3. Instruks for betjening av stillverk og veisikringsanlegg

3.1 innledning

Dette punktet omhandler sikringsanlegg av typene eldre NSI-EB, NSI-63, NSB-78, NSB-84, NSB-87 og NSB-94. For større og andre typer stillverk er det utarbeidet egne instrukser.

Til instruksen hører skjematisk plan og forriglingstabell og eventuelle særskilte bestemmelser for stasjonen. Se også Trafikkregler for jernbanenettet kapittel. 9 «Signaler».

3.2 Utvendig anlegg

3.2.1 Signaler

Signalenes plassering er angitt på skjematisk plan for stillverket.

Forøvrig henvises til Trafikkregler for jernbanenettet kapittel 9 «Signaler».

3.2.2 Sporveksler og sporsperrer

De sentralstilte sporveksler har tungekontroll og er sperret for omlegging når tilhørende sporavsnitt er belagt, sikret i togvei/skiftevei (med dvergsignaler) eller sperret med egen ordre. Dersom sporvekselen er frigitt for lokal skifting hindrer ikke belegg av tilhørende sporavsnitt omlegging av sporvekselen. Se forøvrig pkt. 3.3.8 «Frigivning for lokal omlegging av sentralstilte sporveksler».

Håndstilte sporveksler og sporsperrer som inngår i stillverket er sikret med kontrollås eller E-lås. Kontrollåsnøkler oppbevares i samlelås (S-lås) satt opp i nærheten av vedkommende sporveksel/sporsperre. Se pkt. 2.5.6 «S-lås» og 3.3.9 « Frigiving av S-lås/E-lås på stasjon».

3.2.3 Sporavsnitt

Sporet er delt opp i deteksjonsområder og angis med nummer og/eller bokstav i spordiagrammet og på skjematisk plan og forriglingstabell. Deteksjonen kan utføres med sporfelt eller akseltellere.

Det er sikring mot innkjøring dersom sporavsnitt som inngår i togveien eller togveiens sikkerhetssone er belagt av kjøretøy, og mot innkjøring i spor hvor middel mot nabospor ikke er fritt. Hovedsignal, som er stilt til kjørsignal går automatisk til signal «Stopp», hvis et av de sporavsnitt som inngår i togveien eller togveiens sikkerhetssone blir belagt av kjøretøy eller på annen måte blir belagt.

I forriglingstabellen er det angitt hvilke sporavsnitt som inngår i de forskjellige togveier.

3.2.4 Avsporingsindikator

Minst 1000 meter foran innkjørhovedsignalene er det normalt lagt inn avsporingsindikator. De virker slik at avsporet hjulsats som passerer avsporingsindikatoren, vil omstille/sperre innkjørhovedsignalet til signal «Stopp» for å stoppe toget og redusere skadevirkningene. Avsporingsindikator kan også være lagt inn andre steder der avsporing ønskes detektert, blant annet før enkelte tunneler på dobbeltsporet strekning.

3.2.5 Automatisk sikrede planoverganger

For planoverganger på stasjon er plassering av signaler, veibommer og innkoplings- («a» og «b») og utløsningspunkt («c») for anleggene angitt på den skjematiske plan for stillverket.

Ved planovergangen er plassert en apparatkiosk med teknisk utstyr. På kiosken er det skap med reservemateriell og betjeningsutstyr for veisikringsanlegget. Betjeningsskapet finnes i 2 forskjellige utførelser:

Utførelse 1 inneholder brytere for inn og utkobling og prøving, samt 2 trykknapper merket «nødutløsning».

Utførelse 2 inneholder bryter for inn og utkobling, trykknapper for «hev», «senk» og «stopp» samt 2 trykknapper merket «nødutløsning».

I begge type betjeningsskap kan det også være «frikoblingsnøkkel», reservelyspærer, reservesikringer for strømtilførsel til veisikringsanlegget og betjeningsinstruks. Dette utstyr kan være plassert i egne skap. Trykknapper for «Nødutløsning» skal være plombert.

Skap for oppbevaring av reservemateriell skal inneholde:

  • Skilter med påskriften «Signal ute av drift» som skal festes på signal mot vei dersom veisikringsanlegget settes ut av drift.
  • Hvit flagg.
  • Sperretau med rødt flagg som skal brukes til sperring av vei. I mørke brukes rød lampe mot vei som må medbringes ved behov.

3.3 Betjening av stillverk og utvendig anlegg

3.3.1 Stillerapparat

I stillerapparatets øvre del (spordiagrammet) er det normalt:

  • Stillere for hovedsignaler (og eventuelle dvergsignaler).
  • Trykknapper for stopp av varselklokke for ankommende tog, og for utløsning av innkjørtogveier (på strekning med togmelding).
  • Trykknapper for kunstig togpassering.
  • Kontrollamper for sporavsnitt
  • Kontrollamper for sporveksel stilling.
  • Kontrollamper for signalbilder
  • Kontrollamper for togvei/sikkerhetssone
  • Kontrollamper for S-låser/E-låser.
  • Kontrollamper for eventuelle veisikringsanlegg
  • Kontrollamper for linjeblokk
  • Kontrollamper for avsporingsindikator
  • Kontrollamper for ankomstvarsling (kan være plassert i trykknapp)

I stillerapparatets nedre del er det normalt:

  • Stillere for høye skiftesignaler
  • Stillere for omlegging av de sentralstilte sporveksler.
  • Stillere for frigiving til lokalomlegging av sentralstilte sporveksler (lokalområder).
  • Stillere for frigiving av samlelåser (S-lås, E-lås og rigel)
  • I enkelte stillerapparat er det felles stiller for frigiving av samlelåser (S-lås/E-lås) og sentralstilte sporveksler (lokalområder) og høye skiftesignaler.
  • Stiller og trykknapp for omkopling til/fra gjennomgangsdrift
  • Stiller og trykknapp for omstilling av eventuelle veisikringsanlegg på/ved stasjonen
  • Stiller/trykknapp for sporvekseloppvarming
  • Stiller for slukking av kontrollamper i stillerapparatet.
  • I sikringsanlegg type NSB-87 er det i tillegg i stillerapparatets nedre del stillere for sperring av blokkstrekning
  • Trykknapp for øyeblikkelig omstilling av signalene til signal «Stopp».
  • Trykknapp for oppheving av jordfeil.
  • Nøkkelfelt/magnetisk låsevender med tilhørende trykknapper for omkopling til/fra fjernstyrt stasjon.
  • Kontrollampe for signalstopp/jordfeil.
  • Kontrollamper for fjernstyrt stasjon og stasjonsstyrt stasjon.
  • Kontrollampe for gjennomgangsdrift (kan være plassert i trykknapp).
  • Kontrollampe® for sporvekseloppvarming.
  • Amperemeter for kontroll av strømmen til sporvekseldrivmaskinene (eldre anlegg).
  • I sirkingsanlegg/linjeblokk med akseltellere er stillere for frigiving av arbeidsområde (sort)

For enkelte større stillverk benyttes manøversystem med skjerm, peker og tastatur eller ordresender. Det er utarbeidet egne instrukser for disse.

