1 Innledning

Bestemmelser for personale som skal betjene signalanlegg.

Publisert: 1. mai 2008

Oppdatert: 31. august 2021

Dette kapitlet er utgitt av Seksjon Funksjonell godkjenning i Bane NOR.

Dokumentet må ses i sammenheng med andre bestemmelser i trafikkreglene og strekningsbeskrivelsen.

Melding om feil og forslag til endringer kan sendes med e-post til
trafikkbestemmelser@banenor.no.

1.1 Hensikt

Hensikten med dokumentet er å beskrive betjening av signalanlegg med stillerapparat, og å beskrive samhandlingen mellom personale som utfører prosjektering/kontroll, drift og vedlikehold av signalanlegg og kommunikasjonssystemer.

1.2 Gjeldende for

Dokumentet gjelder for personale som skal betjene, utføre drift og vedlikehold og prosjektering/kontroll av signalanlegg og kommunikasjonssystemer. Bestemmelsene gjelder for alle jernbanestrekninger på det nasjonale jernbanenettet.

1.3 Definisjoner

Bokstav Ord og uttrykk Definisjon
a) akselteller En enhet, normalt montert på siden av skinnelivet, som teller antall hjulaksler når tellepunktet passeres av tog/skift og registrerer i hvilken retning tog/skift kjører. Tellepunktet benyttes sammen med andre tellepunkt for å bestemme om sporavsnitt mellom to tellepunkter er belagt eller ikke belagt.
b) belagt spor Er sporet belagt, har det tekniske systemet detektert kjøretøy, eller det som systemet oppfatter som kjøretøy (for eksempel kontaktmagneter), på det aktuelle sporavsnittet.
c) enkelt innkjørsignal Enkelt innkjørsignal er sikringsanlegg med lyssignaler for innkjøring. Sporveksler/sporsperrer som inngår i sikringsanlegget, er håndstilt og kontrollåst. Kontrollåsnøklene oppbevares i en samlelås på stasjonen (C-lås).
d) fiendtlig togvei/skiftevei Togvei/skiftevei som ikke samtidig kan være fastlagt med annen togvei/skiftevei på grunn av fare for sammenstøt.
e) gjennomgangsdrift (Gj) Gjennomgangsdrift vil si at stillverket på stasjon på strekning med fjernstyring kan være omkoblet for automatisk signalstilling i stasjonens hovedtogspor.
f) gjennomkopling (Strekning uten fjernstyring)
Gjennomkopling vil si at stillverket er omkoblet for ikke betjent stasjon. Når stillverket er gjennomkoblet, stilles signalene automatisk i stasjonens hovedtogspor.
g) kontrollås Kontrollås er utstyr for kontroll av håndstilt sporveksel/sporsperre. Sporvekselen/sporsperren må ligge i en bestemt stilling for at låsen skal kunne låses og kontrollåsnøkkelen tas ut. Når nøkkelen er uttatt, er sporvekselen/sporsperren sperret for omlegging.
h) kunstig togpassasje Funksjon for å simulere togs ankomst til stasjon fra linjeblokken. Benyttes til å bringe linjeblokken tilbake til nøytralstilling.
i) rigel Rigel er utstyr for kontroll av håndstilt sporveksel/sporsperre. Sporvekselen/sporsperren må ligge i en bestemt stilling for at rigelen skal kunne hindre omlegging. En rigel frigis fra fjernstyringssentralen eller stillerapparatet.
j) samlelås Samlelås er innretning for oppbevaring av kontrollåsnøkkel(er), med sikkerhetslås eller sperremagnet som sperrer kontrollåsnøkkelen(e) i samlelåsen.
k) signalanlegg Felles betegnelse for sikringsanlegg, betjeningsanlegg, ATC, veisikringsanlegg og rasvarslingsanlegg.
l) signaltelegraf Et elektrisk system som kontrollerer at sporvekslene mellom betjente stasjoner er sikret i riktig stilling for framføring av tog. Brukes også for å kontrollere at enkelt innkjørsignal er satt i stopp før det utveksles ankomstmelding for tog.
m) sikkerhetssone En definert strekning etter sluttpunktet for en togvei/skiftevei. Ingen fiendtlige togveier eller skifteveier kan være sikret i sikkerhetssonen. Første del av sikkerhetssonen skal være fritt for kjøretøy. Forriglingstabellen beskriver avhengighetene.
n) sikringsanlegg

Sikringsanlegg er anlegg som skal sikre kjøring av tog og skift

Sikringsanlegg inndeles i:

  • komplett sikringsanlegg
  • enkelt innkjørsignal
  • midlertidig signalanlegg
o) skiftevei

I sikret skiftevei i komplette sikringsanlegg er sentralstilte sporveksler/sporsperrer sikret og fiendtlige togveier/skifteveier er forhindret.

Dvergsignal for skifteveien viser signal 44 «varsom kjøring tillatt». Hvis skifteveien er kontrollert fritt for kjøretøy viser dvergsignal signal 45 «kjøring tillatt» dersom neste dvergsignal viser signal 44 «varsom kjøring tillatt».

I enkelte tilfeller er det også satt betingelser (sentralstilte sporveksler/sporsperrer sikret) for stilling av høyt skiftesignal til signal 42 «skifting tillatt».
p) sporavsnitt Definert avgrenset område i sporet for deteksjon av kjøretøy (togdeteksjon).
q) sporfelt En elektrisk krets hvor skinnene i et sporavsnitt er en del av kretsen. Vanligvis med strømkilde tilkoblet i den ene enden og et sporfeltrelé i den andre enden av sporfeltet. Ved kortslutning mellom skinnestrengene kortsluttes kretsen og sporfeltet belegges. Ett sporavsnitt kan bestå av flere sporfelt
r) stasjonsmanøvrering Stasjonsmanøvrering vil si at stillverket på fjernstyrt stasjon manøvreres i henhold til detaljert anvisning fra togleder.
s) stasjonsstyring Stasjonsstyring vil si at stillverket på stasjon på fjernstyrt strekning betjenes av togekspeditør.
t) stillverk Stillverk er sikringsanlegg med hovedsignaler, dvergsignaler/høye skiftesignaler, sporavsnitt i togsporene og sentralstilte sporveksler/sporsperrer. Sporveksler/sporsperrer som ikke er sentralstilte, men inngår i sikringsanlegget, har kontrollås og/eller E-lås.
u) togdeteksjon Teknisk system som detekterer om det befinner seg kjøretøy på sporavsnitt, enten med sporfelter eller med akseltellere.
v) togvei I togvei er sporveksler/sporsperrer sikret (tungesikret eller kontrollåst). Sporavsnittene i togveien og togveiens sikkerhetssone er kontrollert fritt for kjøretøy og fiendtlige togveier/skifteveier er forhindret. Hovedsignal for togveien viser kjørsignal når disse betingelsene er oppfylt. På stasjoner med enkelt innkjørsignal skal sporveksler i togveien enten være bevoktet eller kontrollåst.
w) tungekontroll Tungekontroll vil si at sporveksel har kontrollinnretning som sikrer at mellomrommet mellom stokkskinne og tilliggende tunge ikke overstiger 3 mm når sporvekselen ligger i endestilling.
x) tungelåsing Tungelåsing vil si at det bevegelige tungepartiet i en sporveksel har mekanisk låsing som fastholder tungepartiet i bestemt endestilling.
y) tungesikring Tungesikret sporveksel er sporveksel som er satt i slik avhengighet til hovedsignal og/eller dvergsignal at det bevegelige tungepartiet i sporvekselen ikke kan legges om når signalet tillater kjøring over sporvekselen.