Innholdsfortegnelse

ATC-håndbok

Denne håndboken er utgitt av Kunde og trafikk i Bane NOR

Melding om feil og forslag til endringer kan sendes med e-post til trafikkbestemmelser@jbv.no (Trafikk og markedsdivisjonen).

ATC-håndboken har samme geografiske gyldighetsområde som Trafikkregler for jernbanenettet og gjelder for alle som fører trekkraftkjøretøy på infrastruktur som Bane NOR har ansvaret for.

1. Innledning

ATC (Automatic Train Control) er Bane NORs hastighetsovervåkingssystem. Denne beskrivelsen er et hjelpemiddel for førere av trekkraftkjøretøy med hensyn på forståelse og bruk av ATC - systemet. Den inneholder bare det som anses som vesentlig for føreren. For bestemmelser og forskrifter så vises det til Trafikkregler for jernbanenettet (TJN). Videre i denne håndboken brukes trekkraftkjøretøy som felles betegnelse for alle typer trekkaggregat

Beskrivelsen gjelder andre utgave av ATC - systemet (ATC2), og dekker systemene EBICAB-700 (levert av Bombardier, heretter kalt system A) og Assistent Driver (levert av Ansaldo, heretter kalt system B)

Trekkraftkjøretøy skal fremføres i henhold til signaler langs skinnegangen. Dersom informasjon om hastighetsreduksjoner eller stoppsignal ikke etterleves, vil ATC - systemet gripe inn og bremse toget.

Hastighetsinformasjonen i ATC – førerpanelet vil dessuten fungere som støtte for føreren. Hvilke hastigheter som overvåkes, og hvordan disse presenteres for føreren avhenger av informasjonen systemet får fra balisegruppene.  

2. Ordliste

ATCAutomatic Train Control. Et system som overfører informasjon mellom banen og trekkraftkjøretøy og presenterer denne for føreren. Om togets hastighet ikke tilpasses ATC-informasjonen, bremses toget automatisk.
BaliseRektangulær plate som inneholder elektroniske komponenter og som er plassert midt i sporet. Den komponenten som overfører ATC-informasjonen mellom infrastruktur og trekkraftkjøretøy.
DATCForkortelse for Delvis utrustet ATC-område.
FATCForkortelse for Fullstendig utrustet ATC-område.
F1Lydsignal for alarm (høy tone).
F2Varseltone (lav tone).
Fiktivt signalInnretning for å gi informasjon til ATC - systemet uten optiske signaler.
Fiktivt signalpunktEt informasjonspunkt uten optisk signal hvor balisegruppene styres av fiktive signaler. Stedet er markert i henhold til Trafikkregler for jernbanenettet (TJN).
Fremskutt forsignalEt fiktivt signalpunkt plassert mellom foregående hovedsignal og frittstående optisk forsignal, eller ved foregående hovedsignal. Stedet er markert iht. Trafikkregler for jernbanenettet (TJN).
InformasjonspunktEt punkt på strekningen som er utrustet med balisegruppe for informasjon til trekkraftkjøretøyet. Et informasjonspunkt består alltid av minst 2 baliser.
Målhastighet (venthastighet)Den hastighet som toget minst skal bremses ned til ved et foranliggende informasjonspunkt, sporveksel, rasvarslingsområde og evt. midlertidige hastighetsnedsettelse.
MålpunktDet punkt der togets hastighet ikke skal være høyere enn målhastigheten.
Optisk signalFaste lyssignaler
OvervåkingsgrenseØvre grense for bremseinngrep ved målhastighet lik 0 km/h. Når indikatorer viser 00 vil ATC ikke gi driftsbrems ved hastigheter lavere enn 40 km/h. Når indikatorer viser 000 vil ATC ikke gi driftsbrems ved hastigheter lavere enn 10 km/h.
RepeterbalisegrupperBalisegruppe for oppdatering av forsignal-informasjon. Skal skiltes iht. Trafikkregler for jernbanenettet (TJN).
STHStørste Tillatte Hastighet. Som fører har innstilt på ATC-panelet
SVGBalisegruppe (SporVekselGruppe) Gruppen angir målpunktet ved sporveksel og målhastighet når sporvekselen ligger for kjøring til avvik. Gruppen er annullert når sporvekselen ligger for kjøring til rettspor.
TakhastighetOgså kalt ”kjørhastighet”. Den til enhver tid laveste av hastighetsbegrensningene gitt ved STH, hovedsignaler eller hastighetssignaler. Vises i hovedindikator.
TogdataFellesbetegnelse på de data som føreren mater inn via trekkraftkjøretøyets ATC-panel ved oppstart av systemet.

3. Utrustning i Bane- og trekkraftkjøretøy

3.1 Utrustning i Bane

Banen deles inn i forskjellige områder. Disse er definert i kapittel 4 (Overvåkingsgrader og områder).

Eksempel på informasjonspunkt:

Eksempel på informasjonspunkt

3.1.1 Balisegrupper og grensesnitt mot sikringsanlegg

Baneutrustningen består i det vesentlige av balisegrupper og grensesnitt (for eksempel kodere) mot sikringsanlegg. Balisegruppene fungerer som «sendere». Trekkraftkjøretøyets antenne søker kontinuerlig etter disse «senderne», og når de påtreffes sender de den informasjon som balisegruppen inneholder.

Balisegruppene kan inneholde dels fast informasjon, dels variabel informasjon fra signaler/sikringsanlegg. Variabel informasjon fra signal eller sikringsanlegg omdannes til baliseinformasjon av grensesnittet som er/kan være plassert i skap ved skinnegangen.

En balisegruppe består alltid av minst 2 baliser.

Årsaken til dette er:

  • Trekkraftkjøretøyets ATC - utrustning skal kunne avgjøre om informasjonen gjelder aktuell kjøreretning
  • En balise kan gå i stykker (sikkerhetsårsak)
  • Tilstrekkelig informasjon skal kunne overføres

3.2 Utrustning i trekkraftkjøretøy

Utrustningen i trekkraftkjøretøy består av ATC - panel, hastighetsgiver og ATC - datamaskin.

Trekkraftkjøretøyet er dessuten utstyrt med ATC - komponenter i det elektriske systemet og i bremsesystemet.

Eksempel på plassering av ATC – komponenter:

Eksempel på plassering av ATC - komponenter:

Eksempel på sammenkobling av ATC - komponenter:

Eksempel på sammenkobling

3.2.1 ATC - datamaskin

ATC - datamaskinen er ATC - systemets ”hjerne”. Den:

  • Sammenstiller og analyserer mottatt informasjon
  • Gir beskjed via ATC - panelet om hva føreren skal forholde seg til med hensyn til hastigheter og signaler.
  • Aktiviserer bremsesystemet dersom informasjonen i ATC - panelet ikke følges

ATC - datamaskinen strømforsynes fra trekkraftkjøretøyets batteri over sikring ATC og strømbryter ATC. Opplysninger om togdata (kjørehastighet, toglengde, retardasjon osv.) som ATC - datamaskinen må ha beskjed om, leses inn via ATC - panelets manøverdel (se punkt 3.2.7).

ATC-datamaskinen med tilkoplinger er plassert hensiktsmessig i trekkraftkjøretøyets maskinrom eller i førerrom.

På motorvognsett kan ATC - datamaskinen være plassert åpent i førerrom, i egne skap/rom enten i førerrom eller i tilknytning til kupe eller godsrom.

3.2.2 ATC - nødbremseventil

ATC - nødbremseventilen er innkoblet i hovedledningen. Ventilen er stengt så lenge den er spenningssatt. Den spenningsettes fra ATC - systemet når dette er innkoblet, og fra trekkraftkjøretøyets batteri når ATC - systemet er utkoblet.

ATC - nødbremseventilen har to oppgaver:

  • Nødbremse toget ved passering av hovedsignal i «Stopp»
  • Nødbremse toget om driftsbremsing med førerbremseventil eller ATC - driftsbrems ikke er tilstrekkelig

ATC - nødbremseventilen, hvor håndtaket normalt skal stå i stilling I, stenges manuelt ved å svinge håndtaket fra stilling I til 0. (ATC - nødbremseventilen er av samme type og har samme funksjon som den ordinære nødbremseventilen - Sifa.)

Manuell stenging må foretas:

  • Når ATC - systemet må settes ut av funksjon på grunn av at ATC - nødbremseventilen ikke lukker og åpner som den skal

3.2.3 ATC - driftsbremseventil

ATC - driftsbremseventil er en elektrisk/pneumatisk ventil som er montert mellom førerbremseventilens trykkregulator og styrebeholder.

ATC - driftsbremseventilen aktiviseres av ATC-datamaskinen ved behov.

På trekkraftkjøretøy med elektrisk styrt førerbremseventil finnes det ingen driftsbremseventil. Bremsing skjer ved hjelp av signal fra ATC - datamaskinen som direkte påvirker bremseelektronikken.

3.2.4 Trykkgiver

Trykkgiveren er koplet til hovedledningen og gir ATC - datamaskinen kontinuerlig informasjon om hovedledningstrykket.

