5 Øvrige krav og bestemmelser

5.1 Krav til personale som skal betjene signalanlegg

5.1.1 Helsekrav og kompetansekrav

For selvstendig betjening av signalanlegg gjelder krav til helse ogkompetanse for togleder, togekspeditør og driftsoperatør (stillverksbetjent). Disse krav er beskrevet i egen forskrift og i Bane NORs styringssystem.

5.1.2 Godkjenning for å betjene komplett sikringsanlegg og enkelt innkjørsignal

Togekspeditør og driftsoperatør som skal betjene komplett sikringsanlegg og enkelt innkjørsignal, skal ved prøve vise å ha fullstendig og sikker forståelse av bruken av anlegget. Prøven skal ledes av utpekt personale fra Trafikk, utpekt personale fra Bane eller utpekt personale ved Norsk jernbaneskole.

5.1.3 Personale med godkjenning fra tidligere prøver

For togekspeditør som er godkjent til å betjene sikringsanlegg av samme type og tilnærmet samme utførelse, kan prøven sløyfes, hvis ikke Trafikk vurderer at ny prøve er nødvendig. I så fall skal en person som er oppnevnt av Trafikk, som har inngående kunnskap til forholdene på stasjonen og til sikringsanlegget, gi vedkommende nødvendig opplæring.

5.1.4 Godkjenning for betjening av fjernstyringsanlegg

Togleder som skal betjene fjernstyringsanlegg, skal ved prøve vise å ha fullstendig og sikker forståelse av bruken av anlegget.

Kandidaten skal gjennomføre en generell fjernstyringsprøve og en prøve som sertifisering for anleggstypen. Disse prøvene kan være sammenslått til en prøve. Prøven ledes av utpekte representanter fra Trafikk og Bane.

5.1.5 Godkjenningsformular

For den som har bestått prøven skal det gis godkjenning på fastsatt formular eller elektronisk via Bane NORs styringssystem.

5.2 Adgang til betjeningsrom og utstyr for sikringsanlegg

Rom med betjeningsutstyr for sikringsanlegg, låsbare skap i betjeningsrom, stasjonsområder med stillerapparater og/eller annet utstyr for sikringsanlegg skal holdes låst når betjening ikke er til stede.

Adgang til tekniske rom for sikringsanlegg er forbudt for uvedkommende.

Det er forbudt for uvedkommende å betjene eller røre stillerapparater eller annet utstyr for sikringsanlegg.

Nøkkel til betjeningsrom finnes normalt i sveivskap på stasjonsveggen eller i eget skap på stasjonsveggen. Skapene er låst med CTC-lås.

På enkelte stasjoner er det installert kortleser til betjeningsrom. Ved behov for bruk av stillverksvakt, der personale som ikke har adgang må benyttes, kan togleder initiere fjernåpning ved å kontakte NOS.

5.3 Endring i og bygging av nye signalanlegg

5.3.1 Generelt

Ved planlagt nybygging, ombygging, reparasjon eller vedlikehold skal Trafikk involveres i planleggingen når dette påvirker trafikale forhold.

All funksjonalitet i nye signalanlegg og alle funksjonelle endringer i eksisterende signalanlegg skal godkjennes av Trafikk. Dersom det er avvik fra gjeldende forskrifter skal dette forelegges Statens jernbanetilsyn som gir tillatelse til å sette anlegget i drift.

5.3.2 Sikringsanlegg

5.3.2.1 Signalbefaring

Før oppsetting eller endring av signalers plassering skal det avholdes signalbefaring. Signalbefaring kan enten avholdes på signalstedet og/eller ved hjelp av animasjon (3D). Det skal alltid skrives et eget referat fra signalbefaringen som minimum skal inneholde årsak til endring, forslag til plassering eller endring av plassering og begrunnelse for valgt plassering. I tillegg skal referatet beskrive om plasseringen avviker fra regelverket eller forskriftene. Referatet skal legges ved søknad om ny eller endret signalplassering. Den som initierer ny eller endret plassering må påse at signalbefaring blir avholdt. Befaringen skal avholdes i samråd med Trafikk som utpeker deltagere.

5.3.2.2 Skjematisk plan

For sikringsanlegg skal det utarbeides skjematisk plan som skal godkjennes av Trafikk. På den skjematiske planen skal sporanlegget, planoverganger, faste signaler, sporavsnitt, samlelåser, rigler, stillerapparater med videre, samt normalstillingen for sporveksler og sporsperrer, som inngår i sikringsanlegget, være angitt.

