Instruks for betjening av sikringsanlegg type Thales L90-5 gjeldende for Stabekk og Høvik

1. Innledning

  • Denne instruksen er et tillegg til Bane NORs fjernstyringsinstruks for betjening av VICOS fjernstyringssystem, og gjelder for betjening av sikringsanlegg type Thales L90-5.
  • Dokumentet beskriver særlige forhold og spesialiteter i sikringsanlegget som togleder må være oppmerksom på ved betjening av dette sikringsanlegget.
  • Sikringsanlegg type Thales L90-5 er et elektronisk togveibasert sikringsanlegg satt i drift på Stabekk og Høvik stasjoner.
  • Strekningene (Lysaker) – (Stabekk) og (Høvik) – (Sandvika) er sikret med ordinær linjeblokk.
  • Strekningen (Stabekk) – (Høvik) er sikret med elektronisk sentralblokk som inngår i sikringsanlegget for Stabekk og Høvik.
  • Stabekk stasjon er utstyrt med hovedsignaler og høye skiftesignaler.
  • Høvik stasjon er utstyrt med hovedsignaler og dvergsignaler.
  • Sikringsanlegget styres via VICOS fjernstyringssystem fra Oslo trafikkstyringssentral.
  • I det videre omtales sikringsanlegget styrt via fjernstyringssystemet som signalanlegget.
  • Der ikke annet er angitt har signalanlegget tilsvarende ordrer og indikeringer som signalanlegget Simis-C/Vicos (ESTW/Vicos).
  • Alle ordrer, indikeringer og funksjonalitet er beskrevet i egen operatørhåndbok for signalanlegget.

2. Linjeblokk og GSP

  • Kommando LBT til Høvik for linjeblokken i hovedsporene mellom Høvik og Sandvika sperrer alle sporavsnitt i vedkommende hovedspor mellom Høvik og Sandvika. Alle blokkposter som viser «kjør» vil bli omstilt til «stopp».
  • Ved kjøring fra Lysaker mot Stabekk og tilbake forbi innkjørhovedsignal Lysaker, må GSP oppheves manuelt av togleder.
  • Ved kjøring fra Stabekk mot Lysaker og tilbake forbi innkjørhovedsignal Stabekk, og strekningen samtidig er sperret med linjeblokksperring, vil GSP automatisk oppheves først når linjeblokksperringen oppheves.
  • Dersom utkjørtogvei fra Stabekk mot Lysaker eller fra Høvik mot Sandvika nødutløses før tog har kommet ut på blokkstrekningen, og det samtidig oppstår belegg på sporavsnittet innenfor innkjørhovedsignal på neste stasjon (Lysaker/Sandvika), vil GSP automatisk oppheves.

3. Sentralblokk

  • Når tog kjører ut på sentralblokka mellom Stabekk og Høvik og tilbake til avgangsstasjon, og det samtidig er stilt innkjørtogvei på nabostasjonen, vil ikke ny utkjørtogvei fra avgangsstasjonen kunne stilles før innkjørtogveien på nabostasjonen er satt i stopp og tidsutløst. I tillegg må sekvensfeilen på sporavsnittet på linja tidsutløses som ordinært ved bruk av kommando NUHP.

