ABB Railmanager brukermanual

1. Innledning.

Operatørmanualen er en beskrivelse på hvordan stasjoner indikeres på skjerm og hvordan systemet betjenes med mus og tastatur.

2. Generelt.

Systemet er bygd opp strekningsvis. Strekningene er Lillehammer-Dombås, Dombås-Trondheim, Trondheim-Grong, Grong-Mosjøen og Narvik-Bjørnfjell samt Hamar-Røros. Hver strekning består av 2 stk. SattLine styresystemer, hvorav den ene styrer og den andre er stand-by (reserve) Ved feil, eller på kommando fra systemansvarlig, tar stand-by-systemet over styringen. SattLine styresystemene kommuniserer med PLS-er som er plassert på stasjonene, og disse er koplet mot sikringsanlegget ved hjelp av inn- og utganger. Se Systemskisse, dokument 3AJK000098-008.

En operatørplass består av en pc med 4 skjermer samt mus og tastatur. (Operatørplassen i Narvik har 2 skjermer) I tillegg finnes på operatørplassen et ordretastatur, samt lys og lydsignal for akustisk alarm. Se Systemskisse, dokument 3AJK000098-008.

Bildene består av 2 hovedvinduer, et konfigurasjonsvindu som viser alle bibliotek og programmer som systemet er bygget opp av, og et vindu som viser stasjonene på den strekningen man har valgt. Konfigurasjonsvinduet skal under drift alltid ligge bak vinduet med stasjonene slik at det ikke er synlig. Dersom konfigurasjonsvinduet ligger fremst, klikker man hvor som helst i bildet av strekningen, og konfigurasjonsbildet legger seg da bak bildet av strekningen.

Man veksler mellom vinduene som vanlig i Windows med å holde Atl-tasten nede og så trykke Tab-tasten på tastaturet til man kommer til det vinduet man vil ha øverst, da slipper man Alt-tasten, og det ønskede vinduet legges øverst.

For at man skal kunne gi ordre til stasjoner, må 2 betingelser være oppfylt:

  1. Man må være innlogget som togleder.
  2. Man må ha behørighet for å styre stasjoner.

Detaljer om disse beskrives i etterfølgende kapitler.

For detaljer om farger og hvordan de forskjellige symboler indikeres, se dokument 3AJK000098-014, TTSS Symbolbibliotek.

3. Visning av status.

Man kan se på en del info uten å være innlogget som togleder.

Dette er:

  • ­Oversiktsbilder som viser alle stasjonene på en strekning.
  • Litra, KL-brytere og blokkpostnavn i oversiktsbildene.
  • Detaljbilder på alle stasjonene pluss info om signal litra, sporveksel nummer, sporfeltnummer, PLO, lengder og telefon.
  • Feil-lister og driftsdagbok.
  • Behørighet.
  • Tognummermeny.

3.1 Oversiktsbilder

Oversiktsbildene viser et oversiktsbilde av strekningen med stasjonsnummer, stasjonsnavn, togspor, veksler, signaler, veisikringsanlegg og sidespor.

Øverst i høyre hjørne på alle skjermer finnes et roterende symbol. Dette:

Symbolet indikerer at man ser på oppdatert informasjon Symbolet roterer med 1 omdreing på 10 sekunder.

Symbolet indikerer at det man ser på bildene er oppdatert informasjon.

Det roterer når man ser bilder fra den CPU som styrer stasjonene man ser, når alt program i CPU-en går og når kommunikasjonen mellom operatørplassen og CPU-en går.

Dersom disse kriteriene ikke er oppfylt, vil symbolet stoppe, og det man ser på den aktuelle skjerm vil da ikke være oppdatert informasjon.

Øverst på alle skjermer finnes 3 knapper man kan klikke på for å få opp Signalnavn, KL-brytere og Blokkpostnavn. Denne:

Signal, KL-brytere og Blokkpost

Når en knapp er klikket på, blir det slik:

Signal

Her kan man klikke på alle slik at all informasjon er synlig samtidig.

For å ta bort informasjonen, klikker man på samme knapp engang til.

3.2 Detaljbilder

Man får opp og tar bort detaljbilder av stasjonene ved å klikke på stasjonsnummeret. Her:

Stasjonsnummer

Man kan også slå ordre XX35 på ordretastaturet. XX=stasjonsnummer. Man slår ordre 35 for å ta opp detaljbildet og ordre35 en gang til for ta det bort igjen.

Detaljbildet av stasjonen ser slik ut:

Detaljbilde av stasjon

3.2.1 Statisk info i detaljbilder.

Øverst vises stasjonsnavn, stasjonsnummer og forkortelse for stasjonsnavnet. På hver side vises navn på nabostasjonen og eventuelt blokkpostnavn med forkortelse. Under finnes Stillerapparat, plattform og togspor med signaler og sporveksler. På stasjoner med flere spor som ikke fjernstyres, vises disse i detaljbildet, men med tynnere streker. Her eksempel fra Hjerkinn:

Detaljbilde av stasjon

Nederst i detaljbildet finnes 6 knapper, som når de er klikket på, gjør informasjon synlig i bildet. Her kan man bare ha en knapp inntrykket om gangen, klikker man på en knapp som ikke er inntrykket, vil den knappen som eventuelt var inntrykket før, gå ut.

Hva som vises når de forskjellige knapper trykkes inn:

Signalnavn synlig

Signalnavn synlig.

Sporveksel synlig

Sporveksel synlig, her er også sporvekselsveiver og S-låser synlig.

Sporfeltnavn synlig

Sporfeltnavn synlig:

PLO synlig

PLO synlig. Her vises Navn, Km og hva slags anlegg. I tillegg vises her også Km for eventuelle sidespor

Lengder synlig

Lengder synlig. Her er lengde i Spor 1 og 2 forskjellig. Derfor vises 2 lengder. Der spor 1 og 2 er like lange, vises bare en lengde.

Telefoner synlig

Telefoner synlig.

3.2.2 Siste ordre til stasjon.

Nederst i høyre hjørne er et felt som viser de 4 siste ordrene som er sendt fra sentralen og som er bekreftet mottatt på stasjonen.

Siste ordre til stasjonen

Den øverste er den siste ordren som er sendt. Når nye ordre sendes, legges de inn på toppen, og de andre flyttes en plass ned.

3.2.3 Feil-liste for stasjonen

Nederst i venstre hjørne i detaljbildet for stasjonene er en trekant som man kan klikke på for å få opp en liste med hendelser, feilhendelser og alarmer på denne stasjonen. (En felles liste for alle stasjoner operatørplassen har behørighet på, ligger nederst på skjerm 1. Mer om denne senere) Lista for en stasjon ser slik ut:

Rød tekst indikerer feilhendelser

Rød tekst indikerer feilhendelser eller alarmer som fortsatt er aktive og som ikke er kvittert.

Grønn tekst indikerer at en hendelser er aktiv, eller at en feilhendelse eller alarmer er aktiv og er kvittert. (Hendelser skal ikke kvitteres, de bare vises med grønn tekst i lista mens de er aktive.)

Gul tekst indikerer feilhendelser eller alarmer som ikke lenger er aktive men som ikke er kvittert.

Når det er feil eller alarmer på stasjonen, vil det også indikeres i bilde på det aktuelle objektet, i henhold til Symbolbiblioteket.

3.2.4 Feil-liste for operatørplassen

Man kan ta opp en feil-liste for operatørplassen med funksjonstast ”F11” eller ved å klikke på dette symbolet i nederste venstre hjørne på skjerm 1:

Feil-liste for operatørplassen

Denne lista inneholder alle feil og alarmer fra de stasjonene som denne operatørplassen styrer. Lista ser ut som figuren over. Når ingen er innlogget, vil denne lista være tom. Se senere kapittel.

