5 Øvrige krav og bestemmelser

5.1 Krav til personale som skal betjene signalanlegg

5.1.1 Helsekrav og kompetansekrav

For selvstendig betjening av signalanlegg gjelder krav til helse og kompetanse for togleder, togekspeditør og driftsoperatør (stillverksbetjent). Disse krav er beskrevet i Bane NORs styringssystem.

5.1.2 Godkjenning for å betjene stillverk og enkelt innkjørsignal

Togekspeditør og driftsoperatør (stillverksbetjent) som skal betjene stillverk og enkelt innkjørsignal, skal ved prøve vise å ha fullstendig og sikker forståelse av bruken av anlegget. Prøven skal ledes av utpekt personale fra Trafikk og marked, utpekt personale fra Bane eller utpekt personale ved Norsk jernbaneskole.

5.1.3 Personale med godkjenning fra tidligere prøver

For togekspeditør som er godkjent til å betjene sikringsanlegg av samme type og tilnærmet samme utførelse, kan prøven sløyfes hvis ikke Trafikk og marked finner at ny prøve er nødvendig. I så fall skal en person som er oppnevnt av Trafikk og marked, som har inngående kunnskap til forholdene på stasjonen og til sikringsanlegget, gi vedkommende nødvendig opplæring.

Personale som har bestått eksamen fra jernbaneekspeditørkurs, eller Trafikkurs II (Telegrafistkurs) etter 1. april 1968, er godkjent til å betjene stillverk. Vedkommende skal imidlertid, under kyndig veiledning, sette seg inn i lokale forhold og bestemmelser før vedkommende settes til selvstendig tjeneste.

5.1.4 Godkjenning for betjening av fjernstyringsanlegg

Togleder som skal betjene fjernstyringsanlegg, skal ved prøve vise å ha fullstendig og sikker forståelse av bruken av anlegget.

Kandidaten skal gjennomføre en generell fjernstyringsprøve og en prøve som sertifisering for anleggstypen. Disse prøvene kan være sammenslått til en prøve. Prøven ledes av relevant personale i Trafikk og marked og personale utpekt av Bane.

5.1.5 Godkjenningsformular

For den som har bestått prøven skal det gis godkjenning på skjema «Godkjenning til betjening av sikringsanlegg/fjernstyringsanlegg» (bilag 2). Skjemaet fylles ut i 2 eksemplarer. Et eksemplar oppbevares av linjeleder, som også har ansvar for registrering i Bane NORs styringssystem. Det andre eksemplaret oppbevares hos sensor for prøven. Skjema skal signeres av minimum en utpekt person fra Trafikk og marked og en person utpekt av Banedivisjonen.

5.2 Adgang til betjeningsrom og utstyr for sikringsanlegg

Rom med betjeningsutstyr for sikringsanlegg, låsbare skap i betjeningsrom, stasjonsområder med stillerapparater og/eller annet utstyr for sikringsanlegg skal holdes låst når betjening ikke er til stede.

Adgang til tekniske rom for sikringsanlegg er forbudt for uvedkommende.

Det er forbudt for uvedkommende å betjene eller røre stillerapparater eller annet utstyr for sikringsanlegg.

Nøkkel til betjeningsrom finnes normalt i sveivskap på stasjonsveggen eller i eget skap på stasjonsveggen. Skapene er låst med CTC-lås.

5.3 Endring i og bygging av nye signalanlegg

5.3.1 Generelt

Ved planlagt nybygging, ombygging, reparasjon eller vedlikehold skal Trafikk og marked involveres i planleggingen når dette påvirker trafikale forhold.

All funksjonalitet i nye signalanlegg og alle funksjonelle endringer i eksisterende signalanlegg skal godkjennes av Trafikk og marked. Dersom det er avvik fra gjeldende forskifter skal dette forelegges Statens jernbanetilsyn som gir tillatelse til å sette i drift anlegget.

