert offentlig eller privat foretak som har som hovedvirksomhet å transportere gods og/eller passasjerer med jernbane, der foretaket forplikter seg til å sørge for trekkraften, herunder foretak som bare sørger for trekkraften.
- Jernbanevirksomhet: Virksomhet som driver gods- og persontransport, jernbaneinfrastruktur og/eller trafikkstyring.
- Togframføring: De aktiviteter og tiltak som i tillegg til eller sammen med kjøringen bidrar til at toget kommer sikkert fram.
- Skifting: All flytting av kjøretøy som ikke er tog eller inngår i anleggsområde-jernbane eller arbeidsbrudd.
- ERTMS: Standardisert teknisk system for signalering og trafikkstyring som består av ETCS og GSM-R (klasse A-systemer), basert på underliggende signalanlegg.
- ETCS: Standardisert europeisk togkontrollsystem.
- GSM-R: Radiokommunikasjonssystem som brukes som togradio, og på strekning med ERTMS også til å utveksle informasjon mellom ombordutrustningen og faste installasjoner i jernbaneinfrastrukturen.
- Togradio: Et system for radiokommunikasjon med identifikasjon ved tognummer i forbindelse med togframføring og ved skifting.
- Skifteradio: Et system for radiokommunikasjon under skifting som sikrer at meldinger bare mottas av dem som deltar i samme skiftelag.
- Strekning med fjernstyring: Driftsform der trafikkstyringen skjer ved at toglederen fjernstyrer sikringsanlegget og strekningen ikke har ERTMS.
- Strekning med togmelding: Driftsform der trafikkstyringen skjer ved at togekspeditørene på to stasjoner utveksler togmeldinger.
- Strekning med ERTMS: Driftsform der trafikkstyringen skjer ved at toglederen fjernstyrer sikringsanlegget og strekningen har ERTMS.
- Togmelding: Meldinger som utveksles mellom togekspeditørene på to stasjoner for å sikre at det kun er ett tog på blokkstrekningen om gangen.
- Togvei: Spor som er bestemt for det enkelte togs kjøring på en stasjon og/eller på linjen.
- Skiftevei: Det eller de spor, eller den delen av spor, som er bestemt for det enkelte skifts kjøring.
- Banestrekning: Stasjoner og linjen.
- Signal: De fastsatte lyssignaler, skilt, stolper, flagg, tegn og lyder som brukes ved togframføring og ved skifting.
- Hel sikthastighet: Den største hastigheten føreren med forsiktighet kan kjøre med, slik at det er mulig å stoppe for et kjøretøy, et stoppsignal eller hindringer på den delen av sporet som er synlig framover, høyst 40 km/t.
- Halv sikthastighet: Den største hastigheten føreren med forsiktighet kan kjøre med, slik at det er mulig å stoppe for et kjøretøy, et stoppsignal eller hindringer på halvparten av den delen av sporet som er synlig framover, høyst 40 km/t.
- Sikringshendelse: Forsøk på eller tilløp til tilsiktede uønskede handlinger, som eksempelvis terror og sabotasje, gjennomførte tilsiktede uønskede handlinger eller trusler om slike hendelser.
- Sluttpunkt for kjøretillatelse (End of Authority/EoA): Det punktet et tog har tillatelse til å kjøre til. Et sluttpunkt for kjøretillatelse kan være et signal som betyr at tog skal stoppe.
- Til l–n: Det er tre driftsformer, og reglene i TJN må leses i forhold til hvilken driftsform man er på. På strekning med fjernstyring og strekning med ERTMS fjernstyres stasjonene fra en trafikkstyringssentral av togleder. Et teknisk sikringsanlegg med togdeteksjon for både stasjon og linjen sikrer at bare ett tog av gangen får signal/kjøretillatelse til en blokkstrekning, eller togspor på stasjon. På strekning med togmelding er stasjoner betjent med togekspeditører som melder togene med togmelding og kontrollerer manuelt at blokkstrekningen er klar for tog. Nærmere om dette i kapittel 5.
- Til p: Den delen av en strekning som er gjort klar for toget i overensstemmelse med romblokkprinsippet er en togvei uavhengig av om sporet er inne på stasjonen eller på linjen. Bestemmelser om togveiens lengde finnes i pkt. 5.5.
- Til r: Begrepet «banestrekning» er et samlebegrep for stasjon og linje. Begrepet kan angi både en generell og en bestemt strekning.
