Instruks for bruk av sikringsanlegget Hamar stasjon

1. Innledning

Til instruksen hører skjematisk plan av sikringsanlegget og forriglingstabell, tegning S.13140, bl. 1 - 16.

Alle de i forriglingstabellen angitte avhengigheter er utført elektrisk.

Forriglingstabellen er en oppgave i tabellform over alle togveger, signaler, sporveksler m.m. som inngår i sikringsanlegget. Av forriglingstabellen fremgår det hvorledes de forskjellige togveger sikres, og hvilke signaler, sporveksler, isolerte sporfelter m.m. som inngår i togveger og deres innbyrdes avhengighet.

Egne skifteveger er angitt i forriglingstogvegen fordi dette er et sikringsanlegg med dvergsignaler for skifting.

2. Det ytre anlegg

2.1 Signaler

Plassering av signaler er angitt på planen, tegning S.13140 I.1. Hovedsignalene A og C kan vise signal 20a, 21 og 22. Hovedsignal B kan vise signal 20a og 21.

2.1.1 Signal 20a Signal 21 Signal 22

Hovedsignalene M, 0, S, L, X og Y kan vise signal 20b, 21 eller 22.

Signal 20b

Forsignalene kan vise signal 23, 24 eller 25.

Signal 23 Signal 24 Signal 25

2.1.1 Signal 32 "Vanskelig togvei"

Signal 32 er plassert på innkjørhovedsignal A's mast og gjelder for innkjøring fra Ottestad til spor VI kort og spor VII kort. Det er slik avhengighet mellom innkjørhovedsignal A og signal 32 at dersom en eller flere lamper i signal 32 er defekt, vil innkjørhovedsignal A ikke vise signal 21 («Kjør til spor VI kort eller spor VII kort»).

2.1.3 Repetersignal

For utkjøring fra spor VI og VII mot Ottestad er det oppsatt repetersignal for utkjørhovedsignalene O og S.

2.1.4 Avgangsignal som lyssignal, "A-signal"

For utkjøring fra spor VI og VII mot Ottestad er det oppsatt avgangsignal på repetersignalene og utkjørhovedsignalene O og S.

For utkjøring mot Ottestad er det oppsatt avgangsignal på utkjørhovedsignal Y.

For utkjøring mot Jessnes er det oppsatt avgangsignal på utkjørhovedsignal L.

Trykknapp for betjening av A-signal er plassert i Txp kontor og på E-mast 5237.

2.1.5 Togsporsignaler

For utkjørhovedsignal L er det satt opp togsporsignal 1L for spor I ved km 126.121, togsporsignal 3L for spor III, togsporsignal 4L for spor IV, togsporsignal SL for spor V. Togsporsignalene 3L, 4L, SL er plassert i Åk 28a.

2.1.6 Kontrollamper

For utkjøring fra spor I og II mot Ottestad/Løten er det oppsatt kontrollamper for utkjørhovedsignal M og X. Signalene er plassert ut fra vegg godshus slik at de ses fra plattform spor I/II.

2.1.7 Dvergsignaler

Alle dvergsignaler som inngår i hovedtogveg, omstilles automatisk til signal 45 når vedkommende hovedtogveg sikres.

Signal 45

Når sporvekslene sentralstilles, skal skifting foregå på signal 44 eller 45.

Signal 44 Signal 45

Når sporveksler frigis for lokal omlegging, viser de dvergsignaler som gjelder for det frigitte område signal 46.

Signal 46a Signal 46b

MERK: Dvergsignalene omfatter ikke sikring av eventuelle håndstilte sporveksler som ligger i skiftevegen.

Under skifting må det derfor ikke kjøres over håndstilte sporveksler før det er undersøkt om disse ligger riktig.

2.1.8 Lyssignal for bremseprøving

Lyssignal for bremseprøving retning nord er oppsatt i Åk 30 og E-mast 5253 med betjeningsanordning ved apparat skap VI.

Lyssignal for bremseprøving retning syd er oppsatt i Åk 3 og med betjeningsanordning E-mast 5257.

