Alnabru

1. Hensikt og omfang

Hensikten med denne instruksen er å sikre at togekspeditøren betjener sikringsanleggene på Alnabru stasjon på en hensiktsmessig og sikker måte. Instruksen beskriver betjeningsmåter for det programvarebaserte betjeningsanlegget på stasjonen, inkludert funksjonalitet som ikke er beskrevet i operatørmanualer, trafikkregler for jernbanenettet (TJN), strekningsbeskrivelsen (SJN) og forriglingstabeller.

2. Målgruppe

Denne instruksen gjelder for togekspeditørene på Alnabru stasjon. Områdesjef TXP er ansvarlig for at denne instruksen blir fulgt.

3. Introduksjon

Instruksen gir togekspeditøren beskrivelse av funksjoner i de tre sikringsanleggene (NSI-63, skiftestillverket og Ebilock) som er relevante for fremføring av tog og skift på Alnabru stasjon. Instruksen er ment som et vedlegg til operatørmanual levert av Siemens [1]. Instruksen må også sees i sammenheng med trafikkregler for jernbanenettet (TJN), strekningsbeskrivelsen (SJN), skjematisk plan og forriglingstabeller.

I denne instruksen benyttes betegnelsene «Syd», «Midt» og «Nord» for de respektive områdene på Alnabru stasjon. Sikringsanleggene som benyttes på Alnabru stasjon, samt grensesnittene mellom de ulike sikringsanleggene er skjematisk vist i Figur 1. Basert på type sikringsanlegg kan Alnabru stasjon deles opp på følgende måte:

  • NSI-63 Syd (vist i lysegrønt)
  • NSI-63 Midt (vist i lyseblått)
  • NSI-63 Nord (vist i blått)
  • Ebilock (vist i grønt)
  • Skiftestillverk (vist i turkis)
  • Uforriglede områder uten signaler og med håndstilte sporveksler (vist i gult)
  • Hovedbanen (vist i oransje)

For detaljert skjematisk plan se [2]. Det er ikke ATC inne på Alnabru stasjon.

Alnabru stasjon

Figur 1: Anlegg for styring og kontroll av stillverkene på Alnabru stasjon (sør til venstre, nord til høyre)

3.1 Grenser mot andre banestrekninger

Alnabru stasjon grenser mot følgende banestrekninger:

  • Hovedbanen, Brobekk stasjon
  • Hovedbanen, godstogsporet til Bryn
  • Hovedbanen, Aker stasjon
  • Hovedbanen, Grorud stasjon over Alfaset
  • Alnabanen, Grefsen stasjon (strekning med fjernstyring)

Alna holdeplass på Hovedbanen ligger utenfor Alnabru stasjon mellom Brobekk og Aker.

4. NSI-63

Brobekk, Alnabru Syd, Alnabru Midt, Alnabru Nord og Aker har sikringsanlegg av typen NSI-63.

4.1 Utvendig anlegg

4.1.1 Signaler

Signalenes plassering er angitt på skjematisk plan for sikringsanleggene.

  • Hovedsignaler er satt opp for inn- og utkjørtogveier
  • Dvergsignaler og høye skiftesignaler er satt opp for skifting over sentralstilte sporveksler
  • Signal «forsiktig kjøring» er plassert på mastene til innkjørhovedsignal A191, UA531, G237 og H261
  • Linjesignal er plassert på mastene til innkjørhovedsignalene B542 og UB142 på Aker, samt på utkjørhovedsignalene O208, M208 og S208 på Syd.

4.1.2 Sentralstilte sporveksler

De sentralstilte sporvekslene har tungesikring og vekselsperring. Ved lokalomlegging av sporvekslene er ikke vekselsperringen i funksjon. En lampe på lokalstillerne lyser når disse er frigitt.

4.1.3 Håndstilte sporveksler

De håndstilte sporvekslene/sporsperrene som inngår i sikringsanlegget er sikret med rigel eller S.lås. Kombinasjoner mellom sporveksler og sporsperrer fremgår av forriglingstabellen. En lampe i rigelen eller S.låsen lyser når disse er frigitt.

Kontrollåsnøkler oppbevares i S.lås satt opp i nærheten av vedkommende sporsperre.

4.1.4 Sporisolering

For togsporene er det anordnet komplett sporisolering. R-sporene har ikke sporisolering. Sporisoleringen er delt opp i felter med nummer eller bokstav som er angitt i spordiagrammet samt på skjematisk plan og forriglingstabell.

For alle innkjørtogveier, med unntak av R-spor, er det anordnet komplett sikring mot innkjøring i spor som er belagt av materiell og mot innkjøring i spor hvor middel mot nabospor ikke er fritt. Hovedsignal som er stilt til kjørsignal går automatisk i «Stopp» hvis et av de feltene som inngår i togveien belegges av materiell (eller forstyrres på annen måte).

De isolerte sporfeltene som inngår i de forskjellige togveiene er angitt i forriglingstabellen.

4.1.5 Frigiverapparat for togveier til/fra R-sporene

For togveier til og fra retningssporene er det ingen teknisk sikring/kontroll av togveien innenfor utkjørhovedsignalene O208 og S208, og hovedsignalene kan ikke stilles til «Kjør» før signalgiveren har gitt frigiving. Ved utkjørhovedsignalene O208 og S208 er det to frigiverapparater hvor signalgiveren, etter at vedkommende har kontrollert at togveien er klar, gir frigiving til togekspeditøren for inn- eller utkjøring fra R-spor.

Når frigivingen er gitt, lyser lampen i vedkommende trykknapp på frigiverapparatet, og i betjeningsanlegget til togekspeditøren indikeres en hvit pil ut eller inn av sporgruppen det skal kjøres fra eller til.

4.2 Innvendig anlegg

4.2.1 Releer og bryterskap

Den innvendige delen av sikringsanlegget (releer m.m.) er plassert i egne rom.

Bryter- og sikringsskap for strømtilførselen til Alnabru Syd er plassert ved innsynsskjerm i 1.etasje hos signalgiver ved teknisk hus i Syd. For Alnabru Nord er bryter- og sikringsskap plassert ved den lokale operatørplassen i relerommet i Nord.

Bryter- og sikringsskap for strømtilførselen til Alnabru Midt er plassert i samme rom som betjeningsanlegget hos togekspeditøren i Midt. Her er det også et bryterskap med hovedbryter, hjelpebryter dag-/nattlys og vender blink-/fastlys for Alnabru Syd og Alnabru Nord.

MERK: I sikringsskapet for Alnabru Midt er det bare sikringer for sporvekseldrivmaskiner og hovedsignaler. De øvrige sikringene er plassert i relerommet.

4.2.2 Strømlevering

Hovedbryteren skal være koblet inn og vender «BLINKLYS» skal stå på «BLINK» (blinklys i signalene).

Hjelpebryter «Dag og Natt» skal være stilt på «Dag”.

Dag og nattlys

Spenningsregulering /dag- og nattlys på signalene styres automatisk av en fotocelle. Ved feil på fotocellen skal hjelpebryteren «Dag og natt» brukes.

Feil på blinkapparatet

Vender «Blinklys» stilles på «Fast» (fast lys i signalene).

4.3 Programvarebasert betjeningsanlegg

Det programvarebaserte betjeningsanlegget på Alnabru stasjon er basert på et VICOS-system levert av Siemens. Betjeningsanlegget betjenes av en arbeidsstasjon (HMI) med tastatur, mus og seks skjermer. Skjermbildene viser en skjematisk fremstilling av sporplanen på Alnabru stasjon med signaler, sporveksler, etc. Togekspeditøren kan betjene ett eller flere av sikringsanleggene avhengig av hvilke bemyndigelser («ABO-områder») den aktuelle operatørplassen har.

4.3.1 Bemyndigelsesområder

Sikringsanlegg type NSI-63 er inndelt i ABO-områdene «NSI Syd», «NSI Nord» og «NSI Midt» i betjeningsanlegget. ABO-områdene definerer bemyndigelsesområder og rettigheter for den aktuelle arbeidsstasjonen.

MERK:Det finnes også ABO-områder for skiftestillverket (ABO SKI) og Ebilock (ABO EBI).

NSI Nord:

Figur 2 viser ABO-område Nord og hvilke objekter som inngår i dette bemyndigelsesområder. Når Aker er stasjonsstyrt inngår også denne stasjonen i ABO-område Nord.

ABO område Nord

Figur 2 - ABO-område Nord

NSI Midt:

Figur 3 viser ABO-område Midt og hvilke objekter som inngår i dette bemyndigelsesområdet.

NSI Midt

Figur 3 - ABO-område Midt

NSI Syd:

Figur 4 viser ABO-område Syd og hvilke objekter som inngår i dette bemyndigelsesområdet. Hvis Brobekk er stasjonsstyrt inngår også denne stasjonen i ABO-område Syd.

NSI Syd

Figur 4 - ABO-område Syd

4.3.2 Sporavsnitt

Spordiagrammet i skjermbildet er delt opp i sporavsnitt som tilsvarer de isolerte sporfeltene i anlegget. Se for øvrig symbolkatalogen for RSTW [3].