3.2.5 Antenne

Antennen er montert under trekkraftkjøretøyet. Trekkraftkjøretøyet har en eller to antenner, avhengig av trekkraftkjøretøyets lengde og mulighet for plassering.

På motorvognsett bestående av 2 eller flere vogner er det montert antenne under begge endevogner.

Antennen har som oppgave å søke etter balisegrupper og motta informasjon fra disse.

3.2.6 Hastighetsgiver

Hastighetsgiveren på trekkraftkjøretøyet gir ATC – datamaskinen kontinuerlig informasjon om trekkraftkjøretøyets hastighet og kjørelengde.

3.2.7 ATC - panel

ATC-panel

3.2.7.1 Oversikt

Presentasjonsdel

Manøverdel

3.2.7.2 Detaljer

Symbol Betegnelse og betydning
Skiftelampe rød Skiftelampe rød, skifteknapp
11.3 Skiftefunksjon i ATC
Forindikator gul Forindikator, gul
Målhastighet (Venthastighet)
ATC - feillampe, rød ATC - feillampe, rød
Lyser ved innledning og avslutning av starttest.
Lyser når det er feil på trekkraftkjøretøyets ATC - utstyr, samtidig som lydsignaler F1 og F2 høres.
Balisefeillampe, gul Balisefeillampe, gul
Blinker ved feil i baneutrustningen (utløser ATC - brems).
100|Lampe grønn. For høy hastighet Lampe, grønn. For høy hastighet
Lyser når det kjøres 5 km/h eller mer over tillatt hastighet, samtidig som lydsignal F2 høres.
Hovedindikator grønn Hovedindikator, grønn
Fast: Takhastighet.
Blink: Målhastighet (Venthastighet).
Lampe, gul. ATC - brems. Løseknapp Lampe, gul. ATC - brems. Løseknapp
Lyser når ATC - brems tilsettes.
Blinker når det kan trykkes på løseknappen for å få løst bremsene. Brukes også når man leser av retardasjonsverdier ved retardasjonskontroll.
Høyningslampe, grønn. Høyningsknapp Høyningslampe, grønn. Høyningsknapp
Når lampen blinker og knappen deretter trykkes inn, innebærer dette at ATC kun overvåker tidligere angitt takhastighet etter at toglengden er kjørt.
Vippebryter Vippebryter. Bremsevirkning ATC-driftsbrems
1,0 bar trykksenkning ved dårlige adhesjonsforhold.
1,5 bar trykksenkning ved normale adhesjonsforhold.
Stoppassasje Knapp, rød. Stoppassasje
Holdes inntrykket ved tillatt passering av hovedsignal i «Stopp». Se kapitel 11.2.
Lysstyrke Lysstyrke
Regulerer lysstyrken til lamper og indikatorer.
Lydstyrke Lydstyrke
Regulerer styrken på lydsignal F2.
Lampe, rød. Innlesningknapp Lampe, rød. Innlesningknapp.
Lampen blinker inntil togdata er innlest.
Lampen blinker også når «Skifteknappen» er betjent.
Knappen betjenes ved avslutning av starttest, etter avsluttet skifting og ved innlesning av togdata.
Lampen blinker også hvis togdata er endret under kjøring og nye togdata skal leses inn.
Lampe blinker hvis togdata ikke er innlest når toget settes i gang.
STH STH
Største tillatte kjørehastighet for toget (se kapittel 9 Takhastighet).
Toglengde Toglengde
Stilles inn etter tabell i punkt 5.2.1
Bremsetilsettingstid Bremsetilsettingstid
Stilles inn etter tabell i punkt 5.2.1 eller etter tabell i førerrom.
Retardasjon Retardasjon
Stilles inn etter tabell i førerrommet
Tilleggshastighet og hastighet for krengetog Tilleggshastighet og hastighet for krengetog
(I prosent av linjehastighet.)
Lampe, gul. Mindre feil Lampe, gul. Mindre feil
Lyser så lenge en feil er registrert i systemet, og denne feilkoden ikke er avlest.

4. Overvåkingsgrader og områder

Systemet anvender tre overvåkingsgrader. Disse er:

Togovervåking:Kun STH overvåkes. Indikatorene er slukket.
Delovervåking:Indikatorene vil hovedsakelig vise ”00” (”stopp” / ”vent stopp”) eller ”- - -” (”kjør” / ”vent kjør”). Strekene innebærer at ATC - systemet ikke gir noen anvisning om tillatt hastighet. Under visse forhold kan hastighetsbegrensninger vises som tall i indikatorene.

OBS. ved innstilling av STH 80 km/h eller lavere, fås ikke tre gule streker i forindikator ved forsignal «vent kjør med avvik»

Delovervåking

Fullstendig overvåking:Alle hastighetsbegrensninger vises som tall i indikatorene.

Fullstendig overvåkning

Disse definisjonene anvendes i den følgende beskrivelse av områder.

4.1 Områder

4.1.1 Ikke utrustet område

Overvåkingsgrad: Togovervåking
Ingen balisegrupper finnes på strekningen.

4.1.2 Utbyggingsområde

Overvåkingsgrad: Togovervåking (ved FATC, se kap. 4.2.5)
Balisegrupper kan finnes på strekningen, men er ikke satt i drift.

4.1.3 Delvis utrustet område DATC

Overvåkingsgrad: Delovervåking
STH overvåkes som takhastighet.
Målhastighet fra forsignal overvåkes.
Maksimal hastighet ved første sporveksel til avvik i innkjørtogvei og i enkelte tilfeller også i utkjørtogvei overvåkes.
Midlertidige kjørehastigheter overvåkes.
Hovedsignaler i «Stopp» overvåkes.

Balisegrupper finnes:

  • Ved hovedsignal
  • Ved forsignal for hovedsignal
  • Ved rasvarslingssignaler
  • Eventuelt som lenkingsbalisegrupper på linjen
  • Eventuelt som repeterbalisegrupper på stasjoner og holdeplasser samt på linjen for oppdatering av forsignalinformasjon
  • Eventuelt repeterbalisegruppe med tilleggsfunksjon nødstopp på stasjoner (ATC kryssingsbarriere)
  • Eventuelt ved oppdatering av takhastighet i utgangen av sporveksler
  • Ved hastighetssignal som angir midlertidig kjørehastighet

4.1.4 Fullstendig utrustet område FATC

Overvåkingsgrad: Fullstendig overvåking.

Alle hastighetsbegrensninger overvåkes.

Hovedsignaler i «Stopp» overvåkes.

Balisegrupper finnes:

  • Ved hovedsignal
  • Ved forsignal for hovedsignal
  • Ved fremskutte forsignal
  • Ved rasvarslingssignaler
  • Eventuelt som lenkingsbalisegrupper på linjen
  • Eventuelt som repeterbalisegrupper på stasjoner og holdeplasser samt på linjen for oppdatering av forsignal
  • Eventuelt repeterbalisegruppe med tilleggsfunksjon nødstopp på stasjoner (ATC kryssingsbarriere)
  • Eventuelt for oppdatering av takhastighet ved utgangen av sporveksler
  • Ved alle faste hastighetssignaler og ved hastighetssignal som angir midlertidig nedsatt kjørehastighet
  • I forbindelse med forsignal for veisikringsanlegg
  • Ved hastighetssignal som angir midlertidig kjørehastighet

4.2 Overgang mellom områder

4.2.1 Overgang fra ikke utrustet område til DATC

Dette skjer ved første passering av balisegrupper ved hovedsignal. Stedet markeres med skilt som beskrevet i Trafikkregler for jernbanenettet (TJN).

Dersom første signal er et forsignal, vises ingenting i ATC - panelet, såfremt forsignalet ikke viser «Vent stopp».

4.2.2 Overgang fra DATC til FATC

Dette skjer ved første passering av balisegrupper ved hastighetssignal. Stedet markeres med skilt som beskrevet i Trafikkregler for jernbanenettet (TJN).

4.2.3 Overgang fra FATC til DATC

Dette skjer ved grensebalisegrupper. Stedet markeres med skilt som beskrevet i Trafikkregler for jernbanenettet (TJN).

Normalt vil det foregå en overvåking av hastighetsreduksjon mot den takhastighet som gjelder for det DATC - området. I enkelte tilfeller vil høyningslampen lyse. Hastighetsbegrensinger gitt i FATC området vil overvåkes inntil innstilt toglengde er kjørt etter passasje av grensebalisegruppe/skilt.

4.2.4 Overgang fra DATC til Ikke utrustet område eller Utbyggingsområde

Dette skjer ved spesielle grensebalisegrupper som slukker panelet.

Ved passering av grensebalisegruppene høres et 5 sekunders lydsignal F2 før ATC - panelet slukker.

Normalt vil det foregå en overvåking av hastighetsreduksjon mot den takhastigheten som gjelder i et utbyggingsområde. Denne takhastigheten blir overvåket i utbyggingsområdet. Skiltes iht. Trafikkregler for jernbanenettet (TJN).

