generell_del:1.5_betjeningsanvisninger

1. Generell del (1.5 - 1.6)

1.5 Betjeningsanvisninger

1.5.1 Utfyllende anvisninger om signaler

1.5.1.1 Linjesignal (TJN 8.20 )

Linjesignal er plassert ved hovedsignal og/eller dvergsignal, eventuelt i tillegg også på forsignal. Strekningsbeskrivelsen for Jernbaneverkets nett (SJN) omtaler hvilke bokstaver som brukes på det enkelte sted, og betydningen av disse.

1.5.1.2 Dvergsignaler (TJN 8.23)

Signalet settes opp på egen 1-2 m høy mast, på hovedsignals mast eller i åk.

Dvergsignal som står på eller er i avhengighet til hovedsignal, har samme merke som hovedsignalet.

Når dvergsignal ikke kan settes opp ved sporavsnitt på grunn av profilet markeres stedet signalet skulle vært plassert med signal 64F “Dvergsignalstolpe” (TJN 8.67).

På en del stasjoner med mulighet for samtidig innkjøring, er togveiens slutt 150 m før utkjørhovedsignal markert med dvergsignal og signal 66 “Togvei slutt”. Dvergsignalet kan vise signal “Kjøring forbudt”, “Kjøring tillatt” eller “Frigitt for lokal skifting”, men kan bare vise signal “Kjøring tillatt” når vedkommende utkjørhovedsignal viser kjørsignal. Dvergsignalet endrer signal til “Kjøring forbudt” når toget passerer utkjørhovedsignalet. Når skifting er tillatt viser disse dvergsignalene “Frigitt for lokal skifting” samtidig som høye skiftesignaler viser “Skifting tillatt”.

Dvergsignaler som er satt opp for å angi kort/lang togvei i togspor på fjernstyrt stasjon med indre hovedsignaler, står ikke i avhengighet til sentralstilte sporveksler under skifting og kan ikke vise signal “Varsom kjøring tillatt”. Når skifting er tillatt viser disse dvergsignalene “Frigitt for lokal skifting” samtidig som høye skiftesignaler viser “Skifting tillatt”. Når dvergsignal brukes som signal for kjøring ut fra et togspor, skal det vises signal ”Kjøring tillatt” når hovedsignal viser kjørsignal, selv om det for skifting bare kan vise signal ”Varsom kjøring tillatt”.

1.5.1.3 Planovergangssignal (TJN 8.28 og 8.29)

Når signalene ved planovergang viser “Stopp foran planovergangen” og planovergangen ikke er sperret/ikke forbereder sperring, vises alle signalene med langsom blinkhastighet. Signalene skifter til hurtig blinkhastighet når planovergangen forbereder sperring, og når planovergangen er sperret.

Ved bortfall av strømtilførsel fra e-verk går anlegget over til batteridrift, og forsignalene slukkes (jf TJN 8.1 fjerde ledd.)

1.5.1.4 Orienteringssignaler (TJN 8.53)

Orienteringssignalet settes normalt opp på høyre side av sporet 250 - 500 m foran vedkommende planovergang, holdeplass mv.

1.5.1.5 Hastighetssignaler (TJN 8.54)

Signal ”Avvikende hastighet” kan også settes opp på stolpen til signal Signal ”Nedsatt hastighet”.

Er kjørehastigheten inn på stasjonen lavere enn på strekningen før stasjonen, skal signal ”Nedsatt hastighet” også settes opp på/ved innkjørhovedsignalet.

På strekning med fullstendig hastighetsovervåkning kan signal 68C “Avvikende hastighet” unnlates i enkelte tilfeller. Øvrige hastighetssignaler er satt opp.

1.5.2 Automatisk veibom- og veisignalanlegg.

1.5.2.1 Forbikobling av innkoblingsfelt

Gjelder ikke for Østfoldbanen Østre linje.

Automatisk veibom- og veisignalanlegg er utstyrt slik at det gis anledning til å forbikoble innkoblingsfeltene.

Slik forbikobling skal kun foretas i de tilfeller der tog/skift skal passere vedkommende innkoblingsfelt uten å kjøre over planovergangen.

