ERTMS på Østfoldbanen østre linje

Anbefalt praksis for togleder for utvalgte, operasjonelle situasjoner

Radionett ID 24220
RBC ID 8519680
RBC telefonnummer 87900901

1. Innledning

Dokumentet er ment å være en anbefalt praksis og hjelp for toglederen i forskjellige avvikssituasjoner, for å unngå feilhandlinger som fører til fastlåste eller teknisk vanskelige situasjoner (f. eks. systemfeil).

2. Skifting

2.1 Skifting - oppstart

Jf. TJN pkt. 3.29.

Før tillatelse kan gis for skifting må du:

  • a) løse ut eventuell togvei under toget
  • b) kontrollere og notere deg lokalavlåsing av sporveksler
  • c) kontrollere sperring

Først når togvei under toget er løst ut, og lokalavlåsning av sporveksler og sperring er tatt tilbake, kan stasjonene frigis for lokal skifting (TSA).

2.2 Skifting – avslutning

Jf. TJN pkt. 3.34.

Når føreren melder at skifting er avsluttet, skal du

  • a) om mulig slette gjenstående tognummer uten statussymboler
  • b) slå LSF

Hvis fører melder skifting avsluttet og du ikke får tatt tilbake skifting på stasjon, må du si ifra til føreren at fører-ID må registreres slik at toget melder til RBC at skifting er avsluttet.

2.3 Skifting – systemfeil

Jf. TJN pkt. 3.32 og 3.32-BN

Hvis systemfeil inntreffer under skifting, må skiftet over et balisepar for å komme til kjent posisjon. Du lar det midlertidige skifteområdet (TSA) fortsatt være frigitt.

Du gir kjøretillatelse på formular 07 pkt. 1 når skiftet ikke skal forbi stoppskilt, eller pkt. 7 hvis et stoppskilt må passeres for å komme til kjent posisjon.

Når kjent posisjon er oppnådd, kan fører stoppe skiftet og gå over i SH-modus igjen.

2.4 Skifting – endebytte som ikke tillater gjenopptakelse av SH-modus

Jf. TJN pkt. 3.32 og 3.32-BN.

Dersom det er nødvendig å bytte førerrom i SH-modus, og systemet ikke tillater reaktivering av SH-modus, må skiftet over et balisepar for å få kjent posisjon.

Du lar det midlertidige skifteområdet (TSA) fortsatt være frigitt.

Du gir kjøretillatelse på formular 07 pkt. 1 når skiftet ikke skal forbi stoppskilt, eller pkt. 7 hvis et stoppskilt må passeres for å komme til kjent posisjon.

Når kjent posisjon er oppnådd, kan fører stoppe og gå over i skifting igjen eller avslutte skifteoperasjonen.

3. Nødstopp

3.1 Nødstopp fra RBC

Ref. TJN pkt. 7.45.

Kjøretillatelsen er trukket tilbake til togfront av RBC, og toget har blitt systemnødbremset.

  • a) Du bør beholde togveien under toget slik at toget kan få igjen kjøretillatelsen.
  • b) Føreren kan løse ut systemnødbremsen uten å være i kontakt med deg.
  • c) Du bør la neste togvei være sikret.
  • d) Du må gi tillatelse på formular 02 pkt. 1 (SR-modus) eller pkt. 2 (SH-modus).
  • e) Du må kontrollere TSR lavere enn hel sikthastighet (40 km/h) på strekningen. Hvis ja, bruk pkt. 3 i formularet.
  • f) Du må gi føreren tillatelse til å trykke «Start».
  • g) I en del tilfeller kan toget få OS-/FS-modus, og føreren kan begynne å kjøre direkte.
  • h) Dersom toget kun får tilbud om SR-modus, kan føreren starte å kjøre i SR-modus etter tillatelsen mottatt i pkt. d).
  • i) Føreren starter kjøring etter å ha trykket «Start – kvitt. SR - Passér».
  • j) Toget kjører og får OS-modus (fra oppstartsstrekningen/«berth section») – TAF – FS-modus.
  • k) Hvis toget ikke får OS-/FS-modus ved neste stoppskilt, kan du prøve å aktivisere oppstartstrekningen ved å løse ut togveien under toget når det står stille.

3.2 Nødstopp fra togleder

Jf. TJN pkt. 7.5 nr. 2.

Kjøretillatelsen er trukket tilbake til togfront av RBC, og toget har blitt systemnødbremset.