5.3.2 Sikringsanlegg

Signalbefaring

Før oppsetting/endring av signalers plassering skal det avholdes signalbefaring. Signalbefaring kan enten avholdes på signalstedet og/eller ved hjelp av animasjon (3D). Det skal alltid skrives et eget referat fra signalbefaringen som minimum skal inneholde årsak til endring, forslag til plassering/endring av plassering og begrunnelse for valgt plassering. I tillegg skal referatet beskrive om plasseringen avviker fra regelverket eller forskriftene. Referatet skal legges ved søknad om ny/endret signalplassering. Den som initierer ny/endret plassering må påse at signalbefaring blir avholdt. Befaringen skal avholdes i samråd med Trafikk og marked som utpeker deltagere.

Skjematisk plan

For sikringsanlegg skal det utarbeides skjematisk plan som skal godkjennes av Trafikk og marked. På den skjematiske planen skal sporanlegget, planoverganger, faste signaler, sporavsnitt, samlelåser, rigler, stillerapparater m.v. og normalstillingen for sporveksler og sporsperrer, som inngår i sikringsanlegget, være angitt.

Forriglingstabell

For sikringsanlegg skal det utarbeides forriglingstabell som skal godkjennes av Trafikk og marked. Forriglingstabellen inneholder alle togveier, skifteveier, signaler og sporveksler m.v. som inngår i sikringsanlegget. Av forriglingstabellen skal det framgå hvordan de forskjellige togveiene/skifteveiene sikres, hvilke stillere, signaler, sporveksler, sporavsnitt m.v. som inngår i hver togvei/skiftevei og deres innbyrdes avhengighet. Indirekte sperringer føres normalt ikke opp.

For angivelse av avhengighetene brukes i forriglingstabeller i tabellform «+» og «-» i rubrikkene for vedkommende stiller, sporveksel osv. «+» betyr da normalstilling og «-» betyr den andre (omlagte) stillingen. I andre forriglingstabeller brukes istedenfor «+» og «-» betegnelsen på vedkommende stiller, togvei, skiftevei, sporveksel osv. uten eller med strek under.

For eksempel:

2 for sporveksel nr. 2 betyr at sporvekselen må ligge i normalstilling.

2 for sporveksel nr. 2 betyr at sporvekselen må ligge i den andre (omlagte) stillingen.

For enkelte sikringsanlegg benyttes H og V for sporvekslenes normalstilling.

  • «H» Når sporvekselen har normalstilling for kjøring til høyre.
  • «V» Når sporvekselen har normalstilling for kjøring til venstre.

For å angi at en sporveksel, et signal osv. ikke inngår i en bestemt togvei og kan omstilles uavhengig av togveien, er sporvekselens, signalets, kontrollåsnøkkelens rubrikk ikke utfylt eller betegnelsen er ikke nevnt.

For å betegne hovedsignaler brukes identifikasjonsbetegnelse med en tilføyelse (tall) som angir om hovedsignalet kan vise både signal 21 «Kjør med redusert hastighet» og 22 «Kjør», for eksempel:

  • A½ betyr at hovedsignal A kan vise signal 21 «Kjør med redusert hastighet» og 22 «Kjør» som kjørsignaler.
  • N¹ betyr at hovedsignal N bare kan vise signal 21 «Kjør med redusert hastighet» som kjørsignal.

For å angi togvei brukes hovedsignalets betegnelse med tilføyelse av to tall. Det øvre (arabisk) angir signal 21 «Kjør med redusert hastighet» og 22 «Kjør», det nedre (romersk) spornummeret.

For eksempel:

A2I er betegnelsen for togvei i spor I som sikres i avhengighet til hovedsignal A, som viser signal 22 «Kjør» som kjørsignal.

