public:teknisk:bygging

Innholdsfortegnelse

Teknisk håndbok - Funksjonelle anbefalinger ved konstruksjon av jernbanegodsterminal

1. Formål

Terminalene bør, uten at det medfører uforholdsmessige store kostander, planlegges, dimensjoneres og bygges med utgangspunkt i best tilgjengelige teknologi og fagkunnskap. Formålet med anbefalingene er å beskrive funksjonelle behov som kan benyttes som grunnlag ved bygging av jernbanegodsterminaler.

2. Omfang og avgrensning

Anbefalingene omfatter veisystem-, lastegater- og depotområdene på de intermodale godsterminalene. Denne veilederen kan også benyttes ved etablering av Tømmerterminaler, men da vil flere av punktene ikke være relevante.

Konstruksjon og bygging av den jernbanetekniske infrastrukturen er beskrevet i Teknisk regelverk.

Det gis kun erfaringsbaserte anbefalinger. Prosjekter, leverandører og entreprenører må selv sikre etterlevelse av nødvendige lover- og forskrifter, anerkjente metoder og standarder, samt gjennomføre de nødvendige analyser og risikovurderinger for å sikre forsvarlig etterlevelse.

3.Anbefalinger

3.1. Funksjonelle anbefalinger

Terminalens arealformål bør dimensjoneres for å ivareta følgende funksjoner:

Primært:

  • Lasting og lossing av gods
  • Transport av farlig gods
  • Brøyting, slamsuging og børstning av terminal
  • Vedlikehold terminalmaskiner og utstyr
  • Deponering og mellomlagring av gods
  • jernbaneformål
  • Drivstoffanlegg for tog og terminalmaskiner

Sekundært:

  • Anlegg for omtapping av farlig stoff
  • Avfallshåndtering/miljøstasjon
  • Deponering av snø

Ved bygging av en ny godsterminal, bør Bane NOR sikre at disse aktivitetene er tillat i forbindelse med ferdigstillingen og at området er regulert til et slikt formål av kommunen gjennom plan- og bygningsloven

3.2 Dimensjonering

Dimensjoneringen av detaljerte anbefalinger bør ta utgangspunkt i maks kapasitetsutnyttelse på terminalen.

Eventuelt øvrige lokalspesifikke behov må hensyntas ved bygging og konstruksjon av terminal.

Utbygging av en eksiterende terminal bør ikke medføre en reduksjon av grunnsikring / eksisterende barrierer på det systemet som er etablert i driftsfasen.

Den ansvarlige bør legge til grunn anerkjente metoder som beslutningsgrunnlag for utbygging og dimensjonering av terminalen.

Utbyggingsprosjektene bør i nødvendig grad involvere interessentene ved etablering av terminal. Interessentene er i dette tilfellet jernbaneforetak, terminaloperatører og diverse samlastere.

3.3 Detaljerte anbefalinger

Areal og utforming:

Terminalen bør i størst mulig grad utformes slik at man unngår høydeforskjeller/ ulike plattformer inne på terminalområdet for å sikre mest mulig effektiv trafikkflyt.

Det er vurdert at å etablere terminaler i nærheten av andre samlasterterminaler og havner, er det mest optimale for å sikre god knutepunktutvikling av godstransport.


Veinett og lastegater:

Primært: Lastegatene bør ha takfall (som leder vannet til renne). Det bør vurderes å benytte betongstein som grunnlag i lastegatene. Betongstein er vurdert til å være mer slitesterk enn bruk av asfalt.

Sekundært: For de prosjekter som ikke har mulighet til å benytte av betongstein og velger asfalt, så bør man vurdere om det skal benyttes armeringsmatter som en del av asfalteringen for å sikre stabil grunn.

På de gamle terminalene bør man vurdere å benyttes asfaltering med armeringsmatter i forbindelse med mindre vedlikehold. Å benytte seg av brostein på ustabil grunn er et svært dårlig alternativ.


Lastegatens bæreevne og overflate:

Bæreevne: En lastegate skal over det hele ha tilstrekkelig bæreevne i forhold til den trafikk som skal tillates. Det anbefales at akseltrykk er på 120 tonn.

