TJN Kapittel 1 i PDF format

Kapittel 1 Generelle bestemmelser og definisjoner

l. Generelt

1.1 Innledende bestemmelser

1. Trafikkreglene gjelder for det jernbanenettet som Bane NOR forvalter, samt for trafikkmessig tilknyttede spor når det er avtalt mellom infrastruktureieren og Bane NOR.

2. Trafikkreglene stiller direkte krav til fører, togleder, togekspeditør, ombordansvarlig, hovedsikkerhetsvakt, signalgiver, personale som deltar i skifting, personale som deltar i arbeid i spor og personale som foretar klargjøring av tog.

3. Trafikkreglene omfatter bestemmelser om signaler, trafikkstyring, klargjøring av tog, kjøring av tog, skifting og arbeid i spor.

4. Direkte krav til toglederen, togekspeditøren og føreren fra TSI drift og trafikkstyring (TSI-OPE) tillegg A, B og C er tatt inn og merket med referanse.

5. Bane NOR kan i det enkelte tilfellet gjøre unntak fra trafikkreglene, dersom særlige forhold tilsier det. Bane NOR kan ikke gjøre unntak fra trafikkregler som kommer fra TSI drift og trafikkstyring.

6. Trafikkreglene benevnes Trafikkregler for jernbanenettet (TJN).

1.1-BN

Der Bane NOR har interne bestemmelser i direkte tilknytning til bestemmelser i TJN, brukes samme nummerering med «BN» i tillegg.

1.2 Formål

Togframføring, skifting og arbeid i spor skal gjennomføres sikkerhetsmessig forsvarlig slik at jernbaneulykker, alvorlige jernbanehendelser og jernbanehendelser unngås så langt det med rimelighet er gjennomførbart.

1.3 Arbeidsspråk

1. Beskrivelsen av jernbaneinfrastrukturen og trafikkreglene utgis på norsk.

2. All sikkerhetsrelatert kommunikasjon i forbindelse med togframføring, skifting og arbeid i spor skal foregå på norsk.

1.4 Publisering

Trafikkreglene for jernbanenettet publiseres i Operativ regelverksamling (ORV). Endringer av betydning for togframføringen kunngjøres.

ll. Definisjoner

1.5 Generelle definisjoner

I forbindelse med togframføring, skifting og arbeid i spor menes med:

a) Jernbaneinfrastruktur: Trasé, over- og underbygning, banestrømforsyning, kontaktledningsanlegg, signalanlegg og telekommunikasjonsanlegg.

b) Trafikkstyring: Togledelse og andre funksjoner som koordinerer og bidrar til å ivareta sikkerheten for kjøring av tog og skifting.

c) Jernbaneforetak: Ethvert offentlig eller privat foretak som har som hovedvirksomhet å transportere gods og/eller passasjerer med jernbane, der foretaket forplikter seg til å sørge for trekkraften, herunder foretak som bare sørger for trekkraften.

d) Jernbanevirksomhet: Virksomhet som driver gods- og persontransport, jernbaneinfrastruktur og/eller trafikkstyring.

e) Togframføring: De aktiviteter og tiltak som i tillegg til eller sammen med kjøringen bidrar til at toget kommer sikkert fram.

f) Skifting: Flytting av kjøretøy på en stasjon eller på et sidespor og eventuelt på deler av et hovedspor som det er nødvendig å benytte for å utføre skifting på et sidespor.

g) ERTMS: Standardisert teknisk system for signalering og trafikkstyring som består av ETCS og GSM-R (klasse A-systemer), basert på underliggende signalanlegg.

h) ETCS: Standardisert europeisk togkontrollsystem.

i) GSM-R: Radiokommunikasjonssystem som brukes som togradio, og på strekning med ERTMS også til å utveksle informasjon mellom ombordutrustningen og faste installasjoner i jernbaneinfrastrukturen.

j) Togradio: Et system for radiokommunikasjon med identifikasjon ved tognummer i forbindelse med togframføring og ved skifting.

k) Skifteradio: Et system for radiokommunikasjon under skifting som sikrer at meldinger bare mottas av dem som deltar i samme skiftelag.

l) Strekning med fjernstyring: Driftsform der trafikkstyringen skjer ved at toglederen fjernstyrer sikringsanlegget og strekningen ikke har ERTMS.

m) Strekning med togmelding: Driftsform der trafikkstyringen skjer ved at togekspeditørene på to stasjoner utveksler togmeldinger.