- Til t: Hel sikthastighet tilsvarer det europeiske begrep «kjøre på sikt» som er definert i TSI-OPE tillegg B.
1.6 Definisjoner for skriftlig og muntlig kommunikasjon
I forbindelse med togframføring, skifting og arbeid i spor menes med:
- Virkedag: Dagene mandag til og med fredag, unntatt nasjonale høytidsdager og helligdager.
- Fordelingssted: Bane NORs elektroniske distribusjonsportal (FIDO) og fastsatte steder hos Bane NOR og jernbaneforetakene som skal motta og videreformidle kunngjøringer.
- Driftsoperative korttidsendringer: Endringer som har betydning for kjøring av tog (rute for tog, innstilling av tog, midlertidig nedsatt kjørehastighet eller andre endringer i jernbaneinfrastrukturen) som ikke bekjentgjøres via infrastrukturrapporter eller S-sirkulærer, men med driftsoperative kunngjøringer.
- Driftsoperative kunngjøringer: Kunngjøringer om operative forhold som tildeles bestemte mottakere som er angitt i kunngjøringen og distribueres primært elektronisk eller i enkelte tilfeller muntlig av togleder.
- Erkjennelse: Bekreftelse av mottak av kunngjøring om kjøring og innstilling av tog og forhold som vedrører togframføring, skifting og arbeid i spor, samt bekreftelse av ansvar for eventuell videre fordeling til aktuelt personale.
- Kvittering: Bekreftelse av at mottaker har mottatt og forstått dokumentet og har avklart eventuelle uklarheter med leder.
- Tilbakelesning: Gjentakelse av hele eller det vesentlige innholdet av en driftsoperativ kunngjøring eller tillatelse.
- Funksjon: Den enkeltes rolle i kommunikasjonen.
- ID: Den enkelte funksjons unike identitet.
- Funksjonelt nummer: Telefonnummer i togradiosystemet som identifiserer tog, skift, stasjoner, trafikkstyringssentraler og elkraftsentraler.
- Nødanrop: Anrop opprettet for å varsle alle med togradio i et definert område om fare, og all annen kommunikasjon vedrørende umiddelbar fare for liv, helse, miljø og materiell.
1.7 Definisjoner for personale
I forbindelse med togframføring, skifting og arbeid i spor menes med:
- Togleder: Den som overvåker og leder togframføringen og annen virksomhet som har betydning for trafikksikkerheten.
- Togekspeditør: Den som overvåker og sikrer togframføringen og annen virksomhet på egen stasjon og eventuelt tilstøtende strekning med togmelding.
- Driftsoperatør: Den som manøvrerer et sikringsanlegg i henhold til instruks og etter avtale med toglederen eller togekspeditøren, og gir tillatelse til skifting eller arbeid i spor på et nærmere bestemt område.
- Fører: Den som er ansvarlig for framføringen av toget.
- Ombordansvarlig: Den som har ansvaret for passasjerenes sikkerhet om bord i toget og ved av- og påstigning.
- Skiftebetjening: Alle som deltar i skiftingen, herunder også personale som betjener et stillerapparat.
- Skiftekoordinator: Den som koordinerer skiftingen mellom flere skiftelag fra forskjellige jernbaneforetak på samme stasjon/område.
- Stillverksvakt: Den som manøvrerer sikringsanlegget på fjernstyrt stasjon etter telefoniske instruksjoner fra toglederen.
- Planovergangsvakt: Den som ved feil på et veisikringsanlegg enten betjener anlegget manuelt eller sperrer planovergangen og viser signal til tog som skal passere.
1.8 Definisjoner for signalanlegg
I forbindelse med togframføring, skifting og arbeid i spor menes med:
- Signalanlegg: Tekniske anlegg som blant annet kan inkludere sikringsanlegg, linjeblokk, fjernstyringsanlegg og ATC/ETCS.
- Sikringsanlegg: Sikringsanlegg er den delen av signalanlegget som sikrer kjøring av tog og skift, og som sikrer at det bare kan vises kjørsignal til en togvei for ett tog om gangen. Sikringsanlegget registrerer om det er kontroll på sporvekslene, om det er kjøretøy i sporet og i sikringssonene for tog i motsatt kjøreretning m.m. Anlegget registrerer ikke om det er kjøretøy på blokkstrekningen på strekning med togmelding.