3.2.5 Behørighet

Man kan klikke på ”Behørighet” for å få opp en oversikt over hvilke operatørplasser som styrer de forskjellige strekninger. Her:

Man får da opp denne:

Behørighet operatørplassene

Se senere kapittel for mer detaljert beskrivelse.

3.2.6 Strekning

Man kan klikke på ”Strekning” for å velge strekning. Her:

Strekning

Man får da opp denne menyen og klikker på den strekningen man vil se på:

Detalbilde strekninger

For å ta bort igjen menyen, klikk på ”Strekning” en gang til.

3.2.7 Kommunikasjon

Man kan klikke på ”Kommunikasjon” for å få opp en oversikt over alle kommunikasjonskanalene ut mot stasjonene. Her:

Kommunikasjonskanaler

Man får da opp denne oversikten:

Strekninger kommunikasjon

Klikker man på f.eks Dombås-Trondheim, får man opp denne:

Detaljbilde kommunikasjons på strekning

Her vises følgende tekst på stasjonene:

OKKommunikasjonen går som den skal på fast samband.
Feil på fastDet er feil på det faste sambandet
Feil på oppringtDet er feil på det oppringte sambandet
Komm. på oppringtKommunikasjonen går på oppringt samband
IBIndikeringsblokkering

Når den oppringte linja er oppkoblet, vil den svarte linja fra sentralen og til den ytterste stasjonen på bildet over være gul.

Den togleder som har behørighet på stasjonene, kan sette IB PÅ eller IB AV på alle stasjonene på en kanal samtidig ved hjelp av disse knappene:

Behørighet på stasjonene

4. Innlogging

Når systemet starter opp, har ingen tilgang til å utføre noe på systemet. Man kan bare se på det som er beskrevet i kapittel 3. Man må logge seg på for å få tilgang til å utføre noe. Dette gjøres ved å klikke med musa på Drift og deretter ”Logge Inn” i menyen i toppen av enten konfigurasjonsvinduet eller hovedvinduet for strekningen, slik:

Logge inn

Man får da opp denne menyen:

Brukernavn og passord

Skriv inn brukernavn og passord og klikk på OK. Dersom man har skrevet inn et gyldig brukernavn og passord, blir man logget på systemet, og får da tilgang til de funksjoner som den aktuelle brukeren er gitt tilgang til. Dersom man skriver inn feil brukernavn eller feil passord, kommer denne menyen opp:

Galt passord

og man må klikke ”OK” og deretter skrive passord på nytt.
NB! Man får opp denne menyen også når det er brukernavnet som er skrevet feil.

5. Behørighet (styringsområder)

5.1 Generelt

Når man er logget inn som togleder, kan man få behørighet til å styre ett eller flere områder. Dette gjøres ved at man tar opp menyen for behørighet ved å klikke på ”Behørighet” i operatørmenyen. Denne:

Behørighet

Man får da opp dette vinduet:

Detaljbilde behørighet

Det som er markert lysegrønt, viser hvilken operatørplass man sitter på, her OP5, og knappene i det lysegrønne felter er tilgjengelig fordi togleder er logget inn. Dersom togleder ikke er logget inn, vil det være kryss over alle knappene i det lysegrønne feltet, slik som det er under OP1, 2, 3, 4, 7 og 8.

Til venstre vises hvilket område man tar kontroll over med de forskjellige knappene. Navnene i parentes viser at denne stasjonen ikke inngår i området som velges, bare fra eller til denne stasjonen.

5.2 Reservere områder.

Man reserverer et område ved å klikke på knappene i det grønne feltet. Klikker man knappen ut for ”(Dombås)-Oppdal”, får man opp denne menyen:

Reservere område

Klikker man så på knappen ”Reserver”, reserverer man området Dombås-Oppdal til denne operatørplassen. Gjør man det samme for ”(Oppdal) - (Støren)” og ”(Støren) - (Trondheim)”, vil menyen se slik ut:

Områder som styres på andre operatørplasser

Under OP1, OP2 osv vil man se hvilke områder som styres av de andre operatørplassene.

Her ser man at Lillehammer-Dombås styres fra OP1, Trondheim-Mosjøen fra OP4, Dombås-Trondheim fra OP5 (den man sitter ved), Narvik-Bjørnfjell fra OP7 og Hamar-Røros fra OP8.

5.3 Overføring av behørighet for et område til en annen operatørplass.

Når man har reservert et område, kan man frigi det slik at en annen operatørplass kan overta behørigheten for området. Dette gjøres ved å klikke på knappen til høyre for det området man vil frigi, og man får opp samme meny som over, men nå kan man klikke på ”Frigi”.

Frigi

Etter at man har klikket på ”Frigi”, begynner knappen for dette området å blinke mørk grønn / lys grønn. Dette betyr at nå er området frigitt slik at en annen operatør kan overta området. Den som klikket Frigi har fortsatt behørigheten på området helt til en annen operatørplass reserverer området.

Dersom ingen annen operatørplass reserverer området innen 1 minutt, slutter det å blinke i knappen, og da er det ikke lenger mulig for andre operatørplasser å reservere området.

5.4 Kommunikasjonsfeil mot andre operatørplasser

Dersom den operatørplassen man sitter ved ikke har kontakt med andre operatørplasser, vil bakgrunnen på den operatørplassen bli rød. Slik:

Manglende kontakt med andre operatørplasser

Her sitter man ved OP5, og den har ikke kontakt med OP2.

5.5 Tvangsreservere et område

Som beskrevet i forrige kapittel, må altså et område være frigitt før en annen operatørplass kan ta styringen på det området.

Dersom det oppstår en situasjon at et område er reservert på en operatørplass, og denne operatørplassen feiler,(går ned), må man kunne ta over kommandoen fra denne operatørplassen til en annen operatørplass uten at området er frigitt.

Dette gjøres ved at man logger seg inn som en bruker som har rettighet til å gjøre dette. ( I systemet kalt supertogleder)

Gjør som i kapittel 4 Innlogging og logg inn som bruker Supertogleder med riktig passord.

Da står det ”TR” i alle knappene for å reservere et område som allerede er reservert på en annen operatørplass. Det betyr at her kan man TvangsReservere området.

Bildet under illustrerer at OP2 har gått ned, den er rød bakgrunn, og at Supertogleder er innlogget, det står TR i knappene for områdene som var reservert på OP2 før den gikk ned. Man ser ikke at dette området var reservert på OP2 fordi når man mister kontakten med en operatørplass, fjernes indikeringen på denne. Men i og med at det står TR i knappen, er området reservert av en annen operatørplass, og ingen av de andre som har reservert dette området, altså må det være reservert på OP2.

Tvangsreservere et område

Ved å klikke på knappen med ”TR” for ”(Oppdal)-(Støren)”, får man opp denne menyen:

Tvangsreserver

Ved å klikke på Tvangsreserver, tar man over området til denne operatørplassen, og menyen blir slik:

Bilde etter at man har tvangsreservert et område

5.6 Utlogging

Når man ikke lenger skal være innlogget som togleder. Klikker man på Drift i menyen, og deretter Logge ut. Da blir det kryss over knappene på den operatørplassen man sitter ved, som betyr at man ikke kan reservere områder. Slik ser menyen ut etter utlogging:

Utlogging

OBS! Dersom man ikke frigir områder før man logger seg ut, vil disse områdene være reservert på denne operatørplassen, men ingen vil kunne styre stasjonene før man logger ser inn igjen som togleder.

6. Ordregiving

Når man er innlogget som togleder og man har tatt kontroll (behørighet) på et område, har man tilgang til å sende ordre til stasjonene på det aktuelle området.

Man kan sende ordre på 3 forskjellige måter.

  1. Med mus
  2. Med ordretastatur
  3. Med pc-tastatur

6.1 Ordregiving med mus

Når ordre skal gis med mus, er prinsippet følgende: Man klikker på det objektet man vil sende ordre til og får da opp en meny. Deretter klikker man på den ordretasten i menyen som er den ordren man vil sende. Når man har klikket på en knapp, vil ordren bli sendt, og menyen blir borte.