5.3.2.3 Forriglingstabell

For sikringsanlegg skal det utarbeides forriglingstabell som skal godkjennes av Trafikk. Forriglingstabellen inneholder alle togveier, skifteveier, signaler og sporveksler m.v. som inngår i sikringsanlegget. Av forriglingstabellen skal det framgå hvordan de forskjellige togveiene/skifteveiene sikres, hvilke stillere, signaler, sporveksler, sporavsnitt m.v. som inngår i hver togvei/skiftevei og deres innbyrdes avhengighet. Indirekte sperringer føres normalt ikke opp.

For angivelse av avhengighetene brukes i forriglingstabeller i tabellform «+» og «–» i rubrikkene for vedkommende stiller, sporveksel osv. «+» betyr da normalstilling og «-» betyr den andre (omlagte) stillingen. I andre forriglingstabeller brukes istedenfor «+» og «–» betegnelsen på vedkommende stiller, togvei, skiftevei, sporveksel osv. uten eller med strek under.

Eksempel

• 2 for sporveksel nr. 2 betyr at sporvekselen må ligge i normalstilling.
• 2 for sporveksel nr. 2 betyr at sporvekselen må ligge i den andre (omlagte) stillingen.

For enkelte sikringsanlegg benyttes H og V for sporvekslenes normalstilling.

• «H» når sporvekselen har normalstilling for kjøring til høyre.
• «V» når sporvekselen har normalstilling for kjøring til venstre.

For å angi at en sporveksel, et signal osv. ikke inngår i en bestemt togvei og kan omstilles uavhengig av togveien, er sporvekselens, signalets eller kontrollåsnøkkelens rubrikk ikke utfylt, eller betegnelsen er ikke nevnt.

For å betegne hovedsignaler brukes identifikasjonsbetegnelse med en tilføyelse (tall) som angir om hovedsignalet kan vise både signal 21 «Kjør med redusert hastighet» og signal 22 «Kjør», for eksempel:

• A½ betyr at hovedsignal A kan vise signal 21 «Kjør med redusert hastighet» og signal 22 «Kjør» som kjørsignaler.
• N¹ betyr at hovedsignal N bare kan vise signal 21 «Kjør med redusert hastighet» som kjørsignal.

For å angi togvei brukes hovedsignalets betegnelse med tilføyelse av to tall. Det øvre tallet (arabisk) angir signal 21 «Kjør med redusert hastighet» og signal 22 «Kjør», det nedre tallet (romersk) angir spornummeret.

Eksempel
A2I er betegnelsen for togvei i spor I som sikres i avhengighet til hovedsignal A, som viser signal 22 «Kjør» som kjørsignal.

For å angi skiftevei brukes dvergsignalets betegnelse med tilføyelse av et tall, som angir spornummeret eller første ikke sentralstilte sporveksel i skifteveien, eller betegnelsen på første med eller motstående dvergsignal, for eksempel:

• R 1/I som betyr skiftevei R1 til spor 1.
• R 1/6 som betyr skiftevei mot sporveksel 6.
• R 1/R8 som betyr skiftevei mot dvergsignal R8.
• R 1/R3 som betyr skiftevei mot dvergsignal R3.

For å angi at et sporavsnitt må være fritt brukes tegnet =, eller betegnelsen på sporavsnittet.

For enkelte stillverk benyttes egne forriglingstabeller. Det er utarbeidet separate beskrivelser for disse.

Om symboler og tegn brukt i skjematisk plan og forriglingstabell, se bilag 1.

5.3.3 Fjernstyring (CTC)

Fjernstyring er et teknisk system der stasjonens stillverk og linjeblokken betjenes fra en trafikkstyringssentral. For det enkelte fjernstyringssystem skal det utarbeides egen betjeningsinstruks, liste over kommandoer, indikeringer og dokumentasjon på utførelsen av skjermbilder. Betjeningsinstrukser utarbeides av Trafikk. Liste over kommandoer, indikeringer og dokumentasjon på utførelsen av skjermbilder godkjennes av Trafikk.

5.3.4 Automatisk hastighetsovervåking (ATC)

ATC er den delen av signalanlegget som overvåker togets hastighet og aktiverer togets bremser dersom tillatt hastighet overstiges. Automatisk hastighetsovervåking kan være fullstendig (FATC) eller delvis (DATC). Ved fullstendig hastighetsovervåking overvåkes alle hastighetsbegrensninger, samt at det ved plassering av signaler er tatt hensyn til togs bremseegenskaper. Delvis hastighetsovervåking har en funksjonalitet begrenset til kjøring mot signal «Stopp», hastighet over første sporveksel i innkjørtogveien og i noen tilfeller også over sporveksel i utkjørtogveien, samt eventuelt til overvåking av midlertidige hastighetsnedsettelser.

