Definisjoner

Signaltekniske definisjoner

Ord og uttrykk	Definisjon
Arbeid i spor	Planlagt eller ikke planlagt gjøremål i jernbaneinfrastrukturen som kan bli til hinder for togframføringen, herunder også visitasjon.
Arbeidsområde	Et teknisk, geografisk, forhåndsdefinert og avgrenset område som kan sperres av toglederen og sikres av hovedsikkerhetsvakten for arbeid på strekning med fjernstyring utrustet med akseltellere og strekning med ERTMS.
Arbeidstog	Tog som kjøres for å utføre arbeid i spor.
ATC (automatisk hastighetsovervåkning)	Den del av signalanlegget på strekning med fjernstyring som overvåker togets hastighet og aktiverer togets bremser dersom hastigheten overstiges. ATC kan være FATC (fullstendig hastighetsovervåkning) eller DATC (delvis hastighetsovervåkning). FATC overvåker alle hastigheter. DATC overvåker hastighet for kjøring mot hovedsignal i «Stopp», hastighet over første sporveksel i innkjørtogveien, enkelte hastigheter over avvikende sporveksler i utkjørtogvei, samt midlertidige hastighetsnedsettelser.
Automatikk	Felles begrep for automatisk togledelse, stasjonsautomat og automatisk gjennomgangsdrift.
Avledende sporveksel	Sporveksel som hindrer kjøretøy i å komme inn på et bestemt spor.
Banestrekning	Stasjoner og linjen.
Bekreftelse av fritt spor (Track Ahead Free/TAF)	Forespørsel fra systemet til føreren om foranliggende spor fram til første signal E35 «Stoppskilt» er fritt og som kvitteres av føreren dersom sporet er fritt.
Betjent stasjon	Stasjon på strekning med togmelding eller grensestasjon som styres av togekspeditør.
Bevoktet sporveksel	Sporveksel som signalgiver ved sporvekselen har kontroll på.
Blokkpost	Sted på linjen som utgjør skillet mellom to blokkstrekninger.
Blokkstrekning	Strekning som er avgrenset av to nabostasjoner, to naboblokkposter eller en stasjon og en naboblokkpost på strekning med fjernstyring og strekning med ERTMS. På strekning med togmelding er blokkstrekningen avgrenset av de to nærmeste betjente stasjonene.
Bremseprosent	Angivelse av et togs samlede bremsede vekt i prosent av togets bruttovekt.
Bremsetabell	Tabell som for gitte krav til bremselengde og bremsegruppe angir sammenhengen mellom linjens bestemmende fall i promille, togets hastighet i km/t og nødvendig bremseprosent.
Dobbeltsporet strekning	Banestrekning med to hovedspor mellom stasjonene.
Driftsoperative korttidsendringer	Endringer som har betydning for kjøring av tog (rute for tog, innstilling av tog, midlertidig nedsatt kjørehastighet eller andre endringer i jernbaneinfrastrukturen) som ikke bekjentgjøres via infrastrukturrapporter eller S-sirkulærer, men med driftsoperative kunngjøringer.
Driftsoperative kunngjøringer	Kunngjøringer om operative forhold som tildeles bestemte mottakere som er angitt i kunngjøringen og distribueres primært elektronisk eller i enkelte tilfeller muntlig av togleder.
Driftsoperatør	Den som manøvrerer et sikringsanlegg i henhold til instruks og etter avtale med toglederen eller togekspeditøren, og gir tillatelse til skifting eller arbeid i spor på et nærmere bestemt område.
Ekstra forspannlokomotiv	Ett eller flere virksomme lokomotiver i toget koplet foran togets fremste trekkraftkjøretøy.
Endring av rekkefølge	Når to tog som bruker samme blokkstrekning etter en bestemt stasjon endrer rekkefølge fra stasjonen.
Enkelt innkjørsignal	Forenklet sikringsanlegg som sikrer at det kun stilles innkjørsignal for ett tog om gangen. Anlegget registrerer ikke om det er kjøretøy i sporet.
Enkeltsporet strekning	Banestrekning med ett hovedspor mellom stasjonene.
Erkjennelse	Bekreftelse av mottak av kunngjøring om kjøring og innstilling av tog og forhold som vedrører togframføring, skifting og arbeid i spor, samt bekreftelse av ansvar for eventuell videre fordeling til aktuelt personale.