Bredde & lengde: Lastegater har en bredde på 45 meter og det er ønskelig at de har konstant lengde på 740 meter. Maks innsnevring av lastegate bør minimum være på 18 meter for at reach stacker kan benytte arealet til lasting og lossing av semihenger).


Sporlengde og sporutforming:

Primært så bør gjennomkjøringsterminaler prioriteres, og sekundært så bør man vurdere sekketerminaler. Det anbefales at sporlengden er på 740 meter for å kunne møte fremtidig godsbehov.


Skilting og merking:

Bane NOR har utviklet en designmanual som gir anbefalinger til hvilke standardskilt som bør benyttes ved innkjøring, veinettet, lastegater og depot på terminalen. For beskrivelse av anbefalt plassering av skilt, gå til veileder for oppsett av skilt. For skilting av selve byggene så skal Bane NOR eiendom kontaktes. For skilting og merking av spor følges kravene i Teknisk regelverk

Designmanual

Teknisk regelverk: Skiltplassering langs sporet


Innkjøringsområde/gate:

Det bør være separat inn og utkjøringsområde på en større terminal. Dette bør også vurderes ved etablering av mindre terminaler. 12 meter bør vurderes der man skal tilrettelegge for samtidig inn og utkjøring. 8 meter er vurdert til å være minimum lenge, inn/utkjøringsområde bør ikke være kortere enn dette. Inn-/utkjøringsområdene bør tilrettelegges for TOS.


TOS/GOS:

Inn-/utkjøringsområdene bør tilrettelegges for TOS/GOS.

Primært: Det bør legges til rette for strømleveranse til TOS/GOS ved innkjøringen (for eksempel trafo) Det bør derfor etableres føringsveier/kabelkanaler for TOS/GOS ved inn- og utkjøringsområdene. Sekundært: Infrastruktur for TOS/GOS installeres i forbindelse med prosjektet.


Informasjonsskjermer:

Primært: Ved innkjøringen til terminal, så bør det legges til rette for informasjonsskjermer til kjørende.

Sekundært: Informasjonsskjermer til kjørende installeres.


Depot:

Primært: Depotområdet (inkludert depot for semihengere) bør enten være betongbelagte eller av betongstein for å redusere slitasje. Depotene må merkes i henhold til hva de skal brukes til 25 fot eller semihenger (45 fot). Må merkes slik at man bruker arealet på en så effektiv måte som mulig.

  • Depotkapasitet dimensjoneres baser på antall TEU som skal sendes inn og ut fra terminalen i løpet av et år (hver TEU regner derfor to ganger)
  • Depotkapasitet, for å kunne dimensjonere depotkapasiteten trengs kjennskap til miksen mellom ulike lastbærere. * For stablingsbare lastbærere bør utgangspunktet være en stablingshøyde på to lastbærere.
  • Driftsdepot (innen 48 timer) for en mellomlagringsterminal for eksempel Alnabru, bør dimensjoneres til å kunne håndtere 60 % av den høyeste volumet in eller ut fra terminalen
  • Driftsdepot (innen 48 timer) for en endreterminal for eksempel Nygårdstangen, bør dimensjoneres til å kunne håndtere 30 % av den høyeste volumet in eller ut fra terminalen
  • Langtidsdepot (over 48 timer) bør dimensjoneres til å kunne håndtere oppimot 20 % av den høyeste volumet in eller ut fra terminalen. Dimensjonering av langstidsdepot bør baseres på markedsmessige vurderinger.

Depot - farlig gods:

Sekundært:

Depotområde som kun er egnet for farlig gods, etableres kun hvis terminaloperatør har et behov for dette, eller hvis det er føringer fra lokale brannmyndigheter og risikoanalyser.


Pylon:

Det bør etableres en pylon ved innkjøringen av terminalen. Ref. beskrivelse av pylon i designmanual, så anbefales det å kutte med to meter høyde og en meter bredde.


Planoverganger:

Det anbefales at man unngår etablering av nye planoverganger på terminalen. Men ved behov så kan dette vurderes å etableres på terminalen.