  • a) Du bør beholde togvei under toget for å gi teknisk kjøretillatelse når det skal startes igjen.
  • b) Føreren kan kvittere ut varsel om systemnødbrems uten å være i kontakt med deg.
  • c) Du må gi tillatelse på formular 02 pkt. 1 (SR-modus) eller pkt. 2 (SH-modus).
  • d) Du må kontrollere TSR lavere enn hel sikthastighet (40 km/h) på strekningen. Hvis ja, bruk pkt. 3 i formularet.
  • e) Du må gi føreren tillatelse til å trykke «Start».
  • f) Føreren trykker «Start» og får kjøretillatelse i FS-modus av systemet.

Hvis kjøretillatelse ikke gis av systemet, vil formularet ovenfor gi føreren lov til å kjøre i SR-modus, og toget får OS-modus (fra oppstartsstrekningen/«berth section») – TAF – FS-modus.

4. Tog stopper tidlig på lang togvei ved kryssing

Stopper et tog ved plattform samtidig som togvei er stilt fram til det «ytre» indre stoppskiltet, vil togveien ikke løse ut. For å kunne fullføre kryssingen, må du løse ut resten av togveien fra der toget står (FRU).

5. Planoverganger - spesielle situasjoner

Når toget framføres i SR-modus, vil ikke planovergangene bli sikret. Når tog nærmer seg, kan sikring fortrinnsvis skje ved at du sender «VBS», og løser ut med «VBH» når toget er forbi. Tidsutløsingen vil da være på 90 sekunder. Hvis togvei er brukt over planovergang vil planovergangen gå opp automatisk ved togpassering

Sikring kan også skje ved at fører betjener bryter «SENK» i betjeningsskap, og deretter opphever sperringen ved bryter«HEV» i betjeningsskapet.

Når tog har kjørt på OS-vei over planovergang, kan bommene bli liggende nede. Hvis toget har kjørt mer enn 1000 meter forbi og bommene ennå ikke har gått opp, må du ved fritt sporavsnitt sette en togvei over planovergangen og deretter løse den med FRU.

6. Håndtering av tellefeil ved bruk av skinne-/veimaskiner

Hvis en skinne-/veimaskin har blitt satt på sporet i en planovergang når stasjon har lokal skifting (TSA), sperres planovergangen pga. «belegg», og sperringen kan kun oppheves ved bruk av nødutløsningsbryter i betjeningsskapet. Samtidig med nødutløsning vil sikringsanlegget gi ordre om sperring av bommene, og hos deg vil veisikringsanlegget indikere ute av kontroll (hvitt).

Første tog over må alltid framføres med «AFR» i sporavsnittet, og føreren må trykke «Senk» i betjeningsskapet, slik at veisikringsanlegget og sikringsanlegget har samme status.

Når belegget blir borte hever bommene seg på normalt vis.

7. Framføring av kjøretøy uten ETCS koblet til kjøretøy med ETCS

Kjøretøy uten ETCS skal være tilkoplet kjøretøy med ETCS, og ved kjøring av tog skal kjøretøyet med ETCS normalt gå først (for å unngå systemnødbrems når kjøretøyet med ETCS kommer til stoppskiltet). Dette gjelder også ved kjøring av kjøretøy mot havarert kjøretøy for berging. Ved inn- og utkjøring til/fra anleggsområde-jernbane kan imidlertid kjøretøy med ETCS skyve kjøretøy uten ETCS, og ved berging av kjøretøy vil det derfor være hensiktsmessig å opprette anleggsområde-jernbane.

Eksempel:
Hvis Berging og Beredskap skal inn med Y1 for å berge et kjøretøy, må denne normalt framføres med ETCS-utrustet LM7 eller Robel foran til siste stasjon før berging. Deretter må anleggsområde jernbane opprettes hvor rekkefølgen på bergingstoget kan endres slik at Y1 blir først mot havaristen med LM7/Robel tilkoblet bak.

8. Fravik for kjøring av tog uten ETCS-utrustning

Dersom du må fravike fra kravet om ETCS-utrustning i kjøretøy som skal kjøre på strekning med ERTMS, uten å være tilkoplet kjøretøy med slik utrustning, skal du fravike fra kravet i TJN pkt. 6.6 bokstav c) om at riktig data skal være registrert i ombordutrustningen før kjøring. Kjøretøyet må i slike tilfeller framføres i SR-modus med tillatelse på formular 01 fra stoppskilt til stoppskilt.

Merk: Du som togleder har aldri anledning til å fravike fra krav om at personalet skal være godkjent, og du kan derfor ikke fravike fra kravet til å være godkjent til å gjøre tjeneste på strekning med ERTMS. Du kan bare fravike fra krav i TJN (som ikke er merket med TSI-OPE eller TSI-OPE tillegg A) og fra ORV, og ikke fra de forskriftene som stiller krav til opplæring og godkjenning.

Informasjonen i Beredskapsportalen er kun beregnet til jobbrelaterte formål. Informasjonen skal ikke spres uten Bane NORs samtykke. Klikk OK for å bekrefte.