Dersom man tar opp en meny og ikke klikker på en knapp i menyen, vil menyen bli borte av seg selv etter en tid.

I menyer kan teksten i knappene være enten svart eller grå. Der teksten er svart blir en ordre sendt når man klikker, der teksten er grå blir ingen ordre sendt når man klikker, det vil si at ordren er ikke tillatt. Det vil heller ikke bli noen markering på at knappen trykkes inn når man klikker på den.

6.1.1 Hovedsignal

Når man klikker på et hovedsignal, får man opp denne menyen:

Hovedsignal

Her kan man velge:

”KEF” sender ordre om utkobling av akustisk alarm for ett tog. Dersom akustisk alarm er utkoblet, vil det stå ”KET” i denne knappen, og man vil da ta tilbake utkoblingen for ett tog.

”KFF” sender ordre om utkobling av akustisk alarm for flere tog. Dersom akustisk alarm er utkoblet, vil det stå ”KFT” i denne knappen, og man vil da ta tilbake utkoblingen for flere tog.

”ATL På” setter ”Automatisk togledelse” på for dette signalet. Dersom ATL er på vil ”ATL Av” være tilgjengelig. (ATL er beskrevet lenger bak i dette dokumentet).

Knappene ”HTV” og ”KRYSS” benyttes for å stille togveier. Se kapittel Togveier.

6.1.2 Veksler

Klikker man på en sporveksel, får man opp denne menyen:

Veksler

Sporvekselen som menyen tilhører vil da bli markert med en firkant så lenge menyen er på skjermen. Her er ”V+” ikke tilgjengelig, dvs at vekselen ligger i pluss. ”V-” sender ordre veksel til minus, ”VXO” sender ordre Vekselomlegging. Programmet på stasjonen vil da styre vekselen til motsatt stilling av den som den sist ble kjørt.

6.1.3 Sporfelter

På de sporfeltene hvor det er mulig å sende ordre om sperring, kan man kan klikke på et sporfeltet og får opp denne menyen:

Sporfelter

”SST” sender ordre ”Sperring”, ”SSF” sender ordre ”Tilbaketaking av sperring”

”SST” er tilgjengelig når togspor ikke er sperret, ”SSF” er tilgjengelig når togspor er sperret.

Vær oppmerksom at når man sender ordre tilbaketaking av sperring, tar man tilbake sperring av alle togspor på stasjonen med en ordre.

6.1.4 Blokksporfelter

På blokksporfelter har man tilgang til å sende ordre Sperring, ”LBT”, Tilbaketaking av sperring, ”LBF” og Kunstig togpassering, ”KTP”.

Blokksporfelter

6.1.5 Veisikringsanlegg

Bildet under viser Søberg med all info om planoverganger (Knapp PLO er trykket inn).

Veisikringsanlegg

Der man må senke veisikringsanlegg manuelt dersom tog kjører uten signal, er det markert med en firkant over symbolet for veisikringsanlegget. For å få opp menyen for veisikringsanlegget, klikker men i denne firkanten og får opp denne menyen:

Veisikringsanlegg manuelt

Her kan man sende ordre ”SENK” eller ”NUH”. Ordre ”NUH” sender 2 ordre, først 88, deretter 85, på alle stasjoner unntatt på strekningen Hamar-Røros. Her sendes bare ordre 85.

Pil til venstre eller høyre angir at man må sende ordre ”SENK” når tog kjører i pilens retning uten signal, ellers vil ikke veisikringsanlegg gå på når toget kjører. Dette gjelder bare for veisikringsanlegg som ikke er inne på stasjonene, inne på stasjonene må man alltid sende ordre ”SENK” i begge retninger.

6.1.6 Sidespor

Ved å klikke på sidespor kan man sende ordre ”FRIGI” og ”TILBAKE”. Under er ”Fåberg omformer” sidespor markert.

Sidespor detaljbilde

6.1.7 Stilling av togveier

Prinsipp for å stille togveier:

Man markerer startpunkt, eventuelle viapunkter, deretter sluttpunkt og velger HTV i menyen for sluttpunktet. De punktene som blir klikket på i togveien, markeres med grå bakgrunn til man velger HTV, eller fjerner markeringene. Togveier kan stilles over flere stasjoner, se kapittel ”Lange togveier”. Dersom HTV er grå, og dermed ikke tilgjengelig når man klikker på sluttpunktet, betyr det at man forsøker å stille en togvei som ikke er tillatt. Det kan være at man for eksempel forsøker å stille en togvei inn i et sperret togspor.

Dersom man har klikket på startpunkt, eventuelle via-punkt og sluttpunkt, men ikke ønsker å klikke HTV, kan man fjerne markeringene ved å ta bort menyen på det siste punktet men klikket på i togveien. Dette kan man gjøre ved å klikke på sluttpunktet en gang til. Dersom man ikke klikker HTV innen en gitt tid, vil alle markeringer forsvinne av seg selv.

Dersom man klikker på et punkt som ikke kan bli en togvei fra det forrige punktet man klikket, vil dette siste punktet bli begynnelsen på en ny togvei, og punktene som var markert før man klikket dette siste punktet vil bli borte. F. eks. dersom man klikker på et innkjørsignal og deretter på et utkjørsignal i motsatt retning, vil markeringen på innkjørsignalet bli borte, og man vil begynne en ny togvei fra utkjørsignalet man klikket på sist.

På noen stasjoner, Heimdal og Steinkjer, kan man stille utkjørtogvei fra enten X, S eller M. Har man klikket på S eller X som startpunkt, kan man ikke klikke på M, fordi dette er hverken et startpunkt i en annen togvei eller et mulig sluttpunkt. For å velge sluttpunkt må man klikke på enten fiktivt utkjør eller på et mulig sluttpunkt lenger ut.

Dersom ATL er på når togleder sender ordre om togvei, blir ATL automatisk slått av.

6.1.8 Innkjørtogvei

Man klikker først på et innkjørsignal, deretter på et mulig sluttpunkt, og i menyen for sluttpunktet kan man nå velge HTV. Eksempel:

Innkjørtogvei

Her har man først klikket på hovedsignal A, deretter hovedsignal N. Når man har valgt både startpunkt og sluttpunkt, blir HTV tilgjengelig i menyen.

6.1.9 Utkjørtogvei

Man klikker først på et utkjørsignal, deretter på et fiktivt sluttpunkt eller på innkjørsignalet på neste stasjon, og i menyen for sluttpunktet kan man nå velge HTV. Eksempel:

Utkjørtogvei

Her har man først klikket på hovedsignal N, deretter fiktivt utkjørsignal. Når man har valgt både startpunkt og sluttpunkt, blir HTV tilgjengelig i menyen.

6.1.10 Innkjør og utkjørtogvei i en ordre

Man klikker først på et innkjørsignal, deretter på eventuelt via-punkt og deretter på et fiktivt utkjør, og i menyen for sluttpunktet kan man nå velge HTV.

Eksempel gjennom i rettspor:

Innkjør- og utkjørtogvei i en ordre

Her har man først klikket på hovedsignal B, deretter fiktivt utkjør 22. Da har man valgt både startpunkt og sluttpunkt, og HTV blir tilgjengelig i menyen. Her stilles først utkjør M, deretter innkjør B-M. Man kunne i dette tilfelle klikket på hovedignal M som et via-punkt, men det er ikke nødvendig. Klikker man som i eksemplet over, ingen viapunkter, stilles det gjennom i rettspor.

Eksempel gjennom i avvikspor:

Eksempel gjennom avvikspor

Her har man først klikket på hovedsignal B, deretter på hovedsignal O og så fiktivt utkjør 22. Da har man valgt både startpunkt og sluttpunkt, og HTV blir tilgjengelig i menyen. Her stilles først utkjør O, deretter innkjør B-O.