3.3.2 Spordiagram

Stillerapparatets øvre del er et spordiagram som viser stasjonens sporanlegg, delt opp i sporavsnitt. Hvert sporavsnitt har kontrollampe som viser hvitt lys når tilhørende sporavsnitt er fritt for rullende materiell. Når sporavsnittet er belagt er lampen slukket.

For hver av blokkstrekningene stasjonen grenser til er det en kontrollampe (blokklampe) som viser hvitt lys når tilhørende blokkstrekning er fri for materiell, - fastlys normalt og blinklys når linjeblokken er innstilt for tog mot stasjonen.

Merk: En blokkstrekning kan være oppdelt i flere sporavsnitt og i så fall viser blokklampen hvitt blinklys inntil tog mot stasjonen belegger et av de nærmeste sporavsnittene.

I stillerapparatet er det en klokke som varsler når sporavsnittet belegges av tog mot stasjonen. Varslingen kan stoppes med trykknapp «Stopp av varselklokke for ankommende tog».

Ved sikret utkjørtogvei og innstilt linjeblokk slukker blokklampen når toget belegger nærmeste sporavsnitt på blokkstrekningen. Blokklampen forblir slukket inntil toget har passert blokkpost, er innlåst på sidespor, har passert innkjørhovedsignal på ankomststasjonen, eller har returnert til avgangsstasjonen.

Ved siden av blokklampene kan det være en kontrollampe for avsporingsindikator merket Ai og bokstavmerket for det signalet som er satt i avhengighet til indikatoren. Normalt er lampen mørk. Dersom avsporet hjul bryter avsporingsindikatoren, vil lampen tennes med rødt blinklys og tilhørende innkjørhovedsignal som viser kjørsignal vil endres til signal «stopp». Dette innkjørhovedsignalet kan heller ikke stilles til kjørsignal på nytt.

Hver sentralstilt sporveksel har 2 kontrollamper som viser sporvekselens stilling. Når sporveksel etter omlegging er kommet i endestilling (tungekontroll i orden), viser kontrollampen for sporvekselens nye stilling hvitt lys. Begge kontrollamper er slukket under omlegging.

For hver samlelås er det en kontrollampe som slukker når samlelåsen frigis (gjelder også ved mekanisk frigiving).

Ved spordiagrammet er det også plassert kontrollamper for hovedsignaler, forsignaler og høye skiftesignaler. Kontrollampene viser det samme signalbilde som tilhørende signal. I enkelte anlegg er kontrollampen for høye skiftesignal plassert over signalstilleren for skiftesignalet. Kontrollampen tennes når stilleren legges ned.

For hvert dvergsignal er det en kontrollampe som normalt er slukket. Når dvergsignalet viser signal 44 «Varsom kjøring tillatt» eller 45 «Kjøring tillatt», viser vedkommende kontrollampe hvitt fast lys. Dersom skifteveien er sikret og dvergsignalet viser signal 43 «Kjøring forbudt» vil kontrollampen vise hvitt blinklys.

For veisikringsanlegg er det montert 2 kontrollamper. Hvit kontrollampe lyser når veien er i fri, og rød kontrollampe lyser når veien er sperret for veifarende.

Merk: Kontrollampene for veisikringsanlegg og skiftesignaler kan lyse selv om tilhørende lampe ute i signalene er utbrent.

3.3.3 Signalstillere

Hovedsignalstillere har rødt håndtak. Dvergsignalstillere har grønt håndtak. Hovedsignalstillere som også kan brukes til skiftevei kan ha rødt håndtak med grønt belte midt på stilleren. I enkelte stillverk kan stillere som brukes til både togvei og skiftevei være røde, samt at enkelte stillere virker kun i en retning.

I normalstilling står håndtakene rett ut fra stillerapparatet. De kan legges 45° til høyre eller venstre og går automatisk tilbake i normalstilling når de slippes. Når en stiller legges ringer stillerklokka. Hvis en signalstiller ikke går tilbake til normalstilling fortsetter stillerklokka å ringe. Stilleren skal da legges tilbake i normalstilling.

Hovedsignal/dvergsignal stilles til kjørsignal/ «Varsom kjøring tillatt»/«Kjøring tillatt» ved at to stillere samtidig legges i togets/skiftets kjøreretning.

I forriglingstabellen er det angitt hvilke stillere som skal brukes for sikring av den enkelte togvei/skiftevei.

På stillerapparatets øvre del, ved spordiagrammet, er det på hensiktsmessig sted plassert en eller flere blå togveislampe® som lyser når togvei/sikkerhetssone er sikret.

Skiftesignalstillere har rødt håndtak. I normalstilling står håndtaket rett ut og i denne stilling viser signalet «Skifting forbudt».

Stilleren kan bare legges 45º ned, og blir liggende omlagt inntil den legges tilbake i normalstilling. I den omlagte stillingen viser høyt skiftesignal signal «Skifting tillatt».

3.3.4 Sporvekselstillere og sporvekslenes omlegging

Sporvekselstillerne har blått håndtak.

I normalstilling står håndtakene rett ut fra stillerapparatet. De kan legges 45º opp eller ned og går tilbake til normalstilling når de slippes.