4.2.5 Overgang fra FATC til Utbyggingsområde

Normalt vil det foregå en overvåking av hastighetsreduksjon mot den takhastigheten som gjelder i et utbyggingsområde. Denne takhastigheten blir overvåket i utbyggingsområdet. Skiltes i henhold til Trafikkregler for jernbanenettet (TJN).

4.2.6 Overgang fra Utbyggingsområde til DATC

Ved overgang fra utbyggingsområde til DATC må balisegrupper som markerer avslutningen av utbyggingsområdet passeres. Disse skiltes i henhold til Trafikkregler for jernbanenettet (TJN).

Deretter må et hovedsignal passeres før indikeringer vises i panelet.

4.2.7 Overgang fra Utbyggingsområde til FATC

Ved overgang fra utbyggingsområde til FATC må balisegrupper som markerer avslutningen av utbyggingsområdet passeres. Disse skiltes i henhold til Trafikkregler for jernbanenettet (TJN).

Deretter må et hovedsignal og et hastighetskilt hvor det gis kjørhastighet passeres før indikeringer vises i panelet.  

5 Klargjøring for kjøring

5.1 Oppstart

Ved uttak av trekkraftkjøretøyet skal lokfører klargjøre ATC - systemet. Som kontroll skal oppstart forsøkes fra alle førerrom.

Bryteren for ATC koples inn. Oppstart foretas i M, F, B eller A. Deretter utføres det automatisk en starttest, det vil si en kontroll av utstyret. Under starttesten kontrollerer ATC - datamaskinen at utstyret fungerer.

Mens kontrollen av utstyret pågår, vises tall mellom 400 og 700 i hovedindikatoren på System A, og tall mellom 0 og 6 på System B.

Under starttesten kontrollerer ATC - datamaskinen funksjonen til hastighetsmåler og antenne og at utstyret kan utføre brems med driftsbremse- og nødbremseventilen. En trykksenkning på minst 0,25 bar må registreres ved driftsbrems. Ved nødbrems kontrolleres at trykket synker minst 0,6 bar i løpet av ett sekund, hvoretter ventilen skal lukke, for at bremsetesten skal anses godkjent.

Deretter testes ATC - feil - alarmen.
Føreren skal i denne situasjon forvisse seg om at:

  • ATC - feillampen tennes med rødt lys. (Blinkende på System A, fast på System B)
  • Lydsignalene F1 og F2 høres
  • ATC - panelet for øvrig er slukket
  • ATC - nødbremseventilen ble lukket under starttesten

Om dette er i orden, kvitteres det ved at knappen innlesning trykkes.

Kontroller nå at:

  • Alle lamper tennes (unntatt ATC - feillampe)
  • Lydsignal F2 høres
  • Indikatorene viser siffer 8 i alle posisjoner

ATC - systemet er nå klargjort. Følgende lamper blinker til togdata leses inn:

  • Høyningslampen (grønn)
  • Innlesningslampen (rød)

5.1.1 Feil under oppstart

Om feil registreres under oppstart, avbrytes starttesten.

Det skal da forsøkes ny starttest. Om feil fortsatt er til stede, sammenlignes indikeringen mot nedenstående tabeller, og foreslåtte tiltak iverksettes. Deretter forsøkes ny starttest. Dersom det fortsatt er feil til stede, eller indikeringen ikke finnes i tabellene, rapporteres feil etter gjeldende regler.

System A:

Følgende kontroller skal foretas:

Ingen indikering, slukket ATC – panel.- Kontroller at kjøreretningsvender er i stilling M, F, B eller A.
- Kontroller ATC - sikring
- Kontroller begge ender av panelkabel.
ATC – feillampe blinker
Lydsignal F1.
Flytt materiellet noen meter og forsøk ny starttest.
Indikering i
H – IND
Årsak Tiltak
400For lavt eller for høyt hovedledningstrykk (lavere enn 4 bar eller høyere enn 5,5 bar).

Trykket er ikke stabilt (Trykkforandringen er større enn 0,2 bar per 3 sek.).
Kontroller om manometeret viser mellom 4 og 5,5 bar. Hvis ikke dette er tilfellet, kontroller trykkluftsystemet.

Kontroller om det er lekkasje i nødbremse- eller driftsbremseventilen, samt at alle kraner er i riktig stilling.
410Trykksenkningen er lavere enn 0,25 bar ved driftsbrems.Kontroller at førerbremseventilen ikke er låst.
411Driftsbremseventilen stenges ikke etter driftsbremsetesten.Kontroller driftsbremseventilen med hensyn på lekkasje.
412 og 414Trykksenkningen er mindre enn 0,6 bar etter ca. 1 sek. ved nødbrems.Kontroller at nødbremseventilen ikke er mekanisk sperret.
413 og 415Nødbremseventilen stenger ikke etter nødbremsetest.Kontroller nødbremseventilen.
504, 505 og
506
Transmisjonsfeil.Flytt toget noen meter og forsøk ny starttest.
507Transmisjonsdata for A - program/B - program sammenlignes. Resultatet er galt.Flytt toget noen meter og forsøk ny starttest.
520Kjørenøkkelinngangene for A - program/ B- program sammenlignes.
Resultatet er galt.
Forsøk ny starttest.
530Hjuldiameterdata A - program/B - program sammenlignes.
Resultatet er galt.
Forsøk ny starttest.
540Kontrollsignal fra hastighetsgiveren indikerer feil.Flytt toget noen meter og forsøk ny starttest.
700Lampetest, trykking på innlesningsknappen fungerer ikke.Sjekk innlesningsknappen.
701Feil i innmating av togdata ved hjelp av innstillingshjulene.Sjekk innstillingshjulene.
- F -Urimelige togdata innstilt.Kontroller togdata og eventuelt endre disse.

System B:

Følgende kontroller skal foretas:

Ingen indikering, slukket ATC – panel.Kontroller:
At kjøreretningsvender er i stilling M, F, B eller A.
- ATC – sikring.
- Bryter på kraftenhet.
- Begge ender av panelkabel.
ATC – feillampe lyser
Lydsignal F1.
Flytt materiellet noen meter og forsøk ny starttest.
F-IND. H-IND. FORKLARING
Mulig feilkilde, kjørenøkkel eller ATC - panel:
010To kjørenøkler innkoplet.
110Sjekk høyre innstillingshjul for STH.
120Sjekk venstre innstillingshjul for STH.
130Sjekk innstillingshjul for toglengde.
140Sjekk høyre innstillingshjul for retardasjon.
150Sjekk midtre innstillingshjul for retardasjon.
160Sjekk venstre innstillingshjul for retardasjon.
170Sjekk høyre innstillingshjul for tilsettingstid.
180Sjekk venstre innstillingshjul for tilsettingstid.
190Sjekk innstillingshjul for overhastighet.
F-IND. H-IND. FORKLARING
Mulig feilkilde, kjørenøkkel eller ATC – panel
320Knapp for stoppassasje inntrykket.
410Innlesningsknapp inntrykket.
420Skifteknapp inntrykket.
430Høyningsknapp inntrykket.
440Løseknapp inntrykket.
Mulig feilkilde, hastighetsmålingskonstanter/Hjuldiameterkorrigering:
1Mulig feil på hastighetsmålingskonstanter
eller hjuldiameterkorrigering.
Prøv med ny starttest.
Mulig feilkilde, hastighetsmålingsinnganger:
2Flytt toget noen meter og forsøk ny starttest.
Feil ved transmisjonstest:
023Sjekk at antennen eller antennekabelen ikke er skadet.
063Flytt toget noen meter og forsøk ny starttest.
Feil ved bremsetrykk:
4Kontroller om manometeret viser mellom 4 og 5.5 bar.
Hvis ikke dette er tilfellet, kontroller trykkluftsystemet.
\\Kontroller om det er lekkasje i nødbremse-
eller driftsbremseventilen, samt at alle.
Kraner er i riktig stilling.
Feil ved driftsbremstest:
015Trykksenkningen er lavere enn 0.25 bar ved driftsbrems.
Kontroller at førerbremseventilen ikke er låst.
025Sjekk at batterispenningen ikke er for lav.
065Driftsbremseventilen stenges ikke etter driftsbremsetesten.
Kontroller driftsbremseventilen
med hensyn på lekkasje.
Feil ved nødbremsetest:
6Kontroller nødbremseventilen.
076Kontroller at nødbremseventilen
ikke er mekanisk sperret.

5.2 Innlesning av togdata

Når oppstart er foretatt skal togdata leses inn fra det ATC - panelet som skal benyttes for kjøringen. Togdata stilles inn på ATC - panelet i henhold til tabellene i punkt 5.2.1. Retardasjon stilles inn etter ATC – omregningstabell for bremseprosent.

Vippebryter omstilles og innstillingshjul for overhastighet stilles inn dersom dette er aktuelt.

Deretter trykkes innlesningsknappen. På system A fortsetter innlesningslampen å blinke i ca. 5 sek. mens den slukker umiddelbart på system B.

Er det stilt inn urimelige togdata vises «-F-« i hovedindikator. Det må da stilles inn riktige verdier og innlesningsknappen må trykkes inn på nytt.

