Instruks for betjening av fjernstyringsanleggene ved Bergen Drammen Hamar Kristiansand Oslo og Stavanger trafikkstyringssentraler

1. Innledning

Denne instruks gjelder for fjernstyring av bestemte stasjoner/strekninger (se vedlegg 1) som har fjernstyringssystem av type VICOS versjon 4.3.

1.1 Annen dokumentasjon

Følgende dokumentasjon må være tilgjengelig i tillegg til instruksen:

  • Trafikkregler for jernbanenettet. TJN.
  • Strekningsbeskrivelse for jernbanenettet. SJN
  • Operatørveiledning VICOS 4.3
  • Brukermanual for pålogging Spektrum for Vicos 4.3 Drammen
  • Symbolbibliotek Vicos 4.3
  • Tekst og meldingsdokument (Alarmlister) Vicos 4.3

1.2 Togleder og fjernstyringssystemet

1.3 Godkjenning

Se TJN kap. 12.

1.4 Overvåking og manøvrering

Fra fjernstyringssystemet kan togleder overvåke og manøvrere sikringsanleggene på de fjernstyrte stasjonene. Dette gjøres ved hjelp av følgende funksjoner i fjernstyringsanlegget og tilhørende grensesnitt mot andre systemer:

  • Fjernstyring av stasjoners sikringsanlegg
  • Automatisk togledelse (ATL)
  • Automatfunksjoner (A)
  • Tognummerbetjening
  • Togradio
  • Ruteplan
  • Publikumsinformasjonssystem (PIA)
  • Elkraft

2. Generelt

Fjernstyringsanlegget betjenes fra en operatørplass, en MMI (Man-Machine-Interface). En operatørplass består av følgende:

  • To eller flere skjermer
  • Tastatur
  • Muspeker
  • Togradioterminal
  • Lys og lydsignal for akustisk alarm

2.1 Oppstart

Før togledelse kan starte må følgende være utført (Operatørveiledning VICOS):

  • Innlogging må være utført
  • De nødvendige tilgrepsrettigheter og bemyndigelser for den aktuelle togleder og operatørplass må være gitt.
  • Togleder skal kontrollere at indikeringen for kommunikasjon mellom arbeidsplass og fjernstyringssystem er i orden(roterende trefarget hjul øverst i høyre hjørne av skjerm).

2.2 Orientering av bildene

Bildene skal orienteres slik at togleder har bilder av den/de strekninger og stasjoner som fjernstyres fra vedkommende arbeidsplass (MMI).

2.3 Elementuavhengig sikringsanleggbetjening

Elementuavhengig sikringsanleggbetjening er den betjening som gjelder hele stasjonens sikringsanlegg og som ikke begrenses til kun å gjelde ett enkelt objekt. Stasjonen som skal betjenes må utpekes og dette gjøres ved å aktivere stasjonsboksen. Etter at stasjonen er utpekt velges den aktuelle ordren i SIA-menyen.

2.4 Elementavhengig betjening av sikringsanlegg

Elementavhengig sikringsanleggbetjening er den betjening som kun gjelder for ett enkelt objekt. Det enkelte objekt må utpekes før ordren i SIA-menyen velges.

2.5 Kritisk kommando

En del ordre regnes som kritiske og krever en ekstra kvittering før ordren sendes til sikringsanlegget. Denne ekstra kvitteringen skal sikre en ekstra kontroll fra togleder på at ordren kan utføres.

3. Sikringsanlegg

3.1 Sporavsnitt med akseltellere

3.1.1 Forberedende reset

Et akseltellersystems resett-funksjonalitet benyttes når et av systemets tilhørende sporavsnitt har inntatt tilstanden belagt uten at det skal være kjøretøy på sporet/strekningen. For at et sporavsnitt som har inntatt tilstanden belagt igjen skal kunne innta tilstanden ikke belagt, må akseltellersystemets resett-funksjon benyttes.

Hvis det indikeres at et sporavsnitt fortsatt er belagt etter at tog/skift har forlatt sporavsnittet, skal følgende kontrolleres av togleder før kommando “AFR” (forberedende reset) inngis:

  • Hvilket sporavsnitt som feilaktig har tilstanden belagt.
  • Hvor siste tog/skift som kjørte over sporavsnittet befinner seg. Ved belagt sporavsnitt på linjen skal det i tillegg kontrolleres hvor første tog i motsatt kjøreretning befinner seg. (TJN kap.7).

