Om TRASÉ
Publisert: 16. august 2017
Oppdatert: 2. desember 2024
Status for TRASÉ
Det er fortsatt Strekningsbeskrivelse for jernbanenettet (SJN) som er den offisielle kilden til infrastrukturdata fra Bane NOR. TRASÉ vil fortløpende berikes med mer informasjon.
Innlegging av informasjon om infrastruktur
Informasjonen som skal inn i TRASÉ består av mange ulike deler. For å koble sammen informasjonen må det legges et spornettverk som grunnlag. Deretter kan det legges inn objekter fra eksempelvis Maximo. Maximo er master for infrastrukturobjekter. TRASÉ vil derfor vise objekter relevant for togframføring slik de er registrert i Maximo. Særbestemmelser vil også knyttes til infrastrukturinformasjonen.
Status infrastrukturobjekter fra Banedata
Objekter per banestrekning lastes nå inn i TRASÉ. Objektene som lastes inn, er objekter som finnes i SJN i dag, for å kunne erstatte dagens Strekningsbeskrivelse.
Om TRASÉ
TRASÉ står for TRAfikkrelatert StrEkningsinformasjon og skal på sikt erstatte dagens Strekningsbeskrivelse. TRASÉ skal gi tilgang til informasjon om infrastrukturen som er relevant for trafikkformål. Systemet skal blant annet:
- vise strekningsinformasjon i en webportal med kartvisning
- tilby jernbaneforetakene nødvendig strekningsinformasjon i henhold til lovpålagte krav
- være et felles datagrunnlag for alle trafikkrelaterte systemer – f.eks. FIDO, KARI, TPS og TMS
- generere vedleggene til Network Statement
Gjeldende Strekningsbeskrivelse
Det er fortsatt Strekningsbeskrivelse for jernbanenettet (SJN) som er den offisielle kilden til infrastrukturdata fra Bane NOR. TRASÉ vil fortløpende berikes med mer informasjon.
Hvorfor får vi TRASÉ?
Systemet skal være en felles kilde til all trafikkrelatert strekningsinformasjon i Bane NOR. I dag ligger denne spredt i mange ulike kilder. Informasjon om hastigheter og signalplassering, for eksempel, ligger i Maximo og kartløsningen, mens kryssingsbestemmelsene ligger i Operativt regelverk (ORV). Og for å finne ut om deler av en strekning er rasutsatt eller har særskilte brannobjekter, må man inn i Strekningsbeskrivelse for jernbanenettet (SJN).
Informasjonen blir i tillegg ikke alltid oppdatert når endringen skjer, og samme informasjonen kan ligge dobbelt i ulike kilder. I og med at kildene ikke alltid oppdateres samtidig, risikeres det å være motstridende opplysninger. Visning av informasjonen er heller ikke tilpasset brukerbehovene. Det betyr at alle ser alt, og som bruker må du lete gjennom mye informasjon for finne det som er relevant for spesifikke oppgaver. Det er disse utfordringene TRASÉ skal løse.
Mål
- All relevant strekningsinformasjon for ruteplanleggingen, trafikkstyringen og togframføringen kan hentes fra én felles datakilde.
- Eksterne og interne brukere har enkel tilgang til strekningsinformasjonen gjennom et brukergrensesnitt.
- FIDO, TPS, BEST og andre fagsystemer får strekningsinformasjon distribuert fra kilden.
- Løsningen innehar elektroniske grensesnitt som gir enkel tilgang til data.
- Oppdateringsprosesser for informasjonskilder for strekningsinformasjon blir mer automatiserte og mindre ressurskrevende.
- Informasjonen blir mer helhetlig og samme informasjonsgrunnlag benyttes i flere systemer. Det blir da enklere å oppdage og å melde inn feil, noe som fører til at det blir færre feil på strekningsinformasjon i kritiske systemer.
- Lov- og forskriftskrav (eksempelvis TSI-OPE) tilfredsstilles i henhold til hvilken informasjon Bane NOR skal gi til jernbaneforetak og andre interessenter.
Ofte stilte spørsmål om TRASÉ
Nei, foreløpig registreres midlertidige endringer kun i FIDO. Men sanntidsinformasjon og midlertidige endringer blir trolig en del av TRASÉ på sikt.
Ja, TRASÉ inneholder topologidata som kurver og stigninger. Målet er ikke å vise ren infrastruktur- eller vedlikeholdsdata, men å sikre et godt datagrunnlag for ruteplanlegging, togframføring og trafikkstyring.
TRASÉ henter koder fra Nasjonalt stoppestedsregister.
Ja, i TRASÉ kan du søke opp en strekning for en valgt dato og se infrastrukturen slik den var på det tidspunktet. Det er foreløpig ikke mulig å vise framtidig infrastruktur.
Nei, TRASÉ kan foreløpig ikke brukes uten nettforbindelse.
Ja, innmeldte feil og status er synlig for alle brukere.
Det er bevisst valgt et kartgrunnlag med få detaljer, fordi jernbanen skal være i fokus. For mange detaljer i kartet kan virke forstyrrende.
Kartgrunnlaget viser heller ikke jernbanenettet. Det er fordi det skal være mulig å vise både gammel, nåværende og ny jernbane. På sikt vil det kanskje bli mulig å velge kartlag selv.
Du får denne meldingen hvis det er feil eller mangler i TRASÉs datagrunnlag.
Skissene genereres automatisk ut fra dataene i TRASÉ. Dersom datakvaliteten ikke er god nok, kan skissene avvike fra det du ser i ProArc.
Alle interne systemer kan kobles mot TRASÉ. Eksempler: TPS, BEST, FIDO, TIOS og KARI.
TRASÉ har et standardisert grensesnitt, slik at systemer som skal motta strekningsinformasjon kan få den i JSON, railML 2.4nor eller CSV.
Nei, Bane NOR har foreløpig ingen API-løsning for eksterne – men det er mulig å få tilsendt filer i formater som JSON, railML 2.4nor eller CSV.
S-sirkulærprosessen vil bli endret som en konsekvens av at TRASÉ tas i bruk, men det er ennå ikke bestemt hvordan. Infrastrukturendringer skal kommuniseres på en annen måte enn i dag. For eksempel vil kart i løsningen kunne vise endringene på en bedre måte.
Har du spørsmål til prosjektet?
TRASÉ