2.1.9 Hovedlinjesignal

Hovedlinjesignal for spor III er plassert i Åk 26a og for spor V er plassert i Åk 26.

2. 2 Sporveksler, sporsperrer, samlelåser og sveivskap

2.2.1 Sentralstilte sporveksler

De sentralstilte sporveksler har tungekontroll og vekselsperring.

Ved lokal omlegging av sporvekslene er ikke vekselsperring i funksjon.

Med tungekontroll mener vi at sporvekselen er satt slik i avhengighet til hovedsignal og/eller dvergsignal, at sporvekselen ikke kan legges om når signalet tillater kjøring over sporvekselen. Se for øvrig JD340, side 11 av 29.

Vekselsperring tilveiebringes ved et mekanisk stengsel anordnet inne i drivmaskinen.

Lokalomlegging av de sentralstilte sporveksler skal foregå etter bestemmelsene i Trykk 401, Bilagnr.l art. 81.

Hvis tungekontrollen ikke er i orden må sporvekselen straks legges tilbake til den opprinnelige stilling og forsøkes deretter lagt om på nytt.

Hvis tungekontrollen ikke kan fås etter et par gangers omlegging, må sporvekselen undersøkes og eventuelt rengjøres.

Hvis strømmen til drivmaskinen ikke koples ut, skal drivstrømsikringen på apparattavlen tas ut og montør tilkalles.

Kjøres en sporveksel opp, skal det straks meldes til togleder/togekspeditør.

Det skal skrives rapport.

Inntil sporvekselen er undersøkt av ansvarlig vedlikeholdsenhet, skal togene stoppe. På fjernstyrt strekning skal lokomotivfører undersøke sporvekselen før toget kjører over, på øvrige strekninger utføres dette av togekspeditør. Høyeste tillatte kjørehastighet er 10km/t over sporvekselen. Jamfør JO 341, side 73 av 79.

Når en sporveksel er i ustand og ikke kan sentralstilles, skal sikringen for drivstrømmen tas ut og montør tilkalles. Når drivstrømsikringen er tatt ut, kan sporvekselen legges om ved hjelp av sveiv.

2.2.2 Samlelåser

Sporvekslene 9b/d-13 er kontrollåst og kontrollåsnøkkel oppbevares i samlelås oppsatt ved veksel 9b/d.

I samlelåsen er det en kontrollampe som lyser når samlelåsen er frigitt. Ved nøkkelfeltet er det satt inn en trykknapp for elektrisk frigivning av kontrollåsnøkkel når samlelåsen er frigitt.

2.2.3 Sveiv til sentralstilte sporveksler og sporsperre

De sentralstilte sporveksler og sporsperre kan legges om ved hjelp av sveiv ved strømstans eller ved feil som gjør at sporveksel ikke kan betjenes elektrisk.

Sikring for drivstrøm skal først tas ut.

Sporvekselsveiven stikkes inn i en åpning i maskinkassen, og sporvekselen sveives inntil det høres et knepp i maskinkassen.

Sporvekselsveiv er plassert i eget skap ved:

  • Sveivskap I plassert ved VAS 3
  • Sveivskap Il plassert ved AS IV
  • Sveivskap III plassert ved AS X

2.3 Sporveksloppvarming

De sentralstilte sporveksler har varmeelementer på 3 eller 5 kw, avhengig av vekseltypen. For at strømforbruket ikke skal bli for stort, må strømmen ikke stå på i utide.

Som hovedregel gjelder at strømmen normalt skal være avslått. Den skal bare settes på når det er fare for at snø eller is vil hindre sporvekseltungenes bevegelser.

Oppvarming må foretas så vel under snøfall som når det oppstår fokksnø på grunn av vind eller tog.

Det er i alminnelighet nødvendig å sette på strømmen når snøfallet begynner. Etter snøfall børstrømmen stå på i ca 1 time. Under spesielle værforhold med temperaturer like under O grader og fuktig luft eller inntredende regnvær etter kulde, kan det danne seg is som må tines bort. Strømmen må da stå på så lenge isdannelse pågår.