Det er mulig å sperre sporavsnitt for å hindre fastlegging av tog- og skifteveier med kommando «SST». Oppheving av sperring av sporfelter utføres med kommando «SSF». «SSF» er en kritisk kommando og må kvitteres ut.

Sporfeltnummerering i skjermbildet kan slås av og på med overlays (overlag) «Track labels».

4.3.3 Sporvekselkontroll

Posisjon og status på de sentralstilte sporvekslene indikeres i det programvarebaserte betjeningsanlegget som beskrevet i symbolkatalogen for RSTW [3].

Posisjonsbetegnelser i skjermbildet (+/-) kan slås av og på med overlays «Switch Positions».

4.3.4 Hovedsignaler

Hovedsignaler indikeres i skjermbildets spordiagram i henhold til symbolkatalogen for RSTW [3]. I tillegg er hovedsignalene inntegnet med grafiske symboler som indikerer signalenes signalbilder ved siden av spordiagrammet. Disse symbolene er også vist i symbolkatalogen [3].

Hovedsignalers ID kan slås av og på i skjermbildet med overlays «Signal Labels».

Hovedsignalers signalindikering kan slås av og på i skjermbildet med overlays «Advance Signals».

4.3.5 Forsignaler

Forsignalene er inntegnet med grafiske symboler som indikerer signalenes signalbilder ved siden av spordiagrammet på skjermen. Enkelte av forsignalene er kun inntegnet statisk, og signalbildene vil dermed ikke indikeres. Dette gjelder følgende signaler:

Aker:

  • Forsignal A151 på masten til utkjørhovedsignal L143

Forsignal UA551 på masten til utkjørhovedsignal UL543 Brobekk:

  • Forsignal UB122 på masten til utkjørhovedsignal UM194
  • Forsignal B522 på masten til utkjørhovedsignal M534

Forsignalers signalindikering kan slås av og på med overlays «Advance Signals»

Dvergsignaler indikeres i spordiagrammet i henhold til symbolkatalogen [3].

MERK: Dvergsignaler kan indikeres med «Varsom kjøring tillatt» eller «Kjøring tillatt» i skjermbildet selv om tilhørende lamper ute i vedkommende signal er utbrent.

4.3.6 Høye skiftesignaler

Høye skiftesignaler er inntegnet på skjermen med grafiske symboler som indikerer signalenes signalbilder. Disse symbolene er beskrevet i symbolkatalogen for [3].

MERK:

Indikering av signalbilder i de høye skiftesignalene kan vise «Skifting forbudt» eller «Skifting tillatt» selv om tilhørende lamper ute i vedkommende signal er utbrent. Dette gjelder ikke høyt skiftesignal Z7 da dette signalet har lampekontroll.

4.3.7 Linjesignaler

Det er plassert linjesignaler på innkjørhovedsignalene B542 og UB142 på Aker samt på utkjørhovedsignalene O208, M208 og S208 i Syd. Linjesignalene er inntegnet i spordiagrammet ved det tilhørende hovedsignalet. Linjesignalenes symboler i det programvarebaserte betjeningsanlegget er beskrevet i symbolkatalogen [3].

MERK:

  • Innkjørhovedsignal 542(B) og 142(UB) er stilt i avhengighet til linjesignalene for togveier fra Aker og inn til Alnabru Nord.
  • Utkjørhovedsignal 208(M), 208(O) og 208(S) er stilt i avhengighet til de respektive linjesignalene.

4.3.8 Forsiktig kjøring

Det er montert signal 32 «forsiktig kjøring» på innkjørhovedsignalene A191, UA531, G237 og H261. Signalene er inntegnet i spordiagrammet ved det tilhørende hovedsignalet, og indikeres med et gult «+»-symbol i de tilfellene hvor togveien er sikret inn mot R-sporenes sydende, se symbolkatalogen [3].

MERK:

Innkjørhovedsignalene A191, UA531, H261 og G237 er stilt i avhengighet til signal 32.

4.3.9 Sporvekselomlegging

Omlegging av sporveksler utføres med kommando «VXH» og «VXV», avhengig av hvilken posisjon sporvekselen skal legges til. Når drivmaskinen trekker strøm indikeres det «Drivstrøm veksler» under stasjonsboksen for stasjonen som sporvekselen tilhører. Når sporvekselen er omlagt og tungekontroll er oppnådd indikeres dette i henhold til symbolkatalogen [3].

Hvis en sporveksel blir oppkjørt indikeres sporvekselen ute av kontroll, se symbolkatalogen [3]. Ved å legge sporvekselen til den stillingen den er oppkjørt til vil som regel tungekontrollen kunne oppnås igjen. Dette må dog ikke tas som bevis på at sporvekselen er i orden. Oppkjørt sporveksel skal alltid undersøkes før tog/skift gis tillatelse til å kjøre over den, selv om det oppnås kontroll på sporvekselen. Oppkjøring av sporveksel skal straks meldes etter gjeldende prosedyrer til banesjefens representant for Signal.

Hvis den oppkjørte sporvekselen tilhører et sporområde som styres av togleder, skal toglederen straks underrettes.

Sveivene oppbevares hos togekspeditøren. For Alnabru Nord-området oppbevares sveivene i holdere i to låste skap. Skapene er plassert utenpå det tekniske rommet på Nord og ved sporvekslene på Aker. Når en sveiv tas ut av holderen, sperres sentralstillingen av alle sporveksler, og alle hovedsignaler for området blir sperret i «Stopp». Etter bruken må det iakttas at sveiven plasseres ordentlig i holderen slik at god kontakt oppnås.

MERK:

Sveiv skal bare brukes etter tillatelse fra togekspeditøren. For Aker og Brobekk etter tillatelse fra toglederen når stasjonen er fjernstyrt.

4.3.10 Pulsing av sentralstilte sporveksler

Enkelte sporveksler/sporsperrer er utstyrt med automatisk pulsing etter utløsning av togvei/skiftevei. Dette gjelder følgende sporveksler og sporsperrer:

  • Syd/Brobekk: Sporvekslene 21/27, 30, 113 og 26
  • Midt: Sporvekslene 514/501, 101/123b/d, V.113/125 og sporveksel 111/sporsperre IV
  • Nord: Sp.VI

MERK:

  • Sporsperre VI pulses automatisk til pålagt stilling etter tilbaketagning av lokalområde IV på Nord.
  • Sporveksel 26 pulses automatisk for kjøring til venstre etter tilbaketagning av lokalområde I på Syd.

4.3.11 Lokalomlegging av sentralstilte sporveksler

Det er fem lokalområder på Alnabru stasjon, hhv. Lok.Brobekk, Lok.I, Lok.IV, Lok.131/Sp.XI og Lok.Aker.

MERK:

  • Når toglederen frigir Lok.Brobekk for lokal skifting så kan sporveksel 113a/b omlegges.
  • Toglederen har ingen indikering på at sporveksel 113a/b er frigitt for lokal skifting. Det er satt en grense-/innkoblingsstolpe i skjøten mellom sporfeltene 193 og 21.
  • Toglederen kan ikke frigi Aker for lokal skifting.
  • Toglederen har ingen indikering på at Aker er frigitt for lokal skifting.
  • Om Lok.Aker skal frigis for lokal skifting må sporveksel 102a/b være i kontroll for kjøring til høyre.
  • For at sporveksel 102a/b skal kunne lokalomlegges må både Lok.IV og Lok.Aker frigis for lokal skifting.

4.3.12 Frigiving av S-lås III og Ri.Sp.II/17

Sporveksel 32/93 i Syd er sikret av S.lås III. S-låsen frigis ved å betjene «S.lås III» i skjermbildet ved sporveksel 32/93.

MERK:

S.lås III er p.t. tatt ut av bruk og kan dermed ikke frigis.

Sporsperre II/sporveksel 17 i Syd er sikret med rigel. Rigelen frigis ved å betjene «Ri.Sp.II/17» i skjermbildet ved sporsperre II

4.3.13 Plassering av tekniske operatørplasser

Sikringsanleggene på Alnabru stasjon kan betjenes fra lokale operatørplasser (LOP) utplassert i tekniske rom på Midt, Syd og Nord.

MERK:

Ved betjening fra LOP Nord eller LOP Syd vil dette indikeres med blått symbol på høyre side av stasjonsboks Nord eller Syd, se Operatørmanual [1].

4.3.14 Jordfeil

Hvis det oppstår en jordfeil, vil alle berørte signaler bli sperret i «Stopp». Samtidig indikeres de med en rød, fylt trekant som beskrevet i symbolkatalogen [3]. For å kvittere ut en jordfeil betjenes kommandoen «KVJ» i SIA-menyen til stasjonsboksen tilhørende stasjonen hvor jordfeilen inntraff, se operatørmanualen [1]. Hvis jordfeilen ikke lenger er tilstede når «KVJ»-kommandoen sendes vil sperringene oppheves og jordfeilindikeringene forsvinne.

Alle jordfeil skal straks meldes etter gjeldende prosedyrer til banesjefens representant for Signal.

4.3.15 Signalstopp (SSS)

Signalstopp kan brukes for øyeblikkelig omstilling av alle signaler til «Stopp» i tilfelle en faresituasjon oppstår.