Innkoblingsfeltene er markert med en to meters høy stolpe malt med svarte og hvite felter. Stolpene er plassert ca. 15 m foran vedkommende innkoblingsfelt.

Trykknapp for forbikobling er plassert på apparatskapet for innkoblingsfeltet. Den beskyttes av et deksel som låses med «CTC-hengelås».

Når forbikobling etter foranstående skal finne sted, skal trykknappen holdes inntrykket fra første hjulpar passerer orienteringsstolpen til siste hjulpar har passert apparatskapet.

Feil og uregelmessigheter meldes til togleder.

1.5.3 Generell instruks for betjening av håndstilt veisignal- og veibomanlegg (Lh og Be)

1.5.3.1 Signaler mot veitrafikk

På hver side av sporet er det satt opp veisignaler med ringeklokke på ett eller flere av signalene. Be-anleggene er i tillegg utstyrt med hel- eller halvbommer (½ Be) på begge sider av sporet.

Normalt viser veisignalene hvitt blinklys. Veien sperres ved at veibommene senkes (ved Be-anlegg), veisignalene viser rødt blinklys og klokkene ringer.

Veibommene er utstyrt med signallampe som normalt er slokt. Når veisignalene omstilles til rødt blinklys, tennes signallyktene på bommene og viser rødt blinklys til bommene igjen er i normalstilling.

1.5.3.2 Signaler mot skift

For signalisering mot skift kan det være oppsatt:

  • Høyt skiftesignal - enten tosidig eller ett signal på hver side av planovergangen. De høye skiftesignalene viser normalt signal 41 «Skifting forbudt». Når veien er sperret viser de høye skiftesignalene signal 42 «Skifting tillatt».
  • Planovergangssignal - enten tosidig eller ett signal på hver side av planovergangen. Planovergangssignalene viser normalt rødt blinklys. Når veien er sperret viser de hvitt blinklys.

Merk: Ved Lh-anlegg skifter planovergangssignalene til hvitt lys samtidig som veisignalene skifter til rødt. Skift (tog) skal ikke kjøre forbi planovergangssignalet før 10 sekunder etter omstillingen.

  • Intet signal - skift skal stoppe foran planovergangen og kan først kjøre over på tillatelse/signal fra skifteleder etter at planovergangen er sperret for veifarende.

1.5.3.3 Betjening

Ved planovergangen (på høyt skiftesignals mast, på planovergangssignals mast, på egen stolpe eller i kiosk) er det oppsatt betjeningsskap eller betjeningsboks som inneholder trykknapper (eventuelt bryter) for betjening av anlegget. Skapene er vanligvis låst med firkantnøkkel.

I betjeningsskapene/boksene er det vanligvis to trykknapper (rød og grønn, eventuelt merket «Hev» og «Senk»). Når den grønne trykknappen («Senk») betjenes, sperres veien, og de høye skiftesignalene viser «Skifting tillatt» eller planovergangssignalene viser hvitt blinklys. Når den røde trykknappen («Hev») betjenes, stilles anlegget tilbake i normalstilling (bommer hevet, hvitt blinklys i veisignalene og signal «Skifting forbudt» i de høye skiftesignalene, eller rødt blinklys i planovergangssignalene).

Ved noen Be-anlegg er det også en trykknapp merket «Stopp». Denne trykknappen kan bare brukes til å stoppe en påbegynt senking av bommene. Når skift har passert planovergangen, skal anlegget straks stilles tilbake i normalstilling. Enkelte Be-anlegg kan sperres ved bruk av radiosender.

1.5.3.4 Feil ved anlegget

Apparatutstyr for anlegget er plassert i kiosk eller skap ved planovergangen. Ved feil kan anlegget slås av ved hjelp av hovedbryter i apparatskap. Anleggene drives vanligvis med vekselstrøm fra lysnettet og er slokt under strømstans. Ved strømstans, eller hvis anlegget ikke kan omstilles ved hjelp av betjeningsknappene, må veibommene ved Be-anlegg senkes ved håndbetjening. I mørke skal dessuten rødt lys fra signallampe vises mot veitrafikk.