For å angi skiftevei brukes dvergsignalets betegnelse med tilføyelse av et tall, som angir spornummeret eller første ikke sentralstilte sporveksel i skifteveien, eller betegnelsen på første med eller motstående dvergsignal, for eksempel:

  • R 1/I som betyr skiftevei R1 til spor 1.
  • R 1/6 som betyr skiftevei mot sporveksel 6.
  • R 1/R8 som betyr skiftevei mot dvergsignal R8.
  • R 1/R3 som betyr skiftevei mot dvergsignal R3.

For å angi at et sporavsnitt må være fritt brukes tegnet =, eller betegnelsen på sporavsnittet.

For enkelte stillverk benyttes egne forriglingstabeller. Det er utarbeidet separate beskrivelser for disse.

Symboler og tegn

Om symboler og tegn brukt i skjematisk plan og forriglingstabell se bilag 1.

5.3.3 Fjernstyring (CTC)

Fjernstyring er et teknisk system der stasjonens stillverk og linjeblokken betjenes fra en trafikkstyringssentral. For det enkelte fjernstyringssystem skal det utarbeides egen betjeningsinstruks, liste over ordrer, indikeringer og dokumentasjon på utførelsen av skjermbilder. Betjeningsinstrukser utarbeides av Trafikk og marked, og liste over ordrer, indikeringer og dokumentasjon på utførelsen av skjermbilder godkjennes av Trafikk og marked.

5.3.4 ATC (automatisk hastighetsovervåking)

ATC er den del av signalanlegget som overvåker togets hastighet og aktiverer togets bremser dersom tillatt hastighet overstiges. Automatisk hastighetsovervåking kan være fullstendig (FATC) eller delvis (DATC). Ved fullstendig hastighetsovervåking overvåkes alle hastighetsbegrensninger, samt at det ved plassering av signaler er tatt hensyn til togs bremseegenskaper. Delvis hastighetsovervåking har en funksjonalitet begrenset til kjøring mot signal «Stopp», hastighet over første sporveksel i innkjørtogveien og i noen tilfeller også over sporveksel i utkjørtogvei, samt eventuelt til overvåking av midlertidige hastighetsnedsettinger.

Signal og baliseplassering og kodetabeller

For ATC skal det utarbeides signal og baliseplasseringstegninger og kodetabeller som skal godkjennes av Trafikk og marked. Kodetabellene angir hvilken informasjon (koding) de ulike balisegruppene skal gi til tog.

Skiltplaner

Ved bygging av nye strekninger/stasjoner, endring i bestående strekninger/stasjoner og bygging av FATC skal skiltplaner utarbeides i henhold til teknisk regelverk JD515. Disse skiltplanene skal godkjennes av Trafikk og marked.

5.4 Kontroll av signalanlegg

5.4.1 Generelt

Før signalanlegg tas i bruk, skal det kontrolleres. Kontrollen foretas av sluttkontrollør.

5.4.2 Sluttkontrollørs ansvar

Før kontroll settes i verk, skal sluttkontrollør forvisse seg om at det ikke er noe til hinder for kontrollen, og må på forhånd ha truffet avtale med togleder/togekspeditør om tiden for kontrollen hvis den omfatter deler av anlegget (signaler, sporveksler og lignende) som vedrører kjøring av tog/skift. Sluttkontrollør har ansvaret for signalanlegget frem til kontrollen er avsluttet. Sluttkontrollør skal informere togleder/togekspeditør om fremdriften på kontrollen. Dersom det oppstår avvik som vil påvirke den planlagte trafikkavviklingen skal sluttkontrollør, på et så tidlig tidspunkt som mulig, informere togleder/togekspeditør.

5.5 Idriftsetting av signalanlegg

Alt vedkommende personale som skal betjene anlegget skal være underrettet og tildelt bestemmelser og instruks. Det skal foreligge bekreftelse på at anlegget er kontrollert og godkjent av sakkyndig leder signal eller den han/hun har bemyndiget.

