Veileder nødanrop

1. Bakgrunn og hensikt med veileder

Alt personale på jernbanenettet plikt om å umiddelbart varsle om de oppdager nødsituasjoner. Dette er viktig for at alle som befinner seg i nærheten av hendelsen blir informert så raskt som mulig og for å iverksette aksjoner for å redusere skadeomfang så tidlig som mulig.

Et verktøy som personalet kan bruke for å varsle alle parter på jernbanenettet er nødanropsfunksjonen i togradio (GSM-R). Nødanropsfunksjonen i togradio vil bidra til rask og effektiv deling av informasjon, samt raskt komme i gang med aksjoner for å redusere skadeomfang.

For at nødanrop skal være et verktøy i håndtering av nødsituasjoner, er det viktig at personale på jernbanenettet ikke vegrer seg for å ta nødanrop når man opplever en nødsituasjon, og tar nødanrop heller «en gang for mye enn en gang for lite». Det er også viktig at personale på jernbanenettet har en felles forståelse for når det kan være hensiktsmessig å benytte nødanrop, og hva som forventes av en når nødanrop iverksettes.

Denne veilederen har til hensikt å tydeliggjøre hva en kan oppnå med et nødanrop og hvorfor det kan være hensiktsmessig å bruke nødanrop. I tillegg har veilederen til hensikt å tydeliggjøre hvilke regler som er gjeldende i forbindelse med nødanrop.

Trafikkregler for jernbanenettet (TJN) definerer hva nødanrop er og hvordan det skal brukes. I de følgende underkapitlene har vi samlet reglene som omfatter nødanrop, og utdypet bakgrunnen for flere av dem.

2. Beskrivelse av generelle føringer for nødanrop

I de følgende underkapitlene vil vi gi beskrivelse av de generelle føringene for nødanrop.

2.1 Hva er nødanrop?

Et nødanrop defineres som all kommunikasjon vedrørende umiddelbar fare for liv, helse og materielle verdier. Et nødanrop skal være kortfattet og tydelig for å sikre rask igangsetting av beredskapsplaner, redningsarbeid og assistanse, eller for å avverge en nødsituasjon.

Nødanrop sendes i hovedsak ved å benytte en funksjon i togradioen (GSM-R) som gjør det mulig å videreformidle informasjon til alle enheter som befinner seg i samme geografiske område.

Om nødanropsfunksjonen på togradioen ikke kan brukes eller det ikke er hensiktsmessig å bruke den, kan andre anropsfunksjoner tas i bruk og samtalen innledes med «Nødanrop, nødanrop».

2.2 Hva skjer når nødanrop tas?

Nødanrop er et nyttig verktøy for både å håndtere og å avverge nødsituasjoner, ettersom det gjør det mulig å dele informasjon og iverksette aksjoner for å redusere skadeomfang raskt og effektivt:

  • Å sende nødanrop med nødanropsfunksjonen gir høyest prioritet på togradioen. Dette betyr at den som sender nødanropet vil overstyre alle andre samtaler. Det er da mulig å gi informasjon om hendelsen til en som allerede er i en samtale.
  • Å sende nødanrop med nødanropsfunksjonen gjør at kommunikasjonen foregår på et åpent nett. Det betyr at alle innenfor ett geografisk område vil få samme informasjon på samme tid. Dette gjør nødanrop til et effektivt verktøy for informasjonsutveksling.
  • Når et nødanrop sendes, gjelder regelen om at alle førere som mottar anropet skal redusere farten til sikthastighet. Dette gjør nødanrop til et effektivt verktøy for å redusere et potensielt skadeomfang.

2.3 Når skal du sende nødanrop?

Alt personale skal benytte nødanrop når de vurderer at en nødsituasjon har oppstått. En nødsituasjon er en situasjon som kan medføre fare for liv, helse, miljø og materielle verdier. Alt personale inkluderer i første rekke togledere, togekspeditører, førere og hovedsikkerhetsvakter, men også andre medarbeidere som har anledning til å sende nødanrop.

Det er viktig at den som opplever en nødsituasjon ikke tviler på å sende nødanrop, og heller sender nødanrop «en gang for mye, enn en gang for lite».

Eksempelvis kan observasjon av personer i spor være en situasjon der nødanrop vil kunne avverge faren. Førere skal også sende nødanrop når bremsene tilsettes uten at føreren vet årsaken og toget befinner seg på dobbeltsporet strekning, på stasjon eller der hvor flere hovedspor løper parallelt.

2.4 Hva gjør du når du har sendt nødanrop

Du som sender nødanrop skal umiddelbart gi så mye mulig informasjon om:

  • Hvem du er - Funksjon og id
  • Hvor du er - Sted og posisjon
  • Hva som skjer - Beskrive situasjonen
  • Hva du har behov for -

Hvilken assistanse eller aksjoner har du behov for

Når du sender nødanrop, husk å vent til det indikeres i togradioen «tal nå» eller tilsvarende, før du snakker. Ellers kan det være at starten av meldingen din går tapt på grunn av oppkobling.

Ettersom det er fører som befinner seg i situasjonen, er det viktig at fører som sender nødanrop gir kort og tydelig beskjed til togleder om hvilke aksjoner som kreves, herunder om linjehastighet bør opprettholdes.

Om et nødanrop er utløst ved en feil skal dette umiddelbart meldes til toglederen.