n) Strekning med ERTMS: Driftsform der trafikkstyringen skjer ved at toglederen fjernstyrer sikringsanlegget og strekningen har ERTMS.

o) Togmelding: Meldinger som utveksles mellom togekspeditørene på to stasjoner for å sikre at det kun er ett tog på blokkstrekningen om gangen.

p) Togvei: Spor som er bestemt for det enkelte togs kjøring på en stasjon og/eller på linjen.

q) Skiftevei: Det eller de spor, eller den delen av spor, som er bestemt for det enkelte skifts kjøring.

r) Banestrekning: Stasjoner og linjen.

s) Signal: De fastsatte lyssignaler, skilt, stolper, flagg, tegn og lyder som brukes ved togframføring og ved skifting.

t) Hel sikthastighet: Den største hastigheten føreren med forsiktighet kan kjøre med, slik at det er mulig å stoppe for et kjøretøy, et stoppsignal eller hindringer på den delen av sporet som er synlig framover, høyst 40 km/t.

u) Halv sikthastighet: Den største hastigheten føreren med forsiktighet kan kjøre med, slik at det er mulig å stoppe for et kjøretøy, et stoppsignal eller hindringer på halvparten av den delen av sporet som er synlig framover, høyst 40 km/t.

v) Sikringshendelse: Forsøk på eller tilløp til tilsiktede uønskede handlinger, som eksempelvis terror og sabotasje, gjennomførte tilsiktede uønskede handlinger eller trusler om slike hendelser.

1.6 Definisjoner for skriftlig og muntlig kommunikasjon

I forbindelse med togframføring, skifting og arbeid i spor menes med:

a) Virkedag: Dagene mandag til og med fredag, unntatt nasjonale høytidsdager og helligdager.

b) Fordelingssted: Bane NORs elektroniske distribusjonsportal (FIDO) og fastsatte steder hos Bane NOR og jernbaneforetakene som skal motta og videreformidle kunngjøringer.

c) Driftsoperative korttidsendringer: Endringer som har betydning for kjøring av tog (rute for tog, innstilling av tog, midlertidig nedsatt kjørehastighet eller andre endringer i jernbaneinfrastrukturen) som ikke bekjentgjøres via infrastrukturrapporter eller S-sirkulærer, men med driftsoperative kunngjøringer.

d) Driftsoperative kunngjøringer: Kunngjøringer om operative forhold som tildeles bestemte mottakere som er angitt i kunngjøringen og distribueres primært elektronisk eller i enkelte tilfeller muntlig av togleder.

e)Erkjennelse: Bekreftelse av mottak av kunngjøring om kjøring og innstilling av tog og forhold som vedrører togframføring, skifting og arbeid i spor, samt bekreftelse av ansvar for eventuell videre fordeling til aktuelt personale.

f) Kvittering: Bekreftelse av at mottaker har mottatt og forstått dokumentet og har avklart eventuelle uklarheter med leder.

g) Tilbakelesning: Gjentakelse av hele eller det vesentlige innholdet av en driftsoperativ kunngjøring eller tillatelse.

h) Funksjon: Den enkeltes rolle i kommunikasjonen.

i) ID: Den enkelte funksjons unike identitet.

j) Funksjonelt nummer: Telefonnummer i togradiosystemet som identifiserer tog, skift, stasjoner, togledersentraler og elkraftsentraler.

k) Nødanrop: All kommunikasjon vedrørende umiddelbar fare for liv, helse, miljø og materiell.

1.7 Definisjoner for personale

I forbindelse med togframføring, skifting og arbeid i spor menes med:

a) Togleder: Den som overvåker og leder togframføringen og annen virksomhet som har betydning for trafikksikkerheten.

b) Togekspeditør: Den som overvåker og sikrer togframføringen og annen virksomhet på egen stasjon og eventuelt tilstøtende strekning med togmelding.

c) Driftsoperatør: Den som manøvrerer et sikringsanlegg i henhold til instruks og etter avtale med toglederen eller togekspeditøren, og gir tillatelse til skifting eller arbeid i spor på et nærmere bestemt område.

d) Fører: Den som er ansvarlig for framføringen av toget.

e) Ombordansvarlig: Den som har ansvaret for passasjerenes sikkerhet om bord i toget og ved av- og påstigning.

f) Skiftebetjening: Alle som deltar i skiftingen, herunder også personale som betjener et stillerapparat.

g) Skiftekoordinator: Den som koordinerer skiftingen mellom flere skiftelag fra forskjellige jernbaneforetak på samme stasjon/område.

h) Stillverksvakt: Den som manøvrerer sikringsanlegget på fjernstyrt stasjon etter telefoniske instruksjoner fra toglederen.

i) Planovergangsvakt: Den som ved feil på et veisikringsanlegg enten betjener anlegget manuelt eller sperrer planovergangen og viser signal til tog som skal passere.