5.6 Reparasjons- og vedlikeholdsarbeider

5.6.1 Arbeider ved signalanlegg og kommunikasjonssystemer

Arbeider ved signalanlegg eller kommunikasjonssystemer som kan ha betydning for kjøring av tog og skift, må ikke settes i gang før vedkommende har avtalt med togleder/togekspeditør, når arbeidet kan ta til. Den som utfører arbeidet skal informere togleder/togekspeditør om fremdriften på arbeidet. Dersom det oppstår avvik i fremdriften skal togleder/togekspeditør informeres så raskt som mulig.

5.6.2 Formular om reparasjonsarbeider

Hvis deler av eller hele signalanlegg eller kommunikasjonssystemer må settes ut av bruk, skal skjema ”Melding til togleder/togekspeditør om reparasjonsarbeider ved signalanlegg eller kommunikasjonssystemer” fylles ut. Skjemaet skal beskrive hva som skal settes ut av bruk og hva som spesielt må iakttas.

Et eksemplar av skjema leveres togleder eller togekspeditør.

På fjernstyrt stasjon dikteres meldingen til toglederen på telefon, som fyller ut tilsvarende formular. Navn utveksles og føres på formularet. Den som utfører arbeidet har ansvar for at kopi sendes banesjef (skjemaets del 1).

Hvis avløsing av togleder/togekspeditør skal foregå før arbeidet er avsluttet, skal den som løser av, kvittere på meldingen.

Når arbeidet er avsluttet, skal togleder/togekspeditøren underrettes om hva som er utført. Dette noteres på skjemaets del 2.

5.7 Driftsuhell og sikkerhetskritiske feil

5.7.1 Generelt

Dersom det oppstår sikkerhetskritiske feil eller driftsuhell som antas å ha forbindelse med signalanlegget eller kommunikasjonssystemer, skal togleder/togekspeditør iverksette trafikale tiltak (eventuelt ta anlegget ut av bruk) for å begrense risiko. Deretter skal togleder/togekspeditør varsle som beskrevet i pkt. 5.7.2 «Rapportering, dokumentasjon og arkivering».

Andre som oppdager feil eller uregelmessigheter ved signalanlegg eller kommunikasjonssystemer, skal straks underrette togleder eller togekspeditør.

5.7.2 Håndtering av sikkerhetskritiske feil i signalanlegg

Hensikt

I dette punktet er hensikten å sikre at togledere og togekspeditører har forståelse om hvilke feil eller mistanker om feil i signalanlegg som kan være sikkerhetskritiske og hvordan disse skal håndteres slik at videre uønskede hendelser ikke oppstår.

Dersom fører eller andre melder om noe som kan være en slik feil, selv om dette ikke er påvist, skal dette behandles i henhold til dette punktet.

Ansvar

Togleder eller togekspeditør har ansvar for å sette i verk de nødvendige trafikale begrensninger og begrensninger i bruk av signalanlegget ved melding eller mistanke om slike feil, slik det er angitt her, inntil feilen er reparert eller forholdet funnet å være i orden.

Feil i signalanlegg som kan være sikkerhetskritiske

Med feil i signalanlegg som kan være sikkerhetskritiske menes i denne forbindelse følgende feil:

  • Feil signalbilde eller mulig feil signalbilde
  • Falsk kontroll av sporveksel/sporsperre
  • Feilaktig ikke belagt sporavsnitt
  • Feilaktig togveisutløsning
  • Veisikringsanlegg sperrer ikke vei
  • Veisikringsanlegg løser ut før togpassering

Aktiviteter for togleder og togekspeditør

Togleder eller togekspeditør skal straks innføre trafikale begrensninger eller begrensninger i bruken av signalanlegget som bestemt nedenfor. Begrensningene gjelder inntil faglig leder signal/sakkyndig leder signal melder at feilen er reparert, har satt i verk andre tiltak, eller at forholdet er funnet å være i orden.

Togleder eller togekspeditør skal varsle feil eller mistanke om feil på ordinær måte.