ERTMS	Standardisert teknisk system for signalering og trafikkstyring som består av ETCS og GSM-R (klasse A-systemer), basert på underliggende signalanlegg.
ETCS	Standardisert europeisk togkontrollsystem.
ETCS-kjøretøy	Trekkraftkjøretøy med virksom ETCS.
Fjernstyrt stasjon	Stasjon på strekning med fjernstyring og strekning med ERTMS som styres av togleder.
Fjernstyringsanlegg	Teknisk system som muliggjør styring og overvåkning av sporveksler og signaler, samt overvåking av togs posisjon for fjernstyrte stasjoner og/eller strekninger fra bestemt sted.
Forbikjøring	Når to tog som bruker samme blokkstrekning på begge sider av en bestemt stasjon (forbikjøringsstasjon) endrer rekkefølge fra stasjonen.
Fordelingssted	Bane NORs elektroniske distribusjonsportal (FIDO) og fastsatte steder hos Bane NOR og jernbaneforetakene som skal motta og videreformidle kunngjøringer.
Forspannlokomotiv	Virksomt lokomotiv forrest i toget.
Frakobling	En sikkerhetsfunksjon som innebærer å bryte tilførselen til alle eller enkelte deler av kontaktledningsanlegget ved at disse delene atskilles fra strømkilden(e) (FSE § 5).
Funksjon	Den enkeltes rolle i kommunikasjonen.
Funksjonelt nummer	Telefonnummer i togradiosystemet som identifiserer tog, skift, stasjoner, trafikkstyringssentraler og elkraftsentraler.
Fysisk barriere	En barriere som fysisk hindrer personer og/eller utstyr å komme innenfor avgrensningen som barrieren markerer.
Fører	Den som er ansvarlig for framføringen av toget.
Godstog	Tog som kjøres for transport av gods, samt nødvendig personale som har tilsyn med godset.
Grensestasjon	Betjent stasjon som grenser til strekning med fjernstyring eller strekning med ERTMS. Stasjonen betegnes grensestasjon bare i forhold til tilgrensende strekning med fjernstyring eller strekning med ERTMS.
GSM-R	Radiokommunikasjonssystem som brukes som togradio, og på strekning med ERTMS også til å utveksle informasjon mellom ombordutrustningen og faste installasjoner i jernbaneinfrastrukturen.
Halv sikthastighet	Den største hastigheten føreren med forsiktighet kan kjøre med, slik at det er mulig å stoppe for et kjøretøy, et stoppsignal eller hindringer på halvparten av den delen av sporet som er synlig framover, høyst 40 km/t.
Hel sikthastighet	Den største hastigheten føreren med forsiktighet kan kjøre med, slik at det er mulig å stoppe for et kjøretøy, et stoppsignal eller hindringer på den delen av sporet som er synlig framover, høyst 40 km/t.
Hjelpelokomotiv	Trekkraftkjøretøy bakerst i tog som bidrar til togets trekkraft.
Hjelpetog	Tog som kjøres for å hente et tog som er blitt stående på linjen.
Holdeplass	Sted på linjen hvor tog kan stoppe for av- og påstigning.
Hovedsikkerhetsvakt (HSV)	Den som ved disponering for arbeid, anleggsområde-jernbane eller arbeidsbrudd er ansvarlig for å påse at bestemmelsene i trafikkreglene blir fulgt og for å ivareta kommunikasjon med togleder eller togekspeditør (driftsoperatør).
Hovedspor	Spor på linjen som forbinder to stasjoner med hverandre, og som er beregnet for kjøring av tog.
Hovedtogspor	Spor på en stasjon som tog kjører på når sporvekslene ligger i normalstilling.
Hvilemodus (Standby/SB-modus)	Modus for ombordutrustningen når førerbordet er låst, eller når førerbordet er låst opp, men oppstartsprosedyre ikke er gjennomført.
Høyre hovedspor	Høyre spor på dobbeltsporet strekning sett i forhold til togets kjøreretning fastlagt i ruten.
ID	Den enkelte funksjons unike identitet.
Informasjonsmeldinger	Informasjonsmelding er informasjon som det ikke er nødvendig å skrive ned, erkjenne eller lese tilbake.
I spor	Området innenfor 2,5 m fra nærmeste skinne.
Isolasjonsmodus (Isolation/IS-modus)	Modus hvor kjøretøyets bremsesystem ikke er koplet til ombordutrustningen.