1.8 Definisjoner for signalanlegg

I forbindelse med togframføring, skifting og arbeid i spor menes med:

a) Signalanlegg: Tekniske anlegg som blant annet kan inkludere sikringsanlegg, linjeblokk, fjernstyringsanlegg og ATC/ETCS.

b) Sikringsanlegg: Den delen av signalanlegget som sikrer at det bare kan vises kjørsignal til en togvei for ett tog om gangen. Sikringsanlegget registrerer om det er kontroll på sporvekslene, om det er kjøretøy i sporet og i sikringssonene for tog i motsatt kjøreretning m.m. Anlegget registrerer ikke om det er kjøretøy på blokkstrekningen på strekning med togmelding.

c) Enkelt innkjørsignal: Forenklet sikringsanlegg som sikrer at det kun stilles innkjørsignal for ett tog om gangen. Anlegget registrerer ikke om det er kjøretøy i sporet.

d) Linjeblokk: Den delen av signalanlegget som på strekning med fjernstyring sikrer at det bare kan vises kjørsignal til en blokkstrekning for ett tog om gangen. Linjeblokken kan være integrert i sikringsanlegget.

e) ATC (automatisk hastighetsovervåkning): Den del av signalanlegget på strekning med fjernstyring som overvåker togets hastighet og aktiverer togets bremser dersom hastigheten overstiges. ATC kan være FATC (fullstendig hastighetsovervåkning) eller DATC (delvis hastighetsovervåkning). DATC har funksjonalitet begrenset til kjøring mot hovedsignal i «Stopp», hastighet over første sporveksel i innkjørtogveien, enkelte hastigheter over avvikende sporveksler i utkjørtogvei, samt eventuelle midlertidige hastighetsnedsettelser innkodet i baliser utlagt for formålet.

f) Veisikringsanlegg: Del av signalanlegget som viser signal 56A «Planovergangen kan passeres» mot tog og skift når planovergangen er sperret for veitrafikk, eller som på strekning med ERTMS tillater tog å kjøre forbi planovergangen når den er sperret for veitrafikk.

g) Rasvarslingsanlegg: Del av signalanlegget som registrerer ras og viser signal til tog.

h) Stillerapparat: Betjeningsapparat for sikringsanlegg.

i) Trafikkstyringssentral: Sted som har betjenings- og kommunikasjonsutstyr, samt indikeringer for en eller flere strekninger med fjernstyring og eventuelt strekninger med ERTMS, og som eventuelt også driver overordnet trafikkstyring for strekning med togmelding.

j) Fjernstyringsanlegg: Teknisk system som muliggjør styring og overvåkning av sporveksler og signaler, samt overvåking av togs posisjon for fjernstyrte stasjoner og/eller strekninger fra bestemt sted.

1.8-BN

Automatikk: Felles begrep for automatisk togledelse, stasjonsautomat og automatisk gjennomgangsdrift.

1.9 Definisjoner for linjen

I forbindelse med togframføring, skifting og arbeid i spor menes med:

a) Linjen: Banestrekningen mellom to stasjoner. På strekning med togmelding er ubetjent stasjon en del av linjen.

b) Hovedspor: Spor på linjen som forbinder to stasjoner med hverandre, og som er beregnet for kjøring av tog.

c) Sidespor: Alle andre spor på linjen enn hovedspor og som er beregnet på skifting.

d) Blokkstrekning: Strekning som er avgrenset av to nabostasjoner, to naboblokkposter eller en stasjon og en naboblokkpost på strekning med fjernstyring og strekning med ERTMS. På strekning med togmelding er blokkstrekningen avgrenset av de to nærmeste betjente stasjonene.

e) Blokkpost: Sted på linjen som utgjør skillet mellom to blokkstrekninger.

f) Enkeltsporet strekning: Banestrekning med ett hovedspor mellom stasjonene.

g) Dobbeltsporet strekning: Banestrekning med to hovedspor mellom stasjonene.

h) Høyre hovedspor: Høyre spor på dobbeltsporet strekning sett i forhold til togets kjøreretning fastlagt i ruten.

i) Venstre hovedspor: Venstre spor på dobbeltsporet strekning sett i forhold til togets kjøreretning fastlagt i ruten.

j) Holdeplass: Sted på linjen hvor tog kan stoppe for av- og påstigning.