6.1.11 Kryssing

Man klikker først på et innkjørsignal, deretter på et mulig sluttpunkt, og i menyen for sluttpunktet kan man nå velge KRYSS. Eksempel:

Kryssing

Her har man først klikket på hovedsignal A, deretter hovedsignal N. Da har man valgt både startpunkt og sluttpunkt, og KRYSS blir tilgjengelig i menyen. Klikker man KRYSS, stilles først den innkjørtogveien man har valgt, deretter magasineres resten av togveiene i en kryssing. Her stilles innkjør A-N, deretter magasineres innkjør B-M, utkjør M og utkjør N.

6.1.12 Lange togveier

Man stiller lange togveier på samme måte som togveier på en stasjon ved å klikke på startpunkt, sluttpunkt og deretter HTV. Eksempel:

Lange togveier

Her stilles togvei fra hovedsignal A på Søberg til hovedsignal L på Melhus. Man kan om man vil, klikke på KRYSS på Melhus og magasinerer kryssing der som beskrevet over.

Skal man stille i avvikspor på Søberg og til og med utkjør på Melhus, gjøres det slik:

Lange togveier i avviksspor

Her stilles togvei fra hovedsignal A på Søberg, via hovedsignal N på Søberg og til og med hovedsignal L på Melhus.

Man må altså benytte via-punkter for å stille gjennom i avvikspor. Skal man stille gjennom i rettspor trenger man ikke benytte via-punkter.

Dersom det ikke er tillatt å stille en eller flere av togveiene som inngår i den totale togveien, vil man ikke få HTV tilgjengelig i sluttpunktet. Man kan for eksemel ikke stille lang togvei over en sperret blokkstrekning. Man må da stille den lange togveien som flere kortere togveier hvor alle togveier som inngår er tillatt å stille.

6.1.13 Stilling av skifteveier

Prinsipp for å stille skifteveier er de samme som for å stille togveier.Man markerer startpunkt, eventuelle viapunkter, deretter sluttpunkt og velger DTV i menyen for sluttpunktet. De punktene som blir klikket på i skifteveien, markeres med grå bakgrunn til man velger DTV, eller fjerner markeringene. Slik:

Stilling av skifteveier

6.1.14 Sette dvergsignal i stopp

Ønsker nam å stille et dvergsignal i stopp, klikker man på dvergsignal eller et kombinert signal og klikker SIS i menuen Slik:

Sette dvergsignal i stopp

6.1.15 Tidsutløsing av skiftevei

Ønsker man å tidsutløse en skiftevei, klikker man på dvergsignalet eller det kombinerte signalet i enden av skifteveien og velger NUD i menyen. Slik:

Tidsutløsning av skiftevei

6.1.16 Stasjonsmeny

I tillegg til å klikke på objekter i bilde, finnes en meny for å sende ordre som ikke er knyttet til noe objekt i bilde. Denne menyen får man opp ved å klikke på stasjonsnavnet.

Stasjonsmeny

Også her gjelder at knapper med grå tekst er det ikke mulig å klikke på.

Herfra kan man sende følgende ordre:

OrdreForklaringGammel ordre
SSSSignalstopp88
ASSAnnullering av signalstopp86
NUHTidsutløsning
Sender ordre 88, deretter 85
88
deretter
85
AGTGjennomkobling33
AGFTilbaketaking av Gjennomkobling.
Denne ligger på samme knapp som AGT
34
RSTStart av reservestrøm69
LSTFrigiving for lokal skifting31
LSFTilbaketaking av lokal skifting85
STSFrigiving for stasjonsmanøvrering32
VVTSporvekseloppvarming på77
VVFSporvekseloppvarming av78
ATL PÅSetter ”ATL på” på alle signalerIngen
ATL AVSetter ”ATL av” på alle signalerIngen
HTV07Kryssing A-X, B-Y. Første tog på varselfelt får innkjør først.Ingen
HTV08Kryssing A-Y, B-X. Første tog på varselfelt får innkjør først.Ingen
HTV10Kryssing. Første tog på varselfelt får innkjør til avvikspor.Ingen
KVJKvittering av jordfeil85
IB PÅIndikeringsblokkering på37
IB AVIndikeringsblokkering av36
TEST 72Test-ordre72
TEST 73Test-ordre73

På Rørosbanen finnes 3 ekstra knapper nederst i stasjonsmenyen. Her:

Stasjonsmeny Rørosbanen

Disse benyttes for å sette planovergangsautomat På og Av, og for å redigere i liste for hvilke tog automaten skal holde igjen ordre om utkjør. Ordrene Automat På og Av kan gis bare med mus. Når automaten er på, indikeres det med en svart A på gul bakgrunn rett under stasjonsnummeret.

Klikker man på Liste. Får man opp en ny meny. Denne:

Automater

På denne stasjonen skal automaten vente med å stille utkjør til 3 minutter før avgangstid for togene 2378, 2380 og 2384, ut mot signal M eller O.

Dersom automaten skal vente med å stille utkjør i andre retningen, vil kolonnen under ”Mot L/N” også være tilgjengelig for å skrive inn tognummer.

6.1.17 Nødfrakopling av kjørestrøm

Nederst på alle skjermer finnes en meny for å foreta nødfrakopling av kjørestrøm. Denne:

Nødfrakobling av kjørestrøm

Her er den ene knappen grå, dvs at denne operatørplassen ikke styrer stasjonene Ler-Trondheim.

Ved å klikke på knappen NFK får man opp en ny meny hvor man må bekrefte at man vil foreta nødfrakopling. Denne:

Nødfrakobling strekning

For å foreta nødfrakopling klikker man på OK. Vil man avbryte, klikker man på Avbryt.

Man kan også foreta nødfrakopling med å sende ordre 87 fra ordretastaturet til den stasjon man vil foreta nødfrakopling på. Vil man koble ut strømmen på Fokstua, stasjon nr 52, kan man sende ordre 5287. Da blir ordre 87 sendt til Kongsvoll, stasjon nr 53, som er der bryteren for utkobling ut strømmen sitter.

Man slår altså ordre til den stasjon man vil koble ut strømmen på, og så sender systemet ordren til den stasjon hvor bryteren sitter.

6.2 Ordregiving med ordretastatur

Ordregiving med ordretastatur gjøres som på R-CTC-tastaturet. Tastaturet har et display som viser hva man skriver inn. Når man har sendt en ordre (trykket S), blir displayet slettet når man starter på en ny ordre. Ønsker man å starte på nytt med en ordre uten å sende det man har skrevet inn, må man trykke R for å Resette (slette) displayet.

6.3 Ordregiving med pc-tastatur

Ordregiving med pc-tastatur gjøres som på R-CTC-tastaturet. For å benytte pc-tastaturet må man aktivere et felt på skjermen for å skrive i. Dette feltet finnes i menyen øverst på skjerm 3. Her:

Ordregiving med PC tastatur

For å aktivere kan man enten klikke i feltet med mus, eller man trykker tast ”F8” på pc-tastaturet. Når feltet er aktivert, vin bakgrunnen på det som står i feltet bli blå.

6.4 Siste ordre fra tastatur

Siste ordre som er gitt med enten ordretastatur eller pc-tastatur vises i dette feltet:

Siste ordre fra tastatur

Feltet her oppdateres når man entes trykker S på ordretastaturet eller Enter på pc-tastaturet.

OBS ! Det som vises her er det siste som er forsøkt sendt. Dette er ikke ordre som er bekreftet mottatt på stasjon. For å se det som faktisk er sendt til stasjonene, må man se på siste ordre i detaljbildet for aktuell stasjon.

