Eksempler på kryssing og forbikjøring

Kryssing som ikke er oppført i ruten for toget på strekning med togmelding

MERK: For kryssing som ikke er oppført i ruten for toget, se TJN kapittel 5.19.

Nedenfor følger eksempler på kryssinger som ikke er oppført i ruten for toget (figur 1 til 4), samt på endring av togs rekkefølge (figur 5).

Kryssing som ikke er angitt i ruten for toget

Eksempel 1

Enkeltsporet strekning mellom stasjonene B og F, dobbeltsporet strekning mellom A og B.

Togene 1000 og 1001 krysser etter sin rute i B. Tog 1000 er forsinket, og kryssingen med tog 1001 omlegges til C.

Dermed får vi en kryssing mellom forsinket tog 1000 og 1003 i B som ikke er angitt i ruten. Toglederen sender kryssingsordre til togekspeditøren i B stasjon og føreren i tog 1003.

Eksempel 2

Enkeltsporet strekning mellom stasjonene A og E.

Tog 1002 kjører etter sin rute forbi tog 1000 i C. Tog 1001 krysser etter sin rute tog 1000 i B. Tog 1002 er forsinket, og forbikjøringen omlegges til B.

Dermed får vi en kryssing mellom tog 1001 og 1002 i B som ikke er angitt i ruten. Toglederen sender kryssingsordre til togekspeditøren i B stasjon og føreren i tog 1001.

Eksempel 3

Enkeltsporet strekning mellom stasjonene A og E.

Togene 1002 og 1001 krysser etter sin rute i B. Tog 1002 innstilles.

Dermed får vi en kryssing mellom togene 1000 og 1001 i B som ikke er angitt i ruten. Toglederen sender kryssingsordre til togekspeditøren i B stasjon og føreren i tog 1001.

Eksempel 4

Enkeltsporet strekning mellom stasjonene A og E.

Stasjon B er endestasjon for tog 1000 og utgangsstasjon for tog 1001. Togene 1000 og 1001 er ordinære tog med en forskjell mellom rutemessig ankomsttid og avgangstid i B som er over 1 time. Kryssingen i B skal derfor etter reglene i forskriften ikke angis i ruten. Tog 1000 forsinkes slik at forskjellen mellom ankomsttiden til B og tog 1001s rutemessige avgang fra B blir under 1 time.

Toglederen sender kryssingsordre til togekspeditøren i B stasjon og føreren i tog 1001.

Endring av togs rekkefølge

Figurer/eksempler på angivelse av kryssinger og forbikjøringer

Figur 1 til 9 er eksempler på når kryssinger og forbikjøringer skal angis i FIDO når dette foregår på strekning med togmelding. Figur 10 til 12 er eksempler på når kryssing og forbikjøring ikke angis i FIDO.

Figurene kan brukes av toglederen og ruteplanleggeren.

Kryssing på enkeltsporet strekning

Strekningen er enkeltsporet, og togene 1000, 1001 og 1003 har felles blokkstrekning til begge sider for C.

Kryssinger angis slik:

• Tog 1000 krysser med togene 1001 og 1003 i C.
• Tog 1001 krysser med tog 1000 i C.
• Tog 1003 krysser med tog 1000 i C.

Kryssing på enkeltsporet strekning på strekning med togmelding

Strekningen er enkeltsporet.

Tog 1000 ender sin rute i C, og tog 1003 starter sin rute i C. Togene 1000, 1001 og 1003 har felles blokkstrekning mellom stasjonene C og F.

Kryssinger angis slik:

• Tog 1000 krysser med tog 1001 i C.
• Tog 1001 krysser med tog 1000 i C.

Forklaring til kryssing i C: Det skal ikke angis kryssing i C for tog 1003, på grunn av kryssingen mellom tog 1000 og tog 1001 i C.

Kryssing når dobbeltspor grenser mot enkeltsporet strekning i den ene retningen på strekning med togmelding

Dobbeltsporet strekning mellom A og D og enkeltsporet strekning mellom D og F.

Togene 1000 og 1001 møtes på en dobbeltsporet strekning. Togene 1000 og 1001 har felles blokkstrekning mellom D og F.

Kryssinger angis slik:

• Tog 1000 krysser med tog 1001 i D.
• Tog 1001 krysser med tog 1000 i D.

Kryssing når dobbeltspor grenser mot enkeltsporet strekning i begge retninger på strekning med togmelding

Dobbeltsporet strekning mellom C og D og enkeltsporet strekning til begge sider av dobbeltsporet.

Togene 1000, 1001 og 1003 møtes på en dobbeltsporet strekning. Togene 1000, 1001 og 1003 har felles blokkstrekning mellom A og C og mellom D og F.