Instruks for slik betjeningsmåte er satt opp i betjeningsskap ved planovergangen.

Ved Lh-anlegg skal skiftepersonalet bevokte planovergangen og stoppe veitrafikken med håndsignaler (rødt flagg som dagsignal/rødt lys fra signallampe som nattsignal) og gi signal til fører når skiftet kan passere.

1.5.5 Omlegging av sentralstilte sporveksler og sporsperrer

1.5.5.1 Omlegging fra stillverk/stillerapparat

Sentralstilte sporveksler og sporsperrer kan legges om fra stillverk/stillerapparat etter egen instruks.

1.5.5.2 Lokal omlegging

Sentralstilte sporveksler og sporsperrer kan legges om lokalt med stillere ved sporvekselen/sporsperren.

En lokalomstiller kan være felles for to sporveksler eller for sporsperre og sporveksel. Lokal omlegging krever at sporvekslene/sporsperrene frigis fra stasjonen eller fra trafikkstyringssentralen.

Når det frigis for lokal omlegging, vises dette ved at en lampe i/på lokalomstilleren tennes.

Dvergsignaler viser signal ”Frigitt for lokal skifting”, og høyt skiftesignal skal vise signal ”skifting tillatt” i den tid frigivingen varer.

Merk: Vekselsperringen virker ikke når sporvekslene/sporsperrene er frigitt for lokal omlegging. Det er da mulig å legge om sporvekselen/sporsperren selv om kjøretøy befinner seg på sporavsnittet som sporvekselen/sporsperren inngår i. Skiftebetjeningen må være oppmerksom på dette forholdet, spesielt når lokalomstilleren er felles for to sporveksler eller for sporveksel/sporsperre. Ved uaktsomhet kan avsporing skje, for eksempel ved at en sporsperre legges om mellom to vogner.

Lokal omlegging av sporveksler som har håndtak skjer ved at lokalomstillerens håndtak føres over i den retning som sporvekseltungen skal beveges i. Håndtaket holdes i denne stilling inntil sporvekselen er kommet helt i stilling.

Lokal omlegging av sporveksler som har lokalomstillere utstyrt med trykknapper, skjer ved å trykke inn trykknappene på lokalomstilleren for + eller – stilling eller for H (for kjøring til Høyre) eller V (for kjøring til venstre).

Lampen på lokalomstilleren er slokt under omleggingen – den lyser bare når sporvekselen er i endestilling. Det skal kontrolleres at sporvekseltungen slutter godt til stokkskinnen, og at lampen på lokalomstilleren lyser før kjøretøyet kjører over sporvekselen.

Når 2 sporveksler i en sporsløyfe betjenes med samme lokalomstiller kontrolleres begge sporveksler når lampen lyser.

Etter omlegging skal det iakttas at håndtaket/trykknappene går tilbake til normalstilling.

Frigiving av lokalomstiller skal ikke tas tilbake før etter konferanse med skiftelederen. Når frigivingen tas tilbake slokker lampen i/på lokalomstilleren.

Når tungesikring mangler og sporvekselen skal sikres, skal den være låst eller bevoktet (med tilskrudd klave)

1.5.5.3 Omlegging ved hjelp av sveiv/pumpehåndtak

Når sentralstilte sporveksler og sporsperrer på grunn av feil eller strømstans ikke kan legges om på vanlig måte, kan omlegging foretas ved hjelp av sveiv/pumpehåndtak.

Tillatelse fra togleder/togekspeditør må innhentes for bruk av sveiv/pumpehåndtak.

Sveiven/pumpehåndtak oppbevares normalt i sveivskap enten på stasjonsveggen/relehusveggen eller i sveivskap ved sporveksel. På enkelte betjente stasjoner er sveivene plassert hos togekspeditør. På disse betjente stasjoner må sikringene for drivstrøm og/eller kontrollstrøm (se instruks for vedkommende sikringsanlegg) først tas ut.