5.3.5 Signal- og baliseplassering og kodetabeller

For ATC skal det utarbeides signal- og baliseplasseringstegninger og kodetabeller som skal godkjennes av Trafikk. Kodetabellene angir hvilken informasjon (koding) de ulike balisegruppene skal gi til tog.

5.3.6 Skiltplaner

Ved bygging av nye strekninger eller stasjoner, endring i bestående strekninger eller stasjoner, og bygging av FATC, skal skiltplaner utarbeides i henhold til Bane NOR sitt tekniske regelverk. Disse skiltplanene skal godkjennes av Trafikk.

5.4 Kontroll av signalanlegg

5.4.1 Generelt

Før signalanlegg tas i bruk, skal det kontrolleres. Kontrollen foretas av sluttkontrollør.

5.4.2 Sluttkontrollørs ansvar

Før kontroll settes i verk, skal sluttkontrolløren forvisse seg om at det ikke er noe til hinder for kontrollen. Sluttkontrolløren må på forhånd ha gjort avtale med toglederen eller togekspeditøren om tid for kontrollen, hvis den omfatter deler av anlegget (signaler, sporveksler og lignende) som vedrører kjøring av tog eller skift. Sluttkontrolløren har ansvaret for signalanlegget fram til kontrollen er avsluttet. Sluttkontrolløren skal informere toglederen eller togekspeditøren om framdriften på kontrollen. Dersom det oppstår avvik som vil påvirke den planlagte trafikkavviklingen, skal sluttkontrolløren informere toglederen eller togekspeditøren på et så tidlig tidspunkt som mulig.

5.5 Idriftsetting av signalanlegg

Alt vedkommende personale som skal betjene signalanlegget skal være underrettet og/eller tildelt bestemmelser og instruks. Det skal foreligge bekreftelse på at anlegget er kontrollert og godkjent av sakkyndig leder signal eller den han/hun har bemyndiget.

5.6 Reparasjons- og vedlikeholdsarbeider

5.6.1 Arbeider ved signalanlegg og kommunikasjonssystemer

5.6.1.1 Arbeider ved signalanlegg

Arbeider ved signalanlegg som kan ha betydning for kjøring av tog og skift, må ikke settes i gang før hovedsikkerhetsvakt eller sluttkontrollør har avtalt dette med toglederen eller togekspeditøren. Den som utfører arbeidet skal informere toglederen eller togekspeditøren, om framdriften på arbeidet. Dersom det oppstår avvik i framdriften skal toglederen eller togekspeditøren, informeres så raskt som mulig.

5.6.1.2 Arbeider ved kommunikasjonssystemer

For planlagte arbeider ved kommunikasjonssystemer som kan ha betydning for kjøring av tog og skift, skal dette kunngjøres på forhånd og avtales med systemansvarlig for berørte systemer (fjernstyringssystem, informasjonssystem etc.).

For oppstått feilretting ved kommunikasjonssystemer skal dette avtales med toglederen og/eller togekspeditøren før arbeidet settes i gang og om framdriften på arbeidet.

5.6.2 Formular om reparasjonsarbeider

Hvis hele eller deler av signalanlegg må settes ut av bruk, skal Formular 30 «Melding til togleder eller togekspeditør om anleggsdeler tatt ut av bruk» fylles ut. Formularet skal beskrive hva som skal settes ut av bruk og hva som spesielt må iakttas.

Et eksemplar av formularet leveres eller sendes til toglederen eller togekspeditøren.

På fjernstyrt stasjon kan meldingen formidles til toglederen på telefon, som fyller ut tilsvarende formular. Navn utveksles og føres på formularet. Den som utfører arbeidet har ansvar for at kopi sendes til strekningssjefens representanter for signal (formularets del 1).

Når arbeidet er avsluttet, skal toglederen eller togekspeditøren underrettes om hva som er utført. Dette noteres på formularets del 2.

5.7 Driftsuhell og sikkerhetskritiske feil

5.7.1 Generelt

Dersom det oppstår sikkerhetskritiske feil eller driftsuhell som antas å ha forbindelse med signalanlegget eller kommunikasjonssystemer, skal toglederen eller togekspeditøren iverksette trafikale tiltak (eventuelt ta anlegget ut av bruk) for å begrense risiko. Deretter skal toglederen eller togekspeditøren varsle som beskrevet i punkt «Rapportering, dokumentasjon og arkivering».