4. Togveier/skifteveier

  • Det er avhengighet mellom utkjørtogvei fra utkjørhovedsignalene L/UL Stabekk og skiftevei mot fiktive sluttpunkt 4952 og 4954. Signalanlegget hindrer at disse ikke kan stilles samtidig for samme hovedspor.
  • Alle togveier og skifteveier krever flankedekning i hovedsignal, dvergsignal, sporveksel eller sporsperre.
  • Sikringsanlegget har i gjeldende systemrelease ikke alternativ og fleksibel flankedekning for togveier og skifteveier.
  • Ved feil på forsignal på hovedsignals mast vil sikringsanlegget omstille dette hovedsignalet til «stopp».
  • Frittstående dvergsignal i en togvei vil omstilles direkte til signal «kjøring forbudt» (og ikke via signal «varsom kjøring tillatt») når sporavsnitt bak dvergsignalet belegges av togets første aksel.
  • Togvei og skiftevei løses automatisk ut når toget har passert sluttpunkt i togvei. Hovedsignalet som er sluttpunktet i togveien vil da indikere grå i CTC. (Det er ikke krav til at sporavsnittet bak sluttpunktet også skal være fritt før samme signal viser grå og ikke rød.)
  • Det er ikke mulig å stille en togvei over en allerede fastlagt skiftevei.
  • Skifteveier vil alltid bli automatisk løst ut etter en forhåndsbestemt tid når skift belegger siste sporavsnitt før sluttpunkt, selv om det ikke er etablert et dvergsignal for kjøring i motsatt kjøreretning.
  • Sikringsanlegget kontrollerer at det er kontroll på både medrettede og motrettede sporveksler i sikkerhetssonen.
  • Alle sporveksler i sikkerhetssonen til en togvei kontrolleres kontinuerlig og ikke via en engangskontroll.
  • Sikkerhetssonen til en togvei har i noen tilfeller tilsvarende høyt forriglingskrav som sin respektive togvei, dvs. at sikkerhetssonen i noen tilfeller også krever flankedekkende objekter.
  • Det tillates ikke å manuelt sentralomlegge en sporsperre i sikkerhetssone til en togvei, selv om dette er teknisk mulig.
  • Sperring av sporavsnitt 832 og 833 på Høvik hindrer ikke innkjørtogvei til hhv. spor 4 og 5, selv om sporavsnittene inngår i sikkerhetssone for respektive innkjørtogvei.
  • Det er mulig å stille lange togveier inne på Stabekk eller Høvik stasjon. Det er ikke mulig å stille lange togveier fra Stabekk til Høvik eller motsatt.
  • Dersom en motrettet slukket dverg i en togvei endres til å vise signal «kjøring forbudt», vil hovedsignalet i startpunktet for togveien bli omstilt til «stopp».
  • Det er ikke mulig å stille en skiftevei fra et sluttpunkt i en togvei. Det er tilsvarende ikke mulig å stille en togvei med sluttpunkt i begynnelsespunktet til en allerede stilt skiftevei.

5. Kommando SIS / SSS

  • Det henstilles til i størst mulig grad å benytte andre sperrefunksjoner enn sperring av signaler i stopp. Dette skyldes at kommando ASS etter inngivelse av kommando SSS i en nødsituasjon også fjerner sperring av enkeltsignaler som tidligere er satt som en ren sperrefunksjon.
  • Kommando SSS indikeres ikke rød i respektive trykknappsymbol i stasjonsboksen i CTC.
  • Alle togveier (også innkjørtogveier) satt i stopp ved bruk av kommando SIS/SSS, og deretter opphevet med kommando OSIS/ASS, må tidsutløses før de kan stilles på nytt.
  • Dersom sikringsanlegget må restartes av signalmontør og et eller flere signaler allerede er sperret i stopp, må kommando SSS og deretter ASS benyttes for å nøytralstille sikringsanlegget.
  • Kommando SIS/SSS omstiller ikke høyt skiftesignal fra signal «skifting tillatt» til «skifting forbudt».

6. Automatisk gjennomgangsdrift på hovedsignaler

  • Togvei fra signaler som er aktivert for automatisk gjennomgangsdrift vil ikke stilles før tog passerer forhåndsdefinert aktiveringspunkt.
  • Forhåndsdefinert aktiveringspunkt for innkjørhovedsignal A Stabekk er i gjeldende systemrelease feilprosjektert, slik at tog ikke vil få signal «forvent kjør» i tilhørende forsignal. Funksjonen bør derfor benyttes i minst mulig grad på dette hovedsignalet.
  • Automatisk gjennomgangsdrift er i gjeldende systemrelease ikke prosjektert og tillatt for signaler i kjøreretning på venstre hovedspor.
  • Etter tidsutløsning av togvei vil AGT-markør på hovedsignalet indikere aktiv selv om funksjonen er midlertidig deaktiveres. Funksjonen men må reaktiveres med ny kommando AGST eller ny togvei før funksjonen virker igjen.

7. Forberedende resett

  • Forberedende resett vil ikke bli effektuert til et sporavsnitt dersom det kun er foretatt telling inn på sporavsnittet og ikke ut av sporavsnittet. Dette for teknisk å forhindre at materiell kan bli stående udetektert ved feilaktig inngivelse av kommando for forberedende resett og da ved gitte sekvenser av passering av sporavsnittet.
  • Dersom forberedende resett ikke blir effektuert til et sporavsnitt må sporavsnittet først passeres av et tog. Deretter kan forberedende resett inngis og sporavsnittet passeres av et nytt tog før sporavsnittet blir fritt.