1.10 Definisjoner for kontaktledning

I forbindelse med togframføring, skifting og arbeid i spor menes med:

a) Seksjon: Del av kontaktledningen som kan gjøres spenningsløs og/eller jordet.

b) Jordet seksjon: Seksjon som er spenningsløs og jordet.

c) Død seksjon: Seksjon som er spenningsløs, men ikke jordet.

1.11 Definisjoner for stasjoner

I forbindelse med togframføring, skifting og arbeid i spor menes med:

a) Stasjon: Område på banestrekning avgrenset av en eller flere stasjonsgrenser. På stasjoner kan det være plattformer for av- og påstigning.

b) Stasjonsgrense: Grensen mellom stasjonen og linjen markert med innkjørhovedsignal, enkelt innkjørsignal, midlertidig innkjørsignal eller innkjørstoppskilt.

c) Fjernstyrt stasjon: Stasjon på strekning med fjernstyring og strekning med ERTMS som styres av togleder.

d) Betjent stasjon: Stasjon på strekning med togmelding eller grensestasjon som styres av togekspeditør.

e) Ubetjent stasjon: Stasjon på strekning med togmelding som ikke styres av togekspeditør. Ubetjent stasjon regnes som en del av linjen.

f) Grensestasjon: Betjent stasjon som grenser til strekning med fjernstyring eller strekning med ERTMS. Stasjonen betegnes grensestasjon bare i forhold til tilgrensende strekning med fjernstyring eller strekning med ERTMS.

g) Togspor: Spor på en stasjon som er beregnet for inn- og utkjøring av tog.

h) Hovedtogspor: Spor på en stasjon som tog kjører på når sporvekslene ligger i normalstilling.

i) Stoppested: Ekstra sted på stasjon der tog stopper for av- og/eller påstigning.

1.12 Definisjoner for kjøretøy

I forbindelse med togframføring, skifting og arbeid i spor menes med:

a) Kjøretøy: Jernbanekjøretøy som kjører på egne hjul på jernbanelinjer, med eller uten egen trekkraft.

b) Trekkraftkjøretøy: Kjøretøy med trekkraft, herunder lokomotiv, motorvognsett, skinnetraktor og arbeidsmaskiner.

c) Tog: Trekkraftkjøretøy, med eller uten vogner, som er gitt et tognummer i en rute og som skal kjøres fra et bestemt utgangssted til et bestemt ankomststed.

d) Godstog: Tog som kjøres for transport av gods, samt nødvendig personale som har tilsyn med godset.

e) Persontog: Tog som kjøres for transport av passasjerer eller for transport av både passasjerer og gods.

f) Tomtog: Tog som kjøres med personvogner og som etter ruten ikke tar med passasjerer.

g) Kipptog: Godstog som kjøres fra stasjon til sidespor, og tilbake til utgangsstasjon uten å passere noen fjernstyrt stasjon eller betjent stasjon.

h) Hjelpetog: Tog som kjøres for å hente et tog som er blitt stående på linjen.

i) Arbeidstog: Tog som kjøres for å utføre arbeid i spor.

j) Skift: Kjøretøy som flyttes under skifting.

k) Lokomotiv: Trekkraftkjøretøy beregnet for kjøring av tog og skifting.

l) Løslokomotiv: Et enkelt eller flere sammenkoplete lokomotiver som kjøres uten vogner.

m) Forspannlokomotiv: Virksomt lokomotiv forrest i toget.

n) Ekstra forspannlokomotiv: Ett eller flere virksomme lokomotiver i toget koplet foran togets fremste trekkraftkjøretøy.

o) Hjelpelokomotiv: Trekkraftkjøretøy bakerst i tog som bidrar til togets trekkraft.

p) Bremseprosent: Angivelse av et togs samlede bremsede vekt i prosent av togets bruttovekt.

q) Bremsetabell: Tabell som for gitte krav til bremselengde og bremsegruppe angir sammenhengen mellom linjens bestemmende fall i promille, togets hastighet i km/t og nødvendig bremseprosent.