6.5 Ordre ikke tillatt

Dersom man forsøker å sende ordre fra enten ordretastatur eller pc-tastatur, som ikke er tillatt, f. eks. innkjør til et sperret spor, vil man få melding ”Ikke tillatt” med gul bakgrunn i feltet for siste ordre. Slik:

Ordre ikke tillatt

7. Tognummer

7.1 Generelt

Alle tog har et tognummer, som består av maksimum 5 tegn. Tognummeret er plassert over sporet der toget befinner seg og følger toget når det belegger sporfelter.

På en vanlig 2-spors stasjon kan man normalt legge inn tognummer på følgende plasser:

Togspor og blokkstrekning. Disse:

Tognummer

På vekselfelter er det også tognummer, men her kan man skrive inn tognummer bare når det er belegg på vekselfeltet, eller det står et tognummer som ikke har blitt slettet.

Dersom man på vekselfelt har indikering på at tog har passert signal i stopp, og man sletter det tognummeret som passerte signal i stopp, er det ikke mulig å legge inn et nytt tognummer på vekselfeltet før alarmen er borte.

Dersom et tog besetter flere sporfelter etter hverandre, er det mulig å legge inn tognummer bare i endene av toget, og er det lagt inn et tognummer i ene enden, så er det ikke mulig å legge inn tognummer i andre enden av toget.

7.2 Innskriving og redigering av tognummer

Der det ikke er noe tognummer, klikker man over sporet, der tognummeret skal være. Man får da opp denne menyen:

Innskriving og redigering av tognummer

Teksten i det blå feltet øverst viser hvilket felt tognummeret tilhører, her Søberg , Sporfelt X.

Man klikker i feltet bak ”Tognummer:”, og kan da skrive inn ønsket tognummer. Når tognummeret er skrevet trykker man Enter.

Et nytt tognummer får alltid dagens dato som dagkode. Dagkoden er datoen toget starter fra avgangs-stasjonen. Vil man endre dagkoden, benyttes knappene + og - .

I feltet under ”Kommentar:” kan man skrive inn en kommentar på max 25 tegn.

(Når man skriver kommentar eller tognummer, kan man fortsette å skrive flere tegn enn det som er tillatt, men når man trykker OK blir teksten kuttet etter 25 respektive 5 tegn.)

Etter at man har skrevet inn det man skal, klikker man ”OK”. Tognummeret legges da inn på det feltet som er markert. Ønsker man å avbryte uten å legge inn noe tognummer, klikker man på ”Avbr.”

Dersom det tognummeret man har skrevet inn finnes i systemet fra før, kommer melding ”Tognummer finnes fra før”. Slik:

Tognummer finnes fra før

For å komme videre og eventuelt legge inn et annet tognummer, må man trykke ”Avbr.” (eller krysset oppe til høyre) for å fjerne menyen, og så begynne på nytt.

Når man klikker på et tognummerfelt hvor det finnes et nummer, vil menyen se slik ut:

Tognummerfelt

Her kan man gjøre følgende:

Bytt. Klikker man på ”Bytt”, blir feltene for tognummer og kommentar blanke, og man kan skrive inn nytt tognummer, endre Dagkode og skrive ny kommentar. Deretter klikker man OK. Klikker man ”Avbr.”, vil man beholde det som var før man klikket ”Bytt”.

Kom. Klikker man på ”Kom”, kan man endre på kommentaren. Deretter klikker man OK. Klikker man ”Avbr.”, vil man beholde det som var før man klikket ”Kom”.

Slett. Klikker man ”Slett”, slettes alle felter umiddelbart, og menyen forsvinner.

Fra og Til. Disse benyttes for å flytte et tognummer. Klikker man på ”Fra”, flyttes tognummeret til en mellomlager. Deretter klikker man på det tognummerfeltet man vil flytte tognummeret til, får opp menyer og klikker ”Til”. Tognummeret flyttes da fra mellomlageret til dette feltet.

Ruteplan. Klikker man på ”Ruteplan”, vil man få opp et vindu for å redigere i ruteplanen for toget. Dette beskrives i kapittel ATL-funksjoner.

ATL. Klikker man på ”ATL”, setter man ”AutomatiskTogLedelse” på for dette toget. Dette beskrives i kapittel ATL-funksjoner.

7.3 Stableboks

På endestasjoner kan man legge inn inntil 3 tognummer i en kø slik at tog som kommer fra et område uten tognummer tar med seg det øverste tognummeret fra køen, og de neste flyttes en plass opp slik at neste tog tar med seg neste tognummer.

Her ut fra Trondheim nordover mot Leangen.

Stableboks tognummer

Man legger inn tognummer i køen ved å klikke på området der køen vises. Man får da opp denne menyen:

Tognummer i køen

Her skriver man inn togmummer 1, 2 og 3, som beskrevet over, og tar deretter bort menyen med krysset øverst til høyre.

7.4 Tognummerfarger

Farger på tognummer er beskrevet i Symbolbiblioteket.

8. Driftsdagbok

Driftsdagbok er en liste med de siste 3000 hendelser som finnes i loggen for hver stasjon. Lista oppdateres hvert 15. sekund, eller på kommando.

Driftsdagboka kan hentes opp fra detaljbildet på hver enkelt stasjon. Her:

Driftsdagboksymbol

Man får da opp dette vinduet:

Detaljbilde driftsdagbok

Her står siste hendelse øverst.

Med knappene til høyre kan man bla i lista 1 linje, 50 linjer og 500 linjer opp eller ned i lista. Man kan også gå helt til bunnen eller toppen av lista.

Med knappen ”Frys” kan man låse lista slik at den ikke oppdateres automatisk.

På toppen finnes en knapp ”Oppdater siste” som man kan klikke på for manuell oppdatering.

Lista blir automatisk borte når den har stått oppe 1 time.

9. Hendelser, Feilhendelser og Alarmer

Hendelser, feilhendelser og alarmer vises i klartekst i en eller flere lister i tillegg til indikering i bildene. Indikering i bilder er beskrevet i Symbolbiblioteket.

På en del signaler skal det registreres hendelser. Dette er helt normale hendelser som vises i klartekst i lista for hver stasjon når de er aktive. Det kan være hendelser som ikke vises i bildene, for eksempel at sporfelt L1 eller M1 er belagt.

Feilhendelser er feilsituasjoner som skal påkalle operatørens oppmerksomhet. Feilhendelser vises i klartekst i linja nederst på skjerm 1, i lista for operatørplassen og i lista for den aktuelle stasjon.

Alarmer er alvorlige hendelser, f.eks. avsporing og passering av signal som ikke viser kjør. Alarmer indikeres på samme måte som feilhendelser i listene, men passering av signal som ikke viser kjør gir i tillegg et lys og lydsignal på den operatørplassen som styrer aktuell stasjon.

9.1 Lister

Tekstene i listene vises med 3 forskjellige farger, avhengig av status.

Rød tekst indikerer feilhendelser eller alarmer som fortsatt er aktive og som ikke er kvittert.

Grønn tekst indikerer at en hendelser er aktiv, eller at en feilhendelse eller alarm er aktiv og er kvittert. (Hendelser skal ikke kvitteres, de bare vises med grønn tekst i lista mens de er aktive.)

Gul tekst indikerer feilhendelser eller alarmer som ikke lenger er aktive og som ikke er kvittert.

I listene er det en del opplysninger over selve listen. Dette er info om hva som finnes i listene.

Heading lister

Alvorlighet og klasse er systemopplysninger for inndeling av alarmer.
Tallene under den gule trekanten angir antall ukvitterte, ikke aktive feil.
Tallene under den grønne trekanten angir antall kvitterte, aktive feil.
Tallene under den Røde trekanten angir antall ukvitterte, aktive feil.
Tallene under den gule trekanten med kryss over, angir antall blokkerte alarmer. Dette benyttes ikke i TTSS.

Av symbolene til venstre er det bare denne som benyttes.