Når ovenstående punkter er kontrollert kan togleder inngi kommandoen “AFR” (forberedende reset) til aktuelt sporavsnitt.

For å iverksette forberedende reset av et sporavsnitt må følgende utføres:

Togleder sender ordre AFR til gjeldene sporavsnitt og sjekker at han mottar AFR indikering for gjeldende sporavsnitt.Togleder gir deretter tillatelse til kjøring forbi hovedsignal som ikke viser kjørsignal og/eller dvergsignal som ikke kan vise “Kjøring tillatt”/”Varsom kjøring tillatt”. (TJN kap. 7).

MERK: Togleder skal ikke stille signalet i sluttpunktet for tillatelsen, før fører har meldt seg ved dette signalet og det er utført posisjonskontroll.

Hvis sporavsnittet fortsatt indikerer belagt etter at reset er gjennomført, må forberedende reset gjentas før neste tog/skift kjøres over sporavsnittet.

Feil som medfører behov for bruk av forberedende reset skal varsles i gjeldende registreringsverktøy.

3.1.2 Direkte reset

Direkte reset brukes bare av signalmontører ved arbeid på akseltellersystemet, se Instruks for resetting av akseltellere

3.2 Lokal skifting

Før togleder sender ordre om frigiving for lokal skifting skal det kontrolleres at alle automatfunksjoner som automatisk gjennomgangsdrift(G), automatisk togledelse(ATL) og stasjonsautomat(A) er deaktivert.

3.3 Bemerk

Hvis en stasjons sikringsanlegg kobles for stasjonsmanøvrering mens stasjonen er koblet for lokal skifting, vil frigivingen være virksom også etter at stasjonsmanøvreringen er tatt tilbake.

3.4 Automatisk gjennomgangsdrift (Gjennomkoblet stasjon)

Når det ikke skal foregå kryssing eller skifting på en stasjon kan stasjonens sikringsanlegg kobles for automatisk gjennomgangsdrift.

3.5 Bemerk

Hvis linjeblokken er innstilt mot stasjonen, må gjennomkjørtogvei sikres i hovedtogsporet før stasjonen kan iverksette automatisk gjennomgangsdrift.

Før ordre om automatisk gjennomgangsdrift sendes skal det påses at stasjonens hovedtogspor ikke er sperret. Hvis hovedtogsporet er sperret når ordre for automatisk gjennomgangsdrift sendes blir sperringen i enkelte tilfeller automatisk opphevet og automatisk gjennomgangsdrift iverksatt. Sperringen iverksettes igjen automatisk når automatisk gjennomgangsdrift tas tilbake.

Ved kommunikasjonsbrudd på sambandet til stasjon, vil automatisk gjennomgangsdrift bli aktivert etter ca. 8 min. (Dersom alle betingelser for automatisk gjennomgangsdrift er til stede)

3.6 Sperring av spor

I noen anlegg er det slik at hvis ordre om sperring sendes til togspor hvor innkjørtogvei er sikret, vil innkjørhovedsignalet fortsatt vise ”Kjør”. Togsporet vil først bli sperret etter at innkjørtogveien er utløst. Og hvis ordre om sperring av togspor sendes til en stasjon hvor anlegget er koblet for stasjonsmanøvrering, fås det i enkelte tilfeller indikering på at togsporet er sperret. Sperringen er i dette tilfelle ikke virksom.

4. Linjeblokk/passasjekontroll

4.1 Linjeblokk

Linjeblokken retningsstilles automatisk når utkjørtogvei sikres fra en stasjon og ved at sidespor frigis for utkjøring. Retningsinnstillingen av linjeblokken løses automatisk ut etter at toget har kommet inn på ankomststasjonen.

4.2 Passasjekontroll (GSP)

Linjeblokken har passasjekontroll (gjentagelsessperre). Passasjekontroll krever i tillegg til vanlige linjeblokkavhengigheter en automatisk tilbakemelding før nytt kjørsignal for den gjeldende blokkstrekning kan gis.