Sporvekselgravene står under konstant oppvarming i vintersesongen. Oppvarmingen av sporvekselgravene settes på om høsten og slås av om våren av el.avdelingen.

2.4 Sporisolering

For togsporene I, II, III, IV, V, VI, VII og VIII er det anordnet komplett sporisolering innen stasjonsområdet. Sporisoleringen er delt opp i felter med hvert sitt nummer eller bokstav som er angitt i stillerapparatet (spordiagrammet) og på skjematisk plan, Tegning 5.13140 bl. 1.

For alle innkjørtogveger er det anordnet komplett sikring mot innkjøring i spor som er besatt av materiell og mot innkjøring i spor hvor middel mot nabospor ikke er fritt. Hovedsignal som er stillet i «Kjør», går automatisk i «Stopp», hvis et av de felter som inngår i togvegen besettes av materiell (eller forstyrres på annen måte). Hovedsignal som er stillet til «Kjør», går automatisk i ' Stopp« også hvis middel mot nabospor forstyrres.

For tog som skal kjøre gjennom stasjonen (uten å stoppe), er i sikringen mot innkjøring i besatt spor tatt med alle isolerte felter igjennomkjørsporet.

I forriglingstabellen er angitt hvilke isolerte sporfelter som inngår i de forskjellige togveger.

2.5 Linjeblokk

Automatisk linjeblokk er i bruk mellom Ottestad og Jessnes.

Normalt retningsinnstiIles linjeblokken automatisk idet utkjørtogvei sikres. Ved feil, slik at utkjørtogveien ikke sikres, skal togleder gi de nødvendige ordrer. I tilfelle innstilt kjøreretning ikke utløses normalt ved at tog kjører over strekningen, kan linjeblokken bringes i normalstilling ved å utføre kunstig togpassering.

Trykknapp for å bringe linjeblokken i normalstilling er plassert i stillerboks.

Se for øvrig nærmere beskriveis av linjeblokken i Trykk 401, bilag nr.l.

2.6 Varslingsanlegg

Ankomstvarsling fra «A» varsler når :

  • Linjeblokken er innstilt mot Hamar og tog kjører ut fra Stange mot Hamar.

Ankomstvarsling fra «B» varsler når:

  • Linjeblokken er innstilt mot Hamar og tog kjører ut fra Jessnes mot Hamar

Ankomstvarsling fra «C» varsler når:

  • Linjeblokken er innstilt mot Hamar og tog kjører ut fra Løten mot Hamar og tog passerer varslingsfelt «C» 1230 meter foran forsignal C.

I forbindelse med varselfeltene er det en klokke som ringer når feltet passeres av tog. Klokken ringer inntil trykknappen for avstenging betjenes.

Trykknappen for avstenging er plassert i stillerboks.

2.7 Automatisk veibomanlegg)

Ved km 125.418 Hamjern

Plassering av signaler m.v. er angitt på tegning 5.13140 Bl.1.

Avhengighet mellom sikringsanlegget og veibomanlegget

Veibomanlegget og sikringsanlegget er satt i slik teknisk avhengighet at innkjørhovedsignal A og utkjørhovedsignal M/O/S ikke kan vise «Kjør» før planovergangen er sperret. For at planovergangen skal kunne sperres automatisk, må togvei som tillater kjøring planovergangen være sikret.

Automatisk drift av veibomanlegget

Tog fra Ottestad

Når innkjørtogveien er sikret, viser innkjørhovedsignal A med forsignal fortsatt «stopp» inntil bommene for planovergangen ved km 125.418 (Hamjern) er senket. Når toget besetter innkoblingsfelt «a» , omstilles lyset i veisignalene fra hvitt til rødt, signallampene på bommene tennes og viser rødt lys mot vei, klokkene ringer og etter ca 10 sekunder senkes bommene, planovergangsignalet omstilles fra rødt til hvitt og innkjørhovedsignal A med forsignal omstilles til «Kjør».