Kryssinger angis slik:

• Tog 1000 krysser tog 1001 i D.
• Tog 1001 krysser tog 1000 i D.
• Tog 1000 krysser med tog 1003 i C.
• Tog 1003 krysser med tog 1000 i C.

Kryssing og forbikjøring på enkeltsporet strekning på strekning med togmelding

Strekningen fra A til F er enkeltsporet, og togene 1000,1001 og 1003 har derfor felles blokkstrekning i begge retninger.

Kryssinger og forbikjøring angis slik:

• Tog 1000 krysser tog 1001 i D.
• Tog 1000 krysser tog 1003 i C.
• Tog 1001 kjører forbi tog 1003 i C.
• Tog 1001 krysser tog 1000 i D.
• Tog 1003 kjøres forbi av tog 1001 i C.
• Tog 1003 krysser tog 1000 i C.

MERK: Forbikjøring skal også angis på dobbeltsporet strekning. Forbikjøring angis uavhengig av hvor lenge toget som forbikjøres står på stasjonen.

Kryssing på enkeltsporet strekning på strekning med togmelding

Strekningen er enkeltsporet.

Tog 4000 har opphold på 105 minutter i C. Togene 4000, 1001, 1003, 1005 og 1007 har felles blokkstrekning til begge sider for C.

Kryssinger angis slik:

• Tog 4000 krysser togene 1001, 1003, 1005 og 1007 i C.
• Togene 1001, 1003, 1005 og 1007 krysser tog 4000 i C.

MERK: Når togene benytter felles blokkstrekning til begge sider av stasjon skal kryssing alltid angis for alle tog.

Kjøring av tog på strekning med togmelding

Eksempel 1

Enkeltsporet strekning.

Tog 55552 har rute mellom D og C. Toget begynner og slutter sin kjøring i D.

Kryssinger angis slik:

• Tog 1001 krysser med tog 55552 i D.
• Tog 55552 krysser med tog 1001 i D.

Eksempel 2

Enkeltsporet strekning.

Tog 55553 har rute mellom A og B. Toget begynner og slutter sin kjøring i A.

Kryssinger angis slik:

• Tog 1000 krysser med tog 55553 i A.
• Tog 55553 krysser med tog 1000 i A.
• Tog 1003 krysser med tog 55553 i A.
• Tog 55553 krysser med tog 1003 i A.

MERK: Tog 1000 har angitt kryssing med tog 1003 (og motsatt) i A, og denne kryssingen skal fortsatt være angitt selv om det blir produsert en rute for tog 55553 enten i TPS eller i FIDO. Dette kommer av systemets virkemåte.

Disponering for arbeidstog på strekning med togmelding

Enkeltsporet strekning.

Tog 55552 har en kunngjøring på disponering for kjøring av arbeidstog mellom C og B. Toget starter kjøringen i C og avslutter kjøringen i B.

Kryssinger angis slik:

• Tog 1003 krysser med tog 55552 i B.
• Tog 55552 krysser med tog 1003 i B.

MERK: Tog 1000 har angitt kryssing med tog 1003 (og motsatt) i B, og denne kryssingen kan fortsatt være angitt selv om det blir produsert en rute for arbeidstog 55552 enten i TPS eller i FIDO. Dette kommer av systemets virkemåte.

Disponering for arbeidstog på strekning med togmelding der det ikke angis kryssing med arbeidstoget

Enkeltsporet strekning.

Tog 55552 har kunngjøring på disponering for kjøring av arbeidstog mellom B og A og kan kjøre ut og inn fra disse stasjonene i disponeringsperioden, men toget begynner og slutter sin kjøring i B.

Kryssinger angis slik:

• Tog 1000 krysser med tog 1003 i A.
• Tog 1003 krysser med tog 1000 i A.

MERK: Her blir det ikke angitt noen kryssinger mellom arbeidstoget og andre tog i B.

Kryssing som ikke skal angis på grensestasjon når kryssingen foregår på strekning med fjernstyring selv om det er under en time mellom togene på grensestasjonen

Enkeltsporet strekning.

Tog 55552 har rute fra stasjon F til stasjon A. Det er strekning med fjernstyring fra F til D, og strekning med togmelding fra D til A.

Kryssingen mellom togene 55552 og 1003 foregår i E på strekning med fjernstyring og angis ikke i ruta.

Forbikjøring som ikke angis på grensestasjon (B) selv om togene endrer rekkefølge fra grensestasjonen

MERK: Togene endrer ikke rekkefølge på strekning med togmelding. Forbikjøring angis ikke, fordi det bare er strekning med togmelding på en side av B stasjon.