Felles signalstopp for alle anlegg (Aker, Nord, Midt, Syd og Brobekk) aktiveres med kommando «SSS» i hovedmenyen. Denne kommandoen er en felleskommando som sendes ut til alle anleggene samtidig. Denne «SSS»-kommandoen er uavhengig av bemyndigelsesområde.

MERK:

  • «SSS»-kommando fra hovedmenyen omstiller også alle signaler tilhørende Ebilock til «Stopp».
  • Signalstopp for hvert enkelt område aktiveres med kommando «SSS» i stasjonsboksen tilhørende det aktuelle stasjonsområdet (Aker, Midt, Syd eller Brobekk). Denne «SSS»-kommandoen er avhengig av bemyndigelsesområde.

MERK:

  • Signalstopp på Aker setter alle signaler tilhørende Aker og Nord i «Stopp» – uavhengig av om Aker er fjernstyrt eller stasjonsstyrt.
  • Når Brobekk er fjernstyrt vil «SSS»-kommando i stasjonsboksen for Brobekk eller Syd samt «SSS»-kommando i hovedmenyen sette signalene på Alnabru Syd i «Stopp».
  • Unntak: I de tilfellene hvor sporveksel 113 ligger for kjøring til venstre eller er ute av kontroll vil også signalene tilhørende Brobekk omstilles til «Stopp».
  • Når Brobekk er stasjonsstyrt vil «SSS»-kommando i stasjonsboksen for Brobekk eller Syd samt «SSS»-kommando i hovedmenyen omstille signalene på Brobekk og Syd til «Stopp».
  • Når signalstopp er aktivert vil alle berørte signaler indikeres med fylte, røde trekanter i skjermbildet, og alle signalene blir sperret i «Stopp».

4.3.16 Annullering av signalstopp (ASS)

For å oppheve signalstopp betjenes kommando «ASS» i stasjonsboksen for hvert av anleggene hvor signalstopp er aktivert. Denne «ASS»-kommandoen er avhengig av bemyndigelsesområde. «ASS» er en kritisk kommando som må kvitteres ut ved betjening.

MERK:

  • Hvis «SSS» er aktivert fra hovedmenyen må «ASS»-kommando aktiveres fra alle stasjonsbokser for å kvittere ut signalstopp. Denne «ASS»-kommandoen krever bemyndigelsesområde.
  • Hvis «SSS» er aktivert fra hovedmenyen må «ASS»-kommando for Ebilock benyttes på det betjeningsanlegg som er operativt. Se også 6.5.6 Signalstopp.
  • Hvis «SSS» er aktivert fra hovedmenyen vil ikke toglederen ha mulighet til å slå «ASS» på Brobekk og Aker. «ASS»-kommandoen må sendes av togekspeditøren.

4.3.17 Sporveksel 30

Sporveksel 30 har normalstilling mot en butt for å hindre materiell i å komme ukontrollert ned mot Bryn når det ikke er sikret togvei over denne. Sporvekselen er konstruert slik at den automatisk pulses til avledende stilling (mot butt) når togveien som er sikret over sporvekselen løser ut. Hvis sporvekselen blir liggende for kjøring til venstre (mot Bryn) i mer enn fem minutter vil det komme lys i varsellampen for sporveksel 30 og en akustisk alarm vil varsle. Den akustiske alarmen kan kvitteres ut med den blå kvitteringsknappen på operatørplassen, merket «Annullering», eventuelt med «-30»-symbolet i skjermbildet i betjeningsanlegget. Den røde varsellampen og «-30»-symbolet vil fortsette å lyse etter at alarmen er kvittert ut, og denne slukker først når sporvekselen blir lagt tilbake for kjøring til høyre (mot butt). Hvis sporvekselen blir liggende for kjøring til venstre (mot Bryn) etter at den akustiske alarmen er kvittert ut vil alarmen igjen varsle etter nye fem minutter.

Det er installert to nødomstillingsknapper for sporveksel 30 ved hver operatørplass hos togekspeditøren på Midt. Inntrykte nødomstillingsknapper pulser sporvekselen til avledende stilling (høyre, mot butt) uavhengig av om det er sikret togvei over sporvekselen, og/eller om sporvekselens sporavsnitt er belagt.

De to nødomstillingsknappene på operatørplassen må betjenes samtidig for å virke (tohåndsgrep). Knappene er tildekket av et lokk som må åpnes før betjening. Tilsvarende nødomstillingsknapper er også installert ved operatørplass i relerommet på Syd for de tilfellene der Alnabru Syd betjenes derfra.

MERK:

  • Nødomstillingsknapper er aktive uavhengig av bemyndigelsesområder.
  • Nødomstillingsknapper skal testes hver fredag kl.12:00 og logges i togmeldingsbok.
  • Nødomstillingsknapper installert i relerommet på Alnabru Syd skal testes før operatørplassen brukes operativt, og deretter ukentlig så lenge operativt bruk av plassen opprettholdes.

4.3.18 Fjernstyrt/stasjonsstyrt

Aker og Brobekk kan betjenes både fjernstyrt og stasjonsstyrt. Omkoblinger skal foretas etter tillatelse fra toglederen.

Fjernstyring av Aker stasjon omfatter sporvekslene 102, 114 og 115, alle togveier over nevnte sporveksler samt utkjørtogveier fra Aker.

For fjernstyring av Brobekk inngår sporveksel 195 og 113 med togveiene over disse samt utkjørtogveier fra Brobekk. Ved sikring av togveier over sporsløyfene 102 eller 113 i avvikestilling må togekspeditøren medvirke, se 4.3.20.

MERK:

Toglederen får lagt sporveksel 102 til avvikestilling når Aker er fjernstyrt. Av hensyn til dette skal togekspeditøren på forhånd informere toglederen før det framføres skift på muntlig tillatelse forbi dvergsignalene L/N 213 og R52 i «kjøring forbudt».

4.3.18.1 Omkobling til stasjonsstyring

For omkobling til stasjonsstyring kreves frigivning (egen kommando) fra toglederen. Når frigivingen er mottatt vises dette i betjeningsanlegget ved at stasjonsnavnet i stasjonsboksen for stasjonen som skal frigis til togekspeditøren indikeres grønt. Frigivingen må benyttes innen 10 sekunder. I løpet av disse 10 sekundene må togekspeditøren først trykke på det grønne stasjonsnavnet og deretter betjene kommandoen «STS». Når stasjonen er stasjonsstyrt indikeres stasjonsnavnet i stasjonsboksen på den aktuelle stasjonen i blått (turkis).

Ved feil slik at frigiving ikke kan skje fra toglederen, kan Aker eller Brobekk likevel omkobles til stasjonsstyrt uten toglederens frigivingskommando. Togekspeditøren betjener da stasjonsnavnet i stasjonsboksen på stasjonen som skal stasjonsstyres. Deretter sendes nødkommando «STSN». «STSN»-kommandoen skal kun brukes etter avtale med toglederen.

4.3.18.2 Omkobling til fjernstyring

For omkobling til fjernstyrt må togekspeditøren først trykke på stasjonsnavnet i stasjonsboksen til stasjonen som skal fjernstyres, og deretter sende kommando «STF».

Togleder har en egen nødkommando i VICOS fjernstyringssystem, «STFN», som omkobler stasjonen tilbake til fjernstyrt uten togekspeditørens medvirkning.

4.3. 19 Automatisk gjennomgangsdrift

Omkobling til automatisk gjennomgangsdrift skjer ved å betjene symbolet «G» som er plassert i skjermbildet ved innkjørhovedsignalene A141 og UA541 på Aker stasjon og innkjørhovedsignalene B532 og UB192 på Brobekk stasjon. Deretter betjenes kommandoen «AGT». Når automatisk gjennomgangsdrift er aktivert for hele stasjonen eller et av hovedsporene på stasjonen indikeres det/de aktuelle «G»-symbolet(ene) i blått (turkis). For å deaktivere automatisk gjennomgangsdrift betjenes det samme blå (turkise) «G»-symbolet i skjermbildet etterfulgt av kommandoen «AGF». Når den automatiske gjennomgangsdriften er deaktivert indikeres «G»-symbolet i grått.

4.3.20 Togekspeditørens medvirkning ved fjernstyring (anmodning)

Fjernstyringen omfatter bare den del av sikringsanleggene som har tilknytning til Hovedbanen. Togveiene over sporveksel 113 i avvikestilling mellom Brobekk/Alnabru Syd samt togveiene over sporveksel 102 i avvikestilling mellom Aker/Alnabru Nord krever et samarbeid mellom toglederen og togekspeditøren for å kunne sikres.

Når toglederen magasinerer innkjørtogvei fra Aker/Brobekk til Alnabru (den ytre del av togveien over sporveksel 102 eller 113 til avvikestilling), indikeres en blinkende gul anmodningspil ved spordiagrammet på skjermen og en akustisk alarm varsler.