Deretter er ATC virksom.
Kun høyningslampen lyser (fast grønt lys).
Om togdata ikke leses inn overvåkes ”grunntogdata”. Disse er:

  • STH 40km/h
  • Tilsetningstid 5s
  • Toglengde 600m
  • Retardasjon 30m/s2

5.2.1 Tabell for togdata

Toglengde/Tilsettingstid
Bremsegruppe
R PG
Lengde i meterStill inn
Tilsettngstid
- 100 10512
101 - 20020613
201 - 30030714
301 - 40040814
401 - 50050915
501 - 60061116
601 - 7007316
701 - 80081516
801 - 90091718
Togets STH
Km/hStill inn
Still inn
101
202
303
404
505
606
707
808
909
10010
Togets STH
Km/hStill inn
Still inn
11011
12012
13013
14014
15015
16016
17017
18018
19019
20020
21021

5.2.2 Vippebryter for ATC-driftsbrems

Normalstillingen for Vippebryter er «1,5 bar» (150 kpa). Stilles vippebryter for bremsevirkning i stilling «1,0 bar» (100 kpa) regner ATC - systemet med redusert bremsevirkning. Vippebryter kan stilles om når som helst (uten ny innlesning), men påvirker ikke beregning av hastighetsreduksjoner som det allerede er mottatt informasjon om.

Denne såkalte «myke» overvåkingen innebærer at systemet vil varsle og eventuelt gripe inn tidligere enn normalt. Dette er en følge av at ATC - bremsevirkningen er 2/3 av det normale.

5.2.3 Tilleggshastighet og hastighet for krengetog

Dette gjelder kun FATC - strekninger hvor tillatt tilleggshastighet og hastighet for krengetog er bekjentgjort for spesielle togslag.

På innstillingshjulet lengst til høyre på ATC - panelet kan det angis prosentuell hastighetsoverskridelse i kurver som gjelder for dette toget. Hvert trinn innebærer 5 % overskridelse, det vil si maksimal overskridelse som kan innstilles er 45 %.

nr.0123456789
%051015202530354045

Balisegruppene avgjør i det enkelte tilfelle om overskridelsen skal være virksom. Balisegruppene kan også avgjøre om bare halvparten av innstilt overskridelse skal gjelde, det vil si 2,5 % per trinn.

Det vil bli bekjentgjort i Strekningsbeskrivelse for jernbanenettet hvilken innstilling som gjelder ved kjøring på de enkelte strekninger. ATC-panelet vil da vise gjeldende hastighetsbegrensning for toget, inkludert tilleggshastighet eller hastighet for krengetog.  

6. Overvåking etter oppstart

Etter oppstart lyser høyningslampen med fast lys. Dette indikerer at 40 km/h er gjeldende takhastighet. Om et signal ikke passeres innen 100 meter, begynner lampen å blinke. Trykkes høyningsknappen vil takhastigheten endres til STH når toglengden er kjørt.

Alle verdier på innstillingshjulene kan endres under kjøring. Innlesningsknappen må trykkes for at de nye verdiene skal gjelde. (Unntatt omstilling av Vippebryter for ATC-driftsbrems).

7. Retardasjonskontroll

Det er mulig for lokfører å kontrollere om innstilte verdier for retardasjon er riktige ved hjelp av ATC-panelet. En kan lese av togets retardasjon med å ta en retardasjonskontroll.

Retardasjonskontrollen utføres på følgende måte:

  • Riktige innstillinger i ATC-panelet i henhold til opplysninger om toget
  • Under kjøring, senk trykket i hovedledningen med 1,0 bar
  • Vent så lenge som innstilt tilsetningstid i ATC-panelet + 5s
  • Løs deretter ut bremsene på vanlig måte (farts/kjørestilling)
  • Når trykket i hovedledningen igjen er 5,0 bar holdes løseknappen inne, da kan retardasjonsverdien avleses i F-indikatoren (verdien kan aldri bli høyere enn innstilt)

Denne retardasjonskontrollen bør foretas på flate/rettstrekninger for å få de rette verdier. Verdien skal ikke bli lavere enn den retardasjon som er innstilt i ATC-panelet. Blir verdien lavere tas retardasjonskontrollen på nytt. Hvis fortsatt lavere retardasjon, tas nok en retardasjonskontroll, men med 1,5 bar trykksenkning. Er verdien fortsatt lav, stilles avlest verdi inn i ATC-panelet. Ved endret retardasjonsverdi (til lavere verdi) må det vurderes om STH skal justeres ned i henhold til bremsetabell.

8. ATC - Brems

8.1 Driftsbrems

8.1.1 Inngrep av driftsbrems

Bremselampen (Lampe Gul, ATC-brems løseknapp) lyser med fast gult lys.

ATC-systemet kan gi driftsbrems ved å aktivere en driftsbremseventil som gir 1,0 – 1,5 bar trykksenkning i hovedledningen.

1.5 bar trykksenkning fås:

  • Når vippebryter står i stilling «150» og toget nærmer seg et restriktivt målpunkt uten at fører har bremset tilstrekkelig (også ved sammenligningsfeil, se punkt 12.1.4)

1.0 bar trykksenkning fås:

  • Når vippebryter står i stilling «100» og toget nærmer seg et restriktivt målpunkt uten at fører har bremset tilstrekkelig
  • 5 sekunder etter at balisefeil oppdages dersom ikke fører selv har begynt å bremse
  • Hvis takhastigheten overskrides med 10-15 km/h eller mer (15,1 km/h gir nødbrems)
  • Ved rulling fra stillestående med «kjøreretningsvender i M».

8.1.2 Løsning av driftsbrems

Lampe på løseknapp blinker når brems kan løses. (Brems løses ved at løseknappen trykkes).

Dette er tilfelle:

  • Når målhastighet er høyere enn 0 km/h og togets hastighet er lavere enn målhastighet + 10 km/h
  • Når målhastighet = 0, overvåkingsgrense = 40 km/h og togets hastighet er maksimalt 40 km/h
  • Når målhastighet = 0, overvåkingsgrense = 10 km/h og togets hastighet er maksimalt 10 km/h
  • Når togets hastighet er mindre enn takhastighet (STH) + 10 km/h
  • Ved rulling som har utløst driftsbrems (rullevakt)
  • Etter balisefeil, når togets hastighet er lavere enn 80 km/h

8.2 Nødbrems

8.2.1 Inngrep av nødbrems

Bremselampen (Lampe Gul, ATC-brems løseknapp) lyser med fast gult lys.

Nødbrems utløses når:

  • Hovedsignal i «Stopp» passeres (se unntak punkt 11.2.1.) Dette gjelder også ved sammenligningsfeil, se punkt 12.1.4)
  • Utløst driftsbrems ikke gir tilstrekkelig trykksenkning
  • Takhastigheten overskrides med 15 km/h eller mer
  • Driftsbrems ikke er tilstrekkelig til å stoppe toget ved nedbremsing mot målpunkt

8.2.2 Løsning av nødbrems

Lampe på løseknapp blinker når bremsen kan løses (Brems løses ved at løseknappen trykkes).

Dette er tilfelle når:

  • Hovedsignal i «Stopp» er passert, forsignal for hovedsignal viste «Vent stopp» og toget står stille
  • Hovedsignal i «Stopp» er passert, forsignal for hovedsignal viste annet enn «Vent stopp» og systemet har beregnet en viss retardasjon
  • Togets hastighet er lavere enn takhastighet (STH) + 15 km/h
  • Om nødbrems ble utløst av annen årsak, og tilstrekkelig retardasjon er oppnådd

9. Takhastighet

TAKHASTIGHETEN er den til enhver tid laveste av hastighetsbegrensningene gitt ved:

  • STH
  • Hovedsignaler i enkelte tilfeller
  • Hastighetssignaler

9.1 Endring av hastighetsbegrensninger

Hastighetsbegrensning gitt ved STH kan endres ved innlesning av ny STH.

Hastighetsbegrensninger gitt ved hovedsignaler kan endres ved:

  • Passering av nytt hovedsignal
  • Passering av balisegruppe for høyning av takhastighet etter utgangen av sporveksel
  • At et forsignal gir beskjed om nedsatt hastighet. I målpunktet går målhastigheten over til å bli fast hastighetsbegrensning. Denne oppdateres eller endres av første hovedsignal

Hastighetsbegrensning gitt ved hastighetssignaler kan endres ved:

  • Passering av nytt hastighetssignal (økt kjørehastighet)
  • At et hastighetssignal gir beskjed om nedsatt kjørehastighet. I målpunktet går målhastigheten over til å bli fast hastighetsbegrensning. Denne oppdateres ved markeringsmerket hvis det finnes balisegruppe der. Om balisegruppe ikke finnes ved markeringsmerket vil høyningslampen blinke.
  • Gjeldende regler avgjør i dette tilfelle når føreren kan trykke høyningsknappen og oppheve begrensningen

9.2 Overvåking av takhastighet

Om togets hastighet er høyere enn takhastighet + 5 km/h høres lydsignal F2 og lampe «for høy hastighet» blinker.