Forskrift om krav til privat sidespor og godsbane (sidesporforskriften)

For merking av planoverganger så følger man kravene som er satt i Teknisk regelverk.

Det bør det legges strail i planovergangen i tillegg til at det bør etableres varmekabler.

I de tilfellene hvor man benytter belegningsstein i lastegatene, så bør man vurdere å asfalter over planovergangene hvis strail ikke benyttes.

Teknisk regelverk beskriver kravene til strail i kapitlet som omfatter Planoverganger for større og tyngre trafikk


Sikkerhetslinje:

2,5 meter i fra spormidt, bør det etableres en sikkerhetslinje på godsterminalene. Sikkerhetslinjen er for å sikre minimumsavstand til sporet for veigående kjøretøy.


Gjerde:

Prioritering: Primært. Terminalområdet bør i den grad det er fysisk mulig være komplett inngjerdet.

Ved inngjerding av terminalen så bør det benyttes flettverksgjerde slik beskrevet i Teknisk regelverk. Flettverksgjerde som avgrenser adgangsbegrensede områder på terminalen, kan suppleres med tre eller flere piggtrådrader på toppen av gjerdet. Da skal flettverksgjerdet minimum skal være 2,0 meter høyt.


Inn- og utkjøringsporter:

Prioritering primært.

Primært så bør det settes opp automatiserte porter ved alle hovedinn- og utkjøringsområder. Sideportforskyvninger viser seg ofte å være det optimale valget som sikrer driftsstabilitet. Men det er ikke alltid det mulig å etablere dette blant annet pga. arealbegrensninger, så det må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Systemer som benyttes for de automatiserte portene bør samsvare med Bane NOR Eiendoms sitt portstyringssystem. Kontakt eiendom for avklaring av portsystem. Det bør være mulig å manuelt overstyre porten i en beredskapssituasjon eller ved strømbrudd/driftsstans.


Belysning:

Belysningen på terminalen må være tilstrekkelig for overvåkning av terminalområdet og til sikker utførelse av arbeidsoppgaver (jf. ADR/RID kapittel 1.10.1.3). Belysningen på terminalen bør følge kravene som er satt i Teknisk regelverk2.1.4 Arealbelysning.

Belysningen bør ikke være seriekoblet (for å forhindre bortfall av all belysning). Belysningen bør være av leddtypen. Det bør også gjøres lysberegninger.

Hovedplasseringene av lysmastene er primært i spor eller ved områdesikringen. I noen tilfeller er det nødvendig å plassere lysmastene mellom depotene (midt i lastegatene). Lysmaster som står i lastegate, nært depot og nært veitrafikk bør sikres mot påkjørsel. Refleksskilt bør monteres på lysmaster i høyde med terminalmaskiner.


Beredskapsporter:

Primært så bør terminalen være dimensjonert slik at det er to evakueringsmuligheter og tilkomststeder for nødetater. Det bør etableres alternative innkjøringsveier som kan benyttes av nødetatene ved utrykning til terminalen. Det anbefales at det etableres minimum én beredskapsport pr. terminal, der det er kun en felles inn- og utkjøringsport. Det er vurdert at det er tilstrekkelig at man benytter seg av manuelle porter ved etablering av beredskapsterminaler.

Behovet for antall beredskapsporter bør ses opp i mot antall inn- og utkjøringsområder på terminalen.


Personellporter:

Det bør etableres porter som kan benyttes av personell for ferdsel inn og ut av terminalene. Portene bør også kunne benyttes i tilfeller ved evakuering. Ved større terminaler bør det etableres rondeller ved hovedinngangene.

Primært: Portene bør være tilrettelagt for automatisert adganskontrollregime.

Sekundært: Det bør installeres adgangskontrollsystem på personellportene/rondellene.


Brannkummer:

Prioritering: primært.

Det bør etableres tilstrekkelig antall brannkummer inne på terminalen som kan benyttes av brann og redning. Antallet bør dimensjoneres ut i fra størrelsen på terminalen. Brannkummer bør tydelig merkes med en rød ring rundt kumlokket slik at det er enkelt å identifisere hvor disse befinner seg på terminalen. Brannkummer bør vurderes å plasseres på de ytterste lastegatene på begge sider av terminalen, men dette må vurderes opp i mot tilkomstsmuligheter fra nødetatene. På en lastegate på 740 meter anbefales det å minimum etablere tre brannkummer.