MERK:

  • Når toglederen anmoder fra innkjørhovedsignal B542 pulses sporveksel 102 for kjøring til venstre og det er ikke mulig å legge sporveksel 102 til kjøring til høyre så lenge anmodning er aktiv.
  • Når toglederen anmoder fra innkjørhovedsignal UB142 pulses ikke sporveksel 102 for kjøring til venstre

Når togekspeditøren deretter sikrer den indre del av togveien, omstilles innkjørhovedsignalet til «Kjør», nevnte pil endres til fast gul indikering og den akustisk alarmen stopper.

Når togekspeditøren anmoder en utkjørtogvei over sporveksel 102 eller 113, indikeres en blinkende gul pil ved spordiagrammet på skjermen samt hos togleder.. Togekspeditøren må anmode til det hovedsporet som er avtalt for at toglederen skal få sikret sin del av togveien.

MERK:

  • Ved anmodning fra A-spor, GXI eller GXII mot Aker sikres skiftevei frem til utkjørhovedsignalsignal L/N213.
  • Ved anmodning fra utkjørhovedsignal M/O/S208 mot Brobekk omlegges alle sporvekslene frem til sporveksel 30 automatisk.
  • Toglederen har ingen indikering på hvilket av hovedsporene det er anmodet til.
  • Togekspeditøren skal anmode til høyre hovedspor, med mindre annet er avtalt med toglederen på forhånd.

Når toglederen deretter sikrer den ytre delen av ønsket togvei omlegges de resterende sporvekslene automatisk, utkjørhovedsignalet omstilles til «Kjør» og den nevnte gule pilen indikeres fast.

Hvis anmodning om utkjørtogvei fra Alnabru Syd eller Nord mot Hovedbanen (Brobekk hhv. Aker)ønskes annulert, fjernes anmodningen med kommando «NUH» på utkjørhovedsignalet som togveien er anmodet fra. Indikeringen av den gule anmodningspilen vil da bli borte.

MERK:

  • Hvis det er anmodet om togvei fra A-spor og ut til Aker kan anmodningen også annulleres med NUD/NUH-kommando på dvergsignal i startpunkt. (Kommando NUD og SIS på utkjørhovedsignal L/N213 fungerer også.)
  • Sikringen av togveiene er ikke bundet slik at togekspeditøren må sikre sin del av innkjørtogveien sist og sin del av utkjørtogveien først, - sikringen kan også skje i motsatt rekkefølge.

4.3.21 Togveier og skifteveier

  • For innkjørtogveier fra Brobekk og inn til Alnabru Syd delutløser togveien når sporveksel 113a (sporfelt 222) er fri.
  • For innkjørtogveier fra Aker og inn til Alnabru Nord delutløser togveien når sporveksel 102a (sporfelt 201) er fri.
  • Innkjørtogvei til sporene A3, A4 og A5 over sporveksel 206 sikres ved betjening av viapunkt R58.
  • Utkjørtogvei fra sporene A3, A4 og A5 over sporveksel 206 sikres ved betjening av viapunkt N213.
  • Hvis det er sikret innkjørtogvei fra Hovedbanen og inn til A1, A2, A3, A4 eller A5 vil det ikke være mulig å sikre skiftevei videre fra togveiens sluttpunkt (R41, R42, R43, R44 eller R45) før togveien har løst ut og sporfeltet foran dvergsignalet i sluttpunktet for den utløste togveien er belagt.
  • Ved tidsutløsning (NUH) av innkjørtogveier fra Hovedbanen og inn til Alnabru stasjon med sluttpunkt i R41, R42, R43, R44 eller R45, vil det ikke være mulig å stille skiftevei fra sluttpunktet til togveien med mindre sporavsnittet foran sluttpunktet (sporfelt A10/A20/A30/A40/A50) belegges. Dette skyldes en feil i sikringsanlegget.
  • Togleder har ingen indikering på eller muligheter for å betjene dvergsignal R404. Hvis dvergsignalet ikke automatisk omstilles til «Kjøring forbudt» eller ikke løser ut når toglederen sender NUH-kommando må togekspeditøren omkoble Aker stasjon til stasjonsstyrt og deretter tidsutløse skifteveien fra dvergsignal R404.
  • Dersom Aker er stasjonsstyrt og togvei skal sikres fra innkjørhovedsignal B542/UB142 og inn til Alnabru Nord, kan det i enkelte situasjoner oppleves at kun den indre delen av togveien blir sikret. (Dette avhenger av posisjonen til sporvekslene som inngår i togveien.) I disse tilfellene må HTV-kommando sendes én gang til for at hele togveien skal bli sikret.
  • Dersom Aker er fjernstyrt og togvei skal sikres fra UB142 og inn til Alnabru Nord, kan det i enkelte situasjoner oppleves at kun den indre delen av togveien blir sikret. (Dette avhenger av posisjonen til sporvekslene som inngår i togveien.) I disse tilfellene må HTV-kommando sendes én gang til for at hele togveien skal bli sikret.
  • Når togvei er sikret fra A-spor, GXI eller GXII mot Hovedbanen indikeres togveien med gult bånd fra startpunktet og frem til utkjørhovedsignal L/N213.
  • Det er ikke mulig å sikre togvei fra spor A6 til utkjørhovedsignal UL543 hverken når Aker er stasjonsstyrt eller fjernstyrt.
  • Hvis togvei er sikret fra utkjørhovedsignal S208 til sluttpunkt 800, er det ikke mulig å sikre togvei fra innkjørhovedsignal G237 til sluttpunkt 801. Hvis derimot togvei allerede er sikret fra innkjørhovedsignal G237 til sluttpunkt 801 vil det fremdeles være mulig å sikre togvei fra utkjørhovedsignal S208 til sluttpunkt 800.
  • Når togvei er sikret fra utkjørhovedsignal M/O/S 208 til sluttpunkt 210/ 212 vil NUH-kommando på startpunktet kun starte tidsutløsning på togveien frem til utkjørhovedsignal M534/UM194 når Brobekk er fjernstyrt. Utkjørhovedsignal M534/UM194 omstilles deretter automatisk til «Stopp» når tidsutløsningen er fullført. Toglederen kan nå løse ut den gjenstående delen av togveien frem til sluttpunkt 210/212.
  • Når det er sikret togvei fra dvergsignal R67 til utkjørhovedsignal L143, og togveien løses ut med NUH-kommando på dvergsignal R67, blir dvergsignalet stående i signal 44. Etter at togveien er løst ut må skifteveien fra dvergsignal R67 løses ut med kommando NUD på dvergsignalet.
  • Kjørerute/skiftevei i skiftestillverket fra sporgruppe R1 og R4 mot dvergsignal R29 kan også sikres med operatørbemyndigelse fra ABO Midt.
  • Kjørerute/skiftevei i skiftestillverket fra sporgruppe R5 mot dvergsignalene R259 eller R29 kan også sikres med operatørbemyndigelse fra ABO Midt.

4.3.22 Hjelpetrykknapper

I de tilfellene der toget som skal kjøre ut fra Alnabru Nord til Hovedbanen har kjørt frem mot utkjørhovedsignal L/N213 i «Stopp» og belegger sporfelt L eller N, må trykknappene «Hj.tr.L/N V» eller «Hj.tr.L/N VI» benyttes før anmodningen. Disse trykknappene er plassert ved utkjørhovedsignal L143/UL543 i skjermbildet, og kan kun betjenes når sporfelt L eller N er belagt. Ved betjening indikeres den aktuelle knappen i gult i 20 sekunder, og togekspeditøren må i løpet av disse 20 sekundene anmode om togvei fra utkjørhovedsignal L/N213 Alnabru til utkjørhovedsignal L143/UL543 Aker. Hvis anmodningen ikke gjøres før disse 20 sekundene er utløpt må knappen betjenes på nytt før ny anmodning kan sendes.

«Hj.tr.L/N V» eller «Hj.tr.L/N VI» må også benyttes for samme togveier når Aker er stasjonstyrt og sporfelt L eller N er belagt. Togekspeditøren må da betjene den aktuelle knappen før togvei kan fastlegges ut på Hovedbanen.