Symbol som kan benyttes

Klikker man på den, får man opp en meny for å kvittere alle feil i lista samtidig. Denne:

Kvittere alle alarmer

Klikker man på ”Ja”, kvitteres alle feil. Klikker man på ”Nei” blir menyen borte.

Det finnes 3 typer lister i systemet:

1. Linje nederst på skjerm 1.

Linja nederst på skjerm 1 viser siste ukvitterte feil eller alarm (rød eller gul tekst) på de stasjonene som denne operatørplassen har behørighet på.

2. Liste for operatørplassen.

Lista kalles opp med F11 eller ved å klikke på symbolet helt til venstre i linja over. Dette:

Symbol for å få opp listen

Den kan se slik ut:

Liste for operatørplassen

Denne lista inneholder alle feilhendelser og alarmer på de stasjonene som denne operatørplassen har behørighet på. Den viser både aktive og ikke aktive ukvitterte feil og alarmer samt kvitterte aktive feil og alarmer. (rød, gul og grønn tekst)

3. Liste for hver enkelt stasjon.

Denne lista kalles opp ved å klikke på trekanten nederst til venstre hjørne i detaljbildet for stasjonene. Den kan se slik ut:

Liste for hver enkelt stasjon

9.2 Kvittering av feilhendelser og alarmer

Man kan kvittere feilhendelser og alarmer på 3 forskjellige måter.

  1. Med ”F12” på pc-tastaturet. Denne kvitterer den feilen som vises på raden nederst på skjaerm1.
  2. Med ”Ack”-tasten på operatørtastaturet. Denne kvitterer den feilen som vises på raden nederst på skjerm1.
  3. Ved å klikke på trekanten foran teksten i feil-listene. Denne kvitterer den feilen som står på den linja man klikker på.

Når det er feil eller alarmer på stasjonen, vil det også indikeres i bilde i henhold til Symbolbiblioteket. Stasjonsnummeret blinker når det er ukvittert feil på stasjonen, det er fast rødt når det er kvittert feil på stasjonen. Feilen vises også på det aktuelle objektet, eller som en tekst i detaljbildet.

9.3 Akustisk alarm

Alarm ved passering av signal som ikke viser kjør gir i tillegg til tekst og indikering i bildet, et lys og lydsignal på den operatørplassen som styrer aktuell stasjon. Det starter med blinkende lys. Dersom alarmen ikke kvitteres innen 5 sekunder, starter en lydalarm. Dersom alarmen ikke blir kvittert innen ytterligere 5 sekunder, øker lyden i intensitet. Når alarmen blir kvittert, opphører både lyd og lys-signalet.

Man kvitterer denne alarmen på samme måte som beskrevet over, men dersom man trykker Ack-tasten på ordretastaturet, opphører lyd og lys-signalet selv om det er annen alarm eller feilhendelse som står på raden nederst på skjerm 1.

9.3.1 Resetting av akustisk alarm ute på stasjonen

Når en akustisk alarm mottas av sentralen, sendes automatisk et kvitteringsbit tilbake til stasjonen, som kvittering om at alarmen er mottatt.

Akustisk alarm resettes automatisk på stasjonen når kvitteringsbit fra sentralen er mottatt og sporfelt som genererte alarmen er fritt.

For å resette alarmen manuelt, må togleder sende ordre ”Tilbaketaging av signalstopp”, Ordre 86 eller ASS.

Dersom stasjonen er stasjonstyrt, kan Txp resette alarmen manuelt ved å aktivere og ta tilbake signalstopp.

9.3.2 Skriving av kommentarer i liste med alarmer

For alarmer finnes det en egen liste hvor togleder kan skrive inn kommentarer. Det finnes en liste for hver strekning. Denne tar man opp ved å klikke på ”Liste” under Alarmer i menyen på toppen av skjerm 3. Her:

Skriving av kommentarer i liste med alarmer

Når man klikker på ”Liste” får man opp en meny for å velge strekning.

Klikker man på strekning, får man opp denne:

Velge strekning for alarmer

Listen ser slik ut. Nye alarmene kommer inn i bunnen av lista, og de gamle flyttes oppover.

Detaljbilde alarmer

Alarmer er vist med rød tekst, kommentarer er vist med svart tekst.

Framgangsmåte ved innskriving av kommentarer er følgende:

  1. Reserver lista
  2. Marker hvor kommentar skal inn.
  3. Skriv kommentar.
  4. Skriv inn signatur.
  5. Klikk ”Legg inn”.
  6. Skriv eventuelt flere kommentarer
  7. Frigi lista.

Bare en togleder kan skrive kommentar i lista om gangen. Derfor må man reservere lista for å kunne skrive inn kommentarer. Dersom lista allerede er reservert på en annen operatørplass, vil det vil stå ”Opptatt” i nederste høyre hjørne, (der det står ”Reserver” i bildet over) og det vil være et kryss over knappen. Dersom lista ikke er reservert på noen annen operatørplass, vil den være som vist over. For å reservere lista, klikker man på knappen ”Reserver” i nederste høyre hjørne. Knappen blir da grønn, og teksten endres til ”Frigi”.

For å skrive kommentar, må man først markere hvor i lista man vil legge inn kommentar. Dette gjøres ved å klikke på den linja man vil legg inn kommentar etter. Man kan ikke legge inn kommentarer mellom eksisterende kommentarer eller mellom alarm og eksisterende kommentar, de må alltid legges inn etter alarm og eventuelle kommentarer. Når man har markert hvor man vil legge inn kommentar og deretter skrevet kommentar og signatur, ser lista slik ut:

Detaljbilde alarmer

For å legge kommentaren inn i lista, klikker man på knappen ”Legg inn”, og kommentaren blir lagt inn på rett plass i lista. Slik:

Skrive inn kommentar i detaljbilde alarmer

Når man har skrevet inn de kommentarer man skal, klikker man ”Frigi” og lista kan da benyttes av andre. Dersom man ikke klikker ”Frigi”, vil lista bli frigitt automatisk etter 15 minutter.

9.3.3 Test av lys og lydsignal

For å sjekke at lys og lydsignal er i orden, kan man teste det med en knapp i menyen øverst på skjerm 3. Man klikker på knappen ”Test” under Akustisk. Her:

Test av lys og lydsignal

Man får da opp denne menyen:

Test

Når man klikker ”Test”, starter først lys, deretter lyd 1 etter 5 sekunder, og deretter lyd 2 etter ytterligere 5 sekunder. Får å avslutte testen, klikk på ”Avstill”, eller trykk på ”Ack”-tasten på ordretastaturet.

9.3.4 Utkobling av akustisk alarm

Man kan koble ut akustisk alarm med ordre på hvert enkelt hovedsignal. Dette gjøres i menyen for hovedsignal.

Utkobling av akustisk alarm for ett tog. Klikk på ønsket hovedsignal og velg KEF i menyen.

Utkobling av akustisk alarm Utkobling av akustisk alarm



Når akustisk alarm er utkoblet for ett tog, vises tynn ramme rundt signalet, og teksten KEF skifter til KET i menyen. Annulere utkobling av akustisk alarm for ett tog. Klikk på ønsket hovedsignal og velg KET i menyen.

Utkobling av akustisk alarm for flere tog. Klikk på ønsket hovedsignal og velg KFF i menyen.




Når akustisk alarm er utkoblet for flere tog, vises tykk ramme rundt signalet, og teksten KFF skifter til KFT i menyen.

Annulere utkobling av akustisk alarm for flere tog. Klikk på ønsket hovedsignal og velg KFT i menyen.

10.Veksling mellom CPU-er.

Systemet er bygget opp slik at det er 2 systemer som styrer strekningene. Se Systemskisse. Ett er aktivt og ett står i stand-by. Dersom det blir feil i det kjørende systemet, eller hvis systemansvarlig gir en ordre om å veksle, veksles det over slik at stand-by systemet overtar styringen. Da kommer en melding til operatørene om at dette er gjort. Denne meldingen kommer på skjermen:

Veksling mellom CPU-er

Klikk på knappen OK, og meldingen forsvinner.