- Enkelt innkjørsignal: Forenklet sikringsanlegg som sikrer at det kun stilles innkjørsignal for ett tog om gangen. Anlegget registrerer ikke om det er kjøretøy i sporet.
- Linjeblokk: Den delen av signalanlegget som på strekning med fjernstyring sikrer at det bare kan vises kjørsignal til en blokkstrekning for ett tog om gangen. Linjeblokken kan være integrert i sikringsanlegget.
- ATC (automatisk hastighetsovervåkning): Den del av signalanlegget på strekning med fjernstyring som overvåker togets hastighet og aktiverer togets bremser dersom hastigheten overstiges. ATC kan være FATC (fullstendig hastighetsovervåkning) eller DATC (delvis hastighetsovervåkning).
- FATC overvåker alle hastigheter.
- DATC overvåker hastighet for kjøring mot hovedsignal i «Stopp», hastighet over første sporveksel i innkjørtogveien, enkelte hastigheter over avvikende sporveksler i utkjørtogvei, samt midlertidige hastighetsnedsettelser.
- Veisikringsanlegg: Del av signalanlegget som viser signal 56A «Planovergangen kan passeres» mot tog og skift når planovergangen er sperret for veitrafikk, eller som på strekning med ERTMS tillater tog å kjøre forbi planovergangen når den er sperret for veitrafikk.
- Rasvarslingsanlegg: Del av signalanlegget som registrerer ras og viser signal til tog, eller som på strekning med ERTMS kontrolleres gjennom kjøretillatelse fra systemet og er markert med signal E38A «Rasvarslingsanlegg».
- Stillerapparat: Betjeningsapparat for sikringsanlegg.
- Trafikkstyringssentral: Sted som har betjenings- og kommunikasjonsutstyr, samt indikeringer for en eller flere strekninger med fjernstyring og eventuelt strekninger med ERTMS, og som eventuelt også driver overordnet trafikkstyring for strekning med togmelding.
- Fjernstyringsanlegg: Teknisk system som muliggjør styring og overvåkning av sporveksler og signaler, samt overvåking av togs posisjon for fjernstyrte stasjoner og/eller strekninger fra bestemt sted.
- Sporavsnitt: Definert avgrenset område i sporet for deteksjon av kjøretøy.
Automatikk: Felles begrep for automatisk togledelse, stasjonsautomat og automatisk gjennomgangsdrift
- Til c: Enkelt innkjørsignal er et forenklet sikringsanlegg uten automatiske funksjoner og finnes kun på strekning med togmelding.
- Til d: Linjeblokken er normalt «automatisk», dvs. at når et tog har kjørt ut av blokkstrekningen stilles det automatisk signal for etterfølgende tog. Når det ikke er stilt signal for etterfølgende tog går likevel blokksignaler til kjørsignal, jf. pkt. 8.13. Først når toget er inne på neste stasjon og det ikke er stilt signal for flere tog, vil blokksignalene slukne og linjeblokken bli «nøytral», dvs. at det kan stilles signal for motsatt kjøreretning. (Reversibel linjeblokk). På stasjoner som er lagt på såkalt «gjennomgangsdrift» av togleder fungerer hovedsignalene som for blokkposter.
- Til k: Definisjonen av sporavsnitt er hentet fra Bane NORs interne dokument «Bestemmelser for personale som skal betjene sikringsanlegg».
1.9 Definisjoner for linjen
I forbindelse med togframføring, skifting og arbeid i spor menes med:
- Linjen: Banestrekningen mellom to stasjoner. På strekning med togmelding er ubetjent stasjon en del av linjen.
- Hovedspor: Spor på linjen som forbinder to stasjoner med hverandre, og som er beregnet for kjøring av tog.
- Sidespor: Alle andre spor på linjen enn hovedspor og som er beregnet på skifting.
- Blokkstrekning: Strekning som er avgrenset av to nabostasjoner, to naboblokkposter eller en stasjon og en naboblokkpost på strekning med fjernstyring og strekning med ERTMS. På strekning med togmelding er blokkstrekningen avgrenset av de to nærmeste betjente stasjonene.
- Blokkpost: Sted på linjen som utgjør skillet mellom to blokkstrekninger.
- Enkeltsporet strekning: Banestrekning med ett hovedspor mellom stasjonene.