Andre som oppdager feil eller uregelmessigheter ved signalanlegg eller kommunikasjonssystemer, skal straks underrette toglederen eller togekspeditøren.

5.7.2 Håndtering av sikkerhetskritiske feil i signalanlegg

5.7.2.1 Hensikt

Hensikten med dette punktet er å sikre at togledere og togekspeditører har forståelse for hvilke feil eller mistanker om feil i signalanlegg som kan være sikkerhetskritiske, og hvordan disse skal håndteres, slik at videre uønskede hendelser ikke oppstår.

Dersom fører eller andre melder om noe som kan være en slik feil, selv om dette ikke er påvist, skal dette behandles i henhold til dette punktet.

5.7.2.2 Ansvar

Toglederen eller togekspeditøren har ansvar for å sette i verk de nødvendige trafikale begrensninger og begrensninger i bruk av signalanlegget ved melding eller mistanke om slike feil, slik det er angitt her, inntil feilen er reparert eller forholdet funnet å være i orden.

5.7.2.3 Feil i signalanlegg som kan være sikkerhetskritiske

Med feil i signalanlegg som kan være sikkerhetskritiske menes i denne forbindelse følgende feil:

1. Feil signalbilde eller mulig feil signalbilde
2. Feilaktig kontroll av sporveksel eller sporsperre
3. Feilaktig ikke-belagt sporavsnitt
4. Feilaktig togveisutløsing
5. Veisikringsanlegg kobler ikke inn og/eller sperrer ikke vei
6. Veisikringsanlegg løser ut før togpassering

5.7.2.4 Aktiviteter for toglederen og togekspeditøren

Toglederen eller togekspeditøren skal straks innføre trafikale begrensninger eller begrensninger i bruken av signalanlegget som bestemt nedenfor. Begrensningene gjelder inntil strekningssjefens og/eller fagsjefens representant for signal eller sakkyndig leder signal melder at feilen er reparert, har satt i verk andre tiltak, eller at forholdet er funnet å være i orden.

Toglederen eller togekspeditøren skal varsle feil eller mistanke om feil på ordinær måte.

1. Feil signalbilde eller mulig feil signalbilde

Feilsituasjon
Signalbildet er ikke identisk med det som skulle vært vist i henhold til forutsetningene, eller mistanke om dette.

MERK: Signal som viser «Stopp» pga feilaktig belegg eller indikering som viser at lyspære er utbrent er ikke sikkerhetskritiske feil.

Tiltak ved feil på hovedsignal

1. Hovedsignal omstilles til signal «Stopp» og tog framføres forbi vedkommende signal i henhold til bestemmelsene om kjøring forbi signal som ikke viser kjørsignal.
2. Før neste tog framføres forbi siste hovedsignal før signalet som har feil, skal toglederen eller togekspeditøren underrette føreren om at det er feil ved foranliggende hovedsignal og at føreren må stoppe toget ved det angitte signalet uansett hvilket signalbilde som vises både i forsignal og i hovedsignal. Strekningen i forkant av hovedsignalet skal sperres inntil fører i neste tog er underrettet.

Tiltak ved feil på forsignal
(ikke samsvarende signalbilde mellom forsignal og tilhørende hovedsignal)

Ved mer restriktivt signalbilde i forsignal (i forhold til tilhørende hovedsignal):

• Det forholdes som bestemt i TJN kap. 7 vedr. feil på infrastruktur. Toglederen eller togekspeditøren underretter føreren om at forsignalbildet ikke samsvarer med hovedsignalbildet.

Ved mindre restriktivt signalbilde i forsignal (i forhold til tilhørende hovedsignal):

1. Tilhørende hovedsignal og foregående hovedsignal omstilles til signal «Stopp». Spor/strekning ved (foran) forsignalet sperres.
2. Før tog framføres forbi siste hovedsignal før forsignalet som har feil, skal toglederen eller togekspeditøren underrette føreren om at det er feil ved foranliggende forsignal og at toget må stoppe ved neste hovedsignal uansett hvilket signalbilde som vises i tilhørende forsignal. Når toget har stoppet kan hovedsignalet stilles til kjørsignal etter samtale mellom føreren og toglederen/togekspeditøren.

Tiltak dersom dvergsignal viser signal «kjøring tillatt» eller «varsom kjøring tillatt» når dvergsignalet skulle vist «kjøring forbudt»

1. Dvergsignalet omstilles til signal «Kjøring forbudt».
2. Sporet foran dvergsignalet sperres, og det tillates ikke skifting fram til dvergsignalet som har feil. Framføring av tog over vedkommende spor skal foregå etter bestemmelsene for kjøring forbi signal som ikke kan vise kjørsignal.