Omlegging av sentralstilt sporveksel skjer slik:

Stilleren legges til den stilling sporvekselen skal omlegges til. Hvis sperring av sporveksel eller tungesikring ikke hindrer omleggingen, slukker kontrollampen, drivmaskinen får strøm og legger om sporvekseltungene. Så lenge sporvekselen er under omlegging er begge kontrollampene slukket og sporvekselklokken ringer. I anlegg med eget amperemeter på stillerapparatet holdes sporvekselstilleren omlagt inntil amperemeteret gjør utslag.

Når sporvekselen er omlagt og tungekontrollen er i orden, tennes tilhørende kontrollampe. (Avstanden mellom sporvekseltunge og stokkskinne skal ikke overskride 3 mm).

Ved omlegging skal det iakttas at sporvekselklokken opphører å ringe.

Hvis tungekontrollen ikke er i orden, fortsetter klokken å ringe, og kontrollampen tennes ikke. Sporvekselen skal da legges tilbake til den opprinnelige stilling og forsøkes deretter lagt om på nytt.

Hvis tungekontrollen ikke kan fås etter et par gangers omlegging, skal sporvekselen undersøkes.

3.3.5 Oppkjøring av sporveksel

Blir en sporveksel kjørt opp av tog/skift, slukker kontrollampen og klokken ringer. Ved å legge sporvekselstilleren i stillerapparatet om til den stilling sporvekselen er oppkjørt til, vil som regel kontroll igjen fås på sporvekselen. Dette må ikke tas som bevis på at sporvekselen er i orden.

Oppkjørt sporveksel skal alltid undersøkes av personale fra signal og linjen. Det skal ikke sikres togveier/skifteveier over oppkjørt sporveksel.

Eventuell nødvendig kjøring over sporvekselen skal foregå på muntlig eller skriftlig tillatelse.

Oppkjøring eller mistanke om oppkjøring av sporveksel, skal straks meldes av togekspeditør eller togleder til signalvakt og banevakt (hendelseslogg). Skriftlig rapport sendes banesjefen. Se også Trafikkregler for jernbanenettet kapittel. 7.18.2 «Utfyllende bestemmelser om oppkjørt sporveksel».

3.3.6 Feil med sporveksel

Dersom det oppstår feil med en sporveksel skal signalvakt varsles. Etter tillatelse fra togleder/togekspeditør kan sporvekselen i slike tilfeller legges om ved hjelp av en sveiv. Sveiven stikkes inn i sveivåpningen i drivmaskinkassen. Sporvekselen sveives helt til tilliggende tunge har kommet inntil stokkskinnen og fraliggende tunge har sluttet å bevege seg. For å få kontroll på sporveksel som er omstilt med sveiv, må sporvekselstilleren betjenes slik at stillverkets forriglingsutrustning bringes i overensstemmelse med sporvekselens stilling. Ved sporveksler med 2 eller flere drivmaskiner må alle maskinene sveives til endestilling. Se forøvrig kapittel 12.3.3.7 «Instruks for sveiving av 2 eller flere drivmaskiner».

Der det er benyttet hydrauliske drivmaskiner for sporvekselen erstattes sveiven med ett pumpehåndtak. Det er instruks for mekanisk pumping av sporvekselen i lokket som dekker hullet hvor pumpehåndtaket settes inn.

Sveiven/pumpehåndtak oppbevares i spesiell holder plassert i låst skap som benevnes «sveivskap». Dette er plassert enten ved ytterste sporveksel, utenpå stasjonsbygning, teknisk hus eller annet bestemt sted. I sveivskapet er også plassert klave med hengelås for låsing av sporveksel.

Dersom sveiven/pumpehåndtaket tas ut av holderen, sperres sentralstillingen av alle sporveksler og alle hovedsignaler blir sperret i signal «Stopp». Etter bruken må det iakttas at sveiven/pumpehåndtaket plasseres i holderen, slik at stillverkets forriglingsutrustning får kontroll på sveiven/ pumpehåndtaket.

Merk: Sveiv/pumpehåndtak skal bare brukes etter ordre fra togekspeditør/togleder. Sveiv/pumpehåndtak skal etter bruk settes tilbake i «sveivskapet». Togleder/togekspeditør bekrefter deretter til den som har benyttet sveiv/pumpehåndtak om det er kontroll på sporveksler og sveiv/pumpehåndtak.

3.3.7 Instruks for sveiving av 2 eller flere drivmaskiner

Figur 5: Plassering av sporvekseldrivmaskiner

Sporveksel med 2 drivmaskiner.

Først sveives sporvekseldrivmaskin (2) lengst fra tungespiss over til midtstilling.

Deretter sveives sporvekseldrivmaskin (1) i tungespiss over til endestilling (kontroll) i ønsket posisjon.

Til slutt sveives sporvekseldrivmaskin (2) lengst fra tungespiss over til kontroll i samme posisjon som sporvekseldrivmaskin (1) i tungespiss.

Sporveksel med 3 drivmaskiner

Først sveives sporvekseldrivmaskinene (3) og (2) lengst fra tungespiss over til midtstilling. (3 først – deretter 2).

Deretter sveives sporvekseldrivmaskin (1) i tungespiss over til endestilling (kontroll) i ønsket posisjon.

Til slutt sveives sporvekseldrivmaskin (2) og (3) lengst fra tungespiss over til endestilling (kontroll) (2 først og deretter 3) i samme posisjon som sporvekseldrivmaskin (1) i tungespiss.

Sporveksel med 4 drivmaskiner

Ved manuell omlegging av denne type sporveksel må det være 2 personer.

Først sveives sporvekseldrivmaskinene (3) og (4) lengst fra tungespiss over til midtstilling.

Deretter sveives sporvekseldrivmaskinene (1) og (2) i tungespiss over til endestilling (kontroll) i ønsket posisjon.

Til slutt sveives sporvekseldrivmaskin (3) og (4) lengst fra tungespiss over til endestilling (kontroll) i samme posisjon som sporvekseldrivmaskin (1) og (2) i tungespiss.

Omleggbart sporkryss med sporvekseldrivmaskiner.

Der hvor det er sporveksler kombinert med omleggbare sporkryss må sporkryssenes sporvekseldrivmaskiner også sveives til kontroll i ønsket posisjon.

Prosedyren ved manuell omlegging av omleggbare sporkryss blir som for sporveksel med 2 sporvekseldrivmaskiner.