1.13 Definisjoner for sporveksler

I forbindelse med togframføring, skifting og arbeid i spor menes med:

a) Sporveksel: Innretning som gjør det mulig å kjøre fra et spor til et annet.

b) Sikret sporveksel: Sporveksel som er tungesikret, kontrollåst, låst eller bevoktet.

c) Tungesikret sporveksel: Sporveksel som er satt i avhengighet til hovedsignal og/eller dvergsignal slik at sporvekselen ikke kan legges om når signalet tillater kjøring over den, eller sporveksel på strekning med ERTMS som er satt i avhengighet til kjøretillatelse fra systemet.

d) Kontrollåst sporveksel: Sporveksel låst med kontrollås som hindrer omlegging av sporvekselen, og der kontrollåsnøkkelen er tatt ut av låsen.

e) Låst sporveksel: Sporveksel med tilskrudd og låst klave som hindrer omlegging av sporvekselen, og der nøkkelen er tatt ut av låsen og oppbevart på betryggende måte.

f) Bevoktet sporveksel: Sporveksel som signalgiver ved sporvekselen har kontroll på.

g) Avledende sporveksel: Sporveksel som hindrer kjøretøy i å komme inn på et bestemt spor.

h) Sentralstilt sporveksel: Sporveksel som legges om fra stillerapparat for sikringsanlegg.

i) Kontrollås for sporveksel: Lås som er laget slik at sporvekselen må ligge i bestemt stilling for at låsen skal kunne låses og kontrollåsnøkkelen tas ut.

j) Klave for sporveksel: Mekanisk anordning som holder vekseltungen inntil skinnen slik at sporvekselen ikke kan legges om og som kan låses for å sikres mot omlegging.

k) Vekselsperring: Sperring som sperrer sporvekselen mot omlegging når vekselfeltet er belagt, med mindre sporvekselen er frigitt for lokal omlegging.

l) Sporsperre: Innretning som hindrer kjøretøy i å komme inn på et bestemt spor.

m) Sentralstilt sporsperre: Sporsperre som legges om fra stillerapparat for sikringsanlegg.

n) Middel: Det punktet kjøretøyet må stå innenfor på spor som møter eller krysser et annet spor, slik at kjøretøy kan kjøre på det andre sporet.

1.14 Definisjoner for kryssing, forbikjøring og passering

I forbindelse med togframføring, skifting og arbeid i spor menes med:

a) Kryssing: At et tog ikke skal kjøre fra en bestemt stasjon før et annet tog er kommet inn på stasjonen fra den samme blokkstrekningen toget skal kjøre ut på.

b) Forbikjøring: Når to tog som bruker samme blokkstrekning på begge sider av en bestemt stasjon (forbikjøringsstasjon) endrer rekkefølge fra stasjonen.

c) Endring av rekkefølge: Når to tog som bruker samme blokkstrekning etter en bestemt stasjon endrer rekkefølge fra stasjonen.

d) Passering: Når et tog som kjører inn på en stasjon kjører ut på neste blokkstrekning uten å stoppe på stasjonen.

1.15 Definisjoner for ERTMS-systemet og STM-enheten i trekkraftkjøretøyet

I forbindelse med togframføring, skifting og arbeid i spor menes med:

a) Radioblokksentral (Radio Block Central/RBC): Sentral sikkerhetsenhet som kommuniserer med fjernstyrings- og sikringsanlegg, og via GSM-R med kjøretøyenes ETCS-ombordutrustning.

b)STM (ATC-modul): Enhet på kjøretøyet som leser ATC-balisetelegram og oversetter informasjonen til ETCS-ombordutrustningen.

c) Modus: Driftstilstander som togkontrollsystemet inntar og som bestemmer hvilken informasjon som systemet skal ta imot og hvilke av systemets funksjoner som skal være aktive, passive eller avstengte.

d) Nivå 2 (ETCS nivå 2): Det driftsnivået i togkontrollsystemet som brukes på strekning med ERTMS og som medfører at kjøretillatelse sendes til toget via togradio (GSM-R) og vises i førerpanelet.

e) Nivå NTC (ETCS nivå National Train Control/NTC): Det driftsnivået i togkontrollsystemet som brukes på strekning med fjernstyring og strekning med togmelding (med og uten ATC).