(Klokkene slutter å ringe når bommene har inntatt sluttstilling.)

Tog til Ottestad

Når utkjørtogveien er sikret, viser utkjørhovedsignal M fortsatt «stopp» inntil bommene for planovergangen ved km 125.418 (Hamjern) er senket. Når tog besetter sporfelt 033, sperres planovergangen automatisk.

Når utkjørtogveien er sikret fra spor VI, over veksel 1 i minus, viser utkjørhovedsignal O fortsatt «stopp» inntil tog besetter sporfelt 061 og sperrer planovergangen automatisk.

Når utkjørtogveien er sikret fra spor VII, over veksel 1 i minus, viser utkjørhovedsignal S fortsatt «stopp» inntil tog besetter sporfelt 071 og sperrer planovergangen automatisk.

Når toget har passert planovergangen, går veibomanlegget tilbake til normalstilling.

Håndbetjening av veibomanlegget

Ved skifting over planovergangen og ved feil eller andre årsaker krever det, skal veibomanlegget håndbetjenes.

Elektrisk

Elektrisk kan veibomanlegget håndbetjenes fra ekspedisjonskontoret og fra apparatskapet ved planovergangen.

Merk: Hvis senking er satt i gang automatisk (av tog ), stanses ikke senkingen om «Stopp»knappen betjenes (bommene fortsetter ned). Trykkes det på «Stopp»-knappen når bommene er senket, kan de bare heves manuelt.

Når bommene er senket automatisk eller ved betjening fra ekspedisjonskontoret, kan de ikke i noe tilfelle heves med «Hev»-knappen. Elektrisk kan da veibomanlegget bare bringes i normalstilling ved at tog passerer planovergangen og løser ut anlegget, eller ved:

  1. tidsutløsning som kan bare startes hvis det ikke er sikret togveier over planovergangen, lokal frigivning er på og at sporfeltene 884, A og 1 er frie.
  2. betjening av trykknapper merket «Nødutløsning» i betjeningsskap ved planovergangen.

Trykkappene «Nødutløsning» brukes bare i tilfelle veibomanlegget ikke bringes i normalstilling på vanlig måte, og da etter ordre fra togekspeditøren.

Når trykkappene «Nødutløsning» betjenes, utløses veibomanlegget, og bommene heves selv om sperringen er satt i gang automatisk (av tog ).

Ved håndkraft

Oppstår slik feil at elektrisk manøvrering ikke er mulig, skal omstilling skje ved håndkraft etter at bommene først er frikoblet slik:

Drivstrømsikringene taes ut.

Frikoblingsnøkkel betjenes som vist på instruks oppslått i betjeningskap. Når bommen er fri koblet kan den heves eller senkes med håndkraft.

Tilbakestilling til motordrift skjer ved at bommene låses med frikoblingsnøkkel og drivstrømsikringer settes inn.

Merk: Frikoblingsanordningen må ikke røres mens drivmotorene er i gang eller før drivstrømsikringene er tatt ut.

3. Indre anlegg

Det innvendige betjeningssystem består av 2stk SattGraph 2100 skjermsystemer, hvor det ene er stand-by (reserve). Disse kommuniserer med SattCon 200 som er plassert i relerommet. SattCon 200 er koblet mot sikringsanlegget ved hjelp av inn- og utganger.

Stasjonen er bygd opp av 2 bilder, hvor skjerm 1 inneholder søndre del av stasjonen og skjerm 2 inneholder nordre del av stasjonen. I tillegg har skjerm 2 diverse indikeringer i høyre del av bildet. Alarmer vises på skjerm 3.

Hvordan det innvendige betjeningssystem opereres vises det til operatørmanual fra leverandør ( Bilag 1 ).

