2.3 Informasjonssystemet

Bane NOR sitt automatiske kunde- og trafikkinformasjonssystem heter KARI. Systemet styres av toginformatørene, og målet er at vi med dette systemet som verktøy skal ha høy kvalitet på informasjonsformidlingen til kundene og samarbeidspartnerne våre.

En viktig del av dette er at vi informerer likt i hele landet og i alle kanaler. KARI gir rask og god informasjon ved avvik. Monitormeldinger og manuelle og automatiske annonseringer kan gå ut på mange stasjoner samtidig, og det er samme tydelige høyttalerstemme over alt.

2.3.1 Hvor får KARI data fra?


For å kunne sende ut informasjon, henter KARI data fra flere ulike kilder:

  • Ruteplanene (TPS)
  • Fjernstyringsanlegget (CTC)
  • GPS-sendere på togene
  • Manuell oppdatering fra TXP (TPR)
  • Manuell innmating fra toginformatørene
  • Togselskapene.

Systemet er lagt opp til at den dataen som sendes inn til KARI skal produseres der beslutningen blir tatt. Det kan for eksempel være ved at det er togselskapene som sender tiltak om alternativ transport, siden det er de som tar beslutningen om hvilken alternativ transport de kan tilby. Dette skal gjøre at det blir færre manuelle prosesser og mer effektiv dataflyt.

Figur 2.3.1: KARI-modellen.

2.3.2 Ruteplaner


Togselskapene legger inn en bestilling på ruter via bestillingssystemet BEST. Togrutene lages i TPS (Train Planning System) og sendes til KARI som to typer filer, langtidsplaner (LTP) og korttidsplaner (STP). Korttidsplanene inneholder endringer til langtidsplanene, og KARI sammenligner rutene i korttidsplanene med langtidsplanene for å se forskjellene.

Ruteplanene fra TPS ligger til grunn for alle prognosene KARI gjør. Informasjonen fra TPS inneholder blant annet tognummer, linjenummer, avgangs- og ankomsttider, hvilke stasjoner togene skal stoppe på og en hel rekke andre data.

KARI beregner alle avvik i forhold til ruteplanen. Det betyr at systemet registrerer at et tog er forsinket når avgangstiden ifølge ruteplanen er forbi, og sporendringer blir registrert når toget ikke går i det sporet som ligger i ruteplanen.

Data om avvik fra ruteplanen får KARI fra andre systemer (CTC, TPR, STP, manuelle registreringer, togselskapene). Det betyr at det er mange aktører som er med på å levere data til KARI, og som med alle automatiske systemer, så er det slik at feil data inn betyr feilinformasjon ut. Når dataen systemet får inn er riktig, blir også informasjonen systemet generer riktig.

2.3.3 Fjernstyringsanlegg (CTC)


Fjernstyringsanleggene (Rail Manager, Vicos, Ebicos, med samlebetegnelsen CTC) gir KARI opplysninger om hvor et tog befinner seg. Dette skjer ved at sporfelt blir belagt. Når et tog står stille vil ikke CTC gi noen ny informasjon om hvor toget er før et nytt sporfelt er belagt. Informasjonen fra CTC påvirker prognosen når toget kjører.

Fjernstyringsanlegget viser ikke bare hvor toget er til enhver tid, men det kan også gi KARI informasjon om hvor toget har fått signal til å kjøre. KARI er innstilt med bestemte parametere for når systemet skal sende ut automatiske høyttalermeldinger, for eksempel ved et passerende tog. Med data fra fjernstyringsanlegget vet KARI når et tog har passert et forhåndsdefinert triggerpunkt, og kan sende ut automatiske meldinger slik at kunder på plattformene blir informert om at det for eksempel kommer et passerende tog.

I samspillet mellom fjernstyringsanlegget og KARI er det også slik at et tog ikke skal annonseres automatisk før toget har fått signal til å kjøre inn på den aktuelle stasjonen eller holdeplassen. I tillegg passer KARI på at informasjon om et tog som står ved plattformen ikke blir fjernet fra skjermene før toget har kjørt.

2.3.4 GPS

På de strekningene der vi bruker GPS-systemet, sender GPS-senderne signaler hvert tiende sekund om hvor toget befinner seg. På disse strekningene kombinerer vi CTC og GPS for å få en mer nøyaktig posisjon. GPS-en deler en strekning mellom to stasjoner inn i 10 deler og kan si hvor mange prosent av strekningen toget har kjørt. GPS-data er mer presist enn CTC siden den sender så hyppige oppdateringer, og i tillegg kan GPS-systemet også informere om at et tog står stille.

GPS er et viktig tillegg på stasjoner uten fjernstyring, men har den svakheten at det fungere dårlig i tunneler og andre steder med dårlig dekning.

Strekninger der GPS er aktivert per 01.01.19: Øvre del av Gjøvikbanen, Rørosbanen og Nordlandsbanen.