Om togets hastighet er lik eller høyere enn takhastighet + 10 km/h, utløses driftsbrems.

Om togets hastighet er lik eller høyere enn takhastighet + 15 km/h, utløses nødbrems.

10. Overvåking av hastighetsreduksjoner

I det følgende vises eksempler på panelpresentasjon av hastighetsreduksjon. Det vises indikeringer både ved Fullstendig overvåking og ved Delovervåking

Når ATC - systemet mottar informasjon om hastighetsreduksjon, beregnes indikerings- og bremsekurver. Disse er funksjoner av togets hastighet og avstanden til målpunkt.

Avstand til målpunkt

10.1 Strekning med FATC, Fullstendig overvåking

10.1.1 Målhastighet større enn 0

Når toget passerer en balisegruppe som gir restriktiv hastighetsinformasjon, vises denne hastigheten i forindikatoren.

Målehastighet større enn 0

Før systemet utløser driftsbrems, begynner forindikatoren å blinke (forblinkkurven er passert). Samtidig høres ett lydsignal F2 i 0,5 sekund.

Målehastighet større enn 0

Noe før systemet utløser driftsbrems, begynner hovedindikatoren å blinke (blinkkurven er passert). Forindikatoren slukkes. Samtidig høres ett lydsignal F2 i 0,5 sekund.

Om hastigheten nå senkes til lavere nivå enn målhastigheten, vil blinkfrekvensen endres fra hurtig til langsom.

Målhastighet større enn 0

Om hastigheten ikke er tilstrekkelig redusert vil man før systemet utløser driftsbrems, høre to lydsignaler F2 i 0.5 sekund. (Tonekurven er passert).

I unntakstilfelle kan det hende at man kommer direkte inn i området mellom blinkkurven og driftsbremsekurven, avhengig av hastighet og avstand til målpunktet.

Hvis det akselereres mot målpunktet, kommer systemet til å varsle og eventuelt bremse tidligere enn om det ikke akselereres. Ved retardasjon mot målpunktet vil systemet bremse senere.

Man må være oppmerksom på at om det praktiseres tilsetting med påfølgende løsning av brems frem mot målpunktet, kan ATC oppfatte dette som tilsatt driftsbrems og gripe inn senere enn den normalt ville gjort.

Ved målpunktet:

Målhastigheten er nå blitt takhastighet.

Hvis nedsettelsen er halvutrustet, det vil si at det ikke ligger balisegruppe i målpunktet, vil hovedindikatoren vise fast lys ved målpunktet, og høyningslampen vil blinke. (Dette gjelder vanligvis ved sporveksel til avvik på DATC strekninger (se punkt 10.1.6) og ved enkelte midlertidige hastighetsnedsettelser.).

I øvrige tilfeller vil hovedindikator blinke til første balisegruppe (vanligvis hovedsignal) passeres.

10.1.2 Målhastighet lik 0 (”vent stopp”)

Målhastighet = 0 skiller seg fra målhastighet større enn 0 ved at man har overvåkingsgrenser som er høyere enn målhastigheten. Dette er gjort for at man i det hele tatt skal kunne passere målpunktet.

Dessuten slukkes ikke forindikatoren før målpunktet er nådd.

10.1.2.1 "Vent stopp" med 40 km/h som overvåkingsgrense

To nuller vises i forindikatoren. Dette betyr at målpunktet kan passeres med høyst 40 km/h (se figur neste side).

Hvis hastigheten er over 39 km/h vises store nuller.
Hvis hastigheten er 39 km/h eller lavere vises små nuller.

Forsignal- eller repeterbalisegruppe som viser «Vent stopp» er passert:

Vent stopp

Før systemet utløser driftsbrems, begynner forindikatoren å blinke (forblinkkurven er passert). Samtidig høres ett lydsignal F2 i 0.5 sekund.

Vent stopp

Noe før systemet utløser driftsbrems, blinker 00 i hovedindikator mens forindikator viser 00 med fast lys. (Blinkkurven er passert). Samtidig høres ett lydsignal F2 i 0,5 sekund.

Vent stopp

Om hastigheten ikke er tilstrekkelig redusert vil man før systemet utløser driftsbrems, høre to lydsignaler F2 i 0,5 sekund. (Tonekurven er passert).

Kjør med lavere hastighet enn 40 km/h (små nuller vises). Når målpunktet er nådd, slukker forindikatoren. Fra nå av gjelder 40 km/h som takhastighet fram til signalet, dvs. det kan kjøres med hastighet opptil 49 km/h før driftsbrems utløses.

Vent stopp

10.1.2.2 "Vent stopp" med 10 km/h som overvåkingsgrense

Tre nuller vises i forindikatoren. Dette betyr at målpunktet kan passeres med høyst 10 km/h.

Vent stopp

Hvis hastigheten er over 9 km/h vises store nuller.
Hvis hastigheten er 9 km/h eller lavere vises små nuller.

Etter målpunktet gjelder 10 km/h som takhastighet fram til signalet, det vil si det kan kjøres med opptil 19 km/h uten at driftsbrems utløses.
Tre nuller vises i hovedindikator.

Vent stopp

For øvrig gjelder beskrivelsen i punkt 10.1.2.1.

10.1.3 Flere etterfølgende hastighetsreduksjoner

Eksempel:
Takhastigheten er 130 km/h.
Toget passerer et innkjørhovedsignal som viser inn i avvik - stopp ut. Hastighet ved tungespiss er maksimalt 50 km/h.

a. Toget passerer hovedsignalet med hastighet 50 km/h eller lavere.

«Vent stopp» ved utkjør er mest restriktive målhastighet, og ATC - panelet viser:

Vent stopp

b. Toget passerer hovedsignalet med høyere hastighet enn 50 km/h.

50 km/h ved tungespiss er mest restriktive målhastighet, og ATC - panelet viser:

Vent stopp

Bokstaven «L» forteller at i tillegg til 50 km/h finnes det informasjon om et målpunkt som har lavere målhastighet enn 50 km/h (i dette tilfellet «Vent stopp» i utkjørhovedsignalet).
Om tillatt hastighet ved tungespiss var f.eks. 70km/h, ville indikeringen i forindikatoren bli ”7L”.

Når tungespiss passeres viser ATC - panelet i både tilfelle a) og b):

Vent stopp

10.1.4 Signalering ved hjelp av ATC forsignal

ATC forsignal er et fiktivt signal som plasseres foran det optiske forsignalet slik at hastigheten kan reduseres til stopp ved hovedsignalet.

Dette gjøres enten ved at hastigheten reduseres til130 km/h ved forsignalet dersom forsignalet viser ”vent stopp” eller ”vent kjør med avvik”. Dette skjer når tilhørende hovedsignal viser «Stopp» eller «Kjør med avvik».
Det kan også gjøres ved at det gis «vent stopp» ved ATC forsignal med hovedsignalet som målpunkt. Ved «vent kjør med avvik» vil det gis A-bortflytting ved ATC forsignal.
ATC forsignalet kan være plassert mellom hovedsignal/blokkpostsignal og neste forsignal, eller være lagt inn som en forsignalinformasjon i balisegruppen ved hovedsignalet/blokksignalet. (ATC - skilt settes opp der disse balisegruppene blir plassert.)

Eksempel ved passering av ATC forsignal:

Linjehastigheten er 160 km/h. Forsignalet viser ”vent kjør”.
Ingen hastighetsreduksjon nødvendig.

Passering av ATC forsignal

Linjehastigheten er 160 km/h. Forsignalet viser gult eller gult og grønt lys.

Passering av ATC forsignal

Reduser hastigheten til 130 km/h ved forsignalet.
Ved forsignalet gis ny informasjon om hastigheten ved innkjørhovedsignalet.

10.1.5 Gjennomsignalering (bortflyttet målpunkt)

Gjennomsignalering innebærer at målpunktet for en hastighetsreduksjon ligger lenger borte enn første hovedsignal man treffer på etter at man har fått informasjon om hastighetsreduksjonen.

De to variantene av gjennomsignalering beskrives nedenfor.

10.1.5.1 Gjennomsignalering til hovedsignal (P-bortflytting)

P - bortflytting vil si at målpunktet ikke befinner seg ved første hovedsignal man treffer på, men ved neste hovedsignal.

Eksempel 1:
Forindikator viser 0P. ATC forbereder stopp ved neste (ikke første) hovedsignal

Forindikator viser 0p. ATC forbereder stopp ved neste (ikke første) hovedsignal

Informasjonen oppdateres ved passering av første hovedsignal. Der gis det beskjed om hvorvidt toget skal stoppe ved neste hovedsignal, eller bare redusere hastigheten mot en sporveksel som ligger til avvik (se punkt 10.1.5.2). 0P benyttes som forberedelse for hastighetsreduksjon mot sporveksel til avvik dersom minst en av følgende forutsetninger er tilstede:

  • Maks tillatt hastighet over sporvekselen er høyst 40 km/h.
  • Signal ”Forsiktig kjøring” er tent.
  • Det vil indikeres en lavere maks hastighet over sporvekselen enn normalt, fordi det er kort avstand fra sporvekselen til et signal som viser ”stopp”.