11. Strømløs kontaktledning.

Systemet kommuniserer med systemet for Elkraft for å kunne vise hvor kontaktledningen er strømløs. Dersom kjørestrømmen er frakoblet i et område, vises det med en gul ramme rundt det området som er strømløst, og sporfelter på blokk og inne på stasjonen er smalere innenfor det strømløse området.

Legg merke til følgende: Der hvor bryter er plassert ved hovedsignal, er den vertikale streken heltrukket. Der bryter ikke er plassert ved hovedsignal, er den vertikale streken stiplet.

Slik:

Strømløs kontaktledning

12. Rutedatabase (ATL)

Det finnes en egen pc, rutedata-pc, som kommuniserer med jernbanenettet. Hver natt henter denne ruteplan for dagen som er fjorten dager frem i tid samt endringer på tidligere sendte rutedata. Rutedata-pc vil da inneholde rutedata for totalt fjorten dager fremover.

12.1 Rutedatabase

Rutedata lagres i to rutedatabaser der den ene er skrivebeskyttet (kan kun leses), mens den andre kan endres av togleder. Systemet bruker alltid databasen som kan endres av togleder som grunnlag for ordregiving, innmating av tognummer og deteksjon av forsinkelse.

Rutedatabasen kan brukes til:

  • Automatisk innmating av tognummer
  • Detektering av forsinket tog
  • Automatisk ordregiving

For å sikre at dette blir utført korrekt må rutedatabasen være riktig og det finnes derfor muligheter for å se på og korrigere denne.

12.1.1 Hente frem editor for rutedata

Det er to måter å hente opp editor for ruteplan

12.1.2 Hente editor ved hjelp av operatørmeny

Hente rutedata ved hjelp av operatørmeny

12.1.3 Hente editor ved hjelp av tognummerboks

Hente rutedata ved hjelp av tognummerboks

Ved opphenting fra tognummerboks vil aktuelt tog automatisk hentes frem.

12.1.4 Eksempel på ruteplan

Eksempel på ruteplan

12.1.5 Verktøylinje

Verktøylinje

Bruk av denne beskrives i editering av ruteplan

12.1.6 Toginformasjon

Tog leses fra journal som ikke er skrivebeskyttet ”A” indikerer at toget leses fra journal som ikke er skrivebeskyttet.
Tognummer og dagkode danner en unik identitet Tognummer. Sammen med dagkode danner dette en unik identitet for toget.
Togets opprinnelige avgangsdato Togets opprinelige avgangsdato, også kalt dagkode.
Avgangstid fra første stasjon Avgangstid fra første stasjon
Avgangsstasjon Avgangsstasjon
Ankomststasjon Ankomststasjon
Nytt tognummer Skal toget danne nytt tognummer ved ankomststasjon angis dette her.
Nytt tognummer blir da matet inn 30 sekunder etter tog har ankommet. Er ikke tognummer angitt slettes tognummer.
Dette forutsetter at ATL er aktiv
Dagkode for nytt tognummer Dagkode for nytt tognummer

12.1.7 Stasjonslinjer

Stasjonslinjer

Det finnes en linje for hver stasjon toget skal passere på strekningen.

Piler for å bevege seg opp og ned Piler for å bevege seg opp og ned Piler for å beveg seg opp og ned i stasjonslisten.
Løpenummer Løpenummer for stasjonen.
Ved å aktivere denne knappen velges valgt stasjon (farge endres) og ytterligere informasjon kommer opp i feltet for stasjonsinformasjon.
Trebokstavsforkortelse for stasjon Viser trebokstavforkortelse for stasjonen
Dato toget skal ankomme stasjonen Viser dato toget skal ankomme stasjon (kan være forskjellig fra dagkode ved natt-tog)
Togets ankomsttid Togets ankomsttid
Togets avgangstid Togets avgangstid
Togslag Togslag
Togtype Togtype
Locotype Locotype
Avhengigheter Viser tognummer på tog som dette toget har avhengigheter mot. Feltet er kun for informasjon.

12.1.8 Stasjonsinformasjon

Stasjonsinformasjon

Vinduet inneholder informasjon om valgt stasjon

Indikerer togets vei gjennom stasjonenIndikerer togets vei igjennom stasjonen (med gult).
Indikerer avhengigheter som toget harIndikerer avhengigheter som toget har. I dette eksempelet skal toget vente på tog 5708.

12.1.9 Valg av tog i ruteplan

Om ruteplan hentes via operatørmeny eller man ønsker å se et annet tog:

Velg riktig dato ved hjelp av +/- ved siden av datofelt (dagkode)Valg av dato
Trykk på knapp til venstre for tognummerTrykknapp til venstre for tognummer
Et vindu kommer frem der man velger ønsket tog. Velg ønsket tog.
Pilene på venstreside kan benyttes for å bevege seg opp og ned i listen.
Ønsker man å søke på togserie angis dette i rubrikken togserie og man trykker deretter hammersymbolet for å bekrefte.
Eks:
Togserie=4* vil vise alle tog som har tognummer som begynner på 4.
Rutedata
Alternativt til å bruke listen i forrige punkt kan tognummer skrives inn direkte, men da må knappen ”oppdatere” betjenes etter tognummer er skrevet inn.Oppdatere

12.2.1 Reservasjon

Før en ruteplan kan endres må toget reserveres for å unngå at flere gjør endringer på samme tog samtidig. Er toget reservert av en annen kan det ikke reserveres.

Det er mulig å se på ruteplanen til et tog uten å reservere det.

For å aktivere/deaktivere reservasjon trykk

Aktivere

12.2.2 Ved endring

Ved endring vil datafeltet endre farge for å indikere at verdien er endret.

Det er muligheter for å kommentere endringer ved å trykke

Kommentere endringer

12.2.3 Endring av tekst




1. Reserver toget

2. Trykk på listesymbol ved siden av tekst som skal endres

3. Det kommer da opp en liste med aktuelle valg (listen til høre er for togslag)

4. Velg ønsket tekst

Eventuelt kan ønskes tekst skrives direkte inn etter tog er reservert.
Endringer av tekst må lagres!
Rutedata

12.2.4 Endring av dato

1. Reserver toget
2. Trykk på dato som skal endres
3. Det kommer da opp et vindu der dato kan velges
4. Velg ønsket dato
5. Trykk hammersymbol

Dato kan også endres ved hjelp av +/- knappene ved siden av datofeltet.

Endringer av dato må lagres!
Endring av dato

12.2.5 Endring av klokkeslett

1. Reserver toget
2. Trykk på klokkeslett som skal endres
3. Det kommer da opp et vindu der klokkeslett kan velges.
4. Velg ønsket klokkeslett
5. Trykk hammersymbol
Klokkeslett kan også endres ved hjelp av +/- knappene ved siden av klokkefeltet.
Endringer av klokkeslett må lagres!
Endring av klokkeslett

12.2.6 Endring av et togs kjørevei gjennom valgt stasjon

Reserver togAktivere
Velg riktig stasjonVelg riktig stasjon
Informasjonsfeltet for stasjonen blir oppdatert Informasjonsfelt før stasjonen blir oppdatert
Slett nåværende kjøreveiSlett nåværende kjørevei
Informasjonsfeltet for stasjonen blir oppdatertInformasjonsfelt for stasjonen som blir oppdatert
Trykk A-X-B
Informasjonsfeltet for stasjonen blir oppdatert.
Togets kjørevei er nå endret.
Om ønskelig lagres endringen.
Togets kjørevei er nå endret
Ønskes endringen omgjort trykkØnsker man endringen omgjørt trykk pil
Det er mulig å veksle mellom grafisk visning og signalnavn ved å trykkVeksle mellom grafisk visning og signalnavn
Informasjonsfeltet for stasjonen blir oppdatertInformasjonsfeltet for stasjonen blir oppdatert

12.2.7 Innstilling av tog

Er et tog innstilt vil ikke tognummer mates inn automatisk. Finnes det tog med avhengigheter mot dette toget vil avhengighetene bli ignorert.

