Instruks for betjening av sikringsanlegg på Drammen stasjon

1. Innledning

Til instruksen hører gjeldende skjematisk plan- og forriglingstabell for Drammen stasjon.

2. Betjeningspanel

stillverket styres med betjeningspanel som inngår i VICOS fjernstyringssystem. Kommandoer og indikeringer, samt betjening av panelet er beskrevet i «Operatørveiledning CTC Drammen for togekspeditør Drammen stasjon. (Dokumentnr. IUP-00-A-02925).

3. Togveier og skifteveier

De ulike togveiene er beskrevet i skjematisk plan- og forriglingstabell

3.1 Spesielle forhold

3.1.1 Sammensatte togveier

Togvei fra indre hovedsignal 4706/4716/4726/4736/4746/4756 (togsporene 1-6) til hhv. utkjørhovedsignal M4704/UM4714 er satt i avhengighet til utkjørtogvei fra utkjørhovedsignalene mot linjen (mot Brakerøya).

Togvei fra indre hovedsignal 4705/4715/4725/4735/4745/4555 (togsporene 1-6) til hhv. utkjørhovedsignal L4703/N4713 er satt i avhengighet til utkjørtogvei fra utkjørhovedsignalene mot linjen (mot Gulskogen eller Kobbervik).

Togvei fra innkjørhovedsignal B4702/D4712 til hhv. indre hovedsignal 4766/4776 er satt i avhengighet til togvei fra de indre hovedsignalene til togsporene 1 - 6.

For å sikre separat togvei fra de indre hovedsignalene 4766/4776 benyttes samme betjeningsmåte som for de sammensatte togveiene beskrevet i punkt. 3.

3.1.2 Alternative togveier

Alternativ togvei fra innkjørhovedsignal A4701 til togspor 3 går via sporveksel 1/22 i stilling for kjøring til venstre (minus). Togveien sikres ved å benytte dvergsignal R7 som viapunkt.

Alternativ togvei fra spor 3 til utkjørhovedsignal UM4714 går via sporveksel 1/22 i stilling for kjøring til venstre (minus). togveien sikres ved å benytte dvergsignal R66 som viapunkt.

Alternativ togvei fra B4702 til spor 2 og 3 går over sporveksel 2/83 i stilling for kjøring til høyre (minus).

Alternativ togvei fra sport 2 og 3 mot Gulskogen går over sporveksel 2/83 i stilling for kjøring til høyre (minus). signal 32 «forsiktig kjøring» vises ved innkjørhovedsignal B4702.

Alternativ togvei fra indre hovedsignal 4766 til spor 2 går oversporveksel 8/47 i stilling for kjøring til høyre (+) og sporveksel 14/41 i stilling for kjøring til venstre (minus).

Alternativ togvei fra spor 2 mot Kobbervik går over sporveksel 14/41 i stilling for kjøring til venstre (minus) og sporveksel 8/47 i stilling for køring til høyre (+).

De alternative togveiene angitt i punktene sikres ved å sikre skifteveiene på forhånd før det gis kommando for sikring av togvei.

===3.1.3 Forkortet togvei til spor 1B ===

Det kan sikres forkortet togvei fra indre hovedsignal 4766 til spor 1B med sluttpunkt i dvergsignal R44. signal 32 «forsiktig kjøring» vises ved indre hovedsginal 4766.

3.1.4 Togvei til og fra Holmen sidespor

Togveiene og spesielle forhold er beskrevet i SJN, kap. 3.12.11.

3.1.5 sammensatte skifteveier

Sammensatte skifteveier i betjeningspanelet for sikringsanlegget på Drammen stasjon

Dokumentet lister opp de sammensatte skifteveiene det er mulig å betjene i betjeningspanelet (VICOS) for sikringsanlegget på Drammen stasjon.

Merk: Kolonnen «Viapunkter som inngår i skifteveien» viser hvilke dvergsignaler som inngår i den sammensatte skifteveien. Disse dvergsignalene betjenes ikke for den sammensatte skifteveien, med mindre det er flere alternative veier mellom startpunkt og sluttpunkt i den sammensatte skifteveien.

1. Mellomlange skifteveier

2. Ekstra lange skifteveier

3. Øvrige lange skifteveier

Reserve stillerapparat

Stillverket kan også betjenes av et reserve stillerapparat, dersom VICOS betjeningspanel faller ut.