Jernbaneforetak	Ethvert offentlig eller privat foretak som har som hovedvirksomhet å transportere gods og/eller passasjerer med jernbane, der foretaket forplikter seg til å sørge for trekkraften, herunder foretak som bare sørger for trekkraften.
Jernbaneinfrastruktur	Trasé, over- og underbygning, banestrømforsyning, kontaktledningsanlegg, signalanlegg og telekommunikasjonsanlegg
Jernbanevirksomhet	Virksomhet som driver gods- og persontransport, jernbaneinfrastruktur og/eller trafikkstyring.
Jordet seksjon	Seksjon som er spenningsløs og jordet.
Kipptog	Godstog som kjøres fra stasjon til sidespor, og tilbake til utgangsstasjon uten å passere noen fjernstyrt stasjon eller betjent stasjon.
Kjøretillatelse fra togleder	Kjøretillatelse på formular fra toglederen til føreren med tillatelse til SR-modus.
Kjøretillatelse fra systemet (Movement Authority/MA)	Teknisk kjøretillatelse for overvåket kjøring i FS-modus eller OS-modus.
Kjøretøy	Jernbanekjøretøy som kjører på egne hjul på jernbanelinjer, med eller uten egen trekkraft.
Klave for sporveksel	Mekanisk anordning som holder vekseltungen inntil skinnen slik at sporvekselen ikke kan legges om og som kan låses for å sikres mot omlegging.
Kontrollås for sporveksel	Lås som er laget slik at sporvekselen må ligge i bestemt stilling for at låsen skal kunne låses og kontrollåsnøkkelen tas ut.
Kontrollåst sporveksel	Sporveksel låst med kontrollås som hindrer omlegging av sporvekselen, og der kontrollåsnøkkelen er tatt ut av låsen.
Kryssing	At et tog ikke skal kjøre fra en bestemt stasjon før et annet tog er kommet inn på stasjonen fra den samme blokkstrekningen toget skal kjøre ut på.
Kunngjøringer	Sikkerhetsrelatert informasjon som angår togframføringen og som skal erkjennes eller kvitteres for. Kunngjøringer er et fellesbegrep for ruter for tog (ruteplan), driftsoperative kunngjøringer og S-sirkulære.
Kvittering	Bekreftelse av at mottaker har mottatt og forstått dokumentet og har avklart eventuelle uklarheter med leder.
Leder for elsikkerhet	Utpekt person som har fått ansvaret for elsikkerheten på arbeidsstedet ( FSE § 5(åpnes i ny fane)).
Leder for kobling	Utpekt person som har fått ansvar for at nødvendige koblinger i kontaktledningsanlegget blir utført på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte ( FSE § 5(åpnes i ny fane)).
Linjen	Banestrekningen mellom to stasjoner. På strekning med togmelding er ubetjent stasjon en del av linjen.
Linjeblokk	Den delen av signalanlegget som på strekning med fjernstyring sikrer at det bare kan vises kjørsignal til en blokkstrekning for ett tog om gangen. Linjeblokken kan være integrert i sikringsanlegget.
Lokal sikkerhetsvakt (LSV)	Den som på vegne av hovedsikkerhetsvakt er ansvarlig for å påse at bestemmelsene i trafikkreglene blir fulgt på et lokalt arbeidssted underlagt en hovedsikkerhetsvakt. Lokal sikkerhetsvakt skal kommunisere med hovedsikkerhetsvakt.
Lokomotiv	Trekkraftkjøretøy beregnet for kjøring av tog og skifting.
Løsehastighet	Den hastigheten som systemet tillater toget å kjøre med mot et sluttpunkt for kjøretillatelse, uten å foreta et automatisk bremseinngrep.
Løslokomotiv	Et enkelt eller flere sammenkoplete lokomotiver som kjøres uten vogner.
Låst sporveksel	Sporveksel med tilskrudd og låst klave som hindrer omlegging av sporvekselen, og der nøkkelen er tatt ut av låsen og oppbevart på betryggende måte.
Markerings-gjerde	Et gjerde som ikke er til fysisk hinder (for eksempel alpingjerde) som markerer en grense hvor det ikke er tillatt å komme innenfor uten tillatelse fra Bane NOR.
Middel	Det punktet kjøretøyet må stå innenfor på spor som møter eller krysser et annet spor, slik at kjøretøy kan kjøre på det andre sporet.