3.3.8 Frigiving for lokal omlegging av sentralstilte sporveksler

Stillerne for frigiving for lokal omlegging av de sentralstilte sporveksler har gult håndtak. Stillerne benevnes Lok I og II osv.

Stillerne står i normalstilling rett ut fra stillerapparatet. Når det er sikret togvei, er frigivingen sperret for sporveksler som inngår i togveien eller i togveiens sikkerhetssone. Frigiving skjer ved at stillerne legges 45º ned. Ved frigiving tennes kontrollampen over frigiverstilleren og samtidig tennes en lampe ute på lokalomstilleren ved sporvekselen som tegn på at sporvekselen er frigitt og kan betjenes lokalt. For betjening av lokalstiller henvises til Trafikkregler for jernbanenettet kapittel. 3 «Skifting».

Når frigiving for lokal omstilling av sporveksler skal oppheves, legges vedkommende frigiverstiller tilbake i normalstilling. Når frigivingen tas tilbake vil lampen ute på lokalomstilleren slukke og betjeningsknappene kan ikke benyttes. Skiftesignalene vil umiddelbart vise signal «Skifting forbudt». Ved tilbaketaking av frigitt lokalområde er det en tidsforsinkelse på 10 sekunder før eventuelle sporsperrer/sporveksler går på/legges om automatisk. Lampen over stilleren på stillerapparatet lyser i denne tiden.

Merk: Frigiverstilleren må ikke legges tilbake i normalstilling før det er konferert med skifteleder om at skiftingen er avsluttet eller stoppet.

3.3.9 Frigiving av S-lås/E-lås på stasjon

Stiller for frigiving av S-lås er blå og står i normalstilling rett ut fra stillerapparatet. Frigivingen skjer ved at stilleren legges 45º ned.

I enkelte stillerapparat er det felles stiller for frigiving av S-lås og sentralstilte sporveksler (lokalområder). I disse stillerapparatene er det satt opp egen(e) lampe® i øvre del av stillerapparatet for kontroll av S-lås(er).

Ved feil kan kontrollåsnøkkelen i S-låsen frigis slik:

I S-låsen er det et felt med deksel merket «Hjelpeutløsning». Dekselet er plombert, og plomben skal bare brytes etter ordre fra togekspeditøren eller fra togleder når stasjonen er fjernstyrt. Kontrollåsnøkkelen frigis ved at plomben brytes. Dekselet vris til siden og en firkantnøkkel settes inn i feltet og dreies en kvart omdreining til høyre, og kontrollåsnøkkelen kan tas ut. Deretter vris firkantnøkkelen en kvart omdreining tilbake, og dekselet for feltet vris på plass.

Brutt plombe skal straks meldes til faglig leder signal (se pkt. 5.7.1»Driftsuhell og sikkerhetskritiske feil» og 3.8.1 «Pombering»).

3.3.10 Trykknapper for kvittering av jordfeil og for øyeblikkelig omstilling av alle signaler til signal «Stopp»

I stillerapparatet er det en sort trykknapp merket «Jord», en rød trykknapp merket «Signalstopp» og en rød kontrollampe som lyser når signalstopp er aktivert (kontrollampen kan være integrert i den røde trykknappen). Plassering av dette utstyret i stillerapparatet kan variere.

Jordfeil

Hvis det oppstår jordfeil i anlegget, tennes kontrollampen for «Signalstopp», og alle signaler blir sperret i signal «Stopp». Ved å betjene trykknappen «Jord», oppheves sperringen igjen (kontrollampen slukker), dersom jordfeilen er borte.

Trykknappen «Jord» skal bare brukes etter ordre fra togekspeditøren eller fra togleder når stasjonen er fjernstyrt.

Alle jordfeil skal straks meldes til banemeldingssentralen.

Signalstopp

Trykknappen ”Signalstopp” eller «S.stp» brukes for øyeblikkelig omstilling av alle signaler til signal «Stopp» i tilfelle faresituasjon oppstår. Når trykknappen trykkes inn, tennes kontrollampen, og alle signaler blir sperret i signal «Stopp».

Sperringen oppheves og kontrollampen slukkes når trykknappen trekkes ut/betjenes igjen.

Kontrollampen tennes også hvis sporvekselsveiv tas ut av holderen, når togleder har omstilt signalene til signal «Stopp» og når strømmen kommer igjen etter strømstans (se pkt. 3.8.6 «Strømstans i stillverk og veisikringsanlegg»).

Merk:På fjernstyrt strekning kan togleder ved bruk av en egen ordre stille alle signaler eller enkeltsignaler i «Stopp». Sperringen oppheves når togleder sender ordre om tilbaketaking av alle signaler i stopp.

Dersom togleder sender ordre om signaler i «Stopp» til grensestasjonen vil kontrollampen på stillerapparatet blinke, og ved tilbaketaking må togekspeditør medvirke ved å betjene trykknappen «Jord».

3.3.11 Stiller for slukking av kontrollamper

Stilleren for slukking/tenning av kontrollamper har sort håndtak og står i normalstilling rett ut fra stillerapparatet. Når stillerappartet ikke skal benyttes (stasjon ubetjent/ fjernstyrt), skal stilleren være lagt 45º ned (kontrollampene slukket). På enkelte anlegg kan stilleren være erstattet med hvit trykknapp.

3.3.12 Betjening for omkopling til og fra fjernstyring

For omkobling mellom fjernstyring og stasjonsstyring er det oppsatt en nøkkelbryter eller vendebryter med sperreanordning og en trykknapp. Trykknappen opphever sperringen av nøkkelbryteren/vendebryteren, og nøkkelbryteren/vendebryteren omkobler stillverket. Til høyre for nøkkelbryteren/vendebryteren er det en plombert trykknapp for manuell omkobling i tilfelle feil. Plassering av dette utstyret i stillerapparatet kan variere.

Omkobling skal bare foretas etter tillatelse fra togleder.

Før omkopling til fjernstyring, skal det kontrolleres at stillverket er som beskrevet i forriglingstabellen og togleder skal kontrollere at indikeringene er riktige. Omkoblingen skjer ved at trykknappen betjenes samtidig med at nøkkelen (som er innsatt i nøkkelfeltet) eller venderen vris om.