Når sveiven/pumpehåndtak tas ut av holderen, vil normalt alle hovedsignaler/dvergsignaler i det område sveivskapet inngår i sperres i ”stopp”. På enkelte stasjoner sperres samtidig muligheten for sentral omlegging av sporvekslene, og på noen stasjoner sperres muligheten for sentral omlegging først når sveiven stikkes inn i drivmaskinen.

Sveiven settes inn i en åpning i drivmaskinen/pumpehåndtak settes i hydraulisk drivenhet og sporvekselen/sporsperren kan sveives/pumpes over. For hydraulisk drivenhet er det plassert egen instruks for betjening av hydraulisk drivenhet under lokket på drivenheten.

Etter bruken skal sveiven/pumpehåndtak settes på plass i sveivskap.

På betjent stasjon hvor sveivene er plassert i egen holder hos togekspeditør, skal de etter bruk settes på plass i holderen og plomberes.

Deretter forespørres togleder/togekspeditør om det has kontroll på sveiven.

Sveiving av 2 eller flere drivmaskiner ved samme sporveksel

Eksempel: Plassering av sporvekseldrivmaskiner

Sporveksel med 2 drivmaskiner.

Først sveives sporvekseldrivmaskin (2) lengst fra tungespiss over til midtstilling.

Deretter sveives sporvekseldrivmaskin (1) i tungespiss over til endestilling (kontroll) i ønsket posisjon.

Til slutt sveives sporvekseldrivmaskin (2) lengst fra tungespiss over til kontroll i samme posisjon som sporvekseldrivmaskin (1) i tungespiss.

Sporveksel med 3 drivmaskiner ved samme sporveksel.

Først sveives sporvekseldrivmaskinene (3) og (2) lengst fra tungespiss over til midtstilling. (3 først – deretter 2).

Deretter sveives sporvekseldrivmaskin (1) i tungespiss over til endestilling (kontroll) i ønsket posisjon.

Til slutt sveives sporvekseldrivmaskin (2) og (3) lengst fra tungespiss over til endestilling (kontroll) (2 først og deretter 3) i samme posisjon som sporvekseldrivmaskin (1) i tungespiss.

Sporveksel med 4 drivmaskiner ved samme sporveksel.

Ved manuell omlegging av denne type sporveksel skal det være 2 personer.

Først sveives sporvekseldrivmaskinene (3) og (4) lengst fra tungespiss over til midtstilling.

Deretter sveives sporvekseldrivmaskinene (1) og (2) i tungespiss over til endestilling (kontroll) i ønsket posisjon.

Til slutt sveives sporvekseldrivmaskin (3) og (4) lengst fra tungespiss over til endestilling (kontroll) i samme posisjon som sporvekseldrivmaskin (1) og (2) i tungespiss.

Omleggbart sporkryss med sporvekseldrivmaskiner.

Der hvor det er sporveksler med omleggbare sporkryss må sporkryssenes sporvekseldrivmaskiner (5) og (6) også sveives til kontroll i ønsket posisjon.

Prosedyren ved manuell omlegging av omleggbare sporkryss blir som for sporveksel med 2 sporvekseldrivmaskiner.

1.5.5.4 Sporveksler med bevegelige kryss-spiss

Det henvises til Trafikkregler for jernbanenettet (TJN) 7.15 om førers kontroll av sporveksler

Ved denne type sporveksler er det satt opp et rektangulært skilt merket med teksten «Bevegelige kryss». Hvis fører tydelig kan se at tunge slutter godt til stokkskinne og bevegelig kryss-spiss ligger godt an mot vingeskinne, kan tog kjøre over sporvekselen med inntil 10 km/h (gjelder både medliggende og motliggende sporveksel for toget).

 Tegning sporveksler med bevegelige kryss-spiss

1.5.5.5 Manuell omlegging av sporveksler med 3 eller flere drivmaskiner, og sporveksler med bevegelig kryss-spiss

Manuell omlegging av sporveksler med 3 eller flere drivmaskiner, og sporveksler med bevegelige kryss-spiss kan kun utføres av personale med opplæring og godkjenning til dette.