I tillegg til det innvendige betjeningssystem, i egen stillerboks, er det plassert:

  • Trykknapp «Rød» for signalstopp (alle signaler)
  • Trykknapp «Rød» for signalstopp (Rørosbanen)
  • Trykknapp «Gul» for forbikobling av sporfelter, utkjørhovedsignal L
  • Trykknapp «Gul» for forbikobling av sporfelter, utkjørhovedsignal M
  • Trykknapp «Gul» for forbikobling av sporfelter, utkjørhovedsignal X
  • Trykknapp «Sort» for avstenging av ankomstvarsling av tog fra A-siden
  • Trykknapp «Sort» for avstenging av ankomstvarsling av tog fra B-siden
  • Trykknapp «Sort» for avstenging av ankomstvarsling av tog fra C-siden
  • Stiller Hev/ Senk med trykkapp for omstilling av » Hamjern plo. «.

3.1 Trykknapp "Gul" i stillerboks for forbikopling av sporfelter

I stillerboks er montert gul trykknapp for forbikopling av sporfelter.

Togveg Sporfelter som kan forbikobles:
24
23 og 031
27,11 og 041
31,051,11 og 041
33 og 061
071 og 35
21
37
6

3.2 Trykknapp for øyeblikkelig omstilling av alle signaler til "Stopp"

Signalstopp

Trykknappen «Signalstopp» kan brukes for øyeblikkelig omstilling av alle signaler til «Stopp» i tilfelle faresituasjon oppstår. Når trykknappen trykkes inn, tennes indikering på skjerm 2, og alle signaler blir sperret i «Stopp».

Sperringen oppheves (kvittering) se operatørmanual side 29.

Nevnte indikering tennes også når Fjo. har omstilt signalene til «Stopp» og når strømmen kommer igjen etter strømstans (se avsnitt VI).

MERK: Alle signaler kan også stilles i «Stopp» fra fjernstyringssentralen.

Releer, sikrings og bryterskap

Releer og sikringer er plassert i eget rom i stasjonsbygningen, bryterskap for strømtilførselen er plassert i ekspedisjonskontoret.

4. Strømlevering

Normal strømlevering

Hovedbryter skal være koplet inn og vender «BLINKLYS» skal stå på «BLINK» (blinklys i signalene). Venderen for spenningsregulering skal være innstilt slik at voltmeteret viser ca 220 volt.

Hjelpebryter «Dag og Natt» skal være stilt på «Dag».

Dag- og nattlys

Tenning og slokking av lyset i sporveksel- og sporsperresignaler samt spenningsregulering (dag- og nattlys) på de øvrige signalene styres automatisk aven fotocelle. Ved feil på fotocellen skalhjelpebryteren «Dag og Natt» brukes.

Feil på blinkapparatet

Vender «Blinklys» stilles på «Fast» (fast lys i signalene).

I rapportprotokollen innføres anmerkning herom.

5. Strømstans

I tilfelle strømstans, må - etter avtale med togekspeditøren - de sentralstilte sporveksler og sporsperrer legges om ved hjelp av sveiv.

Sikringen for drivstrøm skal først tas ut.

Sporvekselsveiven stikkes inn i en åpning i maskinkassen, og sporvekselen sveives inntil det høres et knepp i maskinkassen.

For å få kontroll på sporveksel som er omstilt med sveiv, må sporvekselstilleren betjenes slik at sikringsanleggets omstillingsorganer bringes i overensstemmelse med sporvekselens stilling.

MERK: Sveiv skal bare brukes etter ordre fra Txp.

Når strømmen kommer tilbake etter strømstans, vil togvegindikeringene blinke, men signal kan ikke stilles til «Kjør».

For å bringe anlegget i normalstilling, skal tidsreleet koples inn som for hjelpeutløsning bestemt. Når tidsreleet er løpt ut (etter ca 2 minutter), er anlegget i normalstilling.

6. Forskjellige bestemmelser

Stasjonen skal når nødvendig selv skifte ut lamper i de faste signaler og i spordiagrammet, samt smeltesikringer i sikringsskapet.

Reservemateriell rekvireres fra lager.

Informasjonen i Beredskapsportalen er kun beregnet til jobbrelaterte formål. Informasjonen skal ikke spres uten Bane NORs samtykke. Klikk OK for å bekrefte.