4.1 Oversikt over stillerapparatet

Stillerapparatet har;

  • Spordiagram
  • Signatrykknapper, høyre og venstre, for stilling av hovedsignaler
  • Signaltrykknapper, høyre og venstre, for omstilling av dvergsignaler.
  • Trykknapp (Via 1722-). For stilling av alternative togveier/skifteveier inn7ut og til/fra spor III.
  • Sporvekseltrykknapper, + eller -, for omlegging av de sentralstilte sporveksler og sporsperrer.
  • Bryter for frigiving for lokalomlegging av sentalstilte sporveksler
  • Trykknapper, av og på, for sporvekseloppvarming
  • Trykknapper for kunstig togpassering (KTP9.
  • Trykknapp for jordfeilkontroll
  • Trykknapper for avstilling av ankomstvarsling
  • Bryter for øyeblikkelig omstilling av alle signaler i «stopp».

Trykknapper for stilling av hovedsignalene og dvergsignalene, trykknapper for kunstig togpassering, trykknapper for avstilling av ankomstvarsling og trykknapp (VIA 1/22-), er plassert i togdiagrammet.

De øvrige brytere, trykknapper og amperemeter (indikering av omlegging av sporveksler) er plassert i stillerapparatets nedre del.

4.2 Spordiagram

Stillerapparatets øvre del er et spordiagram som viser stasjonens sporanlegg.

Sporene er delt opp i sporavsnitt som samsvarer med de isolerte sporfeltene. Hvert sporavsnitt har et eller to kontrollys som viser hvitt lys når tilhørende sporavsnitt er fritt for rullende materiell. er kontrollyset mørkt er sporavsnittet belagt, eller lyskilden kan være defekt (må byttes av teknisk personale).

For hver av de tilstøtende blokkstrekninger er det et kontrollys (blokkindikering) som viser hvitt lys når tilhørende blokkstrekning er fri for rullende materiell. Fastlys normalt og blinklys når linjeblokken er stilt inn for tog på stasjonen.

Merk: I retning Kobbervik er blokkstrekningen delt opp i flere sporavsnitt slik at kontrollyset viser hvitt blinklys inntil tog mot stasjonen belegger sporavsnittet nærmet Drammen.

Hver sentralstilt sporveksel har to kontrollys som viser sporvekslenes stilling (pluss eller minus). Når sporvekselen etter omlegging er kommet i endestilling (tungekontroll i orden) viser kontrollyset for sporvekselens nye stilling hvitt lys. Begge kontrollysene er slukket under omlegging av sporvekselen.

I spordiagrammet er det også montert kontrollys for samtlige hovedsignaler og forsignaler. Kontrollyset viser det samme signalbilde som tilhørende signal uke . For hvert dvergsignal er det ett kontrollys som normalt er slukket. Når dvergsignalet viser signal «varsom kjøring tillatt» eller «kjøring tillatt», viser vedkommende kontrollys hvitt fast lys. Når skifteveien er under utløsning blinker dvergsignalets kontrollys.

Merk: Kontrollysene for dvergsignalene kan lyse selv m tilhørende lampe ute i vedkommende dvergsignal er utbrent.

Ved innkjørhovedsignalene A,B og D er det i tillegg til «trykknapp for avstilling av ankomstvarsling» satt inn et kontrollys for ankommende tog. Akustisk ankomstvarsling kan avstilles med tilhørende trykknapp.

Merk: Trykknapp ved innkjørhovedsignal A er felles for begge hovedspor.

4.3 Signaltrykknapper

Trykknapper for stilling av hovedsignaler har rød farge. Trykknapper for stilling av dvergsignaler har grønn farge. Kombinerte trykknapper, for stilling av både hovedsignaler og dvergsignaler har rød og grønn farge.

I normalstilling er trykknappene ikke inntrykt. Trykknappene betjenes med høyre og venstre knapp avhengig av hvilken retning signalet skal stilles og går automatisk tilbake i normalstilling når det slippes. Hvis en trykknapp ikke går tilbake automatisk, fortsetter togveiklokken å ringe. Teknisk personale må kontaktes hvis trykknappen ikke automatisk går tilbake til normalstilling.