Modus	Driftstilstander som togkontrollsystemet inntar og som bestemmer hvilken informasjon som systemet skal ta imot og hvilke av systemets funksjoner som skal være aktive, passive eller avstengte.
Modus fellesstyring (Sleeping/SL-modus)	Modus for trekkraftkjøretøy som er styrt fra annet trekkraftkjøretøy.
Modus full overvåkning (Full Supervision/FS-modus)	Modus som brukes ved ordinær togkjøring, der toget overvåkes i forhold til tillatte hastigheter og stoppes ved sluttpunkt for kjøretillatelse (EoA).
Modus ikke-ledende (Non-Leading/NL-modus)	Modus for ikke-ledende, betjent trekkraftkjøretøy tilkoblet toget.
Modus ikke-utrustet (Unfitted/UN-modus)	Modus som brukes i nivå 0.
Modus nasjonalt system (National System/SN-modus)	Modus som brukes ved kjøring i nivå NTC.
Modus på sikt (On-sight/OS-modus)	Modus som brukes når et sporavsnitt kan være belagt av et annet kjøretøy eller blokkert av enhver form for hindring, der toget overvåkes til 40 km/t og stoppes ved sluttpunkt for kjøretillatelse (EoA), og der høyeste tillatte hastighet er hel sikthastighet.
Modus særlig ansvar (Staff Responsible/SR-modus)	Modus der føreren har særlig ansvar for kjøringen, som brukes når det ikke er kontroll på togveien, der toget overvåkes til 40 km/t og stoppes ved første signal E35 «Stoppskilt» eller ved baliser kodet med informasjon om at tog i SR-modus skal stoppe, og der høyeste tillatte hastighet er hel sikthastighet.
Nivå 2 (ETCS nivå 2)	Det driftsnivået i togkontrollsystemet som brukes på strekning med ERTMS og som medfører at kjøretillatelse sendes til toget via togradio (GSM-R) og vises i førerpanelet.
Nivå NTC (ETCS nivå National Train Control/NTC)	Det driftsnivået i togkontrollsystemet som brukes på strekning med fjernstyring og strekning med togmelding (med og uten ATC).
Nivå 0 (ETCS nivå 0)	Det driftsnivået som brukes på strekninger eller områder der det verken er nivå 2 eller nivå NTC.
Nødanrop	Anrop opprettet for å varsle alle med togradio i et definert område om fare, og all annen kommunikasjon vedrørende umiddelbar fare for liv, helse, miljø og materiell.
Nødstoppmodus (Trip/TR-modus)	Modus som inntrer når kjøretøyet blir ugjenkallelig systemnødbremset av ETCS inntil kjøretøyet er stoppet (ikke nødbrems av andre årsaker), og der signal E9 «Nødstoppmodus (TR-modus)» vises i førerpanelet.
Nøytralseksjon (dødseksjon)	Seksjon som er spenningsløs, men ikke jordet.
Ombordansvarlig	Den som har ansvaret for passasjerenes sikkerhet om bord i toget og ved av- og påstigning.
Passering	Når et tog som kjører inn på en stasjon kjører ut på neste blokkstrekning uten å stoppe på stasjonen.
Persontog	Tog som kjøres for transport av passasjerer eller for transport av både passasjerer og gods.
Planovergangsvakt	Den som ved feil på et veisikringsanlegg enten betjener anlegget manuelt eller sperrer planovergangen og viser signal til tog som skal passere.
Radioblokksentral (Radio Block Centre/RBC)	Sentral sikkerhetsenhet som kommuniserer med fjernstyrings- og sikringsanlegg, og via GSM-R med kjøretøyenes ETCS-ombordutrustning.
Rasvarslingsanlegg	Del av signalanlegget som registrerer ras og viser signal til tog, eller som på strekning med ERTMS kontrolleres gjennom kjøretillatelse fra systemet og er markert med signal E38A «Rasvarslingsanlegg».
Seksjon	Del av kontaktledningen som kan gjøres spenningsløs og/eller jordet.
Sentralstilt sporsperre	Sporsperre som legges om fra stillerapparat for sikringsanlegg.
Sentralstilt sporveksel	Sporveksel som legges om fra stillerapparat for sikringsanlegg.
Sidespor	Alle andre spor på linjen enn hovedspor og som er beregnet på skifting.
Signal	De fastsatte lyssignaler, skilt, stolper, flagg, tegn og lyder som brukes ved togframføring og ved skifting.