Garasje for terminalmaskiner:

Primært: Det bør etableres truckgarasje for mindre vedlikehold og vask av truckutstyr. Truckgarasjen bør dimensjoneres ut i fra størrelsen på terminalen og truckene som benyttes, i tillegg til at gulvet bør være av betong og tilkoblet oljeutskiller.

Truckgarasjen bør ta utgangspunktet i tegningene som er beskrevet i Lydia. Heggstadmoen truckgarasje nr.63341602 og Fauske truckgarasje nr.63426910 er begge eksempler på standard truckgarasjer som bør brukes som utgangspunkt ved etablering av ny truckgarasje på en terminal.

Ved etablering av truckgarasje så bør man unngå å plassere oljeutskilleren under betongulvet, men heller på utsiden av bygget. Det bør være en lukket garasje som er isoler, i tillegg til å ha et isolert rom som kan ha en varmekilde som ikke fryser (rommet dimensjoneres for å være konstant oppvarmet). Det er vurdert at det er mest optimalt å bruke en hev/senkeport. Foldeporter er ikke optimale pga. driftsvansker i vinterperioden. Varmepumpe bør installeres i truckgarasje.


Vaskeplass for terminalmaskiner:

Primært: Se truckgarasje

Sekundært: På de mindre terminalene hvor det ikke er behov for truckgarasje, så bør det vurderes om det skal etableres vaskeplass for å ivareta behovet for rengjøring av terminalmaskiner. Ved selve vaskeplassen bør det være et eget varmerom for høytrykkspyler. Vaskecontainer slik som er installert på Alnabru godsterminal er et annet alternativ.


Oljeutskiller:

Primært så bør det etableres oljeutskiller for å samle opp spillvann i forbindelse med vasking av terminalmaskiner. Det kan også sekundørt være aktuelt å etablere oljeutskiller for å samle og rense alt vannet som føres med slukt og linjedrenering. Oljeutskiller bør dimensjoneres ut ifra størrelsen på godsterminalen og maks volumutnyttelse. Plassering av oljeutskiller under betongplater eller betongstein bør unngås for vedlikeholdsformål.


Dieseltankanlegg for terminalmaskiner:

Påfyllingsstasjon for trucker bør bør være etablert på terminalen. Størrelse på tank bør dimensjoneres ut ifra antall trucker. I noen tilfeller kan det være behov å etablere tankanlegg som kan benyttes av både togmateriell og terminalmaskiner. Volumet på tankene må vurderes i hvert enkelt prosjekt. Det samme gjelder om tankanlegget skal være nedgrav eller stå over selve grunnen. Behovet for fylling av tog må nøye vurderes. Etableringen kan medføre økt risiko for togtrafikk inne på terminalen.

Det anbefales at tankanleggene som skal stå ute på terminalområde er av stål og er stasjonære. Tankanlegget bør ikke være over 10 000 liter.

Ved etablering av tankanlegg så bør det vurderes om det skal etableres oppsamlingskar rundt tankanlegget. Det anbefales at område som blir benyttet fylling av kjøretøy også sikres mot spill. Det samme gjelder det området som blir benyttet til å fylle på selve tankanlegget.

Krav til etablering og drift av tankanlegg

Sjekkliste for utplassering av tankanlegg


Vindpølser:

Det bør etableres vindpølser m. mast på terminalen. Antallet vindpølser bør dimensjoneres ut ifra terminalens størrelse. Som et minimum bør det være én vindpølse per terminal. Vinpølsene bør ha forsterket feste og være på rundt 1,5 - 2 meter i lengden. Selve stoffet bør være slitesterkt.


Automatiske bommer:

Primært: Det bør vurderes å etableres bommer ved innkjøringen innenfor de automatiserte portene. Bommene bør være konstruert slik at de tåler påkjørsel fra kjøretøy, uten at de må byttes ut.