Hovedsignal stilles til kjørsignal, dvergsignal til signal «varsom kjøring tillatt» og «kjøring tillatt» ved at to trykknapper betjenes samtidig i togets (skiftets) kjøreretning. i forrigelingstabellen er de angitt hvilke trykknapper som skal brukes for sikring av hver enkelt togvei/skiftevei.

Ved hver trykknapp for stilling av signaler i hovedsporet er de anbrakt et blått kontrollys for togvei, som lyser når vedkommende togvei er sikret.

Ved sikring av alternative togveier/skifteveier inn7ut og til/fra spor III må trykknapp (via 1/22-) betjenes. Denne trykknappen må trykkes inn *'før** de to ande signaltrykknappene.

4.4 Sporvekseltrykknapper

Trykknappene for omlegging av sporvekslene har blå farge. I normalstillng er trykknappene ikke inntrykt.

Omlegging av sentralstilt sporveksel skjer slik:

Betjening av trykknapp + eller - er avhengig av hvilken stilling sporvekselen skal legges. Hvis vekselsperring eller tungesikring ikke hindrer omlegging, slukker kontrollyset, drivmaskinen får strøm og legger sporvekselen om. Under omlegging (sporvekseltungene beveger seg) er begge kontollysene slukket, og sporvekselklokken ringer. Trykknappen holdes inne inntil amperemeteret i stillerapparatet gjør utslag, Når sporvekselen er omlagt og tungekontrollen er i orden, tennes tilvarende kontrollys.

Ved omlegging skal de iakttas at det tilhørende amperemeteret går tilbake til sin opprinnelige stilling og om sporvekselklokken opphører å ringe.

Hvis tungekontrollen ikke er i orden, fortsetter klokken å ringe, og kontrollyset tennes ikke. Sporvekselen skal i slikt tilfelle straks legges tilbake til den opprinnelige stilling og deretter forsøkes omlagt på nytt.

Hvis sporvekselen ikke går i kontroll etter et par gangers forsøk på omlegging, skal sporvekselen undersøkes.

Blir en sporveksel kjørt opp, slukker kontrollyset og klokken ringer. Ved å betjene trykknappen for sporvekselen til den stilling sporvekselen er oppkjørt til, vil man som regel få kontroll på sporvekselen. Dette må ikke tas som bevis for at sporvekselen er i orden. oppkjørt sporveksel skal alltid undersøkes før tog/skifte gis tillatelse til å kjøre over den, selv om det er opprettet kontroll på sporveksel igjen. Oppkjøring av sporvekselen skal alltid meldes fra.

Når en sporveksel er i ustand slik at den ikke kan sentralstilles, skal montør tilkalles. Sporvekselen kan i slike tilfeller legges om ved hjelp av sveiv som stikkes inn i sveivåpningen i drivmaskinkassen. for å få kontroll på sporveksel som er omstilt med sveiv, må den aktuelle trykknappen betjenes slik at sikringsanlegget bringes i overensstemmelse med sporvekselens stilling. Det skal visuelt kontrolleres at tungen slutter godt inntil stokkskinnen.

Sveiven oppbevares låst i spesiell holder plassert inne ved stillerapparatet.

Når sveiven tas ut av holderen, pålegges det den som betjener stillerapparatet, å påse at sporvekseldrivmaskinene som skal sveives, ikke får tilførtdrivstrøm.. Sikringer for sporvekseldrivmaskinene er satt inn i eget skap i ekspedisjonskontoret. Når sporveksler sveives, skal vedkommende sikring være uttatt. Sveiv skal brukes etter ordre fra txp.

4.5 Frigiving for lokal omlegging av sentalstilte sporveksler

Brytere for frigiving for lokal omlegging av de sentalstilte sporveksler har gul farge. Disse står i normalstilling loddrett på stillerapparatet.

Frigiving skjer ved at bryteren vris 90 grader mot høyre og frigivingen tas tilbake ved å vri bryteren tilbake til normalstilling.

Brytere, som benevnes Lok II, Lok V og Lok VI, frigir grupper av sporveksler for lokal omlegging samtidig som de sperrer andre sporveksler i en bestemt stilling og sporsperrer i avlagt stilling, jfr. forriglingstabellen, blad 19.