2.5 Hva gjør du når du mottar nødanrop

Førere som mottar nødanrop skal ikke kvittere, men umiddelbart redusere hastigheten til sikthastighet, med to unntak:

  • Ved nødanrop om brann i tunnel, må tog som er på vei mot den aktuelle tunnelen ikke kjøre inn i, men stoppe foran tunnelen.
  • Om det er en sikringshendelse og du er på vei ut fra berørt område, kan du fortsette å kjøre dersom du har signal til det.

Togleder som mottar nødanrop skal bekrefte mottak etter at sender har informert om situasjonen. Togleder overtar med det styringen av nødanropet. Togleder kan benytte ordlyden «Nødanrop mottatt» for å kvittere.

Andre som mottar nødanrop over togradio skal vente på eventuell beskjed om aksjoner fra togleder.

Har andre enn den som sendte nødanropet relevant informasjon skal de opplyse om dette umiddelbart. Utover det skal det ikke foregå noen samtaler i nødanropet uten at togleder ber om det.

2.6 Hva skjer når togleder tar styring i et nødanrop?

Med styring av nødanrop menes det at togleder vurderer om det er hensiktsmessig å opprettholde nødanropet for å innhente mer informasjon og iverksette aksjoner. Er det ikke det, så avslutter togleder nødanropet. Noen foreslåtte aksjoner togleder kan gi:

  • Be alle tog stoppe. Da kan en benytte ordlyden «Alle tog stopp».
  • Be bestemte tog stoppe. Da kan en benytte ordlyden «Tog XXX stopp».
  • Be om umiddelbar bryting av strømforsyning til kontaktledningsanlegget. Da kan en benytte ordlyden «Bryt strømforsyningen på [stasjon/strekning]. Ikke bekreftet spenningsløst».

Toglederen kan gi andre aksjoner enn de ovennevnte om det er hensiktsmessig for å forstå og håndtere situasjonen.

Fører som har fått beskjed om å stoppe, skal fører melde ifra om dette når toget har stoppet. Da kan en benytte ordlyden «Tog XXX har stoppet».

2.7 Hvordan kommunisere under nødanrop?

I nødanrop skal ordet «over» brukes for å indikere at du gir ordet videre. Det er viktig at «Push-to- talk-knappen» slippes når du gir ordet videre. Holdes «Push-to-talk» inne, er det kun togleder som kan snakke på den åpne linjen. Det vil altså være umulig for andre som har viktig informasjon å spille dette inn. Det kan svekke situasjonsforståelsen til togleder, og dermed beslutninger og håndtering av situasjonen.

Under nødsituasjoner er det ikke krav om at prinsippene for muntlig kommunikasjon brukes, selv om det kan være en fordel å bruke dem. I nødsituasjoner er det viktigste at du får formidlet det som skjer til dem rundt deg på en kortfattet, klar og tydelig måte.

Å kommunisere kortfattet, klart og tydelig inkluderer å uttale ord tydelig, snakke i rolig tempo og høyt. Det betyr også at vi benytter færrest mulig ord, herunder det viktigste og relevante, samt ord som er alminnelig kjente og unngå dialektord.

Om du ikke har fått med deg informasjon som er gitt eller deler av informasjonen, er det viktig at du ber om at informasjon blir gjentatt.

2.8 Hvordan avsluttes nødanrop?

Det er togleder som vurderer om et nødanrop skal avsluttes. Et nødanrop opprettholdes så lenge det er hensiktsmessig, men avsluttes så fort det lar seg gjøre for å frigjøre togradioen til andre formål.

I forbindelse med avslutning av nødanrop skal toglederen opplyse om hvordan personale skal forholde seg videre. Eksempler på beskjeder togleder kan gi er:

  • «Avvent nærmere beskjed»
  • «Restriksjoner som følge av nødanropet oppheves»
  • «Følgende kan gjenoppta sin aktivitet», med påfølgende angivelse av hvem som kan gjenoppta aktiviteten.

Toglederen kan gi andre beskjeder enn de ovennevnte om det er hensiktsmessig for å håndtere situasjonen.

Når beskjeder er gitt, skal togleder informere om at nødanrop avsluttes. Dette gjøres med ordlyden

«Nødanrop avsluttes». Togleder kobler deretter ned nødanropsfunksjonen i togradioen. Når nødanropet er avsluttet og nedkoblet, gjenopprettes ordinær togradio-funksjon.

2.9 Hva om nødanrop er utløst og ingen snakker (stumt nødanrop)?

Om et nødanrop er utløst og ingen snakker, eller det funksjonelle nummeret ikke vises i toglederterminalen, kalles det et «stumt nødanrop». I slike tilfeller skal togleder si

  • «Dette er togleder. Nødanrop er mottatt uten talebeskjed. Den som utløste nødanropet må svare umiddelbart».

Kommer det ingen svar på togleders henvendelse, skal togleder gi følgende beskjed:

  • «De som hører denne beskjeden skal ikke foreta seg noe med togradioen, oppretthold sikthastighet».

Togleder avslutter og kobler deretter nødanropet ned.

Om togleder har kontaktet alle relevante enheter og ingen vedkjenner seg nødanropet, og det ikke lar seg gjøre å finne ut hvem som satte opp nødanropet, skal togleder etter 20 minutter gi tillatelse til å gjenoppta ordinær kjørehastighet gjennom «kringkastingsanrop» til alle berørte tog.

Informasjonen i Beredskapsportalen er kun beregnet til jobbrelaterte formål. Informasjonen skal ikke spres uten Bane NORs samtykke. Klikk OK for å bekrefte.