- Dobbeltsporet strekning: Banestrekning med to hovedspor mellom stasjonene.
- Høyre hovedspor: Høyre spor på dobbeltsporet strekning sett i forhold til togets kjøreretning fastlagt i ruten.
- Venstre hovedspor: Venstre spor på dobbeltsporet strekning sett i forhold til togets kjøreretning fastlagt i ruten.
- Holdeplass: Sted på linjen hvor tog kan stoppe for av- og påstigning.
- Til d: Trafikkreglene og signalanleggene er bygget på «romblokkprinsippet», dvs. at det på en blokkstrekning bare skal være ett tog av gangen.
- Til e: Blokkpost finnes på strekning med fjernstyring og på strekning med ERTMS.
- Til g: På dobbeltsporet strekning angis hovedsporene driftsoperativt ut fra dobbeltsporets endestasjoner i forhold til at tog kjøres på høyre spor i kjøreretningen. Et eksempel: «Hovedspor Oslo S–Sandbukta» der det sporet tog kjører i høyre spor fra Oslo S til Sandbukta. Det andre sporet heter «hovedspor Sandbukta–Oslo S» og er det sporet tog kjører i høyre spor fra Sandbukta til Oslo S. Årsaken til denne måte å benevne på er at det ikke skal bli misforståelser mellom togleder, fører eller hovedsikkerhetsvakt.
1.10 Definisjoner for kontaktledning
I forbindelse med togframføring, skifting og arbeid i spor menes med:
- Seksjon: Del av kontaktledningen som kan gjøres spenningsløs og/eller jordet.
- Jordet seksjon: Seksjon som er spenningsløs og jordet.
- Nøytralseksjon (dødseksjon): Seksjon som er spenningsløs, men ikke jordet.
1.11 Definisjoner for stasjoner
I forbindelse med togframføring, skifting og arbeid i spor menes med:
- Stasjon: Område på banestrekning avgrenset av en eller flere stasjonsgrenser. På stasjoner kan det være plattformer for av- og påstigning.
- Stasjonsgrense: Grensen mellom stasjonen og linjen markert med innkjørhovedsignal, enkelt innkjørsignal, midlertidig innkjørsignal eller innkjørstoppskilt.
- Fjernstyrt stasjon: Stasjon på strekning med fjernstyring og strekning med ERTMS som styres av togleder.
- Betjent stasjon: Stasjon på strekning med togmelding eller grensestasjon som styres av togekspeditør.
- Ubetjent stasjon: Stasjon på strekning med togmelding som ikke styres av togekspeditør. Ubetjent stasjon regnes som en del av linjen.
- Grensestasjon: Betjent stasjon som grenser til strekning med fjernstyring eller strekning med ERTMS. Stasjonen betegnes grensestasjon bare i forhold til tilgrensende strekning med fjernstyring eller strekning med ERTMS.
- Togspor: Spor på en stasjon som er beregnet for inn- og utkjøring av tog.
- Hovedtogspor: Spor på en stasjon som tog kjører på når sporvekslene ligger i normalstilling.
- Skiftespor: Andre spor på stasjon enn togspor.
- Stoppested: Ekstra sted på stasjon der tog stopper for av- og/eller påstigning.
- Til a: Stasjon er et teknisk begrep og ikke nødvendigvis et sted der tog stopper for av og påstigning. På en stasjon kan det være plattformer, og det kan være flere steder inne på en stasjon der tog stopper, jf. bokstav j. om stoppested.
- Til f: En betjent stasjon betegnes grensestasjon bare i forhold til den eller de tilgrensende fjernstyrte strekningene. I forhold til tilgrensende strekning med togmelding regnes stasjonen ikke som grensestasjon, for tog til og fra denne gjelder vanlige regler for en betjent stasjon på strekning med togmelding. En grensestasjon som kun grenser til strekninger med fjernstyring eller ERTMS kan være ubetjent for bestemte tog, og stasjonen regnes da som fjernstyrt.
- Til g: Togspor er spor på en stasjon som er beregnet for inn- og utkjøring av tog. Spor på stasjonen som ikke er beregnet for inn- og utkjøring av tog, betegnes som skiftespor og grener ut fra togsporene, for eksempel til skifteområder som kan være et bedriftsområde, en terminal, et hensettingsspor eller annet.