2.3.5 Togposisjonsregistrering (TPR)

Togekspeditørene (TXP-ene) kan manuelt registrere forsinkelser og sporendringer i det vi kaller TPR, som er en del av Trafikkinformasjons- og oppfølgingssystemet (TIOS).

På strekninger uten fjernstyring og GPS blir ikke KARI oppdatert om hvor togene befinner seg. Den informasjonen som KARI deler følger da ruteplanen. Da sier vi at stasjonen er klokkestyrt, siden det som skjer følger klokken og ikke toggangen. TXP-enes manuelle registrering blir da den eneste kilden til informasjon om eventuelle avvik fra ruteplanen. Hvis KARI ikke får noen informasjon om at et tog er forsinket, vil systemet informere om dette toget som om det var i rute. Derfor gjør TXP-ene en viktig jobb når de gjennom TPR sørger for at KARI er oppdatert med forsinkelser og sporendringer på TXP-enes stasjoner.

2.3.6 Manuell innmating

Toginformatørene kan overstyre automatikken i KARI. Ofte vet toginformatørene om endringer før systemet oppdager det på egen hånd, og kan da la kundene få denne informasjonen så tidlig som mulig ved å mate inn data i systemet manuelt. Det finnes også situasjoner der det ikke finnes god nok data til at systemet kan gjøre alt automatisk, og da er toginformatørenes inngripen uvurderlig. Kapittel 4 i denne håndboken tar for seg situasjoner der toginformatørene må mate inn data manuelt.

2.3.7 Togselskapene

Togselskapene sitter også på data KARI trenger. Det er togselskapene som bestemmer togsammensetningen og materiellendringer, og KARI får denne informasjonen direkte fra togselskapene.

Det er også togselskapene selv som sender tiltaksmeldinger til KARI når det er avvik. Disse meldingene kommer både som tekst på anviserne og monitorene, og som høyttalermeldinger til hvert enkelt tog.

Siden det er togselskapene som må bestemme hvordan de skal organisere alternativ transport under et avvik, er det naturlig at de sender informasjonen om det direkte til KARI selv. Slik produseres dataene der beslutningen blir tatt.

2.3.8 Automatiske annonseringer

Noen automatiske annonseringer, som ankomstannonseringer og annonseringer om passerende tog, blir sendt ut etter visse regler som er avhengig av hvor toget er på sporet. Det finnes to sett med regler, og disse er knyttet opp mot henholdsvis stasjoner og holdeplasser.

«Big station»


Regelsettet som styrer automatiske annonseringer i KARI på stasjoner kalles «Big station». For at en automatisk annonsering skal spilles av, må følgende kriterier være oppfylt:

  1. Toget må ha blitt registrert på et triggerpunkt på linjen før stasjonen. (Også kalt «Approach» i KARI.)
  2. Toget må ha signal inn i sporfeltet som plattformen for av- og påstigning er ved. (Dette kalles «Route set» i KARI.)

Når begge disse kriteriene er oppfylt starter det en nedtelling som er basert på en gjennomsnittsberegning av hvor lang tid et tog bruker på å kjøre fra triggerpunktet til plattformen. Nedtellingen er satt slik at annonseringen vil gå ut ca. 1 minutt før toget kommer til plattformen hvis toget kjører med gjennomsnittlig hastighet.

«Small station»


Regelsettet som styrer automatiske annonseringer i KARI på holdeplasser kalles «Small station». For at en automatisk annonsering skal spilles av, må følgende kriterier være oppfylt:

  1. Toget må ha blitt registrert på et triggerpunkt på linjen før stasjonen. (Også kalt «Approach» i KARI.)
  2. Sporfeltet som plattformen for av- og påstigning er ved må være ledig. (Dette kalles «Occupy» i KARI.)

Når begge disse kriteriene er oppfylt starter det en nedtelling som er basert på en gjennomsnittsberegning av hvor lang tid et tog bruker på å kjøre fra triggerpunktet til plattformen (dette kalles «Offset»). Nedtellingen er satt slik at annonseringen vil gå ut ca. 1 minutt før toget kommer til plattformen hvis toget kjører med gjennomsnittlig hastighet.

Denne regelen kan føre til at tog annonseres i feil rekkefølge. Hvis det er ledig på sporfeltet ved plattformen, men det er et tog mellom triggerpunktet og sporfeltet ved plattformen, vil neste tog som kommer bak og treffer triggerpunktet annonseres. Skiltingen vil bli riktig når det fremste toget toget belegger sporfeltet ved plattformen.

Ingen vei tilbake
Når et tog har passert triggerpunktet og oppfylt kriterium nummer 2 (uavhengig av om det er «Big station» eller «Small station») vil den automatiske annonseringen gå ut etter at nedtellingen er ferdig. Det betyr at når et tog får en stans mellom triggerpunktet og plattformen, så går annonseringen likevel ut i henhold til nedtellingen. Når toget begynner å kjøre igjen vil det ikke gå ut noen ny annonsering, fordi toget ikke passerer noe nytt triggerpunkt.