Signalanlegg	Tekniske anlegg som blant annet kan inkludere sikringsanlegg, linjeblokk, fjernstyringsanlegg og ATC/ETCS.
Sikkerhetssone	En forhåndsdefinert sone på strekning med fjernstyring, strekning med togmelding og strekning med ERTMS på Østfoldbanens østre linje som skal forhindre at kjøretøy kjører utilsiktet ut av eller inn på område der det foregår arbeid. På strekning med ERTMS på Østfoldbanens østre linje er sikkerhetssonen forhåndsdefinert teknisk i systemet.
Sikre/sikring	Begrepene «sikre» og «sikring» brukes om toglederens og togekspeditørens sikring av tog- og skiftevei, om leder for koblings sikring mot innkobling og om hovedsikkerhetsvaktens sikring av arbeidet.
Sikret sporveksel	Sporveksel som er tungesikret, kontrollåst, låst eller bevoktet.
Sikringsanlegg	Sikringsanlegg er den delen av signalanlegget som sikrer kjøring av tog og skift, og som sikrer at det bare kan vises kjørsignal til en togvei for ett tog om gangen. Sikringsanlegget registrerer om det er kontroll på sporvekslene, om det er kjøretøy i sporet og i sikringssonene for tog i motsatt kjøreretning m.m. Anlegget registrerer ikke om det er kjøretøy på blokkstrekningen på strekning med togmelding.
Sikringshendelse	Forsøk på eller tilløp til tilsiktede uønskede handlinger, som eksempelvis terror og sabotasje, gjennomførte tilsiktede uønskede handlinger eller trusler om slike hendelser.
Skift	Kjøretøy som flyttes under skifting.
Skifteradio	Et system for radiokommunikasjon under skifting som sikrer atmeldinger bare mottas av dem som deltar i samme skiftelag.
Skiftevei	Det eller de spor, eller den delen av spor, som er bestemt for det enkelte skifts kjøring.
Skiftebetjening	Alle som deltar i skiftingen, herunder også personale som betjener et stillerapparat.
Skiftekoordinator	Den som koordinerer skiftingen mellom flere skiftelag fra forskjellige jernbaneforetak på samme stasjon/område.
Skifting	All flytting av kjøretøy som ikke er tog eller inngår i anleggsområde-jernbane eller arbeidsbrudd.
Skiftemodus (Shunting/SH-modus)	Modus hvor kjøretøyet er frakoblet radioblokksentralen, der kjøretøyet kan kjøre i begge retninger og overvåkes til 40 km/t.
Skifteområde	Forhåndsdefinert område for skifting på strekning med ERTMS. Midlertidige skifteområder (Temporary Shunting Area/TSA) er på stasjon eller på linjen mellom stasjonene, og frigis av toglederen ved behov. Det kan være flere midlertidige skifteområder inne på en stasjon, men bare ett på linjen mellom stasjonene. Permanente skifteområder (Permanent Shunting Area/PSA) er alltid frigitt for skifting, og finnes enkelte steder, for eksempel ved driftsbanegårder, godsterminaler og hensettingsområder.
Skifteradio	Et system for radiokommunikasjon under skifting som sikrer at meldinger bare mottas av dem som deltar i samme skiftelag.
Skiftespor	Andre spor på stasjon enn togspor.
Skiftevei	Det eller de spor, eller den delen av spor, som er bestemt for det enkelte skifts kjøring.
Skinne-/veimaskin	Kjøretøy som er konstruert for å kunne kjøres på og av sporet.
Sluttpunkt for kjøretillatelse (End of Authority/EoA)	Det punktet et tog har tillatelse til å kjøre til. Et sluttpunkt for kjøretillatelse kan være et signal som betyr at tog skal stoppe.
Sporsperre	Innretning som hindrer kjøretøy i å komme inn på et bestemt spor.
Sporavsnitt	Definert avgrenset område i sporet for deteksjon av kjøretøy.
Sporveksel	Innretning som gjør det mulig å kjøre fra et spor til et annet.
Stasjon	Område på banestrekning avgrenset av en eller flere stasjonsgrenser. På stasjoner kan det være plattformer for av- og påstigning.
Stasjonsgrense	Grensen mellom stasjonen og linjen markert med innkjørhovedsignal, enkelt innkjørsignal, midlertidig innkjørsignal eller innkjørstoppskilt.