1. Feil signalbilde eller mulig feil signalbilde
Signalbildet er ikke identisk med det som skulle vært vist i henhold til forutsetningene, eller mistanke om dette (med unntak av signal som viser «Stopp» p.g.a. feilaktig belegg eller indikering som viser at lyspære er utbrent).
Tiltak: Hovedsignal (ev. enkelt innkjørsignal) omstilles til signal «Stopp» og tog framføres i henhold til bestemmelsene om kjøring forbi signal som ikke viser kjørsignal inntil togleder eller togekspeditør får beskjed om at feilen er utbedret eller andre tiltak er bestemt.

Dersom fører melder om slik feil eller mulig feil, skal togleder eller togekspeditør bekrefte til fører at meldingen er forstått og at undersøkelse blir iverksatt.
2. Falsk kontroll av sporveksel/sporsperre
Kontroll i riktig posisjon med for stor toleranse (f. eks. mer enn 3 millimeter)
Tiltak: Når det meldes om kontroll på sporveksel med for stor toleranse (for eksempel mer enn 3 millimeter mellom sporvekseltunge og stokkskinne), skal sporvekselen låses/sikres.

Kontroll i feil posisjon
Tiltak: Når det meldes om at det er kontroll i feil posisjon, skal sporveksel låses med klave og hengelås i normalstilling.

Dersom sporsperre indikerer kontroll i feil posisjon, skal sporet(ene) sperres og sporsperren låses/sikres.
3. Feilaktig ikke belagt sporavsnitt
Sporavsnitt indikeres ikke belagt selv om det står kjøretøy på sporeavsnittet (eller kontaktmagneter er lagt på ved sporfelt)
Tiltak: Det må forhindres at togvei/skiftevei kan stilles over aktuelt sporavsnitt som ikke indikerer belegg. Sporavsnitt som ikke indikerer belegg sperres (sperring/avlåsing av sporveksler i betjeningsanlegget). Tog/skift tillates ikke kjøre over sporavsnittet.

Dersom det er behov for å kjøre arbeidstog som skal være med på å utbedre feilen, må dette toget kjøres i henhold til bestemmelsene om tillatelse til kjøring forbi hovedsignal som ikke viser kjørsignal.
4. Feilaktig togveisutløsning
Togvei løser ut for tidlig
Kryssingslåsing fungerer ikke/utløsning av sikkerhetssone er 0 sekunder
Tiltak: Kryssinger kan foretas når togleder/togekspeditør har fått førers bekreftelse gjennom togradio at første tog har stoppet, før det sikres togvei for det andre toget.
5. Veisikringsanlegg sperrer ikke vei
Automatisk veisikringsanlegg med bommer (1/2 Ba eller Ba): En eller flere bommer virker ikke, eller ett eller flere røde lys mot vei virker ikke
Automatisk veisikringsanlegg uten bommer (La): Ett eller flere røde lys mot vei virker ikke
Tiltak: Se Trafikkregler for jernbanenettet TJN 7.27 «Feil på veisikringsanlegg på strekning med fjernstyring og strekning med togmelding».
6. Veisikringsanlegg løser ut før togpassering
Veisikringsanlegget virker ikke som forutsatt
Tiltak: Se Trafikkregler for jernbanenettet TJN 7.27 «Feil på veisikringsanlegg på strekning med fjernstyring og strekning med togmelding».

Rapportering, dokumentasjon og arkivering

Ovennevnte feil føres i hendelseslogg og togmeldingsbok.

Togleder varsler Bane NORs analyse og undersøkelsesenhet.

Når det er innført trafikale restriksjoner, skal togleder rapportere dette snarest til linjeleder/vaktleder. Togekspeditør melder trafikale restriksjoner til togleder.

(Bestemmelser for personale som skal betjene signalanlegg)

Informasjonen i Beredskapsportalen er kun beregnet til jobbrelaterte formål. Informasjonen skal ikke spres uten Bane NORs samtykke. Klikk OK for å bekrefte.