1.5.6 Omlegging av håndstilt sporveksel og sporsperre

Ved omlegging av sporveksel skal loddet legges rolig over, og deretter trykkes ned slik at tungen slutter godt inntil stokkskinnen i den nye stilling. Om nødvendig kan man løfte loddet litt og dunke det forsiktig ned. Dette må gjøres særlig forsiktig ved sporveksler som har sporvekselsignaler.

Dersom sporvekselen ikke vil legges om, skal dette undersøkes. Det skal undersøkes grunnen til hvorfor ikke sporvekselen vil legge seg om

Har sporvekselen hakestengsel, skal det etter omlegging påses at haken har helt grep om sluttstykket

Sporsperren må være låst i avlagt stilling før sporveksel, som står i avhengighet til den, kan legges om.

Hvis sporsperre/sporveksel er sikret ved elektrisk rigel, må sporsperren alltid legges av før sporvekselen kan legges over.

Sporveksler som sikres ved kontrollås eller klave og hengelås, anses ikke som låst uten at nøkkelen er tatt ut av låsen.

Ved sporveksler hvor tungen holdes fast ved hakestengsel eller med tilskrudd (ulåst) klave, anses sporvekselen som bevoktet når vedkommende som betjener sporvekselen bevokter den.

1.5.7 Sikring, frigiving og låsing ved skifting på stasjoner og på sidespor på linjen

1.5.7.1 Sikringsformer på stasjoner

For sikring av sporveksler og sporsperrer på stasjoner nyttes følgende systemer:

E-lås: som frigis av togleder eller togekspeditør.

S-lås: som frigis av togleder eller togekspeditør.

C-lås: kontrollåsnøkler som utleveres av togekspeditør på stasjoner med enkelt innkjørsignal.

Rigel: på noen eldre anlegg, som frigis av togleder eller togekspeditør.

1.5.7.2 Sikringsformer for sidespor på linjen

For sikring av sidespor på linjen nyttes følgende systemer:

A-lås: Skifting kan foregå med tog som vender tilbake til den stasjon som anordner skiftingen, eller med tog som fortsetter til fremadliggende stasjon.

B-lås: Skiftingen kan bare foregå med tog som vender tilbake til den stasjon sidesporet er underlagt.

D-lås: Kontrollåsnøkkel kan innleveres på begge nabostasjoner etter skifting.

E-lås: Skifting kan foregå med tog som vender tilbake til den stasjon som anordner skiftingen, eller med tog som fortsetter til fremadliggende stasjon.

Rigel: Skifting kan foregå med tog som vender tilbake til den stasjon som anordner skiftingen, eller med tog som fortsetter til fremadliggende stasjon.

1.5.7.3 A-lås

1. A-lås brukes for sidespor på strekninger med fjernstyring og på strekninger med togmelding 2. A-låsen er utformet som samlelås (som S-lås på stasjon). Samlelåsen har et nøkkelfelt med sperreinnretning for nøkkelen, trykknapp og indikeringslampe for elektrisk frigiving.

3. Når det skal skiftes ved sidespor som er sikret med A-lås på strekning med togmelding må den stasjonen som sidesporet er underlagt være betjent. Umiddelbart foran sporvekselen til vedkommende sidespor kan det i hovedsporet være innlagt et kort sporavsnitt som må være belagt for at A-låsen skal kunne frigis for skifting på sidesporet. Ved gjennomgående sidespor ligger sporavsnitt foran den sporvekselen hvor A-låsen er plassert. I enkelte tilfelle er sporavsnittet forlenget, slik at dette dekker begge (alle) sporvekslene ved sidesporet. Når skifting skal finne sted, skal fører/skifteleder låse opp lokket (med firkantnøkkel) hvor samlelåsen med kontrollåsnøkkelen befinner seg, og i togradio anmode togekspeditør på den stasjon som sidesporet er underlagt, om frigiving av kontrollåsnøkkelen.