Stillerapparat	Betjeningsapparat for sikringsanlegg.
Stillverksvakt	Den som manøvrerer sikringsanlegget på fjernstyrt stasjon etter telefoniske instruksjoner fra toglederen.
STM (ATC-modul)	Enhet på kjøretøyet som leser ATC-balisetelegram og oversetter informasjonen til ETCS-ombordutrustningen.
Stoppested	Ekstra sted på stasjon der tog stopper for av- og/eller påstigning.
Strekning med ERTMS	Driftsform der trafikkstyringen skjer ved at toglederen fjernstyrer sikringsanlegget og strekningen har ERTMS.
Strekning med fjernstyring	Driftsform der trafikkstyringen skjer ved at toglederen fjernstyrer sikringsanlegget og strekningen ikke har ERTMS.
Strekning med togmelding	Driftsform der trafikkstyringen skjer ved at togekspeditørene på to stasjoner utveksler togmeldinger.
Tilbakelesning	Gjentakelse av hele eller det vesentlige innholdet av en driftsoperativ kunngjøring eller tillatelse.
Tog	Trekkraftkjøretøy med togdata tilgjengelig, med eller uten tilkoplede kjøretøy, som kjøres mellom to eller flere definerte punkter i henhold til en tildelt rute og identifisert ved hjelp av et unikt tognummer.
Togekspeditør	Den som overvåker og sikrer togframføringen og annen virksomhet på egen stasjon og eventuelt tilstøtende strekning med togmelding.
Togframføring	De aktiviteter og tiltak som i tillegg til eller sammen med kjøringen bidrar til at toget kommer sikkert fram.
Togleder	Den som overvåker og leder togframføringen og annen virksomhet som har betydning for trafikksikkerheten.
Togmelding	Meldinger som utveksles mellom togekspeditørene på to stasjoner for å sikre at det kun er ett tog på blokkstrekningen om gangen.
Togradio	Togradio: Et system for radiokommunikasjon med identifikasjon ved tognummer i forbindelse med togframføring og ved skifting.
Togspor	Spor på en stasjon som er beregnet for inn- og utkjøring av tog.
Togvei	Spor som er bestemt for det enkelte togs kjøring på en stasjon og/eller på linjen.
Tomtog	Tog som kjøres med personvogner og som etter ruten ikke tar med passasjerer.
Trafikkstyring	Togledelse og andre funksjoner som koordinerer og bidrar til å ivareta sikkerheten for kjøring av tog og skifting.
Trafikkstyringssentral	Sted som har betjenings- og kommunikasjonsutstyr, samt indikeringer for en eller flere strekninger med fjernstyring og eventuelt strekninger med ERTMS, og som eventuelt også driver overordnet trafikkstyring for strekning med togmelding.
Transporttog	Tog som kjøres for egentransport for Bane NOR.
Trekkraftkjøretøy	Kjøretøy med trekkraft, herunder lokomotiv, motorvognsett og skinnetraktor.
Tungesikret sporveksel	Sporveksel som er satt i avhengighet til hovedsignal og/eller dvergsignal slik at sporvekselen ikke kan legges om når signalet tillater kjøring over den, eller sporveksel på strekning med ERTMS som er satt i avhengighet til kjøretillatelse fra systemet.
Ubetjent stasjon	Stasjon på strekning med togmelding som ikke styres av togekspeditør. Ubetjent stasjon regnes som en del av linjen.
Utkjørsignal	Felles begrep for utkjørhovedsignal og midlertidig utkjørsignal.
Ved spor	Området utenfor 2,5 m fra nærmeste skinne og frem til nabogrense eller annen naturlig avgrensing.
Veisikringsanlegg	Del av signalanlegget som viser signal 56A «Planovergangen kan passeres» mot tog og skift når planovergangen er sperret for veitrafikk, eller som på strekning med ERTMS tillater tog å kjøre forbi planovergangen når den er sperret for veitrafikk.
Vekselsperring	Sperring som sperrer sporvekselen mot omlegging når vekselfeltet er belagt, med mindre sporvekselen er frigitt for lokal omlegging.
Venstre hovedspor	Venstre spor på dobbeltsporet strekning sett i forhold til togets kjøreretning fastlagt i ruten.
Virkedag	Dagene mandag til og med fredag, unntatt nasjonale høytidsdager og helligdager.

Ref. TJN 1.5–1.15 Definisjoner

Gi innspill på siden