Kameraovervåkning:

Primært: Det bør legges til rette for nødvendig infrastruktur (kabelkanaler/kabler) for å kunne installere kameraovervåkning på terminalene.

Sekundært: Det bør vurderes å etablere kameraovervåkning på terminalen. Behovet må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Funksjon og formål med kameraene må vurderes ut ifra å forhindre tyveri og hærverk.

Informasjon om hvor kabelkanalene skal legges kan avklares ved å kontakte Godstrafikk.

Rutiner for kameraovervåkning


Elektronisk adgangskontroll:

Primært: Det bør legges til rette for nødvendig infrastruktur slik at det er mulig å implementere elektronisk adgangskontroll på terminalene.

Sekundært: Det bør etableres og installeres elektronisk adganskontrollregime til terminalen som er tilknyttet et adgangskortsystem. Alle bygg, truckgarasjer, porter/rondeller og anlegg bør være styrt av elektronisk adgangskontroll.

Jernbanetekniske anlegg følger kravene Teknisk regelverk.


Ladestasjoner for terminalmaskiner:

Det bør være etablert ladestasjoner for trucker. En slik ladestasjon kan vurderes å etableres sammen med truckgarasjen. Antall ladestasjoner bør dimensjoneres ved behov, men som et minimum bør det være 2 slike stasjoner.


Miljøstasjon:

Prioritering: sekundært.

Det bør etableres en miljøstasjon hvor brukerne kan oppbevare farlig avfall som oppstår som følge av vedlikehold av maskiner og utstyr.


Beredskapscontainer:

Prioritering: sekundært.

Det bør etableres beredskapsinstallasjoner i form av mobile beredskapscontainere på terminalen. Disse containerne bør være isolert slik at de kan holde på varmen.

Hovedformålet med containerne er å oppbevare beredskapsutstyr inne på terminalene for å samle eventuelle spill fra maskiner, utstyr og gods.

Det er viktig at man vurderer å benytte mobile beredskapscontainere for å kunne opprettholde en fleksibilitet i bruken av terminalen. Én slik container bør være dimensjonert for å fange opp 600 liter spillolje. Det er som oftest nok å gå til innkjøp av 1-2 fem fots container(e). De må være tilkoblet strømforsyning for oppvarming av beredskapsprodukter.

Beredskapscontainerne bør være godt isolert og ha tilkoblingsmuligheter og varmepanel (ovn) for å kunne varme opp innholdet i container.

Innholdsliste beredskapscontainer

Innholdet i container bør være av en slik art (hvis det er mulig) at det tåler temperaturer under frysepunktet.

Teknisk tegning - beredskapscontainer


Dedikert område for omtapping:

Prioritering: sekundært

Det bør etableres et dedikert område for omtapping av farlig stoff på terminalen. Området for omtapping bør dimensjoneres for å oppfylle nødvendige lov og forskriftskrav. Omtapping er av Bane NORs vurdert som en sekundærleveranse, så stasjon for omtapping bør dimensjoneres slik at den ikke går på bekostning av depotområdene. F.eks. bør det også vurderes om et omtappingsområde kan benyttes som et depotområde.


Containerkraner:

Prioritering: sekundært

Ved bygging av større intermodale godsterminaler så bør behovet for containerkraner vurderes. Det bør gjennomføres en behovsanalyse og kost/nyttevurdering (business case) ut prosjektet hvor godsvolum og døgnprofil (fordeling av godsvolumet gjennom døgnet)

Rutiner for sikkert kranvedlikehold


Parkeringsplasser:

Parkeringsplassen bør i primært etableres på utsiden av terminalen eller sekundært i nærheten av kontorbgygget. Etablering i nærheten av omlastingsgater bør unngås. Parkeringsplassene bør ha ladestasjoner for elbiler.


Administrasjonsbygg:

Kontorbygget bør følge de standardene som er beskrevet i Eiendom sitt system Lydia. Referansen som kan benyttes er følgende: Heggstadmoen adm.bygg nr. 63341601.


Hensettingsspor:

Det bør vurderes om det skal etableres hensettingsspor som ikke går utover kapasiteten til omlastingsporene i tilknytting til terminalen.