MERK:

  • Når det er anmodet togvei fra A-spor, GXI eller GXII, og tog har kjørt opp til hovedsignal L/N213 uten at hovedsignalet viser «Kjør», og skifteveien fra A-spor, GXI eller GXII har løst ut, må togekspeditøren betjene «Hj.tr.L/N V» eller «Hj.tr.L/N VI» for å få kjørsignal når toglederen sikrer ytre del av togveien.
  • Alternativt kan skiftevei fra A-spor, GXI eller GXII som har løst ut sikres på nytt. Da vil hovedsignalet automatisk stilles til kjørsignal når toglederen sikrer ytre del av togveien, men skiftevei fra A-spor, GXI eller GXII løser ikke automatisk ut og må nødutløses med kommando «NUD»

4.3.23 Tidsutløsing (nødutløsing)

  • Tidsutløsing av togveier utføres med kommando «NUH» i begynnelsespunktet for togveien.
  • Tidsutløsing av skifteveier utføres med kommando «NUD» i begynnelsespunktet for skifteveien.
  • Ved tidsutløsing av innkjørtogvei skal toglederen først inngi kommano NUH til innkjøvhovedsignal B542/UB 142 for å omstille innkjørhovedsignalsignal og dvergsignal R404 til henholdsvis signal «Stopp» og «Kjøring forbudt» og for at tidsutløsing skal starte. Deretter skal togekspeditøren inngi kommando NUH til innkjørhovedsignal B542/UB142, eventuelt kommando NUH på dvergsignal R54, for å omstille dvergsignalene i togveien inne på Alnabru stasjon til signal «Kjøring forbudt» og for at tidsutløsing skal starte.
  • Når Aker er fjernstyrt, innkjørtogvei til Alnabru stasjon er sikret og det inngis kommando SIS/NUH fra toglederen til innkjørhovedsignal B542/UB142, så vil gjeldende innkjørhovedsignal og dvergsignal R404 automatisk omstilles til henholdsvis signal «Stopp» og «Kjøring forbudt». Dvergsignalene i togveien inne på Alnabru stasjon vil imidlertid ikke omstilles til signal «Kjøring forbudt» før utløsingstiden har gått ut dersom kommando NUH er benyttet.
  • Når Aker er fjernstyrt, innkjørtogvei til Alnabru stasjon er sikret og det inngis kommando SIS/NUH fra betjeningsanlegget til innkjørhovedsignal B542 eller UB142, så vil gjeldende innkjørhovedsignal automatisk omstilles til signal «Stopp», dvergsignal R404 vil vise signal «Kjøring tillatt» mens dvergsignal R54 omstilles automatisk til signal «Kjøring forbudt» for deretter å omstilles til signal «Varsom kjøring tillatt». Den av dvergsignalene R56 og R58 som inngår i togveien omstilles automatisk til signal «Kjøring forbudt». Dersom kommando NUH er benyttet vil dvergsignal R54 vise signal«varsom kjøring tillatt» mens resten av den indre delen av togveien løser når utløsingstiden har utløpt.
  • Når Aker er fjernstyrt, innkjørtogvei til Alnabru stasjon er sikret og det sendes kommando NUH fra betjeningsanlegget til innkjørhovedsignal B542/UB142, så løser kun den indre delen av togveien ut. Den ytre delen av togveien kan kun løses ut av toglederen med kommando NUH på innkjørhovedsignal B542/ UB142.
  • Ved tidsutløsing av innkjørtogveien fra innkjørhovedsignal B542 fra toglederen vil den ytre delen av togveien løse ut først. Den indre delen av togveien er sikret noe lenger.

4.3.24 Skiftveier ved høye skiftesignaler i Syd

De høye skiftesignalene i Syd, Z1, Z3, Z5, ZM, ZO, ZS og ZY, er stilt i avhengighet til sporveksler.

For å sikre en skiftevei med høye skiftesignaler betjenes først symbolet for et av de ytre høye skiftesignalene (Z1, Z3, Z5 eller Z7) og deretter symbolet for et av de indre høye skiftesignalene (ZM, ZO, ZS eller ZY). Deretter inngis kommando «Zpå». Skifteveien vil nå være sikret inntil det ytre høye skiftesignalet igjen betjenes og kommando «Zav» blir inngitt.

Det høye skiftesignalet Z7 er utstyrt med lampekontroll og kan kun vise signal 41 ”Skifting forbudt”. Signalet er plassert ved tungespiss på sporveksel 21. Signalet er ensidig og kan kun sees for skifting mot Bryn.

Høyt skiftesignal ZM er ensidig og kan kun sees for skifting mot Bryn.

MERK:

  • Høyt skiftesignal ZM krever at høyt skiftesignal Z7 viser signal «Skifting forbudt».
  • For å stille skiftevei fra dvergsignal 601 til G-spor må høyt skiftesignal ZM omstilles til signal «skifting forbudt». Er dvergsignal 601 allerede stilt til signal «kjøring tillatt» eller «varsom kjøring tillatt» og høyt skiftesignal ZM stilles til «skifting tillatt» så vil dvergsignal 601 automatisk omstilles til signal «kjøring forbudt».
  • SST på sporfelt H hindrer ikke høyt skiftesignal mot Grefsen linja (Alnabanen). Gult bånd går ikke ut på sporfelt H.
  • Det er ikke mulig å sette opp høye skiftesignaler fra sporgruppe 1-2-5 og sporgruppe 3-4 samtidig.

4.3.25 Strekning uten fjernstyring

Alnabanen mellom Alnabru og Grefsen er strekning uten fjernstyring, og underlagt togleder Gjøvikbanen på Oslo trafikkstyringssentral.

4.3.26 Strekning med fjernstyring

Godstogsporet Loenga – Bryn – Alnabru samt begge hovedsporene på Hovedbanen mellom Oslo S og Lillestrøm er fjernstyrt og underlagt togleder Hovedbanen på Oslo trafikkstyringssentral. Linjeblokken retningsinnstilles når utkjørtogvei sikres fra Alnabru stasjon.

For hver tilliggende blokkstrekning mot Aker og Brobekk indikeres det med rødt sporavsnitt når linjeblokken er belagt. Når linjeblokken er retningsinnstilt for tog mot Aker eller Brobekk, og tog ankommer på forhåndsdefinert sted, vises et lite blinkende gult felt foran innkjørhovedsignalet i betjeningsanlegget. Er den aktuelle stasjonen er stasjonsstyrt, varsles det også med lyd. Lyden kan kvitteres ved å betjene trykknapp «Ank.». Når linjeblokken er retningsinnstilt for tog fra Aker eller Brobekk vises en hvit pil mot den aktuelle blokkstrekningen.

4.3.27 Kunstig togpassasje (KTP)

Kommandoen for kunstig togpassasje (KTP) finnes ved å betjene blokkpiler ved innkjørhovedsignalene på Aker og Brobekk.

4.3.28 Sporsperring til og fra

Kommando SST («SporSperring Til») er en sperrefunksjon i betjeningsanlegget som hindrer utilsiktet sikring av togveier eller skifteveier over vedkommende sporfelt, se Operatørmanualen [1].

MERK:

  • Kommando SST som er aktivert på Hovedbanen fra betjeningsanlegget hindrer kun sikring av togveier og skifteveier fra betjeningsanlegget. Det vil si at ved omkobling til fjernstyrt stasjon oppheves sperrefunksjonen for toglederen, men indikeringen betjeningsanlegget består. Av hensyn til dette skal togekspeditøren alltid underrette toglederen om eventuelle sperringer i signalanlegget før stasjonen(e) omkobles til fjernstyrt.
  • Kommando SST og SSF på Hovedbanen er ikke tilgjengelig fra betjeningsanlegget når stasjonen er fjernstyrt.

Kommando SSF («SporSperring Fra») er en kritisk kommando for oppheving av sperret spor, se Operatørmanualen [1].

5. Skiftestillverket

5.1 Generelt

Fremføringen av skift i skiftestillverket baseres på sikring av «kjøreruter». En kjørerute er en skiftevei mellom et startpunkt og et sluttpunkt i skiftestillverket hvor en eller flere sporveksler automatisk omlegges til ønsket stilling og deretter automatisk sperres for omlegging, men hvor det ikke alltid er tilknyttet et eller flere skiftesignaler til skifteveien. Kjøreruten sikres når alle betingelser for kjøreruten er tilstede, og disse betingelsene er beskrevet i funksjonstabellene for skiftestillverket.

Dvergsignalene 255, 259 og 265 omstilles automatisk til signal «varsom kjøring tillatt», når tilhørende kjørerute sikres. Dvergsignalene omstilles automatisk til signal «kjøring forbudt», ved manuell utløsing av kjørerute. Dvergsignalene kan omstilles til signal «kjøring forbudt» med kommando SIS.

Høye skiftesignaler på sporgruppe 2 og 3 omstilles automatisk til signal «skifting tillatt», når tilhørende kjørerute sikres. De høye skiftesignalene omstilles automatisk til signal «skifting forbudt», ved manuell utløsing av kjørerute. De høye skiftesignalene kan omstilles til signal «skifting forbudt» med kommando AV.

Det finnes ikke signaler for skifting internt på sporgruppene 1, 4 og 5

En kjørerute indikeres med gult bånd og rødt sluttpunkt.

En kjørerute sikres ved å betjene begynnelsespunkt og sluttpunkt og deretter benytte kommandoen DTV. Evt. dvergsignaler omstilles automatisk til signal «varsom kjøring tillatt» og evt. høyt skiftesignal omstilles automatisk til signal «skifting tillatt».

En kjørerute kan sikres som en enkelt kjørerute, eller som en sammensatt kjørerute bestående av to eller tre kjøreruter.

En sikret kjørerute sperrer automatisk alle sporveksler for omlegging for tilhørende sporgruppe.

En enkelt kjørerute kan manuelt løses ut ved å benytte kommando NUD i begynnelsespunktet

En sammensatt kjørerute kan manuelt løses ut ved å betjene startpunkt og sluttpunkt for den sammensatte kjøreruten, og deretter inngi kommando NUD. Kjøreruter i en sammensatt kjørerute kan også løses ut enkeltvis.

En kjørerute løser automatisk ut ved kjøring av skift, med unntak av kjøring fra sporgruppe 2 og 3 mot R29 som må løses ut manuelt. Ved utløsing av kjørerute til/fra sporgruppe 2 og 3 omstilles høyst skiftesignal

Sporgruppene frigis med kommando TV PÅ i dialogvinduet tilhørende trykknapper som er plassert ved hoved-/dvergsignalene 255, 259 og 265, og stilt skiftevei inn i gruppa eller skiftevei/togvei ut av gruppa.