Eksempel 2:
Forindikator viser ”8P”. Det vil si at målhastigheten nå er 80 km/h og målpunktet nå er et hovedsignal som ligger 2 signalstrekninger lengre frem. Dette er en forberedelse for en reduksjon til 80 km/h ved en foranliggende sporveksel til avvik. Informasjonen oppdateres og endres til en A-bortflytting ved første hovedsignal.

Unntak:
I sjeldne tilfeller der to signalstrekninger gir for kort bremseavstand, kan det forekomme at «0P» forberedes med en annen målhastighet, f.eks. «8P».

10.1.5.2 Gjennomsignalering til sporveksel (A-bortflytting)

A - bortflytting innebærer at målpunktet befinner seg ved første sporveksel til avvik etter hovedsignalet som toget kommer til etter at informasjon om hastighetsreduksjon er mottatt. Dette betyr bl.a. at toget kan ha en større hastighet enn målhastigheten ved passering av innkjørhovedsignalet.  

Eksempel:Forindikator viser 8A. Første sporveksel til avvik etter hovedsignalet har hastighetsbegrensning 80 km/h.

Forindikator viser 8A

Når blinkkurven passeres:

Når blinkkurven passeres

I målpunktet vises 80 i hovedindikator (A erstattes av 0);

I målpunktet vises 80

10.1.6 Overvåking av hastighet over avvikende sporveksel

Det kan forekomme to varianter av overvåking av hastighet over avvikende sporveksel (med eller uten gjennomsignalering).

10.1.6.1 Uten gjennomsignalering

Overvåkingen starter ved sporvekselgruppe (SVG) ved innkjørhovedsignalet (I noen tilfeller også ved utkjørhovedsignal). Ved sporvekselen blinker høyningslampen og målhastigheten gjelder som takhastighet til høyningsknappen trykkes og toglengden er kjørt.

10.1.6.2 Med gjennomsignalering

Overvåkingen starter ved forsignal for innkjørhovedsignal eller ved forsignal for utkjørhovedsignal («A» vises i ATC - panelet). Hastighet ved sporvekselen gjelder som takhastighet til den automatisk oppheves av balisegruppe som er plassert etter utgangen av sporvekselen, og toglengden er kjørt. Se for øvrig punkt 10.1.5.2.

10.1.7 Stopp mellom forsignal og hovedsignal

Om toget stopper mellom forsignal og hovedsignal endres forsignalbeskjeden til «Vent stopp». Dette gjelder også om forsignalbeskjeden inneholdt ”P” eller ”A”. Målpunktet for «Vent stopp» er første hovedsignal. Om repeterbalisegrupper finnes mellom stoppunkt og målpunkt, vil disse oppdatere forsignalbeskjeden. Repeterbalisegrupper er markert med eget ATC-skilt.

Hvis toget stopper mellom fremskutt forsignal og optisk forsignal er målpunktet optisk forsignal.

På en del stasjoner som har indre hovedsignaler uten forsignal på samme mast, er balisegruppene kodet med målpunkt i neste hovedsignal slik at dersom man stopper mellom signalene får man indikert «Vent stopp» med hovedsignal som målpunkt.

På stasjoner for samtidig innkjør/samtidig togbevegelse i samme retning hvor gult lys («Vent stopp») i forsignal for utkjørhovedsignal (utkjørhovedsignal viser «Stopp») indikeres som «40» i forindikator, vil man etter stopp mellom forsignalet og første repeterbalisegruppe, få indikert ”vent stopp” ved repeterbalisegruppen.

10.1.8 Samtidig innkjør/togbevegelse i samme retning

En del stasjoner kan tilpasses samtidig innkjør ved bruk av ATC. Ved «Togvei slutt»-signalet/dvergsignalet, plassert 150 m foran utkjørhovedsignalet, ligger balisegruppe som utløser nødbrems hvis de passeres når utkjørhovedsignal viser «Stopp». Ved passering av innkjørhovedsignal hvor forsignalet på samme mast viser gult lys (utkjørhovedsignalet viser «Stopp»), vil toget overvåkes til 40 km/h ved en repeterbalisegruppe markert med ATC-merke 250 m foran «Togveg slutt» - signalet/dvergsignalet. Deretter vil man overvåkes med «Vent stopp» med normalt «40 - overvåking» frem til «Togveg slutt» -signalet/dvergsignalet.

Eksempel 1: Innkjør til avvik, utkjør i stopp. (Tillatt hastighet over sporvekselen er 80 km/h.)

Etter passering av innkjørhovedsignal:

a. Togets hastighet lavere eller lik 80 km/h.

Togets hastighet lavere eller lik 80 km/h

b. Togets hastighet høyere enn 80 km/h.

Etter passering av innkjørhovedsignal:

Togets hastighet høyere enn 80 km/h

Ved sporvekselen:

Ved sporvekselen

Ved målpunkt for «Vent 40». Gjelder både a) og b).

Ved målepunkt

Eksempel 2: Innkjør til rettspor, utkjør i stopp

Etter passering av innkjørhovedsignal:

Etter passering

Ved målpunkt for «Vent 40» (ATC – skilt):

Ved målepunkt

På stasjoner som er bygget for samtidig innkjør uten ”Signal Togvei slutt”-signal er målpunktet for ”Vent 40” dvergsignalene som er plassert midt på stasjonen. Herfra blir man overvåket med ”vent stopp” frem til utkjørhovedsignalet.
For øvrig som ovenfor.

10.1.9 ATC Kryssingsbarriere

På en del stasjoner har repeterbalisegruppene som er lagt ut i forbindelse med plattform, tilleggsfunksjonen “nødstopp”.

Denne nødstoppfunksjonen inntrer etter en forhåndsbestemt tid. Tiden er avhengig av lengden på stasjonens togspor.

Tog som har stoppet ved plattform og kommer i bevegelse mot utkjørhovedsignal før kjøretillatelse er mottatt i utkjørhovedsignal, vil få nødstopp ved passering av repeterbalisegruppen.

For tog som normalt ikke har stopp ved plattform, men kjører frem til utkjørhovedsignal for å stoppe der, vil nødstoppfunksjonen ikke gripe inn.

Dette forutsetter en normal nedbremsing mot utkjørhovedsignalet. Kjører toget derimot med svært lav hastighet i togsporet før repeterbalisegruppen passeres, vil nødstopp kunne gripe inn.

Funksjonen til repeterbalisegruppen er uavhengig av om toget stopper for kryssing eller i påvente av å få kjøretillatelse som etterfølgende tog.

For tog som har stoppet ved plattform og som får tillatelse til passering av utkjørhovedsignal som ikke kan vise kjørsignal, må fører ved passering av repeterbalisegruppen holde stoppassasjeknappen på ATC-panelet inntrykket for at nødbrems ikke skal utløses.
Se ellers kapittel 11.2.

Ved repeterbalisegrupper med tilleggsfunksjon ”nødstopp”, er det satt opp signal ”ATC nødbrems” med vannrett sort strek inne i den sorte ringen.

10.2 Strekning med DATC, delovervåking

10.2.1 Målhastighet større enn 0

Når toget passerer en balisegruppe som gir restriktiv hastighetsinformasjon, indikeres dette i forindikatoren som streker eller i noen tilfeller med tall (for eksempel 0).

Restriktiv hastighetsinformasjon

Før systemet utløser driftsbrems, begynner forindikatoren å blinke (forblinkkurven er passert). Samtidig høres ett lydsignal F2 i 0,5 sekund.

Før systemet utløser driftsbrems

Noe før systemet utløser driftsbrems, begynner hovedindikatoren å blinke (Blinkkurven er passert). Forindikatoren slukkes. Samtidig høres ett lydsignal F2 i 0,5 sekund.

Om hastigheten nå senkes til lavere nivå enn målhastigheten, vil blinkfrekvensen endres fra hurtig til langsom.

Hastighet senkes til lavere nivå enn målhastigheten

Om hastigheten ikke er tilstrekkelig redusert vil man før systemet utløser driftsbrems, høre to lydsignaler F2 i 0,5 sekund. (Tonekurven er passert).

I unntakstilfelle kan det hende at man kommer direkte inn i området mellom blinkkurven og driftsbremsekurven, avhengig av hastighet og avstand til målpunktet.

Hvis det akselereres mot målpunktet, kommer systemet til å varsle og eventuelt bremse tidligere enn om det ikke akselereres.

Ved målpunktet:

Målhastigheten er nå blitt takhastighet.

Hvis nedsettelsen er halvutrustet, dvs. det ligger ikke balisegruppe i målpunktet, vil hovedindikatoren vise fast lys ved målpunktet, og høyningslampen vil blinke. (Dette gjelder vanligvis ved sporveksel til avvik på strekning med DATC (se for øvrig punkt 10.1.6) og ved enkelte midlertidige hastighetsnedsettelser.).