Ovenstående bestemmelser gjelder inntil toglederen eller togekspeditøren har fått beskjed om at feilen er utbedret eller andre tiltak er bestemt.

Dersom føreren melder om slik feil eller mulig feil, skal toglederen eller togekspeditøren bekrefte til føreren at meldingen er forstått og at undersøkelser blir iverksatt.

2. Feilaktig kontroll av sporveksel eller sporsperre

Feilsituasjon
Kontroll i riktig posisjon med for stor toleranse (for eksempel mer enn 3 millimeter mellom sporvekseltunge og stokkskinne).

Tiltak
Når det meldes om kontroll på sporveksel med for stor toleranse, skal sporvekselen låses/sikres.

Feilsituasjon
Kontroll i feil posisjon

Tiltak

• Når det meldes om at det er kontroll i feil posisjon, skal sporveksel låses med klave og hengelås i normalstilling.
• Dersom sporsperre indikerer kontroll i feil posisjon, skal togspor som sporsperra gir dekning for sperres og sporsperren om mulig låses/sikres.

3. Feilaktig ikke-belagt sporavsnitt

Feilsituasjon
Sporavsnitt indikeres ikke belagt selv om det står kjøretøy på sporavsnittet (eller kontaktmagneter er lagt på ved sporfelt)

Tiltak

• Det må forhindres at togvei eller skiftevei kan stilles over aktuelt sporavsnitt som ikke indikerer belegg. Sporavsnitt som ikke indikerer belegg sperres.
• Tog eller skift tillates ikke framført over sporavsnittet. Dersom det likevel er behov for å kjøre arbeidstog som skal være med på å utbedre feilen, må dette toget kjøres over sporavsnittet i henhold til bestemmelsene om tillatelse til kjøring forbi hovedsignal som ikke viser kjørsignal.

4. Feilaktig togveisutløsning

Feilsituasjon
Togvei løser ut tidligere enn det som er angitt i forriglingstabellen eller beskrevet i betjeningsinstruksen for sikringsanlegget.

Tiltak
Vedkommende spor sperres inntil forholdet er undersøkt av strekningssjefens representant for signal.

Feilsituasjon
Manglende kryssingslåsing / feilaktig utløsing av sikkerhetssone.

Tiltak

• Stasjonen/aktuelt togspor skal om mulig legges på automatisk gjennomgangsdrift.
• Dersom det er helt nødvendig å foreta kryssinger eller forbikjøringer, skal toglederen eller togekspeditøren ha innhentet førers bekreftelse gjennom togradio om at første tog har stoppet, før det sikres togvei for det andre toget.

5. Veisikringsanlegg kobler ikke inn og/eller sperrer ikke vei

Feilsituasjoner

• Automatisk veisikringsanlegg med bommer (1/2 Ba eller Ba): En eller flere bomarmer virker ikke som forutsatt, eller ett eller flere røde lys mot vei virker ikke som forutsatt.
• Automatisk veisikringsanlegg uten bommer (La): Ett eller flere røde lys mot vei virker ikke som forutsatt.
• Veisikringsanlegget kobler ikke inn som forutsatt.

Tiltak
Det skal tilsettes planovergangsvakt. Inntil planovergangsvakten er på plass, skal toglederen eller togekspeditøren underrette føreren i henhold til bestemmelsene om feil på jernbaneinfrastrukturen slik at toget kan stoppe foran planovergangen. Underretningen skal foretas senest ved siste hovedsignal før veisikringsanlegget (på strekning med fjernstyring) eller på siste betjente stasjon før veisikringsanlegget (på strekning med togmelding).

6. Veisikringsanlegg løser ut før togpassering

Feilsituasjon
Veisikringsanlegget løser ut før togpassering.

Tiltak
Det skal tilsettes planovergangsvakt. Inntil planovergangsvakten er på plass, skal toglederen eller togekspeditøren senest på siste stasjon før planovergangen underrette føreren i henhold til bestemmelsene om feil på jernbaneinfrastrukturen slik at toget kan stoppe foran planovergangen.

5.7.2.5 Rapportering, dokumentasjon og arkivering

Ovennevnte feil føres i hendelseslogg og togmeldingsbok.

Togleder varsler Bane NORs analyse og undersøkelsesenhet.

Når det er innført trafikale restriksjoner, skal togleder rapportere dette snarest til linjeleder/vaktleder. Togekspeditør melder trafikale restriksjoner til togleder.