Sporgruppene løses automatisk ut med kommando TV AV og utløsing av stilt skiftevei/togvei.

De høye skiftesignalene Z10 og Z11 kan omstilles til signal«skifting forbudt», ved bruk av kommando AV. Dialogvindu for dette fås frem ved å trykke på symbolet for det høye skiftesignalet. Kjøreruten løses ikke ut ved bruk av denne kommandoen.

For å stille høyt skiftesignal Z10/Z11 til signal «skifting tillatt» kan ikke det ikke være sikret skiftevei fra dvergsignal R31-R35 til dvergsignal R29 (fiktivt punkt 808).

Dvergsignalene kan omstilles til stopp ved bruk av kommando «SIS». Kjøreruten vil da ikke løse ut.

5.2 Grense for skiftestillverk

Grense mot Alnabru midt går ved sporsløyfene 103/104, 110/041 og 100/011 ved henholdsvis hoved-/dvergsignalene 255, 259 og 265. I syd på R spor er grensen punktet der togdeteksjonen opphører.

5.3 Betjeningsområde

Figur 5 viser ABO-området «SKI» for skiftestillverk merket med orange strek.

ABO område Ski

5.4 Kjørebilde/Detaljbilde

Skjermbildene for betjeningsområde SKI består av kjørebilde («tognummerbilde») og detaljbilde. Dette gjelder både skjermbilde 5 og 6.

Kjørebildet viser samlesporfelt, mens detaljbildet skal vise alle separate sporfelt.

MERK:

Detaljbilde skal ikke benyttes til framføring av tog/skift, men kan benyttes for å få mer detaljert informasjon om f.eks. feilaktig belagte sporfelt.
Årsak: Detaljbildene har i enkelte tilfeller noe misvisende indikeringer av belagte spor samt mangler kommando for sperring av spor (SST).

5.5 Sporfelter

Det er mulig å sperre sporfelt med kommando SST, for å hindre utilsiktet sikring kjøreruter.

Oppheving av sperrede sporfelter utføres med kommando SSF. Dette er en kritisk kommando og må kvitteres ut.

Det er ikke mulig å sperre sporavsnitt i detaljbilde.

5.6 Sporveksler

Skiftestillverket benytter to typer sporveksler: Luftveksler og BSG9. Luftveksler har drivmaskiner som omlegger sporvekselen ved hjelp av trykkluft. Symbolet på skjematisk plan for luftveksler er:

Sporveksler

Betjening av sporveksler utføres med kommando VXH og VXV.

Lokalavlåsing av sporveksler utføres med kommando VLAT.

Oppheving av lokalavlåste sporveksler utføres med kommando VLAF. Dette er en kritisk kommando og må kvitteres ut.

Sporsløyfene 100/011a/c, 110/041a/c og 103/104 er en del av NSI-63 sikringsanlegg og kan ikke lokalavlåses.

5.7 Overvåking av lufttrykk, spenning og jordfeil

Lufttrykk, spenningsnivåer og jordfeil overvåkes kontinuerlig av skiftestillverket og indikeres ved feil i betjeningsanlegget med rød ramme og teksten «Feil på skiftestillverket. Skiftestillverket skal ikke benyttes.» I tillegg kommer feilmelding i listene DBO (driftsdagbok) og SIKR (sikringsanleggalarm).

MERK:

Ved denne typen feil skal det ikke fremføres tog eller skift inne i, ut fra eller inn i R-sporene (til/fra nord)Skiftestillverket skal ikke benyttes.

Det er ingen kvitteringsfunksjon av jordfeil i skiftestillverket. Så snart feilen er borte, slukkes rød ramme og teksten «Feil på skiftestillverket. Skiftestillverket skal ikke benyttes.» blir borte.

Trykkluft indikeres i tillegg på skjerm.

5.8 Kjøreruter inne i, ut fra eller inn til R-spor

5.8.1 Kjørerute fra fiktivt startpunkt 808 til sporgruppe R2 og R3.

Fiktivt startpunkt 808 betjenes sammen med sluttpunkt på gjeldende R-spor, og vedkommende kjørerute sikres med kommando DTV.

5.8.2 Skiftevei fra A-spor til R-spor

Ved skifting fra A- spor til sporgruppe 2 eller 3 sikres skiftevei fra dvergsignal R31-R35 til sluttpunkt 808. Deretter sikres kjørerute fra startpunkt 808 til gjeldende R-spor på sporgruppe 2 eller 3.

Ved skifting fra A-spor til sporgruppe 1, 4 eller 5 sikres skiftevei fra dvergsignal R31-R35 til dvergsignal R29. Deretter sikres kjørerute fra startpunkt 808 til gjeldende R-spor på sporgruppe 1, 4 eller 5

5.8.3 Kjørerute fra sporgruppe R2 og R3

For å sikre kjørerute fra sporgruppe R2 og R3 betjenes startpunkt på gjeldende R-spor og sluttpunkt R29. Kjørerute fra fiktivt punkt 808 til sporgruppe R1, R4 og R5.

Kjørerute fra startpunkt 808 sikres ved å betjene startpunkt 808 sammen med sluttpunkt på gjeldende R-spor og inngi kommando DTV.

Det finnes ikke signaler for skifting sydover mot sporgruppe 1, 4 eller 5.

5.8.4 Kjøreruter opp eller ned på sporgruppe 1, 4 og 5.

Det kan sikres kjøreruter på hver sporgruppe.

Det finnes ikke signaler for disse kjørerutene.

Kjørerutene fra R-spor til hoved-/dvergsignalene 255, 259 eller 265 sikres ved å betjene startpunkt på R-spor og sluttpunkt R255, R259 eller R265 og inngi kommando DTV.

Kjørerutene fra hoved-/dvergsignalene 255, 259 eller 265 sikres ved å betjene startpunkt 255, 259 eller 265 og dvergsignal R29 og inngi kommando DTV.

5.8.5 Kjørerute/skiftevei fra sporgruppe R1 og R4 mot R29.

Kjørerute fra Rspor sikres ved å betjene begynnelsespunkt ved gjeldende R spor og sluttpunkt R29 og inngi kommando DTV.

MERK:

Kjørerute/skiftevei fra sporgruppe R1 og R4 mot dvergsignal R29 kan også sikres med operatørbemyndigelse fra ABO Midt.

5.8.6 Kjørerute/Skiftevei fra sporgruppe R5 mot R259 eller R29.

Kjørerute fra Rspor sikres ved å betjene begynnelsespunkt ved gjeldende R-spor og sluttpunkt R29 eller sluttpunkt R259 og inngi kommando «DTV».

MERK:

Kjørerute/skiftevei fra sporgruppe R5 mot dvergsignal R259 eller R29 kan også sikres med operatørbemyndigelse fra «ABO Midt».

5.9 Togveier inn/ut «på siden»

5.9.1 Fra eller til sporgruppe R1

Det er ingen forskjell på betjeningen av grensesnittet i skiftestillverket til/fra sikringsanlegg NSI-63 når det skal sikres skiftevei eller togvei ut fra eller inn til sporgruppen.

For å stille togvei/skiftevei fra eller til sporgruppe R1 «på siden» sikres kjørerute fra R-spor til hoved-/dvergsignal 259 eller fra hoved-/dvergsignal 259 til R-spor.

Det anbefales å fastlegge kjørerute først, for at sporvekslene skal omlegges til ønsket stilling. Sporvekslene kan alternativt separat omlegges manuelt til det spor hvor det ønskes kjørt fra eller til. Deretter følges beskrivelsen under.

Trykknapp «TV Gr.1/5» betjenes og det inngis kommando «TV PÅ». Trykknapp indikeres gult. Ved betjening av trykknapp «TV Gr.1/5» pulses sporveksel 02 til stilling for kjøring til venstre.

Når sporveksel 100/011 omlegges for kjøring til venstre (manuelt eller ved stilling av skiftevei/togvei ut/inn på siden) indikeres sporgruppen låst ved at rundt symbol plassert ved trykknapp «Gr.1/5» lyser gult. Alle sporvekslene på sporgruppen sperres automatisk for omlegging sammen med dekningsgivende sporveksel 02

For at sporgruppen skal løse ut automatisk etter skift/tog, eller for å løse ut sporgruppen manuelt, må trykknapp «TV Gr. 1/5» betjenes, og det må inngis kommando «TV AV». Gult lys i trykknappen slokkes. Ved manuell utløsing av sporgruppen må skifteveien/togveien i tillegg løses ut manuelt.

MERK:

Dersom det ikke er stilt kjørerute inn mot R- spor og TV Gr.1/5 er trykket ut, frigis sporgruppen og sperring av sporvekslene for omlegging opphører når skifteveien fra dvergsignal R18 mot dvergsignal R259 løser ut. Dette skjer når toget har passert dvergsignal 259 på vei inn i R-spor.