f) Kjøring med full overvåkning (Full Supervision/FS-modus): Modus som brukes ved ordinær togkjøring, der toget overvåkes i forhold til tillatte hastigheter og stoppes ved sluttpunkt for kjøretillatelse (EoA).

g) Kjøring på sikt (On-sight/OS-modus): Modus som brukes når et sporavsnitt kan være belagt av et annet kjøretøy eller blokkert av enyhver form for hindring, der toget overvåkes til 40 km/t og stoppes ved sluttpunkt for kjøretillatelse (EoA), og der høyeste tillatte hastighet er hel sikthastighet.

h) Kjøring med særlig ansvar (Staff Responsible/SR-modus): Modus som brukes når det ikke er kontroll på togveien, der toget overvåkes til 40 km/h og stoppes ved første stoppskilt eller ved baliser kodet med informasjon om at tog i SR-modus skal stoppe, og der høyeste tillatte hastighet er hel sikthastighet.

i) Skiftemodus (Shunting/SH-modus): Modus for skifting hvor kjøretøyet er frakoblet radioblokksentralen, som også kan brukes ved av- og påstigning utenfor plattform på stasjon der passasjerene må krysse spor, ved kjøring av arbeidstog og ved anleggsområde-jernbane, der kjøretøyet kan kjøre i begge retninger, overvåkes til 40 km/t og stoppes ved grensen for skifteområdet,

j) Isolasjonsmodus (Isolation/IS-modus): Modus hvor kjøretøyets bremsesystem ikke er koplet til ombordutrustningen.

k )Hvilemodus (Standby/SB-modus): Modus for ombordutrustningen når førerbordet er låst, eller når førerbordet er låst opp, men oppstartsprosedyre ikke er gjennomført.

l) Systemnødbrems (Trip/TR-modus): Modus som inntrer når kjøretøyet blir ugjenkallelig systemnødbremset av ETCS inntil kjøretøyet er stoppet (ikke nødbrems av andre årsaker), og der signal E9 «Systemnødbrems» vises i førerpanelet.

m) Sluttpunkt for kjøretillatelse (End of Authority/EoA): Det stedet et ETCS-tog har tillatelse til å kjøre til og hvor målhastighet er null.

n) Kjøretillatelse fra togleder: Muntlig kjøretillatelse til føreren fra toglederen for kjøring med særlig ansvar (SR-modus), hvor formular benyttes

o) Kjøretillatelse fra systemet (Movement Authority/MA): Teknisk kjøretillatelse for overvåket kjøring med full overvåkning (FS-modus) eller på sikt (OS-modus).

p) Bekreftelse av fritt spor (Track Ahead Free/TAF): Forespørsel fra systemet til føreren om foranliggende spor fram til første stoppskilt er fritt og som kvitteres av føreren dersom sporet er fritt.

q) Midlertidig skifteområde (Temporary Shunting Area/TSA): Skifteområde som frigis av togleder, der kjøretøy kan gå i skiftemodus (SH-modus).

III. Ferdsel i spor, bruk av synlighetstøy og adgang til førerrom

1.16 Ferdsel i spor og bruk av synlighetstøy

1. Det er forbudt å oppholde seg nærmere trafikkert spor enn 2,5 meter fra sporet, unntatt på plattformer og passasjeroverganger.

2. Alle som skal krysse spor eller skal oppholde seg nærmere sporet enn 2,5 meter skal ha tillatelse til dette og skal bære godkjent synlighetstøy, unntatt på plattformer og passasjeroverganger.

3. Personale i Bane NOR, hos jernbaneforetak og hos entreprenør som er godkjent til å utøve én av følgende funksjoner, har tillatelse til ferdsel i eller ved spor:

a) togleder
b) togekspeditør
c) driftsoperatør
d) fører
e) øvrig togpersonale
f) skifteleder
g) signalgiver
h) hovedsikkerhetsvakt
i) lokal sikkerhetsvakt j) leder for el-sikkerhet k) leder for kobling

4. Alt annet personale som har behov for å krysse sporet uten ledsager må gis egen opplæring med dokumentert godkjenning.

1.17 Bane NORs adgang til førerrom

Bane NORs personale kan i nødvendig grad gis adgang til førerrom for visitasjon og befaring av strekningen i henhold til jernbaneforetakets retningslinjer. Personalet skal legitimere seg.

Informasjonen i Beredskapsportalen er kun beregnet til jobbrelaterte formål. Informasjonen skal ikke spres uten Bane NORs samtykke. Klikk OK for å bekrefte.