- Til h: På alle stasjoner er ett eller flere spor (på dobbeltsporet bane) definert som hovedtogspor. Normalstilling for en sporveksel er definert for den enkelte sporvekselen i hovedtogsporet. Hvorvidt et spor er definert som hovedtogspor eller ikke, har betydning for hastighet ved kjøring gjennom sporveksler.
- Til i: Andre spor på stasjon enn togspor har tidligere ikke hatt noen entydig betegnelse, og i noen tilfeller ble det blandet med begrepet «sidespor». I forbindelse med ERTMS-prosjektet oppsto det et ønske om å gi disse sporene et felles navn. Dette vil gjelde f.eks. lastespor, hensettingsspor, havnespor m.m. På disse sporene kjøres det kun skift og ikke tog.
1.12 Definisjoner for kjøretøy
I forbindelse med togframføring, skifting og arbeid i spor menes med:
- Kjøretøy: Jernbanekjøretøy som kjører på egne hjul på jernbanelinjer, med eller uten egen trekkraft.
- Trekkraftkjøretøy: Kjøretøy med trekkraft, herunder lokomotiv, motorvognsett og skinnetraktor.
- Tog: Trekkraftkjøretøy med togdata tilgjengelig, med eller uten tilkoplede kjøretøy, som kjøres mellom to eller flere definerte punkter i henhold til en tildelt rute og identifisert ved hjelp av et unikt tognummer.
- Godstog: Tog som kjøres for transport av gods, samt nødvendig personale som har tilsyn med godset.
- Persontog: Tog som kjøres for transport av passasjerer eller for transport av både passasjerer og gods.
- Tomtog: Tog som kjøres med personvogner og som etter ruten ikke tar med passasjerer.
- Kipptog: Godstog som kjøres fra stasjon til sidespor, og tilbake til utgangsstasjon uten å passere noen fjernstyrt stasjon eller betjent stasjon.
- Hjelpetog: Tog som kjøres for å hente et tog som er blitt stående på linjen.
- Arbeidstog: Tog som kjøres for å utføre arbeid i spor.
- Transporttog: Tog som kjøres for egentransport for Bane NOR. Bestemmelser og restriksjoner for godstog gjelder dersom ikke annet er nevnt.
- Skift: Kjøretøy som flyttes under skifting.
- Lokomotiv: Trekkraftkjøretøy beregnet for kjøring av tog og skifting.
- Løslokomotiv: Et enkelt eller flere sammenkoplete lokomotiver som kjøres uten vogner.
- Forspannlokomotiv: Virksomt lokomotiv forrest i toget.
- Ekstra forspannlokomotiv: Ett eller flere virksomme lokomotiver i toget koplet foran togets fremste trekkraftkjøretøy.
- Hjelpelokomotiv: Trekkraftkjøretøy bakerst i tog som bidrar til togets trekkraft.
- Bremseprosent: Angivelse av et togs samlede bremsede vekt i prosent av togets bruttovekt.
- Bremsetabell: Tabell som for gitte krav til bremselengde og bremsegruppe angir sammenhengen mellom linjens bestemmende fall i promille, togets hastighet i km/t og nødvendig bremseprosent.
Til j: Transporttog er tog som kjøres for Bane NOR i forbindelse med utbygging, drift, vedlikehold og sporadiske transportbehov relatert til driften av jernbanenettet, der arbeid ikke kan utføres underveis.
1.13 Definisjoner for sporveksler
I forbindelse med togframføring, skifting og arbeid i spor menes med:
- Sporveksel: Innretning som gjør det mulig å kjøre fra et spor til et annet.
- Sikret sporveksel: Sporveksel som er tungesikret, kontrollåst, låst eller bevoktet.
- Tungesikret sporveksel: Sporveksel som er satt i avhengighet til hovedsignal og/eller dvergsignal slik at sporvekselen ikke kan legges om når signalet tillater kjøring over den, eller sporveksel på strekning med ERTMS som er satt i avhengighet til kjøretillatelse fra systemet.
- Kontrollåst sporveksel: Sporveksel låst med kontrollås som hindrer omlegging av sporvekselen, og der kontrollåsnøkkelen er tatt ut av låsen.
- Låst sporveksel: Sporveksel med tilskrudd og låst klave som hindrer omlegging av sporvekselen, og der nøkkelen er tatt ut av låsen og oppbevart på betryggende måte.