Ved omkobling slukker lampen «St.styrt» og lampen «Fj.styrt» tennes. Stillverket er da koblet for fjernstyring og kan ikke betjenes med stillerne i stillerapparatet.

Merk: Trykknapp for øyeblikkelig omstilling av alle signaler til signal «Stopp» kan alltid benyttes. Også om stasjonen er koblet om til fjernstyring.

For omkopling til stasjonsstyring kreves frigiving fra togleder. Togleder sender egen ordre for frigiving av stasjon. Dette indikeres ved blinklys i lampen «St.styrt». Frigivingen må benyttes innen 10 sekunder. Omkoplingen skjer ved at trykknapp betjenes samtidig med at nøkkelen vris om og tas ut/venderen vris om. Lampen «St.styrt» viser da fast lys, lampen «Fj.styrt» slukker, og stillverket er koblet for stasjonsstyring.

Til høyre for nøkkelbryteren/venderen er det en plombert trykknapp for manuell omkobling i tilfelle feil. Omkobling kan da utføres manuelt etter tillatelse fra togleder. Plomben på trykknappen brytes og trykknappen holdes inntrykt mens nøkkelen/vender vris om. Bryting av plombe skal meldes til faglig leder signal, se pkt. 0 3.8.1 «Plombering» og 5.7.1 «Generelt driftsuhell og sikkerhetskritiske feil».

3.3.13 Stiller og trykknapp for omkopling til og fra gjennomgangsdrift

I stillerapparatet er det plassert en stiller merket «Aut.» og «Man.» og trykknapp for omkopling til og fra gjennomgangsdrift. Stilleren har hvitt håndtak. Den står i normalstilling rett ut fra stillerapparatet og kan legges 45º opp eller ned. Stilleren går tilbake til normalstilling når den slippes.

Omkopling til gjennomgangsdrift skjer ved å holde stilleren opp samtidig som trykknappen betjenes.

Lampen over stilleren (lampen kan være plassert i trykknapp) tennes og viser fast lys når omkoplingen er iverksatt og blinklys hvis omkoplingen ikke iverksettes.

Omkopling fra gjennomgangsdrift skjer ved at stilleren legges ned samtidig som trykknappen betjenes.

Om man ønsker å ta tilbake gjennomgangsdriften når toget er på nærmeste sporavsnitt foran stasjonen, vil det gå 90 sekunder til gjennomgangsdriften oppheves.

3.3.14 Trykknapper for kunstig togpassering

Under hver blokklampe er det plassert en hvit trykknapp «Ktp» for kunstig utløsning av linjeblokkens retningsinnstilling (se pkt. 3.6 «Linjeblokk»). For å oppnå kunstig togpassering, må trykknappen betjenes på den stasjon (ankomststasjon) som linjeblokken er innstilt mot. Trykknappen er ikke virksom når blokkstrekningen er belagt. I sikringsanlegg av typen NSB-87 må linjeblokken sperres med egen stiller for at linjeblokken skal løse ut ved bruk at trykknapp «Ktp».

3.3.15 Stiller for sporvekseloppvarming

Stiller for sporvekseloppvarming er plassert helt til høyre på stillerapparatet. Stilleren har sort håndtak og står i normalstilling loddrett på stillerapparatet.

Stilleren legges 45º opp når sporvekselvarmen skal slås på og 45º ned når sporvekselvarmen skal slås av. Stilleren går automatisk tilbake til normalstilling.

Kontrollampen over stilleren tennes når sporvekselvarmen står på. I enkelte anlegg er det egen indikering for feil ved sporvekselvarme (kontrollampe blinker).

På enkelte anlegg er stilleren erstattet med trykknapp. Denne trykknappen har innebygd lampe som lyser når sporvekselvarmen er slått på. Trykknappen er fjærbelastet slik at den går tilbake i utslått stilling når man slipper knappen. Sporvekselvarmen slås av igjen ved å betjene trykknappen en gang til.

Merk: Kontrollampen tennes kun når all sporvekselvarme er påsatt. En eller flere sporveksler kan være under oppvarming selv om kontrollampen er slukket.

Som hovedregel gjelder at sporvekselvarmen normalt skal være avslått. Den skal bare settes på når det er fare for at snø eller is vil hindre sporvekseltungenes bevegelser.

Oppvarming må foretas så vel under snøfall som når det oppstår fokksnø.

Det vanlige er å sette på sporvekselvarmen når snøfallet begynner. Etter snøfall bør sporvekselvarmen stå på i ca. 1 time. Under spesielle værforhold med temperatur like under 0 grader celsius og fuktig luft eller ved regnvær like etter kulde, kan det danne seg is som må tines bort. Sporvekselvarmen må da stå på så lenge isdannelse pågår.

På enkelte anlegg er det automatisk regulering av sporvekselvarmen. Manuell betjening av sporvekselvarmen skal da kun benyttes dersom automatikken ikke virker tilfredsstillende.

3.4 Sikring og utløsning av togveier

3.4.1 Generelt

Sentralstilt sporveksel, som ikke ligger riktig når togvei sikres, omlegges automatisk til riktig stilling ved signalstillernes omlegging.

I tilfelle det ikke fås kontroll på sporveksel, legges den tilbake ved hjelp av sporvekselstilleren, og det forholdes som beskrevet i pkt. 3.3.4 «Sporvekselstillere og sporvekslenes omlegging».

Ved sikring av innkjørtogvei på stasjon på enkeltsporet strekning legges ytterste sporveksel i stasjonens andre ende i avledende stilling, men sporvekselen låses ikke. Større stasjoner kan ha andre dekningsmuligheter.

3.4.2 Sikring av togvei

Signalstillerne i vedkommende togspor legges om i togets kjøreretning.

Sporveksler i togveien som er sentralstilt, legges i riktig stilling og låses. De angitte stillere i forriglingstabellen skal stå i normalstilling. Fiendtlige togveier eller skifteveier kan ikke være sikret. Hvis togveiens sporavsnitt er fri for materiell og sporvekselens tungekontroll er i orden, sikres togveien og hovedsignal omstilles til kjørsignal. Tilhørende forsignal omstilles til forvent kjørsignal. Togveislampen tennes i spordiagrammet.