Snødepot:

Prioritering: sekundært. Terminal bør dimensjoneres for snødepot ved behov.

Snødeponi på land krever tillatelse etter plan- og bygningsloven (pbl). Dette gjelder både faste og midlertidige snødeponier. Dersom det skal etableres snødeponi på et område som ikke er regulert til formålet, krever det dispensasjon fra arealformålet i regulerings- eller kommuneplanen. Dersom deponiet skal etableres på dyrka mark, må det søkes om dispensasjon etter jordlova. Deponering av snø på land og dumping av snø i sjø/vassdrag er derfor søknadspliktig etter forurensningsloven § 11 hvor Fylkesmannen er myndighet. Når Fylkesmannen vurderer om et snødeponi skal godkjennes, vurderes flere elementer. Blant annet må deponiet ligge på et sted der man ikke påvirker sensitive naturkvaliteter, og det bør ligge så langt unna vann og vassdrag som mulig.

Rutiner for etablering av snødepot


Lasteramper for bilhåndtering:

Lasteramper og lasteplasser, herunder varemottak, skal være dimensjonert for den last som skal transporteres og det utstyret som benyttes for transport og håndtering av last. Opplysninger om tillatt belastning skal være synlig og lett forståelig.

Lasteramper skal ha minst én utgang. Der hvor det er teknisk mulig og hvor lasterampens lengde krever det, skal det være mer enn én utgang. Lasteramper og lignende skal være sikret for å unngå at arbeidstakerne faller ned.

Fast tippsted for last og andre områder hvor bruk av kjøretøy kan innebære særskilt fare, skal ha sperreinnretning som hindrer utforkjøring

Bygging av stasjonær lasterampe for bilhåndtering bør vurderes i hvert enkelt tilfelle. Stasjonær lasterampe bør støpes i betong og være dimensjonert for å håndtere militært materiell. Hvis man etablerer lasterampe bør man etablere strøm. 400 volt og 230 volt benyttes for å kunne heve bilvognene (volt er avhengig av vogntype).

—-

Pukk (ballast):

Bruk av pukk inne på terminalene bør ikke være av den for grove sorten. Teknisk regelverk at det er mulig å redusere kravene til pukkvalitet på terminalene. Kravene skal vurderes for hvert enkelt tilfelle iht. den aktuelle driftssituasjon (trafikkmengde, hastighet, trafikksammensetning). Kravene til ballast er regulert i Teknisk regelverk og Tekniske spesifikasjoner.


Rillespor:

Prioritering: sekundært.

Kan etableres hvor det ikke kan benyttes planoverganger.

Må vurderes ved behov der kjøretøy, trucker og lastebiler skal krysse spor. Det anbefales at det er varme i rilleskinnene for å unngå at oppsamling av is, for å unngå at disse sprekker opp. Ved korte riller (avstand må vurderes i hvert enkelt tilfelle), så bør det legges strail mellom sporene. I de tilfellene hvor man benytter belegningsstein i lastegatene, så bør man vurdere å asfaltere hvis strail ikke benyttes.


Fundamentering av kummer:

Man bør støpe fundament under kummene slik at de synker eller at man legger jernplate. Jernplatene og kummene bør dimensjoneres for å tåle aksellastrykket. Det vil si belastingen av ett hjul (halvparten av trykket).


Avrenning fra kummer og sluk:

Vann og avløp ved lastegater og depotområder bør dimensjoneres for å hindre minst mulig forurensning til vannkilder. Plassering av kummer og sluk bør vurderes ut ifra avrenningen fra lastegatene. Ofte er det slik at disse plasseres inne på selve lastegatene, men det bør vurderes om det skal være et fall fra midten av lastegatene, mot sluk og avrenningssystemet som befinner seg på sidene.

Det bør vurderes at all form for avrenning fra terminalen går gjennom oljeutskiller eller et større sandfang basseng (f.eks. det som er bygget på Ganddal).

Avløpsnettet bør, uten at det medfører uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap, særlig med hensyn til avløpsvannets mengde og egenskaper, forebygging av lekkasjer, og begrensning av forurensning av resipienten som følge av overløp.