4.3 Iverksetting

Passasjekontroll iverksettes ved at:

  • Utkjørtogvei sikres fra en stasjon
  • Tog har passert en blokkpost i sin helhet (for fremadliggende blokkstrekning)
  • Sidespor på linjen frigis for kjøring ut fra sidesporet

4.4 Oppheving

Passasjekontrollen oppheves ved at toget:

  • Forlater blokkstrekningen og kjører inn på ankomststasjonen
  • Har passert en blokkpost i sin helhet (for bakenforliggende blokkstrekning)
  • Låses inn på et sidespor på linjen
  • Returnerer inn på avgangsstasjonen

4.5 Kunstig togpassering ved manglende utløst passasjekontroll

Hvis linjeblokkens retningsinnstilling ikke lar seg løse ut ved KTP, kan årsaken være at passasjekontroll ikke er opphevet. For å løse ut linjeblokken skal følgende rutine følges:

Strekning uten blokkpost:

  • Kontroller at strekningen er fri for materiell (TJN).
  • Gi ordre om sperring av linjeblokk (LBT) til avgangsstasjonen.
  • Gi ordre om KTP på ankomststasjonen. (blå prikk i retningspilen forsvinner)
  • Gi ordre om å oppheve sperring av linjeblokk (LBF) til avgangsstasjonen.
  • Gi ordre om KTP til ankomststasjonen på nytt.

Strekning med blokkpost:

  • Kontroller at strekningen er fri for materiell (se TJN).
  • Gi ordre om sperring av linjeblokk (LBT) både på ankomststasjonen og avgangsstasjonen.
  • Gi ordre om KTP på ankomststasjonen. (Gjentagelsessperre på blokkpost oppheves)
  • Gi ordre om å oppheve sperring av linjeblokk (LBF) på ankomststasjonen.
  • Gi ordre om KTP på ankomststasjonen. (blå prikk i retningspilen forsvinner)
  • Gi ordre om å oppheve sperring av linjeblokk (LBF) på avgangsstasjonen.
  • Gi ordre om KTP på ankomststasjonen.

4.6 Sidespor på linjen

Når et sidespor låst med rigel/E-lås skal frigis for kjøring ut fra sidesporet må linjeblokken ikke være innstilt og blokkstrekningen(e) mellom sidesporets nabostasjoner være fri(e). Den stasjonen som sidesporet er underlagt må ikke være aktivert for automatisk gjennomgangsdrift eller automatisk togledelse (ATL), og sporfelt mellom innkjørhovedsignal og utkjørhovedsignal må være fri(e).

Når ordre om frigiving av sidesporet sendes og det er blokkpost mellom sidesporet og en av stasjonene, vil linjeblokken retningsinnstilles som beskrevet over, blokksignalene tennes og viser kjørsignal, samtidig som sidesporet frigis. Hvis toget etter utkjøring fra sidesporet ikke skal passere blokkposten, skal togleder sperre strekningen etter at sidesporet er frigitt. Ordre om sperring må sendes til den stasjonen som ligger på motsatt side av blokkposten, sett i forhold til sidesporet. Når toget har kjørt ut fra sidesporet og eventuelt returnerer til den stasjonen sidesporet er underlagt, må linjeblokkens retningsinnstilling utløses ved først å oppheve sperringen av linjeblokken og så sende ordre KTP (Kunstig togpassering) til ankomststasjonen.

4.7 Iverksetting av disponering av arbeid i spor

Ved disponering av strekning for arbeid i spor må ikke arbeidet iverksettes eller kontaktmagneter settes på sporet før blokkstrekningen er fri for materiell, linjeblokken er utløst og ordre LBT (Sperring av linjeblokk) er sendt til stasjonene på begge sider av arbeidsstedet. Det skal heller ikke være automatisk gjennomgangsdrift, aktiv stasjonsautomat, ATL(Automatisk togledelse) eller magasinerte togveier på noen av stasjonene.

5. Lampekontroll

5.1 Manglende rødlyskontroll i innkjørhovedsignal

Linjeblokken kan ikke innstilles mot en stasjon hvor det mangler rødlyskontroll i innkjørhovedsignalet. Hvis innkjørtogveien på ankomststasjonen sikres først, kan linjeblokken retningsinnstilles fra avgangsstasjonen.

Hvis det ikke er rødlyskontroll i innkjørhovedsignalet på ankomststasjonen, utløses ikke retningsinnstillingen når toget forlater blokkstrekningen og kjører inn på ankomststasjonen. Hvis stasjonen med manglende rødlyskontroll i innkjørhovedsignal kan legges på «Gjennomgangsdrift»(G), løser linjeblokken ut når toget ankommer neste stasjon som ikke er på «G».