8. Sporveksler

  • Dersom sporveksel ikke kommer i kontroll etter bruk av kommando VXO, må det ventes 15 sekunder før sporvekselen før ny kommando VXO inngis. Dette skyldes at sluretiden for sporvekselen må utløpes før sikringsanlegget aksepterer ny kommando for vekselomlegging.
  • Det må ikke inngis kommando VXO til en sporveksel som er koblet med en annen sporveksel før begge sporvekslene er fri for materiell.
  • Dersom en sporveksel blir oppkjørt vises dette med egen indikering for oppkjørt sporveksel. For å få vekselen tilbake til normaltilstand, benyttes kommando VXOV. Denne må i et slikt tilfelle ikke benyttes før det er gitt tillatelse fra signalmontør.
  • Etter at kommando VXOV er benyttet for en sporvekselsløyfe som indikeres oppkjørt, vil sporvekselsløyfa indikeres usynkron. Det må da i tillegg benyttes kommando VXO for å få sporvekselsløyfa indikert i kontroll.

9. Sporkryss

  • Dersom sporkryss blir utilsiktet belagt, f.eks. som følge av feiltelling, må det etter evt. inngivelse av kommando AFR, kjøres over sporavsnittet i samme eller motsatt retning av siste passasje. Det kan ikke kjøres på tvers i sporkrysset (uansett retning). Dette skyldes at sporkrysset er feilaktig definert som et dynamisk og ikke et statisk objekt.

10. Sveivskap

  • Sveivskapsymbol er plassert ved stasjonsboksen i CTC
  • Sveivskapsymbolet indikeres når sveiv er uttatt.
  • Det er ingen forrigling mellom uttatt sveiv og togveier/skifteveier.

11. Lokalområder

  • Når et område er frigitt for lokal skifting og det sendes kommando SIS til et dvergsignal inne i lokalområdet, vil alle dvergsignaler inne i området omstilles til signal «kjøring forbudt»
  • Det er ikke mulig å frigi et område for lokal skifting dersom et dvergsignal inne i lokalområdet er sperret i stopp (kommando SIS).
  • Det er i gjeldende systemrelease for signalanlegget ikke etablert et felles lokalområde for hele Høvik eller Stabekk stasjon.
  • I et frigitt lokalområde kan sporavsnitt inne i området sperres med kommando SST. Dersom sporavsnittet først er sperret med SST kan lokalområdet ikke frigis.
  • Det er ikke mulig å stille togvei eller skiftevei ut fra et frigitt lokalområde. Tilsvarende er det ikke mulig å frigi et lokalområde dersom hovedsignal eller dvergsignal i grensen for området er begynnelsespunkt for togvei/skiftevei.
  • Det er ikke etablert høye skiftesignaler ved utkjørhovedsignalene L/UL på Stabekk stasjon. Her er det i stedet satt opp skiftestolpe for begrensning av lokalområdet.
  • Høye skiftesignaler på Stabekk viser signal «skifting forbudt» når lokalområdet ikke er frigitt (dvs. at signalene ikke er slukket).
  • Ved frigivning av et lokalområde på Høvik kontrollerer ikke sikringsanlegget at hovedsignaler/dvergsignaler i grensen for lokalområdet lyser med signalbilde «stopp» / «kjøring forbudt». Dette betyr at signalet tillates å være slukket.

12. Arbeidsområder

  • Dersom to sporveksler i en koblet sporvekselsløyfe tilhører hvert sitt arbeidsområde må det arbeidsområdet som dekker hele sporvekselen frigis og sikres før sporvekselen kan lokalomlegges. Dersom de to separate arbeidsområdene frigis og sikres vil sporvekselen ikke bli frigitt for lokalomlegging.
  • Det er i gjeldende systemrelease for signalanlegget ikke etablert et felles arbeidsområde for hele Høvik eller Stabekk stasjon.
  • Dersom sikring av et arbeidsområde oppheves, må sperringen av arbeidsområdet oppheves og deretter aktiveres igjen før arbeidsområdet på nytt kan frigis.
  • På grunn av feil i gjeldende systemrelease vil ikke alle sporveksler som er frigitt for lokalomlegging inne i et sikret arbeidsområde indikeres blå.
  • Ved feil på nøkkelsystemet for et arbeidsområde som ikke er sperret og sikret, vil nøkkelsymbolet indikere fast eller blinkende rød.
  • Det er ikke mulig å frigi både et arbeidsområde og et lokalområde i samme sporområde.

13. Driftsdagbok i CTC

  • I driftsdagboka vil benevnelse av arbeidsområder kunne ende med bindestrek og et siffer. Dette er en feil i systemreleasen for signalanlegget.
  • Meldingstekster i driftsdagboka kan p.g.a. feil i gjeldende systemrelease være ulogiske eller lite presise.

14. GRE

  • Kommando GRE skal ikke benyttes før det er gitt anvisning fra signalmontør.
Informasjonen i Beredskapsportalen er kun beregnet til jobbrelaterte formål. Informasjonen skal ikke spres uten Bane NORs samtykke. Klikk OK for å bekrefte.