Dersom hovedsignal er satt i avhengighet til veisikringsanlegg, vil hovedsignal fortsatt vise signal «Stopp» inntil veien er sperret selv om togveien er sikret.

Når tog passerer innkoplingspunktet, sperres veien og lyset i planovergangssignal omstilles fra rødt til hvitt. Hovedsignal omstilles til kjørsignal etter en viss tid. Tilhørende forsignal omstilles til forvent kjørsignal.

Om planovergangen ligger mellom hovedsignal og tilhørende forsignal er forsignal satt i avhengighet til veisikringsanlegget. Forsignal viser signal «forvent stopp» inntil veien er sperret selv om tilhørende hovedsignalet viser kjørsignal.

I togvei hvor veisikringsanlegg inngår, og togveien sikres etter at toget har passert innkoblingpunktet, vil veien sperres automatisk når togveien sikres og definert sporavsnitt belegges. Hovedsignal viser da kjørsignal etter ca. 7 - 20 sekunder. Togvei skal ikke sikres så tidlig at veien sperres unødig.

Merk: Dersom togveilampen viser blinklys må signalstillere betjenes på ny. (Togveilampen viser blinklys når sikringssystemet ikke er tilstrekkelig aktivert).

3.4.3 Utløsing av togvei

Automatisk utløsning

Når togets første aksel har belagt sporavsnittet bak hovedsignalet, går hovedsignalet til signal «Stopp». Tilhørende forsignal går til signal «forvent stopp».

Når toget har passert bestemte sporavsnitt i togveien, utløses denne. Når stasjon grenser til strekning uten linjeblokk løses innkjørtogveien ut ved at trykknapp betjenes i tillegg. Togveilampen vil da slukke. Når toget har passert planovergang, går veisikringsanlegget tilbake til normalstilling.

I enkelte typer stillverk vil togveilampen også lyse under utløsing av sikkerhetssonen selv om toget er kommet innenfor middel i togsporet. Togveilampen slukker først når utløsingstiden for sikkerhetssonen er utløpt (40 - 80 sekunder).

Hvis togveien/sikkerhetssonen ikke løser ut automatisk må denne løses ut ved bruk av tidsutløsning (se pkt. 3.4.3 «Manuell utløsning»). Hvis veisikringsanlegget ikke løser ut automatisk må veisikringsanlegget bringes tilbake til normalstilling ved manuell utløsning (se pkt. 3.7.3 «Manuell utløsning av veisikringsanlegg»).

Der planovergangen ligger slik til (mellom innkjørhovedsignal og utkjørhovedsignal) at det er nødvendig å holde veien sperret til kryssende tog har passert, kan det forholdes slik:

Straks første tog har passert innkoplingspunktet (innkjørhovedsignal viser signal kjørsignal), legges stiller for veisikringsanlegget i posisjon «Senk» og ligger i denne stilling inntil utkjørtogvei for det andre toget er sikret. Veien forblir da sperret inntil det utkjørende tog har passert planovergangen.

Manuell utløsning

Dersom det er nødvendig å løse ut en togvei manuelt skal tidsutløsing benyttes slik:

Signalstillere som er benyttet ved sikringen av togvei, legges mot hverandre. Hovedsignalet stilles til signal «Stopp», men togveien er fortsatt sikret (togveilampen lyser). Deretter legges de samme stillere fra hverandre. Tidsutløsingen starter. Etter ca. 90 sekunder løser togveien ut og togveilampen slukker.

Merk: Tidsutløsing av togveier skal ikke forsøkes utført før toget har stoppet på, eller forlatt stasjonen/bestemt område på stasjonen.

3.5 Sikring og utløsning av skifteveier

3.5.1 Generelt

Sentralstilt sporveksel, som ikke ligger riktig når skiftevei sikres, omlegges automatisk til riktig stilling ved signalstillernes omlegging. I tilfelle det ikke fås kontroll på sporveksel, legges den tilbake ved hjelp av sporvekselstilleren, og det forholdes om beskrevet i kapittel pkt. 3.3.4 «Sporvekselstillere og sporvekslenes omlegging».

3.5.2 Sikring av skiftevei

Signalstillerne legges om i skiftets kjøreretning. De i forriglingstabellen angitte stillere skal stå i normalstilling. Fiendtlige togveier eller skifteveier kan ikke være sikret.

Hvis alle forriglingskrav er oppfylt sikres skifteveien og dvergsignal omstilles til signal «varsom kjøring tillatt» eller «kjøring tillatt».

Hvis skiftevei er i avhengighet til veisikringsanlegg, vil dvergsignal fortsatt vise signal «kjøring forbudt» inntil veien er sperret.

Ved skifting betjenes veisikringsanlegget normalt med stiller på stillerapparatet (se også pkt. 3.7).

Om stiller for veisikringsanlegg ikke er satt i stilling «senk» vil veisikringsanlegget gå tilbake til normalstilling når skiftet passerer planovergangen.

3.5.3 Utløsing av skiftevei

Automatisk utløsning

Når skiftet har belagt det første sporavsnittet bak dvergsignalet, går dvergsignalet til signal «varsom kjøring tillatt».

Når skiftet har passert bestemte sporavsnitt i skifteveien, utløses denne og dvergsignal viser signal «kjøring forbudt». Se også Trafikkregler for jernbanenettet kapittel 3 «Skifting» og kapittel 9 «Signaler» .

Manuell utløsning

Dersom det er nødvendig å løse ut en skiftevei som ikke er løst ut automatisk av skift skal følgende fremgangsmåte benyttes:

Signalstillere som er benyttet ved sikringen av skiftevei, legges mot hverandre. Deretter legges de samme stillere fra hverandre. Skifteveien løses da ut.

Merk: På enkelte stillverk kan det være tidsutløsing. Dette fremgår av forriglingstabellen.

3.6 Linjeblokk

Normalt retningsinnstilles linjeblokken i det utkjørtogvei sikres. I tilfelle innstilt kjøreretning ikke utløses ved at tog kjører over strekningen, kan linjeblokken bringes i normalstilling ved å betjene trykknappen for kunstig togpassering «Ktp» på ankomststasjonen.

I sikringsanlegg av typen NSB-87 må stiller for sperring av linjeblokken betjenes før trykknappen for kunstig togpassering «Ktp» betjenes på ankomststasjonen og på avgangsstasjonen.