Merk: sporsperrer og sporveksler som blir sperret i en bestemt stilling, omstilles automatisk til denne stillingen idet bryteren for frigiving vris om.

vedr frigiving tennes kontrollyset over bryteren, og samtidig tennes en lampe ute på normalstilleren ved sporvekselen som tegn på at sporvekselen er frigitt og kan betjenes lokalt.

når det er sikret togvei/skiftevei over sporveksel som inngår i ønsket lokalt frigitt område, klan ikke lokalområde frigis jfr. forriglingstabellen blad 19.

Når skiftingen, etter konferanse med skiftepersonale, er avsluttet vris den aktuelle bryteren tilbake i normalstillng. Frigivingen vil da være forriglet (kontrollyset over bryteren lyser) i ca. 10 sekunder etter at bryteren er tilbake i normalstilling.

Merk: Frigiverbryteren må ikke vris tilbake i normalstilling før det er konferert med skiftebetjeningen om at skiftingen er avsluttet eller stoppet.

Sporveksel 131 kan kun omlegges ved lokalfrigiving.

4.6 Trykknapp for jordfeilkontroll og bryter for øyeblikkelig omstilling av alle signaler i "stopp"

Under signal 4776 i spordiagrammet, ca. midt på stillerapparatet, er det ett rødt kontrollys. Til venstre for kontrollyset er det en sort trykknapp merket «Jord» og til høyre for kontrollyset er det en rød bryter merket «Signalstopp».

Jordfeil

Hvis det oppstår jordfeil i anlegget, tennes kontrollyset, og alle signaler blir sperret i «stopp». Ved å betjene strykknappen «Jord», oppheves sperringen (kontrollyset slukke) hvis ikke jordfeilen fortsatt er til stede.

Signalstopp fra stillerapparat

Bryteren «Signalstopp» kan brukes for øyeblikkelig omstilling av alle signaler til «stopp». Denne står i normalstilling iloddrett påstillerapparatet.

I tilfelle faresituasjon oppstår vris bryteren 90 grader mot høyre. Kontrollys tennes og alle signaler blir sperret i «stopp».

Sperringen oppheves (kontrollyset slukker) når bryteren vris til normalstilling igjen.

4.7 Trykknapper for kunstig togpassering

Ved hvert av hovedsporene er det anbrakt en hvit trykknapp «KTP» for kunstig utløsning av linjeblokkens retningsinnstilling. For å oppnå kunstig togpassering, må trykknappen betjenes på den stasjon som linjeblokkens kjøreretning er innstilt mot (ankomststasjonen). Trykknappen er ikke virksom når blokkstrekningen er belagt eller når togvei for kjøring ut på blokkstrekningen er sikret.

4.8 Trykknapper for sporvekseloppvarming

Trykknapper for sporvekseloppvarming ha sort farge og er i normalstilling ikke inntrykt.

Trykknapp merket «på» trykkes inn når sorvekseloppvarmingen skal slås på og trykknapp merket «Av» trykkes inn når sporveseloppvarmingen skal slås på.

Trykknapp for gruppe I styrer oppvarmingen av sporvekselen til Holmen sidespor.

Trykknapp for gruppe II styrer oppvarmingen av sporveksel 1, 3, 5, 7, 9, 11, 13, 18, 20, 31, 10, 12, 14, 41, 43, 45, 47, 49, 6, 8, 4 og 51.

Trykknapp for gruppe III styrer oppvarmingen av sporveksel 2, 81, 83, 85, 87, 89, 93, 97, 99, 90, 86, 84, 82, 111, 113, 115, 117, 119, 121 og 131.

Trykknappene skal betjenes en for en med minst 5 sekunders mellomrom.

Merk: Kontrollyset tennes kun når alle sporvekseloppvarming i vedkommende gruppe er påsatt. En eller flere sporveksler kan være under oppvarming selv om kontrollyset er slukket.

For at strømforbruket ikke skal blir for stort, må strømmen ikke stå på i utide.

Som hovedregel gjelder at strømmen normalt skal være avslått.

Den skal bare settes på når det er fare for at stå eller is vil hindre tungenes bevegelser.

Oppvarming må foretas så vel under snøfall som når det oppstår fokksnø på grunn av vind eller tog.