4. På strekning med fjernstyring, anmoder fører/skifteleder togleder om frigiving.

5. Togekspeditør/togleder frigir nøkkelen og svarer at sidesporet frigis.

6. Fører/skifteleder trykker samtidig inn trykknappen i samlelåsen. Kontrollåsnøkkelen blir derved fri og hvitt lys vises i indikeringslampen. Mens trykknappen holdes inne, vris kontrollåsnøkkelen om mot urviseren og tas ut. Skifting ved sidesporet kan da foretas på vanlig måte.

7. Etter avsluttet skifting settes kontrollåsnøkkelen inn i samlelåsen og vris om med urviseren. Fører/skifteleder melder til togekspeditør/togleder at skiftingen er avsluttet og at frigivingen kan tas tilbake. Sperring av nøkkelen inntrer og indikeringslampen slokker. Det kontrolleres at nøkkelen ikke kan tas ut igjen. Fører/skifteleder avventer melding fra togekspeditør/togleder om at kontroll av sidesporet er i orden.

8. Oppbevares kontrollåsnøklene for sporveksler/sporsperrer i egen samlelås, låses sikkerhetslåsen opp med en sikkerhetslåsnøkkel som er lenket til/satt på kontrollåsnøkkelen for A-låsen, og kontrollåsnøklene kan tas ut. Når skiftingen er utført og sporvekslene/sporsperrene er kontrollåst, settes kontrollåsnøklene inn i den felles samlelåsen og sikkerhetslåsen låses. Deretter går man videre som i pkt. 7.

9. For øvrig henvises det til særbestemmelser i strekningsbeskrivelsen som omtaler spesielle forhold ved bruk av A-lås på enkelte strekninger.

Se også beskrivelsene av A-lås i TJN Kapittel 12

1.5.7.4 B-lås

1. B-lås brukes for sidespor på strekninger med togmelding og på Rørosbanens fjernstyrte del.

2. Når det skal skiftes ved sidespor som er sikret ved B-lås, skal togekspeditør ved den stasjonen toget skal kjøre ut fra, levere sidesporets kontrollåsnøkkel til fører/skifteleder mot kvittering.

3. Straks toget er kommet tilbake til stasjonen etter utført skifting ved sidesporet, skal fører/skifteleder levere kontrollåsnøkkelen til togekspeditør.

4. For Rørosbanen fjernstyrte del, se kap. 3. “Særbestemmelser for Trafikkområde Øst“.

1.5.7.5 D-lås

1. D-lås brukes bare for sidespor på strekninger med togmeldinger.

2. Når det skal skiftes ved sidespor som er sikret ved D-lås, skal togekspeditør ved den stasjon toget skal kjøre ut fra, levere sidesporets kontrollåsnøkkel til fører/skifteleder mot kvittering.

3. Etter utført skifting skal fører/skifteleder levere kontrollåsnøkkelen til togekspeditør på utgangsstasjonen eller på neste fremadliggende stasjon.

4. Rutiner for behandling av nøklene er beskrevet i “Bestemmelser for personalet som skal betjene signalanlegg“. Se TJN kapittel 12

1.5.7.6 E-lås

1. E-lås brukes både på stasjon og på sidespor. En E-lås består av to samlelåser (S-låser). Samlelås ”a” har nøkkel som er innsatt og vridd om mens samlelås ”b” ikke har nøkkel. Alle tilhørende sporveksler og sporsperrer har elektrisk drivmaskin. For betjening av disse er det satt opp lokalomstiller(e) ved sporvekselen(e).

2. Når E-lås skal frigis skal fører/skifteleder låse opp lokket (med firkantnøkkel) til samlelås ”a”, og deretter i togradio anmode togekspeditør/togleder om frigiving av sidesporet/E-låsen på stasjon. Togekspeditør/togleder frigir nøkkelen og svarer at sidesporet/E-låsen på stasjon frigis. Den hvite indikeringslampen lyser.

3. Når det skal skiftes ved sidespor som er sikret med E-lås på strekning uten fjernstyring, må den stasjonen som sidesporet er underlagt være betjent. Fører/skifteleder anmoder togekspeditør på den stasjonen som sidesporet er underlagt, om frigiving av sidesporet. Togekspeditør frigir nøkkelen og svarer at sidesporet frigis. Den hvite indikeringslampen lyser.