3.7 Veisikringsanlegg

3.7.1 Generelt

Veisikringsanlegg på stasjonen og stasjonens stillverk er satt i teknisk avhengighet til hverandre. Avhengighetene er angitt i forriglingstabellen. Som regel viser ikke hovedsignal i sikret togvei kjørsignal før planovergangen er sperret.

Normalt virker anleggene automatisk for tog. Ved fremtrekk og skifting over planovergangen må de betjenes med stiller og trykknapp.

Når stillverk er koblet for fjernstyring, kan planovergangen ikke betjenes fra stillerapparatet. Togleder kan da aktivere veisikringsanlegget og bringe anlegget tilbake i normalstilling ved tidsutløsning. Se pkt. 3.7.3 «Tidsutløsning».

Ligger planovergang på linjen så nær stasjon at innkoplingspunktet er plassert innenfor stasjonsgrensen er automatisk sperring av planovergangen avhengig av at utkjørtogvei er sikret og bestemt sporavsnitt på stasjonen er belagt. I slike tilfeller kan også planovergang på linjen sperres ved betjening fra stasjon, eller fra togleder når stasjonen er fjernstyrt.

3.7.2 Betjening av veisikringsanlegg

Ved lokal skifting over planovergangen, feil på veisikringsanlegg eller når det av andre årsaker er nødvendig, kan veisikringsanlegget betjenes manuelt.

Normal betjening fra stillerapparat eller betjeningsskap

Veisikringsanlegget kan betjenes fra stillerapparatet eller fra betjeningsskapet ved planovergangen. Stilleren på stillerapparatet er rød.

Stilleren på stillerapparatet har normalstilling rett ut fra stillerapparatet.

Stilleren kan legges 45º ned, enten alene eller sammen med betjening av sort trykknapp. Da aktiveres veisikringsanlegget og veibommene senkes.

Når stilleren legges 45º opp og tilhørende sort trykknapp samtidig betjenes, utløses veisikringsanlegget og veibommene heves forutsatt at innkoblingen ikke har skjedd automatisk eller trykknappen ble betjent sammen med stilleren ved senkingen.

Merk: De fleste anlegg er muligheten til å løse ut anlegget sløyfet. Dersom denne muligheten finnes skal planovergangen kunne observeres fra stillerapparatet.

For togvei gjelder følgende:

Når trykknappen betjenes samtidig med at stilleren legges ned, sperres planovergangen slik at veisikringsanlegget bare kan bringes tilbake i normalstilling ved at tog passerer planovergangen eller ved manuell utløsning (pkt. 3.7.3 «Manuell utløsning av veisikringsanlegg»). Denne betjeningsmåten brukes hvis togvei ikke kan sikres slik at planovergangen sperres automatisk. Hvis planovergangen omfatter flere togspor, må sporveksel(er) som skiller togsporene legges i riktig stilling for toget, før planovergangen sperres.

For skiftevei gjelder følgende:

Når stilleren legges ned (i «Senk» – stilling) sperres planovergangen og forblir sperret inntil stilleren legges i normalstilling og at skift deretter passerer planovergangen. Fra betjeningsskapet ved planovergangen kan anlegget betjenes med bryter merket «Prøving av veisikringsanlegget». Når bryteren betjenes viser veisignalene rødt lys, klokkene ringer, veibommene senkes, samt at planovergangssignalet med eventuelt forsignal viser hvitt lys. Anlegget settes i normalstilling igjen ved at bryteren betjenes på nytt.

Bryter merket «Utkopling av veisikringsanlegg» kobler ut alle signaler og gjør drivmaskinene strømløse.

I betjeningskap på nyere planoverganger er det også egne trykknapper for «Hev», «Senk» og «Stopp». På disse er det ikke egen bryter for «Prøving av veisikringsanlegget».

Trykknapp merket «Hev» for heving av veibommer:

Merk: Hvis veibommer er senket automatisk av tog, er «hev» knappen uvirksom.

Trykknapp merket «senk» for senking av veibommer.

Merk: Veisikringsanlegget vil gå tilbake til normalstilling når skift eller tog har passert planovergangen.

Ved håndkraft

Oppstår slike feil at elektrisk manøvrering ikke er mulig, skal omstilling skje ved håndkraft etter at veibommene først er frikoplet slik:

  • Veisignalene slukkes og drivstrømmen til veibomdrivmaskin brytes ved at bryter «Utkopling av veisikringsanlegg» betjenes
  • eller
  • ved at sikringene for drivstrømmen for drivmaskinene tas ut der dette er mulig (veisignalene viser fortsatt rødt lys).

Frikoplingsnøkkelen settes så inn i drivmaskinkassen og vris en halv omdreining mot venstre. Veibommene frikoples da fra den elektriske drivanordning og kan manøvreres med håndkraft.

Tilbakestilling i motordrift skjer ved at frikoplingsnøkkelen vris en halv omdreining mot høyre. Om nødvendig beveges veibommene litt. Dette må utføres forsiktig så drevene ikke skades.

Merk: Frikoplingsanordningen må ikke røres før drivmotorene er gjort strømløse.

I enkelte anlegg er frikoplingsnøkkel erstattet med sveiv.

Det vises forøvrig til egen instruks som skal være oppslått i betjeningsskapet.

3.7.3 Manuell utløsning av veisikringsanlegg

Tidsutløsning

Hvis tog/skift ikke løser ut veisikringsanlegget ved kjøring over planovergangen etter at denne er sperret automatisk, eller ved at togekspeditør betjener trykknappen og stiller på stillerapparatet for å løse ut veisikringsanlegget, kan dette bringes i normalstilling ved tidsutløsning. Tidsutløsningen er betinget av at alle stasjonens sporavsnitt er frie, ingen togveier er sikret, det ikke er frigitt for lokal skifting, stasjonen ikke er koblet for gjennomgangsdrift. I noen tilfeller kreves også nøytral linjeblokk og frie sporavsnitt på blokkstrekningen for tidsutløsing av veisikringsanlegget.

Er togvei sikret, må den utløses først. Tidsutløsning av veisikringsanlegget startes ved at signalstillere som gjelder for togvei over planovergangen legges fra hverandre.