Linjedrenering:

Den beste måten å lede bort vann på terminalen er å benytte linjedrenering. Linjedrenering utnytter tyngdekraften på en enkel måte. Ved å planere terrenget til en jevn flate ledes vannet til dreneringsrennene. Ingen kompliserte fall og ingen store utgravninger. Dette er en løsning som anbefales å benyttes i stor grad på terminalene. Dette er et system som er enklere og billigere å drifte og å vedlikeholde over tid.

«Rillene» på disse dreningsrennene bør være av rustfritt stål eller annet slitesterkt materiale som tåler stor belasting. Erfaringen fra terminalene er de som er i betong knuses veldig lett hvis containere plasseres på dem i depotområder. Dreneringsrennene vedlikeholdes enkelt ved høytrykksspyling med jevne mellomrom.


Overvannsrør og spillvannsrør:

Spillvannsrør under bakken bør i størst mulig grad unngås. Erfaringen er at rør under grunnen har en tendens til å kollapse. Overvannsrør og Spillvannsrør bør være av et robust materiale som tåler høyt aksellasttrykk. Det må ligge godt nedi grunnen for å unngå belastingen fra truckmaskiner og gods.


Sandfang:

Sandfang er en enkel mekanisk renseprosess som skiller ut sand og grus fra avløpsvann. Sand og grus vil sedimentere og synke til bunns i sandfanget. Det er meget viktig at sandfanget tømmes før sand/slam utgjør 50% av våtvolum i tanken. For riktig dimensjonering av sandfang i forbindelse med oljeutskiller, se “Veiledning for oljeutskilleranlegg” - NORVAR -Rapport nr. 156/2007.

For å hindre overbelastning må nedslagsfeltet til det enkelte sandfanget ikke være for stort samtidig som akkumulert sand må regelmessig tømmes. En økning i nedbørintensiteten vil kunne redusere effekten ved eksisterende sandfang og resultere i et behov for å etablere flere i samme avløpsområde.

Sandfang hindrer skader i ledningsnettet. Sandfang skal ta unna overflatevann som samler seg i gatene ved nedbør, og fjerne grus, sand og jord som har blandet seg i vannet. Kommer slike masser inn i rørsystemene, vil rørene kunne tette seg. Sandfang hindrer forurensing. Dagens jernbaneterminaler er det ofte olje og andre stoffer i vannet som renner inn i sandfanget. Stoffene binder seg til sandpartiklene og samles opp i sandfangkummen, mens vannet renner videre ut i ledningsnettet. Et fullt sandfang vil kunne medføre risiko for forurensing, da det farlige avfallet ikke fanges opp av sandfanget og i stedet renner ut i naturen og ved store vannføringer, vil fulle sandfang kunne føre til oversvømmelser inne på terminalområdet.

Før overvann kan slippes inn i magasiner, tanker eller til infiltrasjon i grunnen må overvannet renses i sandfang og i mange tilfeller også i en oljeavskiller.

Konsept - Overflatevann

Veiledning for oljeutskilleranlegg” - NORVAR - Rapport nr. 156/2007.


Utslippssted:

Utslippsstedet for avløpsvann fra renseanlegg bør lokaliseres og utformes slik at virkningene av utslippet på resipienten blir minst mulig og at brukerkonflikter unngås, herunder slik at utslippet ikke medfører fare for forurensning av drikkevann.


Kabelkanaler, strømføringer og strømkilder:

Terminal bør legges til rette for strømtilførsel til TOS, informasjonsskjermer, elektronisk adgangskontroll, kameraovervåkning, automatiske porter og bommer, lasteramper, tankanlegg, og til ladning av terminalmaskiner.


Kontaktledningsanlegg

Sekundært: Krav til bygging av KL-anlegg er beskrevet i Teknisk regelverk.

Man bør i størst mulig grad unngå å bygge KL-anlegg i nærheten av lastespor. Det er i dag noen få lastespor som har KL-anlegg i nabosporet til et omlastingsspor. For eksempel Bergen godsterminal Nygårdstanen: Spor 8 benyttes som lastespor og det er KL i spor 9. Narvik godsterminal Fagernes: benyttes

Tenisk regelverk - Bygging av KL-anlegg


Snøryddingsrampe/stillas

Sekundært: Behov for snøryddingsrampe bør vurderes. Behovet er avhengig av lokasjon og snømengder.