- Bevoktet sporveksel: Sporveksel som signalgiver ved sporvekselen har kontroll på.
- Avledende sporveksel: Sporveksel som hindrer kjøretøy i å komme inn på et bestemt spor.
- Sentralstilt sporveksel: Sporveksel som legges om fra stillerapparat for sikringsanlegg.
- Kontrollås for sporveksel: Lås som er laget slik at sporvekselen må ligge i bestemt stilling for at låsen skal kunne låses og kontrollåsnøkkelen tas ut.
- Klave for sporveksel: Mekanisk anordning som holder vekseltungen inntil skinnen slik at sporvekselen ikke kan legges om og som kan låses for å sikres mot omlegging.
- Vekselsperring: Sperring som sperrer sporvekselen mot omlegging når vekselfeltet er belagt, med mindre sporvekselen er frigitt for lokal omlegging.
- Sporsperre: Innretning som hindrer kjøretøy i å komme inn på et bestemt spor.
- Sentralstilt sporsperre: Sporsperre som legges om fra stillerapparat for sikringsanlegg.
- Middel: Det punktet kjøretøyet må stå innenfor på spor som møter eller krysser et annet spor, slik at kjøretøy kan kjøre på det andre sporet.
1.14 Definisjoner for kryssing, forbikjøring og passering
I forbindelse med togframføring, skifting og arbeid i spor menes med:
- Kryssing: At et tog ikke skal kjøre fra en bestemt stasjon før et annet tog er kommet inn på stasjonen fra den samme blokkstrekningen toget skal kjøre ut på.
- Forbikjøring: Når to tog som bruker samme blokkstrekning på begge sider av en bestemt stasjon (forbikjøringsstasjon) endrer rekkefølge fra stasjonen.
- Endring av rekkefølge: Når to tog som bruker samme blokkstrekning etter en bestemt stasjon endrer rekkefølge fra stasjonen.
- Passering: Når et tog som kjører inn på en stasjon kjører ut på neste blokkstrekning uten å stoppe på stasjonen.
1.15 Definisjoner for ERTMS-systemet og STM-enheten i trekkraftkjøretøyet
- Radioblokksentral (Radio Block Centre/RBC): Sentral sikkerhetsenhet som kommuniserer med fjernstyrings- og sikringsanlegg, og via GSM-R med kjøretøyenes ETCS-ombordutrustning.
- STM (ATC-modul): Enhet på kjøretøyet som leser ATC-balisetelegram og oversetter informasjonen til ETCS-ombordutrustningen.
- Modus: Driftstilstander som togkontrollsystemet inntar og som bestemmer hvilken informasjon som systemet skal ta imot og hvilke av systemets funksjoner som skal være aktive, passive eller avstengte.
- Nivå 2 (ETCS nivå 2): Det driftsnivået i togkontrollsystemet som brukes på strekning med ERTMS og som medfører at kjøretillatelse sendes til toget via togradio (GSM-R) og vises i førerpanelet.
- Nivå NTC (ETCS nivå National Train Control/NTC): Det driftsnivået i togkontrollsystemet som brukes på strekning med fjernstyring og strekning med togmelding (med og uten ATC).
- Nivå 0 (ETCS nivå 0): Det driftsnivået som brukes på strekninger eller områder der det verken er nivå 2 eller nivå NTC.
- Modus full overvåkning (Full Supervision/FS-modus): Modus som brukes ved ordinær togkjøring, der toget overvåkes i forhold til tillatte hastigheter og stoppes ved sluttpunkt for kjøretillatelse (EoA).
- Modus på sikt (On-sight/OS-modus): Modus som brukes når et sporavsnitt kan være belagt av et annet kjøretøy eller blokkert av enhver form for hindring, der toget overvåkes til 40 km/t og stoppes ved sluttpunkt for kjøretillatelse (EoA), og der høyeste tillatte hastighet er hel sikthastighet.
- Modus særlig ansvar (Staff Responsible/SR-modus): Modus der føreren har særlig ansvar for kjøringen, som brukes når det ikke er kontroll på togveien, der toget overvåkes til 40 km/h og stoppes ved første signal E35 «Stoppskilt» eller ved baliser kodet med informasjon om at tog i SR-modus skal stoppe, og der høyeste tillatte hastighet er hel sikthastighet.