For planoverganger på linjen, hvor innkoplingen skjer i avhengighet til sikret utkjørtogvei, kan tidsutløsning skje på følgende måter:

  • Ved fjernstyrt stasjon som nevnt ovenfor.
  • Ved stasjonsmanøvrert stasjon ved å legge hovedsignalstillerne i vedkommende ende av stasjonen fra hverandre.

Tidsutløsningen er betinget av at blant annet utkjørtogvei ikke er sikret, sporavsnittene fra utkjørhovedsignalet og fram til og med innkoblingsfeltet fra motsatt side ikke er belagt, samt at linjeblokken ikke er retningsinnstilt.

Veisikringsanlegget utløses etter ca. 90 sekunder.

Nødutløsning

Trykknappene «Nødutløsning» brukes bare i tilfelle veisikringsanlegg ikke kan bringes i normalstilling på vanlig måte. Ordre fra togleder/togekspeditør må innhentes og plombering må brytes før trykknapper betjenes. Begge trykknappene betjenes samtidig og deretter slippes. Veisikringsanlegget utløses da selv om sperringen er igangsatt automatisk.

Merk:Trykknappene «Nødutløsning» må ikke betjenes før man har forvisset seg om at det ikke er tog eller skift i bevegelse mot planovergangen. Når sporavsnitt i planovergangen er belagt, kan veibommene ikke heves elektrisk.

3.8 Øvrige forhold

3.8.1 Plombering

Plombering er en ekstra sikkerhetsbarriere. I enkelte tilfeller ved vedlikehold og strengt nødvendige trafikksituasjoner kan det være nødvendig å bryte en plombe. Stillerapparater og andre apparater for betjening av stillverk, trykknapper for mekanisk frigiving av kontrollåsnøkler og nøkkel for omkopling av stillverk, skal være plombert. Når godkjent vedlikeholdspersonalet bryter plomber (for tilsyn, vedlikehold, kontroll og lignende), skal vedkommende fornye plombene. Hvis andre enn slikt personale bryter plomber, skal dette meldes til faglig leder signal.

3.8.2 Utskifting av lyspærer i signalhoder

Lokk/dør på signalhoder må ikke holdes åpne under forhold hvor signalbildet kan oppfattes feil. Etter utskifting av lyspærer må det påses at lokk/dør på signalhodet lukkes forsvarlig. Ute i signalene skal det alltid være reservelyspærer.

Reservemateriell rekvireres fra faglig leder signal hos banesjefen.

3.8.3 Rustdannelse og snø- og isbelegg på skinner i spor med sporfelt

På spor der det kjøres sjelden, kan det bli sterk rustdannelse på skinnehodene. Når rustlaget blir tilstrekkelig tykt, virker dette elektrisk isolerende. På sporavsnitt med sporfelt vil det under slike forhold kunne forekomme at kjøretøy på sporet ikke detekteres. Indikeringen vil da vise at sporet er fritt selv om det står kjøretøy på sporet, og hovedsignal vil kunne stilles til kjørsignal til vedkommende spor. De samme forhold vil kunne opptre ved snø- og isbelegg på skinnehodene, særlig under spesielle værforhold (for eksempel veksling mellom sterk kulde og mildvær).

Det er derfor viktig at skinnehodet holdes rent i sporavsnitt med sporfelt, og det må om nødvendig kjøres på slike spor så snart det gis anledning til det.

For ulike typer sporfelt gjelder separate regler for overkjøring med tog. Bane har ansvar for å informere Trafikkdivisjonen om hvilke tekniske krav som gjelder. Trafikkdivisjonen setter opp prosedyrer for den enkelte trafikkstyringssentral for hvordan tog kjøres slik at kravene ivaretas.

3.8.4 Tiltak der sporfelt ikke kortsluttes

Hovedsignalstillere for spor der det står lettere materiell (lastetraktorer, lettere arbeidsmaskiner og lignende) påsettes sperrehylser. På fjernstyrt stasjon skal toglederen sperre vedkommende spor med egen ordre.

Hvis sporfelt ikke kortsluttes når materiell kjøres inn på, eller står på sporet, skal det forholdes som beskrevet i pkt. 5.7.2 «Feil i signalanlegg som kan være sikkerhetskritiske».

3.8.5 Teknisk utstyr

Teknisk utstyr for sikringsanlegg er som regel plassert i eget teknisk rom.

Der hvor det er tilgang for betjeningspersonalet til brytere og sikringer for sikringsanlegget finnes følgende utførelser:

Utførelse 1: Bryterskap for strømtilførselen og sikringsskap er plassert ved stillerapparatet.

Utførelse 2: Hovedbryter for anlegget kan være plassert nede til venstre i stillerapparatet, montert på dør til sikringsskap eller montert på egen boks plassert i nærheten av stillerapparatet.

Sikringer for stillverk som er plassert i teknisk rom kan bare skiftes av autorisert personell. Sikringer forøvrig kan skiftes av stasjonsbetjeningen.

3.8.6 Strømstans i stillverk og veisikringsanlegg

Ved de fleste stillverk vil reservestrøm kobles automatisk inn ved utkopling av hovedstrømstilførselen.

I tilfelle strømstans kan de sentralstilte sporveksler legges om ved hjelp av sveiv eller pumpeanordning som angitt i pkt, 3.3.6 «Feil med sporveksel».

Samlelåser kan frigis ved hjelp av firkantnøkkel etter muntlig tillatelse fra togekspeditør/togleder.

Når strømmen kommer tilbake etter strømstans, lyser togveilampene og kontrollampen «Jordfeil/Signalstopp», og signal kan ikke stilles til kjørsignal.

For å bringe anlegget i normalstilling, betjenes trykknappen «Jord» og tidsutløsing foretas som beskrevet i pkt. 3.4.3 «Manuell utløsning». Når tidsutløsing er foretatt (etter ca. 90 sekunder), slukker togveilampene.

Veisikringsanlegg drives med strøm fra batteri plassert i apparatkiosken.

Merk: Forsignal for planovergangssignaler er ved batteridrift slukket.

Informasjonen i Beredskapsportalen er kun beregnet til jobbrelaterte formål. Informasjonen skal ikke spres uten Bane NORs samtykke. Klikk OK for å bekrefte.