4. E-lås brukt ved sidespor på strekning med fjernstyring har samme avhengigheter til linjeblokk som rigel (se nedenfor). Umiddelbart foran sporvekselen til vedkommende sidespor er det i hovedsporet innlagt et sporavsnitt som må være belagt for at E-låsen skal kunne frigis, slik som beskrevet ovenfor under A-lås. Når det skal skiftes ved sidespor som er sikret med E-lås skal fører/skifteleder via togradio anmode togleder om frigiving av sidesporet.

5. Når togleder/togekspeditør svarer at sidesporet/E-låsen på stasjon frigis, tennes indikeringslampen og fører/skifteleder trykker inn trykknappen i samlelås ”a”. Nøkkelen blir derved fri. Mens trykknappen holdes inne, vris nøkkelen om mot urviseren og tas ut av samlelås ”a”.

6. Nøkkelen settes så inn i samlelås ”b” og vris om med urviseren. Indikeringslampen i samlelås ”b” tennes og lampen i lokalstilleren(ene) tennes. Lokalstillerne for sporvekselen(e) kan da benyttes og skifting kan foretas.

7. Når lokalstiller betjenes for første gang går sporsperren(e) av og låses i avlagt stilling så lenge nøkkelen sitter på plass i samlelås ”b”. Samtidig blir sporvekselen(e) lagt om.

8. Etter endt bruk betjenes trykknapp i samlelås ”b” samtidig som nøkkelen vris om mot urviseren og tas ut. Deretter settes nøkkelen på plass i samlelås ”a” og vris om med urviseren. Dersom sporvekselen(e) ikke ligger i normalstilling vil de da automatisk bli omlagt til normalstilling. Samtidig låses sporsperren(e) automatisk i pålagt stilling. Fører/skifteleder melder til togekspeditør/togleder at skiftingen er avsluttet og at frigivingen kan tas tilbake. Nøkkelen blir da sperret og indikeringslampen slokker. Fører/skifteleder kontrollerer at nøkkelen ikke kan tas ut igjen. Fører/skifteleder avventer melding fra togekspeditør/togleder om at kontroll av sidesporet/E-låsen på stasjon er i orden.

Se også beskrivelse av E- lås i TJN Kapittel 12

1.5.7.7 S-lås

1. S-lås brukes på stasjoner på strekninger med fjernstyring og på strekninger med togmelding. 2. Når det skal skiftes på spor som er sikret med S-lås på strekning med togmelding skal fører/skifteleder låse opp lokket (med firkantnøkkel) hvor samlelåsen med kontrollåsnøkkelen befinner seg, og deretter i togradio anmode togekspeditør/ togleder om frigiving av S-låsen.

3. Togekspeditør/togleder frigir S-låsen og svarer at S-låsen frigis eller at stasjonen frigis for lokal skifting. Den hvite indikeringslampen i S-låsen tennes.

4. Fører/skifteleder trykker inn trykknappen i S-låsen. Kontrollåsnøkkelen blir derved fri. Mens trykknappen holdes inne, vris kontrollåsnøkkelen om mot urviseren og tas ut av S-låsen. Skifting kan da foretas på vanlig måte.

5. Etter avsluttet skifting settes kontrollåsnøkkelen inn i S-låsen og vris om med urviseren. Fører/skifteleder melder til togekspeditør/togleder at skiftingen er avsluttet og at frigivingen kan tas tilbake. Når frigivingen tas tilbake slokker indikeringslampen og sperring av nøkkelen inntrer. Fører/skifteleder kontrollerer at nøkkelen ikke kan tas ut igjen. Fører/skifteleder avventer melding fra togekspeditør/togleder om at kontroll av sidesporet er i orden.

Se også beskrivelse av S- lås i TJN Kapittel 12

1.5.7.8 Rigel

1. Rigel brukes for sidespor på linjen på strekninger med fjernstyring. (På enkelte stasjoner med eldre anlegg finnes det rigel som frigis av togleder eller togekspeditør).