5.9.2 Fra eller til sporgruppe R4

Samme framgangsmåte, kommandoer og indikeringer som for kjøring til/fra sporgruppe 1, med følgende forskjeller:

  • Skiftingen foregår fra/mot hoved-/dvergsignal 265
  • Trykknapp «TV Gr.4»
  • Sporveksel i grensesnittet mot NSI-63 er sporveksel 110/041

5.9.3 Fra eller til sporgruppe R5

Samme framgangsmåte, kommandoer og indikeringer som for kjøring til/fra sporgruppe 1, med følgende forskjeller:

  • Skiftingen foregår fra/mot hoved-/dvergsignal 255
  • Trykknapp «TV Gr.5»
  • Sporveksel i grensesnittet mot NSI-63 er sporveksel 103/104

6 Ebilock

6.1 Generelt

Deler av Alnabru Midt har i tillegg til NSI-63 også et område med sikringsanlegg av typen Ebilock 850. Dette området er avgrenset av utkjørhovedsignal M208 - sluttpunkt 700 mot Hovedbanen/Bryn, indre hovedsignal 670 mot NSI-63 området og innkjørhovedsignal D600 fra Grorud over Alfaset. Figur 6 og Figur 7 viser områdets utstrekning.

Ebilock 850 er et geografisk oppbygd programvarebasert sikringsanlegg levert av Bombardier (tidl. ABB Signal) og tatt i bruk i 1991. Utstyret i sporene er tilkoblet «Utdeler» som er montert i et antall kiosker. Disse igjen er tilkoblet forriglings-maskinene via «tilkoblingssløyfer». Forriglingsmaskinene er montert i bygningen for Alnabru Midt. Sikringer for hvert objekt er montert i tilhørende kiosk.

Forriglingsprinsippene oppfyller ikke dagens krav til skifte- og togbevegelser. En beskrivelse av forriglingsprinsippene som er i bruk finnes i Forriglingsprinsipper [6].

Lokal operatørplass utgjøres av et MAN 900 system levert av Bombardier. Togekspeditøren benytter et programvarebasert betjeningsanlegg basert på et VICOS-system levert av Siemens.

6.2 Utvendig anlegg

6.2.1 Signaler

Signalenes plassering er angitt på skjematisk plan for sikringsanlegget [7].

  • Innkjørhovedsignaler og utkjørhovedsignaler er oppsatt for inn- og utkjørtogveier
  • Indre hovedsignaler er oppsatt for togveier innenfor stasjonsgrensen
  • Dvergsignaler er oppsatt for skiftebevegelser over sentralstilte sporveksler
  • Lyssignal «forsiktig kjøring» er plassert på mastene til hovedsignalene 604, 611, 613, 615 og 617

6.2.2 Sentralstilte sporveksler

Alle sporveksler i området som er kontrollert av Ebilock 850 er sentralstilte. Disse sporveksler har tungesikring og vekselsperring, se definisjoner i TJN [30]. Lokalomlegging av de sentralstilte sporvekslene skal foregå etter bestemmelsene i TJN. Ved lokalomlegging av sporvekslene er ikke vekselsperringen i funksjon. En lampe på lokalstiller lyser når veksel er frigitt og i kontroll. Veksel kan altså være frigitt for lokal stilling selv om lampe ikke lyser (veksel er ikke i kontroll).

Leirdal sidespor er delvis revet og sporveksel 690 er avlåst for kjøring til høyre.

Merk:

Sporvekselene 690 og 691 er klavelåste og må ikke betjenes, disse må ligge for kjøring til høyre.

Sydelig del

Figur 6 - Område Midt med Ebilock 850, sydlig del

Nordlig del

Figur 7 - Område Midt med Ebilock 850, nordlig del

6.2.3 Pulsing av sporveksler

Enkelte sporveksler er pulset som et ledd i å hindre løpsk materiell i å rulle ut av Alnabru stasjon. Pulsing av sporveksler gjennomføres for at en sporveksel automatisk skal legges over i en bestemt retning (normalstilling) etter at den er benyttet.

I sikringsanlegget:

Følgende sporveksler pulses av sikringsanlegget:

  • Sporveksel 660 (avledende sporveksel sør for spor C13/C14)
  • Sporveksel 662 (avledende sporveksel sør for spor C21/C23)
  • Sporveksel 664 (avledende sporveksel sør for spor C31/C32)
  • Sporveksel 666 (avledende sporveksel sør for spor C42 - C45)

Disse pulses tilbake 10 sekunder etter at de er lagt til rettspor. Dersom de er avlåst, stilt tog/skiftevei over, frigitt lokalt eller er belagt i rettspor hindres pulsen, men så fort hindringen er borte pulses vekselen etter 10 sekunder.

I betjeningsanlegget:

Det er etablert automater i betjeningsanlegget som sender kommando til sikringsanlegget om å pulse enkelte sporveksler til høyre i retning avvikende sporveksel 30 når tog/skiftevei over sporvekslene er løst ut. Sporvekslene vil ikke omlegges automatisk om de er lokalt frigitt, sperret for omlegging eller inngår i belagt sporfelt. Automatene må startes manuelt av togekspeditøren etter omstart av system.

Følgende sporveksler pulses av betjeningsanlegget, se kap. 6.5.4:

  • Sporveksel 644
  • Sporveksel 646
  • Sporveksel 648
  • Sporveksel 650
  • Sporveksel 652

Merk:

Det er ikke sikkerhetskrav til funksjoner i betjeningsanlegget eller lokal operatørplass. Togekspeditøren må kontrollere at sporveksler faktisk blir pulset til rett stilling.

6.2.4 Sporisolering

For togsporene er det anordnet komplett sporisolering. Sporisoleringen er delt opp i felter med nummer som angitt i spordiagrammet i betjeningsanlegget og på skjematisk plan og forriglingstabell [7].

Merk:

Spor C16 har ikke sporisolering mellom dvergsignal 657 og butt.

For alle innkjør-hovedtogveier innen området er det anordnet komplett sikring mot innkjøring i spor som er belagt av materiell og mot innkjøring i spor hvor middel mot nabospor ikke er fritt. Hovedsignal som er stilt til kjørsignal omstilles automatisk til «Stopp» hvis et av de feltene som inngår i togveien belegges av kjøretøy (eller forstyrres på annen måte).

For skifteveier kan signal 44 «varsom kjøring tillatt» stilles også med sporfelt belagt i skifteveien.

Signal 45 «kjøring tillatt» kan ikke stilles med belagt sporfelt i skifteveien. Dvergsignal som viser signal 45 «kjøring tillatt» skifter til signal 44 «varsom kjøring tillatt» når tilhørende sporfelt blir belagt.

I forriglingstabellene er de isolerte sporfeltene som inngår i de forskjellige togveiene angitt, ref [8] - [20].

6.2.5 Kontaktledning

Mellom C-sporene syd og nord er det ikke kontaktledning.

Spenningsløst område er i grove trekk som følger:

  • Spor C13: fra sporveksel 621 til sporveksel 606/dvergsignal 673(Ø).
  • Spor C14: fra sporveksel 621 til sporveksel 606, dvergsignal 675(X).
  • Spor C16: fra butt til dvergsignal 657.
  • Spor C21: fra sporveksel 621 til sporveksel 620.
  • Spor C23: fra sporveksel 621 til sporveksel 618/dvergsignal 661.
  • Spor C31: fra dvergsignal 636 til sporveksel 610/dvergsignal 671
  • Spor C32: fra dvergsignal 638 til sporveksel 608
  • Spor C42: fra dvergsignal 640 til sporveksel 614/dvergsignal 663
  • Spor C43: fra dvergsignal 642 til sporveksel 616/dvergsignal 665
  • Spor C44: fra dvergsignal 644 til sporveksel 616/dvergsignal 667
  • Spor C45: fra dvergsignal 646 til sporveksel 612/dvergsignal 669

6.2.6 Planovergang

Det finnes fire planoverganger i Ebilock-området. Disse er sikret med lydsignal, lys og bommer som er heldekkende. De er forriglet mot sikringsanlegget.

  • Veibomanlegg 670 (over spor C13 og C14, spenningsløst område)
  • Veibomanlegg 672 (over spor C21 og C23, spenningsløst område)
  • Veibomanlegg 674 A/B (over spor C31 og C32, kjørestrøm over A, spenningsløst over B)
  • Veibomanlegg 676 A/B (over spor C42 – C45, kjørestrøm over A, spenningsløst over B)

MERK:

  • Ved kjøring sydover styres veibomanleggene 674 A/B og 676 A/B av automater i betjeningsanlegget, eventuelt i lokal operatørplass, se 6.5.4.
  • Veibomanlegg 674 B og 676 B er konstruert som slave-anlegg til hhv. 674 A og 676 A. Disse kan derfor ikke styres individuelt fra betjeningsanlegget.
  • Det finnes frikoblingsnøkkel i betjeningsskapet for 674/676 og i betjeningsskapet for 670/672.

6.3 Forrigling

Dvergsignal 609 må vise signal 45 «kjøring tillatt» for det skal kunne sikres togvei mot dvergsignal 609.

Det er ikke mulig å stille tog-/skiftevei forbi dvergsignal 629/R30 (fiktivt sluttpunkt 706). Sporveksel 135 er låst for kjøring til venstre og sporfelt 135 er utkoblet.