Det er i alminnelighet nødvendig å sette på strømmen når snøfallet begynner. Ettersnøfall bør strømmen stå på i ca. 1 time. Under spesielle værforhold med temperaturer like under 0 grader og fuktig luft eller ved begynnende regnvær like etter kulde, kan det danne seg is som må tines bort. Strømmen må da stå på så lenge isdannelse pågår.

4.9 Sikring og utløsing av togveier og skifteveier

4.9.1 Togveier

Sentralstilt sporveksel som ikke ligger riktig når togvei sikres, omlegges automatisk til riktig stilling ved sikring av togvei forutsatt at materiell i sporvekselavsnittet ikke hindrer omlegging.

Ved sikring og utløsning av togveier skal de forskjellige operasjoner alltid utføres i angitt rekkefølge.

4.9.2 Innkjørtogveier

Innkjørtogveier sikres slik:

De i forriglingstabellen angitte trykknapper skal stå i normalstilling. Fiendtlige togveier/skifteveier skal ikke være sikret.

Signaltrykknapp i vedkommende hovedspor og signaltrykknapp i vedkommende togspor trykkes inn i togets kjøreretning. Hvis de sporavsnittene som hører til togveien er frie for materiell og sporvekslenes tungekontroll er i orden, forrigles togveien og innkjørhovedsignal med forsignal omstilles til kjørsignal. Kontrollys for togvei tennes spordiagrammet.

Enkelte togveier er valgbare og må sikres i to operasjoner, jfr. forriglingstabellen blad 18.

Innkjørtogveier utløses slik:

Når toget har belagt første sporavsnitt bak hovedsignalet , går hovedsignalet (med forsignal) automatisk i «stopp». Når toget har passert bestemte sporavsnitt i innkjørtogveien (se forriglingstabellen) utløses togveien automatisk og kontrollys for togvei slukker.

Merk: Ved sikret innkjørtogvei B oversporveksel 2/83-, vises forsiktig kjøring (signal 32). Ved sikret kort togvei fra signal 4766 inn i spor 1b, vises forsiktig kjøring (signal 32).

4.9.3 Utkjørtogveier

Togvei for kjøring ut sikres og utløses på samme måte som bestemt for innkjørtogvei.

4.9.4 Tidsutløsing av togveier

Når det er nødvendig å tidsutløse en togvei (for eksempel på grunn av feillegging eller ved overlange tog), skal tidsutløsing benyttes slik:

Signaltrykknappene for signalene, som ble brukt ved sikring av togveien, betjenes ved å trykke inn de to trykknappene for vedkommende signaler som er nærmest hverandre.

Hovedsignalet settes til «stopp», men togveien er fortsatt forriglet. Deretter trykkes de trykknappene som er lengst fra hverandre inn, tidsutløsingen starter opp. Når tiden er gått ut (etter ca. 90 sekunder), løser togveien ut og kontrollyset for togveien slukker.

Når tidsutløsningen benyttes som her nevnt skal spordiagrammet iakttas inntil togveien er utløst.

4.9.5 Skifteveier

Skifteveier sikres slik:

Signaltrykknapper i vedkommende spor trykkes inn i skiftets kjøreretning.

Når skiftet har passert bestemte sporavsnitt, omstilles automatisk dvergsignalet til «kjøring forbud» og skifteveien utløses.

Hvis en skiftevei ikke løses ut automatisk (for eksempel å grunn av at skiftet ikke kjører langt nok fram), kan skifteveien løses ut slik:

Signaltykknappene for dvergsignalet, som ble brukt ved sikring av skifteveien, betjenes ved å trykke inn de to trykknappene for vedkommende signaler som er nærmest hverandre. Dvergsignalene settes i «kjøring forbudt». Deretter trykkes de trykknappene som er lengst fra hverandre inn, og skifteveien løses ut.

Når slik tidutløsing benyttes, skal den som betjener stillerapparatet, forvisse seg om at skiftet har stoppet før ny skiftevei eller togvei sikres eller sporveksler legges om.

Dvergsignaler som inngår i togvei, omstilles automatisk idet togveien sikres.

Informasjonen i Beredskapsportalen er kun beregnet til jobbrelaterte formål. Informasjonen skal ikke spres uten Bane NORs samtykke. Klikk OK for å bekrefte.