5.2 Manglende rødlyskontroll i utkjørhovedsignal

Utkjørtogvei kan ikke i noe tilfelle stilles mot en stasjon hvor rødlyskontroll mangler i utkjørhovedsignal for motsatt kjøreretning.

5.3 Manglende rødlyskontroll i blokkpost

Hvis det mangler rødlyskontroll i et blokksignal vil vi få en forlenget blokkstrekning. Dette innebærer at man bare kan kjøre ett tog om gangen på blokkstrekningene som deles av blokkposten.

5.4 Manglende gullyskontroll i forsignal

Hvis det mangler gullyskontroll i forsignal ved signal 23(vent stopp) og ved signal 24(kjør med redusert hastighet), vil signalet være slukket. Dette indikeres hos togleder.

6. Grensestasjon

6.1 Ordre

Til fast grensestasjon kan togleder kun sende ordrene som er angitt i egen ordreliste for vedkommende stasjon.

6.1.1 Generelle ordre

Til fast grensestasjon kan følgende ordre sendes:

  • Alle signaler i stopp (SSS)
  • Tilbaketaking av alle signaler i stopp (ASS)
  • Kunstig togpassering (KTP)
  • Sperring av linjeblokk (LBT)
  • Opphev sperring av linjeblokk (LBF)
6.1.2 Ordre for grensestasjoner med mulighet for automatisk gjennomgangsdrift

Noen grensestasjoner, som kan koble stillverket for automatisk gjennomgangsdrift, kan også manøvreres fra fjernstyringssentralen. For eksempel kan:

  • Den automatiske gjennomgangsdriften tas tilbake
  • Det frigis for lokal skifting
  • Det sikres togveier i hovedtogsporet
  • Automatisk togledelse (ATL) aktiveres og deaktiveres
  • Stasjonsautomat aktiveres og deaktiveres
6.1.3 Sidespor på linjen underlagt grensestasjon

Hvis sidespor på linjen er teknisk underlagt en grensestasjon, kan også disse ordrene sendes:

  • Frigiving av sidespor på linjen
  • Tilbaketaking av frigiving av sidespor på linjen

7. Betjening av andre anlegg

7.1 Veisikringsanlegg på fjernstyrt stasjon

7.1.1 Ordre

For å koble inn et veisikringsanlegg på stasjon utpekes det aktuelle veisikringsanlegget og ordre VBS sendes. For å løse ut et veisikringsanlegg på stasjon utpekes det aktuelle veisikringsanlegget og ordre VBH sendes.

7.1.2 Bemerk

Hvis togvei er sikret eller stasjonen er frigitt for lokal skifting, må togveien løses ut eller frigiving for lokal skifting tas tilbake med ordre LSF. Etter at togveien er løst ut eller frigivingen av lokal skifting tatt tilbake, må VBH sendes på nytt for å løse ut veisikringsanlegget.

Er stasjonen koblet for automatisk gjennomgangsdrift, må denne tas tilbake og ordre NUH sendes for utløsning av eventuell togvei. Etter at togveien er løst ut sendes ordre VBH på nytt for å løse ut veisikringsanlegget.

7.1.3 Hovedsignal som ikke viser kjørsignal på stasjoner med veisikringsanlegg

Hvis tog gis tillatelse til å kjøre forbi inn- eller utkjørhovedsignal som ikke viser kjørsignal på stasjon med veisikringsanlegg som ligger mellom utkjørhovedsignalene må ordresendingen foregå i denne rekkefølge.

  • Sporvekselen legges riktig for togveien.
  • Ordre om senking av veisikringsanlegget sendes.

Hvis veien feilaktig sperres før det has kontroll på at sporvekselen ligger riktig, utløses ikke veisikringsanlegget når toget passerer planovergangen. Anlegget kan da bringes i normalstilling ved å sende ordre VBH under forutsetning av at:

  • Alle stasjonens sporfelt er frie.
  • Ingen togveier er sikret.
  • Stasjonen ikke er frigitt for lokal skifting.
  • Stasjonen ikke er koblet for automatisk gjennomgangsdrift.

Dersom veisikringsanlegg på linjen har innkoblingsfelt inne på stasjonen er dette markert med en S og en pil (pilen angir togets kjøreretning). Disse planovergangene må sperres med ordre fra fjernstyringssentralen før muntlig tillatelse gis.