I øvrige tilfeller vil hovedindikator blinke til første balisegruppe (vanligvis hovedsignal) passeres.

10.2.2 Målhastighet lik 0 (”vent stopp”)

Målhastighet = 0 skiller seg fra målhastighet større enn 0 ved at man har overvåkingsgrenser som er høyere enn målhastigheten. Dette er gjort for at man i det hele tatt skal kunne passere målpunktet.

Dessuten slukkes ikke forindikatoren før målpunktet er nådd.

10.2.2.1 "Vent stopp" med 40 km/h som overvåkingsgrense

To nuller vises i forindikatoren. Dette betyr at målpunktet kan passeres med høyst 40 km/h.
Hvis hastigheten er over 39 km/h vises store nuller.
Hvis hastigheten er 39 km/h eller lavere vises små nuller.

Forsignal- eller repeterbalisegruppe som viser «Vent stopp» er passert:

Vent stopp er passert

Før systemet utløser driftsbrems, begynner forindikatoren å blinke (forblinkkurven er passert). Samtidig høres ett lydsignal F2 i 0.5 sekund.

Før systemet utløser driftsbrems

Noe før systemet utløser driftsbrems, blinker 00 i hovedindikator mens forindikator viser 00 med fast lys. (Blinkkurven er passert). Samtidig høres ett lydsignal F2 i 0,5 sekund.

Tonekurven er passert

Om hastigheten ikke er tilstrekkelig redusert vil det før systemet utløser driftsbrems, høres to lydsignaler F2 i 0,5 sekund. (Tonekurven er passer).

Kjør med lavere hastighet enn 40 km/h (små nuller vises). Når målpunktet er nådd, slukker forindikatoren. Fra nå av gjelder 40 km/h som takhastighet fram til signalet, dvs. det kan kjøres med hastighet opptil 49 km/h før driftsbrems utløses.

Kjør med lavere hastighet enn 40 km/h

10.2.2.2 "Vent stopp" med 10 km/h som overvåkingsgrense

Tre nuller vises i forindikatoren. Dette betyr at målpunktet kan passeres med høyst 10 km/h.

Tre nuller vises i forindikatoren

Hvis hastigheten er over 9 km/h vises store nuller.
Hvis hastigheten er 9 km/h eller lavere vises små nuller.

Etter målpunktet gjelder 10 km/h som takhastighet fram til signalet, dvs. det kan kjøres med opptil 19 km/h uten at driftsbrems utløses.
Tre nuller vises i hovedindikator.

Hovedindikator

For øvrig gjelder beskrivelsen i pkt. 10.2.2.1.

10.2.3 Flere etterfølgende hastighetsreduksjoner

Eksempel:
Takhastigheten er 130 km/h.
Toget passerer et innkjørhovedsignal som viser inn i avvik - stopp ut. Hastighet ved tungespiss er maksimalt 50 km/h.

a. Toget passerer hovedsignalet med hastighet 50 km/h eller lavere.

«Vent stopp» ved utkjør er mest restriktive målhastighet, og ATC - panelet viser:

Vent stopp ved utkjør er mest restriktive målhastighet

b. Toget passerer hovedsignalet med høyere hastighet enn 50 km/h.

50 km/h ved tungespiss er mest restriktive målhastighet, og ATC - panelet viser:

Bokstav L, målehastighet lenger bort med lavere hastighet

Bokstaven «L» forteller at i tillegg til 50 km/h finnes det informasjon om et målpunkt lenger bort som har lavere målhastighet enn 50 km/h (i dette tilfellet «Vent stopp» i utkjørhovedsignalet). Om tillatt hastighet ved tungespiss er høyere enn 70 km/h, vil indikeringen i forindikatoren bli »–L».

Når tungespiss passeres viser ATC - panelet i både tilfelle a) og b):

Når tungespissen passeres

10.2.4 Overvåking av hastighet over avvikende sporveksel

Overvåkingen starter ved sporvekselgruppe (SVG) ved innkjørhovedsignalet (I noen tilfeller også ved utkjørhovedsignal). Ved sporvekselen blinker høyningslampen og målhastigheten gjelder som takhastighet til høyningsknappen trykkes og toglengden er kjørt.

10.2.5 Stopp mellom forsignal og hovedsignal

Om toget stopper mellom forsignal og hovedsignal endres forsignalbeskjeden til «Vent stopp». Målpunktet for «Vent stopp» er første hovedsignal. Om repeterbalisegrupper finnes mellom stoppunkt og målpunkt, vil disse oppdatere forsignalbeskjeden. Repeterbalisegrupper er markert med eget signalskilt.

På en del stasjoner som har indre hovedsignaler uten forsignal på samme mast er balisegruppene kodet slik at dersom man stopper mellom signalene får man indikert «Vent stopp» med neste hovedsignal som målpunkt.

På stasjoner for samtidig innkjør hvor gult lys («Vent stopp») i forsignal for utkjørhovedsignal (utkjørhovedsignal viser «Stopp») indikeres som «40» i forindikator, er målpunktet første repeterbalisegruppe.

10.2.6 Samtidig innkjør/togbevegelse i samme retning (DATC)

En del stasjoner kan tilpasses samtidig innkjør ved bruk av ATC. Ved «Togveg slutt»-signalet/dvergsignalet, plassert 150 m foran utkjørhovedsignalet, ligger balisegruppe som utløser nødbrems hvis de passeres når utkjørhovedsignal viser «Stopp». Ved passering av innkjørhovedsignal hvor forsignalet på samme mast viser gult lys (utkjørhovedsignalet viser «Stopp»), vil toget overvåkes til 40 km/h ved en repeterbalisegruppe markert med ATC – skilt 250 m foran «Togveg slutt» - signalet/dvergsignalet. Deretter vil man overvåkes med «Vent stopp» med normalt «40 - overvåking» frem til «Togveg slutt» - signalet/dvergsignalet.

Eksempel 1:Innkjør til avvik, utkjør i stopp.
(Tillatt hastighet over sporvekselen er 70 km/h.)

Etter passering av innkjørhovedsignal:

a. Togets hastighet lavere eller lik 70 km/h.

Togets hastighet lavere eller lik 70

b. Togets hastighet høyere enn 70 km/h.

Etter passering av innkjørhovedsignal:

Togets hastighet høyere enn 70

Ved sporvekselen:

Ved sporvekselen

Ved målpunkt for «Vent 40». Gjelder både a) og b).

Ved målepunkt vent 40

Eksempel 2: Innkjør til rettspor, utkjør i stopp

Etter passering av innkjørhovedsignal:

Etter passering av innkjørhovedsignal

Ved målpunkt for «Vent 40» (ATC -skilt):

Ved målpunkt vent 40

10.2.7 Kryssingsbarriere (”Nødstopp” tilleggsfunksjon i repeterbalisegruppe)

11. Spesialfunksjoner

11.1 Ny kjøreretning

11.1.1 Mindre enn 250 meter

Etter start finnes ingen bestemt kjøreretning i systemet. Om man bakker etter å ha kjørt mindre enn 250 meter, slettes eventuell mottatt baliseinformasjon, og overvåkingen skjer som etter start.

11.1.2 250 meter eller mer

Når toget har kjørt 250 meter eller mer i samme retning eller har passert et hovedsignal, har systemet valgt kjøreretning.

Om toget nå begynner å bakke, slukkes ATC - panelet og lydsignal F2 kan høres i 5 sekunder. Bakker toget 250 meter eller mer skjer overvåkingen som etter start.

Om toget bakker mindre enn 250 meter og så kjører frem igjen, kommer eventuell panelindikering tilbake. Systemet holder også kontroll på avstand til signal.

11.2 Passering av hovedsignal i «Stopp»

11.2.1 Ved passering av hovedsignal i "Stopp"

Om toget utilsiktet passerer et stoppsignal, utløses nødbrems.

For å kunne passere stoppsignalet uten at nødbrems utløses, må stoppassasjeknappen holdes inntrykket under passering av balisegruppene og hastigheten må være høyst 40 km/h. Skiftelampen lyser fast når stoppassasjeknappen trykkes.

Dette gjelder også passering av sporvekselgruppe (SVG) ved innkjørhovedsignal og i enkelte tilfeller også ved utkjørhovedsignal, over avvikende sporveksel (se punkt 10.1.6). Kjøring forbi hovedsignal som ikke viser kjørsignal skal gjøres i henhold til Trafikkregler for jernbanenettet (TJN).

Viser hovedindikator 000 gjelder 10 km/h som takhastighet (det vil si maksimalt 19 km/h) under passering.

11.2.2 Etter passering av hovedsignal i "Stopp"

Etter passering av stoppsignal vises 00 fast i hovedindikator. Om signalet har forsignal, vises også 00 i forindikatoren. (Denne indikering kan også fremkomme underveis, dersom en forsignal-/repeterbalisegruppe som gir ”vent stopp” passeres.)

40 km/h gjelder deretter som takhastighet.

Når neste hovedsignal i ”kjør” passeres, vises 40 i hovedindikator til toglengden er kjørt. Deretter fås normal indikering.