Hent frem riktig tog
Reserver togAktiver
Trykk på knapp for innstillingInnstilling
Følgende vindu kommer opp. Trykk ”Innstill”, eller ”Nei” om du angrer \ \ \ \ \ \ \ \ Innstill toget eller angre
Knappen for innstilling indikerer at tog er innstilt.Indikerer at toget er innstilt

12.2.8 Oppheve innstilling av tog

Hent frem riktig tog
Reserver tog Aktiver
Trykk på knapp for innstillingTrykknapp for innstilling
Følgende vindu kommer opp. Trykk ”Opphev”, eller ”Nei” om du angrer \ \ \ opphev innstilling eller angre
Knappen for innstilling indikerer at tog ikke er innstilt.Knappen for innstilling indikerer at toget ikke er innstilt

12.2.9 Tidstillegg

Hent frem riktig tog
Reserver togAktiver
Trykk på knapp for tidstilleggTrykknapp for tidstillegg
Angi hvilke stasjonsnummer tillegget skal gjelde fra, deretter hvor stort tillegget skal være og avslutt med hammertast.
Tidstillegget kan også være negativt (før rute).
Tidstillegget kan være negativt for ruten
Lagre tog

12.2.10 Lagring av tog

Trykk på knapp for lagring (tog må være reservert)Trykknapp for lagring
Trykk ”Ja”, vinduet stenger automatisk når lagring er ferdig, oppstår feil under lagring blir vinduet stående med en feilmelding.Lagre tog

12.2.11 Sletting av tog

Trykk på knapp for sletting (tog må være reservert)Trykknapp for sletting
Trykk ”Ja”, vinduet stenger automatisk når sletting er ferdig, oppstår feil under sletting blir vinduet stående med en feilmelding. Trykk ja, og vinduet stenger automatisk

12.2.12 Nullstill endringer

Trykk på knapp for nullstilling av endringer.
Funksjonen er kun tilgjengelig om man er logget inn som supertogleder.
Trykknapp for nullstilling
Velg dato. Alle endringer for denne dato blir nullstilt”
Trykk på hammersymbolet.
Nullstill endringer
Trykk ”Ja”Trykk ja for å nullstille endringer

13. ATL-funksjoner

Som tidligere nevnt brukes rutedatabasen til:

  • Automatisk innmating av tognummer
  • Detektering av forsinket tog
  • Automatisk ordregiving

13.1 Automatisk innmating av tognummer

På avgangsstasjoner samt der tog kommer inn i TTSSs område kan tognummer mates inn automatisk. Tognummer blir automatisk matet inn fem minutter før avgangstid om funksjon er aktivisert.

Funksjonen er ikke i bruk på Trondheim stasjon.

13.2 Deteksjon av forsinket tog

Forsinket tog blir indikert med en gul ramme rundt tognummerboks.

Et tog er definert som forsinket om det er mer enn tre minutter etter ruteplanen. Ruteplanen inneholder kun informasjon om ankomst og avgangstider så gul ramme blir derfor kun oppdatert inne på stasjonene (X/Y/Z..)

13.3 Automatisk ordregivning

13.3.1 Aktivering av ATL

For at automatisk ordregivning skal fungere må følgende betingelser være aktive:

  • ATL for stasjon må være aktiv
  • ATL for signal må være aktiv
  • ATL for toget må være aktiv (velges i tognummerboks)

13.3.2 Hindringer

Det er definert en tabell med hindringer som bestemmer om ATL skal kunne sende ordre eller ikke. Tabellen kan endres av systemansvarlig

Tabellen inneholder alle tilgjengelige ordre og nødvendige signaler

13.3.2.1 Kortsiktige hindringer

Er hindringer som normalt vil løse seg selv (belagte sporfelt mm)

13.3.2.2 Langsiktige hindringer

Langsiktig hindring er hindringer der situasjonen ikke løser seg uten at noen griper inn (sperre osv)

13.3.3 Avhengigheter

I ruteplanen er det definert om et tog har avhengigheter mot andre tog eller ikke. Avhengighetene deles inn i to grupper; forbikjøring og kryssing. Det kan være opp til fem avhengigheter per tog på en stasjon.

13.3.3.1 Forbikjøring

Ved forbikjøring er det kun toget som blir passert som har avhengighet mot det passerende toget. Avhengigheten er oppfylt når det passerende toget har forlatt X/Y/Z/Æ eller om det passerende toget er innstilt.

13.3.3.2 Kryssing

Ved kryssing vil begge togene ha avhengighet mot hverandre. Toget som kommer først til stasjonen sender utkjørsordre når møtende tog er på sporfelt A/B. Er møtende tog innstilt anses avhengigheten som oppfylt.

13.3.4 Ordregiving

Når toget befinner seg på utkjørssignal på nabostasjonen eller på aktuell stasjon vil ATL-systemet sjekke om toget har ruteplan for denne stasjonen.

Har toget en ruteplan og ATL er aktivt (for tog, stasjon og signal) vil ordresekvens starte.

13.3.4.1 Innkjørsordre:

Ordre kan sendes når tog er på sporfelt A/B på nabostasjonen, men kan utsettes av:

  • Funksjonen «Forsinkelse for sending av ordre - innkjør» er aktivisert. Er funksjonen aktivisert sendes ordre når tog har vært på angitt sporfelt en gitt tid.
  • Kortsiktige hindringer. Ordre sendes når kortsiktige hindringer er borte.
  • Langsiktige hindringer. Ordresekvens avbrytes (med alarm og blinkende ATL-piler som indikerer forkastet togvei.).
13.3.4.2 Utkjørsordre

Ordre kan sendes umiddelbart før innkjørsordre, men kan utsettes av:

  • Avhengighet ikke oppfylt
  • Funksjonen «Forsinkelse for sending av ordre - utkjør» er aktivisert. Er funksjonen aktivisert sendes ordre når tog er på stasjonssporfelt og det er mindre enn angitt tid til avgangstid. Dette gjelder kun når toget har rutemessig stopp.
  • Kortsiktige hindringer. Ordre sendes når kortsiktige hindringer er borte
  • Langsiktige hindringer.Ordresekvens avbrytes (med alarm og blinkende ATL-piler som indikerer forkastet togvei.)
13.3.4.3 Eksempel på tidsforsinkelse

Panel for tidsforsinkelse Fokstua stasjon:

Eksempel på tidforsinkelse

Innkjør:

Tog som kommer inn mot stasjonen sørfra sender ordre når tog har vært på sporfelt B (nabostasjon) i minimum fem minutter, eller når det er vært på sporfelt L (nabostasjon) i minimum 30 sekunder eller når det ankommer sporfelt M.

Kortsiktige hindringer kan utsette ordre ytterligere.

Utkjør - nordover:

Ordre sendes rett før innkjørsordre sendes.

Kortsiktige hindringer og avhengigheter kan utsette sending av ordre.

Utkjør - sydover med rutemessig opphold:

Ordre sendes når tog er på stasjonssporfelt og det er minimum 10 sekunder til avgangstid angitt i ruteplan.

Kortsiktige hindringer og avhengigheter kan utsette sending av ordre.

Utkjør - sydover uten rutemessig opphold:

Forsinkelse har ingen innflytelse og ordre sendes rett før innkjørsordre sendes.

Kortsiktige hindringer og avhengigheter kan utsette sending av ordre.

Informasjonen i Beredskapsportalen er kun beregnet til jobbrelaterte formål. Informasjonen skal ikke spres uten Bane NORs samtykke. Klikk OK for å bekrefte.