- Skiftemodus (Shunting/SH-modus): Modus hvor kjøretøyet er frakoblet radioblokksentralen, der kjøretøyet kan kjøre i begge retninger og overvåkes til 40 km/t.
- Modus nasjonalt system (National System/SN-modus): Modus som brukes ved kjøring i nivå NTC.
- Modus ikke-utrustet (Unfitted/UN-modus): Modus som brukes i nivå 0.
- Isolasjonsmodus (Isolation/IS-modus): Modus hvor kjøretøyets bremsesystem ikke er koplet til ombordutrustningen.
- Hvilemodus (Standby/SB-modus): Modus for ombordutrustningen når førerbordet er låst, eller når førerbordet er låst opp, men oppstartsprosedyre ikke er gjennomført.
- Nødstoppmodus (Trip/TR-modus): Modus som inntrer når kjøretøyet blir ugjenkallelig systemnødbremset av ETCS inntil kjøretøyet er stoppet (ikke nødbrems av andre årsaker), og der signal E9 «Nødstoppmodus (TR-modus)» vises i førerpanelet.
- Modus ikke-ledende (Non-Leading/NL-modus): Modus for ikke-ledende, betjent trekkraftkjøretøy tilkoblet toget.
- Modus fellesstyring (Sleeping/SL-modus): Modus for trekkraftkjøretøy som er styrt fra annet trekkraftkjøretøy.
- Kjøretillatelse fra togleder: Kjøretillatelse på formular fra toglederen til føreren med tillatelse til SR-modus.
- Kjøretillatelse fra systemet (Movement Authority/MA): Teknisk kjøretillatelse for overvåket kjøring i FS-modus eller OS-modus.
- Løsehastighet: Den hastigheten som systemet tillater toget å kjøre med mot et sluttpunkt for kjøretillatelse, uten å foreta et automatisk bremseinngrep.
- Skifteområde: Forhåndsdefinert område for skifting på strekning med ERTMS. Midlertidige skifteområder (Temporary Shunting Area/TSA) er på stasjon eller på linjen mellom stasjonene, og frigis av toglederen ved behov. Det kan være flere midlertidige skifteområder inne på en stasjon, men bare ett på linjen mellom stasjonene. Permanente skifteområder (Permanent Shunting Area/PSA) er alltid frigitt for skifting, og finnes enkelte steder, for eksempel ved driftsbanegårder, godsterminaler og hensettingsområder.
- Til r: Kjøretillatelsen fra togleder gis på formular. Formularene gis muntlig, men kan også gis elektronisk dersom det er lagt til rette for det. Det arbeides med elektronisk formidling av formularer i Europa, og i Norge kan vi på sikt legge til rette for at formularer kan gis gjennom FIDO.
- Til u: Som permanent skifteområde (PSA) regnes også skiftespor bak sporsperre som er sikret med S-lås i pålagt stilling.
III. Ferdsel i spor, bruk av synlighetstøy og adgang til førerrom
1.16 Ferdsel i spor og bruk av synlighetstøy
- Det er forbudt å oppholde seg nærmere trafikkert spor enn 2,5 meter fra sporet, unntatt på plattformer og passasjeroverganger.
- Alle som skal krysse spor eller skal oppholde seg nærmere sporet enn 2,5 meter skal ha tillatelse til dette og skal bære godkjent synlighetstøy, unntatt på plattformer og passasjeroverganger.
- Personale i Bane NOR, hos jernbaneforetak og hos entreprenør som er godkjent til å utøve én av følgende funksjoner, har tillatelse til ferdsel i eller ved spor:
- togleder
- togekspeditør
- driftsoperatør
- fører
- øvrig togpersonale
- skifteleder
- signalgiver
- hovedsikkerhetsvakt
- lokal sikkerhetsvakt
- leder for el-sikkerhet
- leder for kobling
- Alt annet personale som har behov for å krysse sporet uten ledsager må gis egen opplæring med dokumentert godkjenning.
Til nr. 2: Med «godkjent synlighetstøy» menes synlighetstøy som er godkjent i den enkelte jernbanevirksomhet. Bane NORs krav til synlighetstøy gjelder ikke for jernbaneforetakene, som må ha egne krav.
1.17 Bane NORs adgang til førerrom
Bane NORs personale kan i nødvendig grad gis adgang til førerrom for visitasjon og befaring av strekningen i henhold til jernbaneforetakets retningslinjer. Personalet skal legitimere seg.