Denne overvåkingen kan også forekomme selv om signalet viste ”kjør”, men toget stoppet med antennen rett over balisegruppen ved hovedsignalet.

11.3 Skiftefunksjon i ATC

Før skifting innledes må Denne funksjonen iverksettes ved at skifteknappen betjenes. Trekkraftkjøretøyet må da stå stille. Deretter slukkes indikatorene, og skiftelampen tennes med fast lys. Samtidig begynner innlesningslampen å blinke. På system B blinker også høyningslampen.

Det kan nå passeres stoppsignaler innenfor 900 meter etter igangsetting uten at ATC - brems utløses, uansett om man skifter kjøreretning. Maksimal hastighet er 40 km/h. Etter 850 meter høres lydsignal F2 0,5 sekunder samtidig som skiftelampen begynner å blinke. Det finnes altså en 50 meters margin mellom lydsignal og avslutning av skiftefunksjon i ATC.

Ny trykking på skifteknappen gir alltid nye 900 meter hvis hastigheten er under 40 km/h. Om knappen ikke trykkes, går systemet over til å overvåke grunntogdata.

Lokfører kan bytte ende og fortsette å bruke skiftefunksjonen uten at det tas ny starttest. (Gjelder bare system B).

Skiftefunksjonen avsluttes ved å betjene innlesningsknappen når toget står stille. Deretter utfører systemet ny starttest.

Unntak:
Betjenes innlesningsknappen i samme førerrom som skifteknappen ble betjent i ved starten, og trekkraftkjøretøyet er flyttet minst 50 meter, avsluttes skiftefunksjonen uten ny starttest.
(Gjelder bare system B. System A utfører alltid starttest etter avsluttet skiftefunksjon).

Deretter skjer overvåking som etter start.

11.4 Rasvarsling

Ved passering av rasvarslingssignal som viser «rasfare» (eventuelt mørkt signal), indikeres «vent 10 km/h” ved begynnelse av rasfarlig strekning som målpunkt. Strekningen kan deretter passeres i henhold til bestemmelse for rasfare i TJN.

11.5 Veisikringsanlegg

På DATC-strekninger er ikke veisikringsanlegg ATC-overvåket.

Ved veisikringsanlegg på FATC-strekninger varsles det med «vent 40» i ATC-punktet dersom veisikringsanlegget feilaktig ikke er ”sperret” for vegtrafikk. Denne indikeringen fremkommer på siktavstand til planovergangssignal/forsignal for planovergangssignal.

12. Feil i Bane – og trekkraftkjøretøy

12.1 Feil i baneutrustningen

3 typer balisefeil kan inntreffe, BF1, BF2 og BF3.

I tillegg kan man få «Sammenligningsfeil» som følge av uoverensstemmelse mellom signalbilde og baliseinformasjon.

12.1.1 Balisefeil BF1

Denne kan inntreffe ved f. eks. feil i balisegruppe som gjelder for motsatt kjøreretning.

  • Balisefeillampen blinker
  • 3 lange lydsignaler høres
  • Lampe «mindre feil» tennes
  • Ingen endring i indikeringer
  • Ikke driftsbrems

12.1.2 Balisefeil BF2

Denne kan inntreffe ved feil i balisegruppe som antas å inneholde medrettet sikkerhetsinformasjon, med unntak av restriktiv informasjon fra hastighetssignal.

  • Balisefeillampen blinker
  • 3 lange lydsignaler høres
  • Lampe «mindre feil» tennes
  • Hovedindikator viser «FEL» med hurtig blink. Forindikator slukkes

Driftsbrems utløses etter 5 sekunder dersom:

  1. Togets hastighet er over 80 km/h og hovedledningstrykket ikke er redusert med minst 0,6 bar innen 5 sekunders - perioden. Når hastigheten er redusert til 80 km/h (ved ATC - bremsing eller førerens inngrep) blir dette gjeldende takhastighet.
  2. Togets hastighet er under eller lik 80 km/h og hovedledningstrykket ikke er redusert med minst 0,6 bar innen 5 sekunders - perioden. Eventuell ATC - brems kan løses etter 2 sekunder.80 km/h blir gjeldende takhastighet.

80 - overvåkingen avsluttes ved passering av nytt signal som inneholder forsignalbeskjed. Hvis et signal som inneholder forsignalbeskjed passeres når nedbremsingen til 80 km/h foregår, avbrytes overvåkingen når hastigheten 80 km/h er nådd.

Indikering fremkommer i henhold til den informasjon som fremdeles finnes i systemet.

12.1.3 Balisefeil BF3

Denne kan inntreffe ved feil i balisegruppe som antas å inneholde medrettet restriktiv informasjon fra hastighetssignal. (Gjelder også sporvekselgruppe (SVG) som for eksempel er plassert ved innkjørhovedsignal, og i noen tilfeller ved utkjørhovedsignal).

Denne er lik BF2 med det unntak at begge indikatorene er slukket i 3800 meter + toglengden, så fremt ingen restriktiv informasjon mottas. Indikatorene tennes etter denne distanse, uansett om det finnes balisegruppe der eller ikke.

12.1.4 Sammenligningsfeil

Ved brudd i forbindelsen mellom signal og balisegruppe kan det forkomme at balisegruppen gir en mer restriktiv beskjed enn signalet. F.eks. ”stopp” ved hovedsignal i «Kjør» eller «Vent stopp» ved forsignal i «Vent kjør». Det angis ikke feilkode i disse tilfeller, 00 vises i indikatorene.

12.1.5 Avlesning av feilkode

Når lampen «mindre feil» lyser, betyr dette at en feilkode er lagret i systemet. For å lese av koden stilles «91» inn på innstillingshjulet for STH. Still først inn «1», deretter «9». Feilkoden kan leses av i forindikatoren (se også punkt Feil! Fant ikke referansekilden.). Avleste feilkoder skal rapporteres til togleder sammen med opplysninger om hvor feilen inntraff.

Dersom mer enn en feil oppstår før feilkoden leses av, er det kode for siste oppståtte feil som kan leses av.

12.2 Feil i oppstartet på utrustning i trekkraftkjøretøy

Når feil på UTRUSTNING I TREKKRAFTKJØRETØY inntreffer vil normalt ATC - feillampe blinke og lydsignal F1 og F2 høres. Toget må da stoppes.

Feilliste sjekkes og feilkode avleses før ATC slås av og ny oppstart forsøkes. Feil rapporteres etter gjeldende regler.

I enkelte tilfeller kan man få driftsbrems med 1.0 bar.  

12.2.1 Feilliste system A

Feil Tiltak
Ingen indikering,
Slukket ATC- panel, nødbrems \ \ \ \ \ \ \
Sjekk ATC - sikring
Ingen indikering
Slukket ATC - panel
Sjekk ATC - bryter
Sjekk panelkabel
Feillampe ATC blinkerSjekk at vippebryter for bremsevirkning
ikke står i mellomstilling.

12.2.2 Feilliste system B

Feil Tiltak
Lampe Mindre Feil lyserSjekk at bryteren på kraftenhet er på
Slukket ATC - panel og driftsbremsSjekk panelkabel
Slukket ATC - panel og nødbremsSjekk sikring for ATC
ATC - feillampe lyser,
lydsignal F1,
hastighetsmåler fungerer ikke
Sjekk sikring for hastighetsmåler

12.2.3 Avlesning av feilkode

Når lampen «mindre feil» lyser, betyr dette at en feilkode er lagret i systemet. For å lese av koden stilles «91» inn på innstillingshjulet for STH. Still først inn «1», deretter «9». Feilkoden kan leses av i forindikatoren.  

12.3 STH - "90–koder"

STH Forklaring
91Avlesning av feilkode
92Kontroll av forbindelse til togradio:

”IIII” \ \ \ \ Betyr at forbindelse til togradio er ok.

”II” \ \ \ \ \ \ Betyr at ATC radiogrensesnitt(kort) finnes i ATC-
\ \ \ \ \ \ \ \ \ \ \ datamaskinen, men togradio er ikke aktivert, montert
\ \ \ \ \ \ \ \ \ \ \ eller tilkoplet.

” ” \ \ \ \ \ \ \ Ingen indikering betyr at ATC radiogrensesnitt(kort)
\ \ \ \ \ \ \ \ \ \ \ ikke finnes i ATC-datamaskinen.
93Systemet skal gi driftsbrems 1,0 bar.
Avlesning av hovedledningstrykk.
94Systemet skal gi brems 1,5 bar.
Avlesning av hovedledningstrykk.
Gjelder kun ved stillstand.
95Systemet skal gi nødbrems.
Avlesning av hovedledningstrykk.
Gjelder kun ved stillstand.
96Trinnvis senkning av driftsbrems i trinn på 0,1 bar.
Avlesning av hovedledningstrykk.
Brukes bare av servicepersonale.
Gjelder kun ved stillstand.
97Avlesning av siste passerte balisegruppe.
Brukes bare ved testkjøring.
98Avlesning av hovedledningstrykket og hastigheten.
99Avlesning av minne. Brukes kun av leverandør.