2. Umiddelbart foran sporvekselen til vedkommende sidespor er det i hovedsporet innlagt et kort sporavsnitt som må være belagt for at riglene skal kunne frigis for skifting på sidesporet. Ved gjennomgående sidespor ligger sporavsnittet foran den sporvekselen hvor apparatskapet er plassert. I enkelte tilfelle er sporavsnittet forlenget, slik at dette dekker begge (alle) sporvekslene ved sidesporet.

3. Når det skal skiftes ved sidespor som er sikret med rigel skal fører/skifteleder med togradio anmode togleder om frigiving av sidesporet.

4. Togleder frigir sidesporet og svarer at sidesporet frigis. Trykknappen plassert i apparatskapet trykkes inn (Skapet er låst med spesial lås). Den hvite indikeringslampen på sporsperren lyser.

5. Når sporsperren legges av blir rigelen for tilhørende sporveksel frigitt, lampen ved sporvekselen lyser og skifting ved sidesporet kan da foretas på vanlig måte.

6. Etter avsluttet skifting legges sporvekselen(e) i stilling for kjøring av tog i hovedspor og sporsperren legges på plass. Fører/skifteleder melder til togekspeditør/togleder at skiftingen er avsluttet og at frigivingen kan tas tilbake. Når frigivingen tas tilbake slokker indikeringslampen på sporsperren og i betjeningsskapet. Fører/skifteleder kontrollerer at sporsperren/sporvekselen ikke kan legges om. Fører/skifteleder avventer melding fra togleder om at kontroll av sidesporet er i orden.

Se også beskrivelsen av rigel i TJN Kapittel 12

1.5.7.9 Mekanisk frigiving av rigel, S-lås og E-lås

1. Når rigel, E-lås eller S-lås på grunn av en feil eller strømstans ikke kan frigis elektrisk, kan frigiving foregå mekanisk. Mekanisk frigiving av rigel foretas ved hjelp av en spesiell frikoplingsnøkkel, som oppbevares i skap på stasjonsbygningen eller ved sidesporet.

2. Frikoplingsnøkkelen skal bare brukes etter innhentet tillatelse fra togekspeditøren/togleder.

3. Når frikoplingsnøkkelen tas ut av holderen, blir alle hovedsignaler sperret i «Stopp». Frigivningen skjer ved at frikoplingsnøkkelen settes inn i en åpning i rigelen og vris om 90°, sporsperren legges så av, før frikoplingsnøkkelen vris 90° tilbake. Deretter brukes frikoplingsnøkkelen i sporvekselen.

4. Etter bruk skal frikoplingsnøkkelen vris tilbake slik at rigelen inntar en sperret Stilling og settes på plass i holderen.

5. Mekanisk frigiving av E-lås og S-lås foretas ved hjelp av firkantnøkkel. I E-låsen og S-låsen er det et nøkkelfelt med deksel merket ”Hjelpeutløsning”.

6. Dekslet er plombert, og plomberingen skal bare brytes etter innhentet tillatelse fra togleder/togekspeditør.

7. Frigivingen skjer ved at firkantnøkkelen settes inn i nøkkelfeltet og vris om 90°. Når kontrollåsnøkkelen er tatt ut av E-låsen eller S-låsen, skal firkantnøkkelen vris tilbake og tas ut av nøkkelfeltet og dekslet vris tilbake på plass.

8. Etter bruken settes kontrollåsnøkkelen tilbake på plass igjen.

9. Melding om at sporsperren/sporvekselen ligger i normalstilling, og at frikoplingsnøkkelen/kontrollåsnøkkelen er satt på plass skal gis til togleder/ togekspeditør som kontrollerer indikering på indikeringstablået. Fører/skifteleder avventer melding fra togleder/togekspeditør om at kontroll av sidesporet er i orden.

10. Togekspeditør/togleder melder slik bruk av mekanisk frigiving til feilmeldingssentralen.

1.5.8 Ledig

1.5.9 Ledig

1.5.10 Ledig

generell_del/1.5_betjeningsanvisninger.txt · Sist endret: 2019/08/26 11:54 av ingrid_dale_bjordal