6.4 Lokal operatørplass

Lokal operatørplass for Ebilock 850 utgjøres av et MAN 900 system levert av Bombardier. Anlegget er i prinsippet likt med Ebicos 900 som benyttes i Oslo Togledersentral.

Anlegget er montert i teknisk rom i Alnabru Midt og benyttes i hovedsak av signalmontørene.

Lokal operatørplass har automater for å pulse veksler, sette området i frigitt for lokal skifting, styre delvis bomanlegg, etc.

Lokal operatørplass skal normalt ikke benyttes av togekspeditøren og er derfor ikke nærmere beskrevet her.

Se operatørmanual [21] for utfyllende dokumentasjon på kommandoer, indikeringer, alarmer, etc.

6.5 Betjeningsanlegg

Togekspeditøren benytter et programvarebasert betjeningsanlegg basert på et VICOS-system levert av Siemens. Anlegget er nærmere beskrevet i 4.3 Programvarebasert betjeningsanlegg.

6.5.1 Symbolkatalog

Symbolkatalog er beskrevet i [5] ALB-20-A-20013 Symbol Catalogue Ebilock Book 3.

6.5.2 Bemyndigelsesområder

ABO-områder for Ebilock er «EBI» (ABO EBI).

6.5.3 Alarm for rødlyspassering

Det er alarm for kjøring forbi signal «stopp» på alle hovedsignaler.

6.5.4 Automater

Det finnes et sett automater for rutineoppgaver, skifteveier ut fra C-sporene, styring av planovergang og for pulsing av sporveksler. Disse er listet opp i ALB-20-A-20020 Alnabru fase 1 Fornyelse og Skjermbasert stillerapparat, Software Architecture Specification: Automat Functionality [31].

Automat 100 starter automatene som skal være i gang til enhver tid. Automaten sjekker om den enkelte (under-)automat er i gang og forsøker å starte de som eventuelt ikke er i gang fra før.

Automater som står med feil, pga. veksel ute av kontroll etc, må stoppes for å hindre at den går videre på et senere tidspunkt med mulige utilsiktede resultater. En automat som står med feil må stoppes manuelt «Deaktiver Automat» og startes om igjen «Aktiver Automat». Den vil ikke kunne starte om igjen av automat 100 (før den er stoppet).

Merk:

  • Etter omstart av systemet må togekspeditøren kontrollere at de rette automatene er i gang. Togekspeditøren må eventuelt starte disse ved å aktivere automat 100.
  • Det er ikke sikkerhetskrav til funksjoner i betjeningsanlegget. Togekspeditøren må kontrollere at sporveksler faktisk blir pulset til rett stilling.

6.5.5 Togveier

Det er ikke lenger mulig å sikre tog-/skifteveier mellom alle signaler, men kun forhåndsdefinerte sammensatte tog-/skifteveier. Liste over de predefinerte tog-/skifteveiene finnes i Sammensatte skifteveier/togveier retning A/B [22] - [29].

6.5.6 Signalstopp

«SSS» – Sett alle signaler i stopp kan brukes for øyeblikkelig omstilling av alle signaler til «Stopp» i tilfelle en faresituasjon skulle oppstå.

  • Fra Hovedmeny (Basidi) er kommandoen global og sendes ut til alle sikringsanleggene (Aker, Nord, Midt, Syd og Brobekk) samtidig og uavhengig av bemyndigelsesområde.
  • Fra stasjonsboksen gjelder kommandoen valgt område.

«ASS» – Annulering av alle signaler i stopp. Kommandoen må sendes fra stasjonsboksen til hvert enkelt område. Kommandoen er kritisk og avhengig av bemyndighet.

Se også 4.3.15 Signalstopp (SSS) og 4.3.16 Annullering av signalstopp (ASS).

«SIS» Still enkeltsignal til stopp. Kommandoen regnes som en nødkommando i Ebilock og skal ikke benyttes som sperrefunksjonalitet.

«OSIS» - Opphev enkeltsignal i stopp.

6.5.7 Sperrefunksjoner

Følgende sperrefunksjoner kan benyttes:

  • «SST» / «SSF» – Sperre/oppheve sperre stasjonsspor. SSF er en kritisk kommando.
  • «VLAT» / «VLAF» - Sperre/oppheve sperre av sporveksel. Begge er kritiske kommandoer.

6.5.8 Systemvedlikehold

Fra et eget teknisk skjermbilde kan ulike kommandoer gis for å løse opp i enkelte problemer med maskinvaren.

Ved feil eller heng etc. i aktiv forriglingsmaskin kan en koble over til standby forriglingsmaskin på en av følgende måter:

Alternativ 1: «SWS» - Bytter fra online-maskin til standby-maskin. Ingen restart av maskin(er).

Alternativ 2: «MRS» - Bytter fra online-maskin til standby-maskin, samt beordrer omstart av (tidligere) online-maskin. Merk at alle togveier og skifteveier rives.

Alternativ 3: «MRR» - Beordrer omstart av både online- og standby-maskin. Kommandoen benyttes for eksempel dersom bytte til standy-maskin ikke er mulig.

I samme skjermbildet finnes også kommandoer for å løse opp i problemer med kommunikasjons-sløyfene:

«OKK» - Omkonfigurere en sløyfe, A eller B side.

«SYA» - Lade alle sløyfekort, A eller B side.

«SYO» - Lade et sløyfekort, A eller B side.

7. Referanser

  • ALB-20-A-20003 Fornyelse og Skjermbaser Stillerapparat, Operatørmanual
  • ALB-20-S-0001 Sikringsanlegg, Alnabru st./Aker st./Brobekk st, Skjematisk plan
  • ALB-20-A-20011 Symbol Catalogue RSTW Book 1
  • ALB-20-A-20012 Symbol Catalogue Skiftestillverk Book 2
  • ALB-20-A-20013 Symbol Catalogue Ebilock Book 3
  • SA.045331-000 Sikringsanlegg Ebilock, Alnabru godsterminal, Forriglingsprinsipper
  • SA-045321-001 Ebilock, Skjematisk plan og forriglingstabell
  • SA-045321-002 Ebilock, Skjematisk plan og forriglingstabell
  • SA-045321-003 Ebilock, Skjematisk plan og forriglingstabell
  • SA-045321-004 Ebilock, Skjematisk plan og forriglingstabell
  • SA-045321-005 Ebilock, Skjematisk plan og forriglingstabell
  • SA-045321-006 Ebilock, Skjematisk plan og forriglingstabell
  • SA-045321-007 Ebilock, Skjematisk plan og forriglingstabell
  • SA-045321-008 Ebilock, Skjematisk plan og forriglingstabell
  • SA-045321-009 Ebilock, Skjematisk plan og forriglingstabell
  • SA-045321-010 Ebilock, Skjematisk plan og forriglingstabell
  • SA-045321-011 Ebilock, Skjematisk plan og forriglingstabell
  • SA-045321-012 Ebilock, Skjematisk plan og forriglingstabell
  • SA-045321-013 Ebilock, Skjematisk plan og forriglingstabell
  • SA-045321-014 Ebilock, Skjematisk plan og forriglingstabell
  • Operatørmanual Ebicos 900
  • ALB-20-S-00070 Sikringsanlegg Ebilock 850 ALNABRU ST. Betjeningsanlegg Sammensatte skifteveier retning A
  • ALB-20-S-00071 Sikringsanlegg Ebilock 850 ALNABRU ST. Betjeningsanlegg Sammensatte skifteveier retning A
  • ALB-20-S-00072 Sikringsanlegg Ebilock 850 ALNABRU ST. Betjeningsanlegg Sammensatte skifteveier retning B
  • ALB-20-S-00073 Sikringsanlegg Ebilock 850 ALNABRU ST. Betjeningsanlegg Sammensatte skifteveier retning B
  • ALB-20-S-00074 Sikringsanlegg Ebilock 850 ALNABRU ST. Betjeningsanlegg Sammensatte skifteveier retning B
  • ALB-20-S-00075 Sikringsanlegg NSI - 63 ALNABRU ST. Betjeningsanlegg Sammensatte togveier retning A
  • ALB-20-S-00076 Sikringsanlegg NSI - 63 ALNABRU ST. Betjeningsanlegg Sammensatte togveier retning B
  • ALB-20-S-00077 Sikringsanlegg Ebilock 850 ALNABRU STASJON Betjeningsanlegg Sammensatte skifteveier retning A
  • Trafikkregler for jernbanenettet (TJN) http://orv.jbv.no/orv/doku.php?id=tjn:start
  • ALB-20-A-20020 Alnabru fase 1 Fornyelse og Skjermbasert stillerapparat, Software Architecture Specification: Automat Functionality

MERK: I foreliggende revisjon av dokumentet mangler referanse til forriglingstabeller for sikringsanlegg NSI-63 og funksjonstabeller for skiftestillverket. Dette endres ved neste revisjon.

Informasjonen i Beredskapsportalen er kun beregnet til jobbrelaterte formål. Informasjonen skal ikke spres uten Bane NORs samtykke. Klikk OK for å bekrefte.