 Stillas


Varmerom:

Varmerom bør etableres på terminalen. Varmerom benyttes til å oppbevare vaskeutstyr og trykkluftmaskin. Et slikt varmerom bør primært etableres sammen med truckverksted eller sekundært sammen med vaskeplass.


Trykkluftmaskin:

Trykkluftmaskin med tilhørende infrastruktur bør etableres på terminalen. En slik innretning kan etableres i truckgarasje, eller i et varmerom ved vaskeplass.


Hjertestarterstasjon:

Primært: Ved bygging av terminal bør det derfor vurderes om det skal etableres varmepost for hjertestarter. Hjertestarter kan oppbevares i admin. bygg, varmerom ved vaskeplass eller i en egen bu som etableres på terminalområdet.

Prioritering sekundært: Terminalen bør ha minimum ha en hjertestarter tilgjengelig på området.


Støyskjerm:

Prioritering sekundært.

Når dette er lovpålagt eller ved etablering av terminaler nært boligområder. Ved behov så bør det etableres støyskjerm for å sikre omgivelsene mot unødvendig støy.


Oppmøteplass ved evakuering

Prioritering: Primært så anbefales det anbefales å etablere oppmøteplass på utsiden av hovedinngangen, sekundært kan det vurderes å etablere oppmøteplasser ved andre evakueringspunkter. Oppmøteplass bør skiltes. Oppmøteplass bør i den grad det er mulig etableres på utsiden av selve terminalområdet


Oppstillingsplass for nødetater

Anbefalt bredde på lastegater er vurdert til å kunne fungere som oppstillingsplass for nødetater.


Tilfluktsrom:

Prioritering: Sekundært. Tilfluktsrom etableres kun når det er et forskriftsmessig krav.

Forskrift om tilfluktsrom

Rutiner etablering og drift av tilfluktsrom


Beredskapsutstyr:

Fartsmålere:

Prioritert: Sekundært.

Ved større terminaler så bør det vurderes å etablere stasjonære fartsmålere med tilhørende informasjonsskjermer som kan beskjed til fører av kjøretøy hvis de overstiger fartsgrensen for den aktuelle terminalen. Dette er et alternativ som kun bør vurderes på de største terminalene. Mobile fartsmålere kan også vurderes ved behov.


Varslingsanlegg:

Prioritert primært:

Det bør legges til rette for at det kan etableres varslingsanlegg på terminalene som kan benyttes til å varsle evakuering på terminalen. Varslingsanlegget bør være mulig å utløse fra administrasjonsbygget. Det bør være mulig fjernstyre anlegget.


Hekkeplasser og fugleskremsler:

Prioritering: Sekundært.

Område hvor det er mye hekkende sjøfugl bør det vurderes å etablere plattformer som sjøfugler kan hekke på utakten av terminalen. Dette for å forhindre at de hekker i sporet eller er til hinder for vognvisitasjon.

På de terminalene der dette er et stort problem, så bør det vurderes å etablere fugleskremsler.

Rutine for forvaltning av fuglebestander på godsterminalene


Vegetasjonsutforming:

Terminalene bør utformes slik at det medfører minst mulig vedlikehold av vegetasjon i driftsperiode.

Vegetasjon kan vurderes å benyttes for å gjøre tilkomst til inngjerdingen eller depotene vanskeligere. Det bør ikke befinne seg trær på utsiden av terminalen som kan benyttes som hjelpemiddel for å klatre over inngjerdingen.

Teknisk regelverk: 2.1.3 Behandlet areal på terminaler og skiftetomter


Analyser, utredninger, begreper og strategier

Kilder

Anbefalingene er utarbeidet på bakgrunn av best praksis og vurderinger fra diverse risiko- og beredskapsanalyser som berører terminalene.

Teknisk regelverk

Stasjonshåndboken

Godsstrategi

public/teknisk/bygging.txt · Sist endret: 2020/07/21 12:40 av stian_kristoffer_olsen