Se for øvrig TJN kap. 12

7.2 Sporvekselvarme

7.2.1 Indikering

Når sporvekselvarmen er innkoblet lyser en grønn V i stasjonsboks. Hvis grønn V ikke tenner etter at ordre er sendt for å koble inn sporvekselvarmen kan dette tyde på at ett eller flere varmeelement på stasjonen ikke fungerer.

7.3 Nødfrakobling av kontaktledningsanlegget

7.3.1 Generelt

I hver stasjonsboks er det en symbolbokstavknapp for nødfrakobling av kontaktledningsanlegg, som betegnes ”NFK”. I hvert strekningsbilde angis det hvilket nødfrakoblingsområde strekningen tilhører, for eksempel ”NFK:LVK-VBØ.” Området angis med gul skrift. Togleder skal alltid varsle elkraftsentralen når nødfrakobling er foretatt.

7.3.2 Ordre

For å foreta nødfrakobling av kontaktledningsanlegget, brukes kommandoen NFK på en vilkårlig stasjon i området. Ordren sendes ved å betjene knappen ”utfør” i SIA-menyen.

7.3.3 Indikering

Indikeringen som viser at nødfrakobling har blitt utført og at kontaktledningsanlegget på en strekningen er frakoblet, er smalere indikeringer for spor, linjen og togveier og eventuelt gul ramme.

7.3.4 Spenningssetting etter at nødfrakobling er foretatt

Når nødfrakobling er foretatt blir elkraftsystemet automatisk sperret for spenningssetting i 5 min. Den som har foretatt nødfrakobling skal straks ringe leder for kobling og melde fra om årsak til dette. Leder for kobling setter spenning på anlegget igjen i samarbeid med togleder.

8. Akustisk alarm(AAL) for utilsiktet passering av inn/utkjørhovedsignal.

8.1 Generelt

Gjelder ikke hovedsignaler ved blokkposter. Togleder skal etter at alarm er utløst, alltid klarlegge årsak og deretter kvittere alarmen i AAL-listen for å resette akustisk alarm.

8.2 Testing av akustisk alarm.

Alle operatørplasser som er tilknyttet akustisk alarm(AAL), skal testes(lys og lyd) en gang pr. uke.

9. Alarmer og feilhendelser

9.1 Alarmer

Det er definerte alarmer i egen alarmliste (AL), disse er:

  • Utløsing av avsporingsindikator
  • Utløsing av rasvarslingsanlegg
  • Innbrudd i relèhus
  • Brann i relèhus
  • ATC-feil som fører til nødstopp. Utløser en akustisk alarm og kommer opp i egen ATC-liste med egen knapp.

9.2 Feilhendelser

Feil og avvik i sikringsanleggene som ikke er definert som alarmer kommer i feillisten. Feillisten er strekningsvis oppdelt, og knappen for den aktuelle feillisten blinker når det er nye feil. I tillegg til dette vises det feilindikering for den stasjonen det gjelder ved at en ”F” blinker rødt i ”stasjonsboksen”. Tekst kommer opp i tekstlinja nederst på venstre strekningsskjerm og indikering vises i detaljbilde.

10. Styring av nødlys og brannventilasjon Drammen toglederområde

10.1 Generelt

Når elkraftsentralen ved TSS Drammen blir betjent fra Kristiansand skal togleder være pålogget Spectrum for å kunne betjene nødlys og brannventilasjon i aktuelle tunneler.

For pålogging og betjening, se brukermanual for pålogging Spectrum.

11. Vedlegg

11.1 Oversikt over strekninger som fjernstyres med Vicos 4.3 i følge denne instruks

  • (Skøyen) – Asker
  • Spikkestad – Heggedal
  • (Asker) – (Neslandsvatn)
  • (Drammen) – (Nordagutu) o/ Larvik
  • Hokksund – (Hønefoss)
  • Hjuksebø – Notodden
  • Neslandsvatn – Sira
  • (Sira) – (Stavanger)
  • (Grefsen) – (Hønefoss) o/ Roa
  • (Hønefoss) – (Bergen)
  • Bryn – Hove
  • Lillestrøm – (Charlottenberg gr.)
  • (Ski) – Kornsjø gr. Vestre linje
Informasjonen i Beredskapsportalen er kun beregnet til jobbrelaterte formål. Informasjonen skal ikke spres uten Bane NORs samtykke. Klikk OK for å bekrefte.